Viser innlegg med etiketten forebygging. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten forebygging. Vis alle innlegg

tirsdag 27. januar 2026

Ungdomskriminalitet - forebygging - inkludering (2026)

©Norsk barnebokinstitutt 2026
IMDi har i 2026 gitt Fafo oppdraget: Vold blant unge i et integreringsperspektiv - omfang, risiko og institusjonelle responser i skolen. Prosjektet vil inneholde:

  •  en kvantitativ analyse (= mengde) av omfang i siktelser for vold blant unge, søkelys på over- og underrepresentasjon i ulike grupper, og eventuell betydning av strukturelle faktorer.
  • en kvalitativ studie (= intervjuer, samtaler, observasjoner mv) av hvordan konflikter, vold og trusler former sosial dynamikk i skolemiljøet. Undersøke hvordan førstelinjen i skolen, i samarbeid med forebyggende enheter i kommune, bydel og politi med mer, forstår, kategoriserer, håndterer og jobber mot vold og trusler blant ungdom.
Mange innspill, utspill og ikke minst saker i media og på andre plattformer som har vist, stilt spørsmål ved overrepresentasjonen blant "unge gutter med innvandrerbakgrunn". Hvordan balansere kunnskap, statistikk og innsikt for å gi viktige bidrag til forskningen og videre til opinionen i samfunnet. Hva gjør det med deg som individ hvis du stadig blir forhåndsstemplet? 

KS' hadde et interessant seminar under Arendalsuka 2024: Idrett, korps eller kriminalitet, opptak (se egen bloggpost "Demokrati og møteplasser") - lesing og leseevne ble framhevet av Ghulan Abbas.

Hvordan styrke selvet gjennom lese- og skriveevne? Hvordan fange inn dem som ønsker å skrive (i tillegg til idrett eller i stedet for). Prosjektet til Osloskolen og Norsk barnebokinstitutt blir presentert 3. februar 2026:
Lansering av antologi fra skrivekurs for ungdom – Norsk barnebokinstitutt

Se også boken (bla i fra forlaget):
Nilsen, A.C. & Skarpenes, O. (red). Det samfunnsskapte utenforskapet. Oslo/Bergen: Fagbokforlaget
* Boka retter et kritisk og sosiologisk blikk mot hvordan utenforskap forstås, måles og håndteres. Den røde tråden er spørsmålet om ikke individrettede tiltak, testregimer og foreldrekurs bygger på for snevre, psykologiserende og moraliserende forståelser – mens de underliggende samfunnsstrukturene som bidrar til utenforskap i stor grad overses. Forfatterne analyserer tema som skolefrafall, psykisk helse, ungdomskriminalitet, guttebekymring, integreringspolitikk og mer – hvordan definisjonsmakten i akademia, politikk og medier kan skape og forsterke marginalisering. 

mandag 26. mai 2025

Sjef i eget liv - ny handlingsplan mot NSK og æresmotivert vold (2025)

Den 26. mai ble den nyeste handlingsplanen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold lansert "Sjef i eget liv". Bak står 8 departement: AID, BFD, HOD, JD, KDD, KD, KUD og UD.

Planen er kort og konsis og gir en oversiktlig inngang til vedtatte tiltak. Innsatsområdene er delt i 4: rettsvern, forebygging, kompetanseheving og ufrivillige utenlandsopphold.

Her finner du også en oversikt over hvem du kan kontakte som både privatperson og ulike virksomheter. Nettressurser, aktuelle tiltak i "Trygghet for alle", anmodningsvedtak og relevant litteratur.

IMDi og Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har mye kunnskap både gjennom fagpersoner og -litteratur. Ta kontakt hvis du ønsker kontakt om dette.

fredag 28. mars 2025

Det tredje stedet - bibliotekets ekstra dimensjon som fysisk rom (2025)

Samfunnet og bibliotekene er heldigvis (?) i evig utvikling. En felles drøm er at bibliotekene er et sted gjerne vil oppsøke. Et sted til støtte for demokratiet, en motgift mot økt ensomhet, et sted for kunnskap og et sted for å kjempe mot sensur. I 2025 er det et viktig tema å bringe "til torgs" i lys av både storpolitikk, økt polarisering og de ulike sidene KI berører oss. 

Aarhus bibliotek - Biblioteket som sted for demokratisk deltagelse (Asmund Bertelsen, Aarhus)
I 2020 startet Aarhus Bibliotekene en strategisk demokratiinnsats med 2 hypoteser: 1. Borgernes aktive deltagelse er afgørende for at holde demokratiet stærkt. 2. Princippet om fri og lige adgang gør bibliotekerne til oplagte steder for demokratisk deltagelse.
De erfarte raskt at en slik demokratisk deltagelse ikke "spirer og gror af sig selv". Begrepene demokratisk selvtillit og demokratisk vertsskab viste Bertelsen hvordan de siden 2020 med både praksis og forskning om hvordan de jobber. Å skape de beste betingelser for at demokratiske deltagelse kan vokse og trives på bibliotekene. Som eksempel at ordfører og kommuneledere møter innbyggerne sammen - snakke med og ikke bare til. Rommet bibliotekene gir innbyr til demokratibygging og at vi har alle muligheter til å bidra med robusthet i samfunnet.
Les mer i artikkelen til Gabrielle Graatrud BOK365 (28.03.2025)

Biblioteket som et sted å være (Anne-Gry Skonnord, UiOs bibliotek HumSam)
Studenter, ansatte, forskere og allmennheten møtes i Georg Sverdrups hus på Blindern. Mange også høyt utdannede trenger jevnlig påfyll om hva bibliotekets tjenester og tilbud faktisk er. Eksempler på ulike tilbud i tillegg til de faste (søkehjelp, kurs og veiledning, kurs, bok- og litteraturformidling osv).
Språkkafeer på UiO er svært populære. De har i tillegg ekstra oppfølging av ferske studenter for et godt psykososialt miljø. Studentdrevet Utstyrsbibliotek (tursekk, fiskestang, verktøykasser mv), særlig utenlandsstudenter trenger turutstyr. UiO er sertifisert som Grønn mht bærekraft, biblioteket er først ute i Norge med grønt sertifikat. Frøbiblioteket drives av biblioteket selv, læring for livet mht dyrking. Arrangementer i HumSam-biblioteket er både egne- og studentdrevet. Bygget ble åpnet 1999 og viste seg å være noe upraktisk og mørkt. Ombyggingen av HumSam for 10 år siden slapp inn mer lys og ga bedre dynamikk og 100 flere lese- og studieplasser.

Litteratur for alle - uansett som du ikke betrakter deg som en leser (Kriticos Mwansa, Belgia)
The Book Club for People That Didn’t Read the Book – Sparking Important Conversations Through Literature. He is a multidisciplinary creative who wears many hats: as creative director, activist, and speaker based in Brussel. In 2021, Kriticos created “The Book Club”, a book club for people that didn’t read the book. Kriticos seeks to create safe spaces for intimate honest conversations, while educating people on art, literature and culture. His hope is to make knowledge accessible to all. 

Demokrati, valg, propaganda og falske nyheter (Bente Kalsnes, Høyskolen Kristiania)
Hennes forskningsinteresser gjelder blant flere: politisk kommunikasjon, politisk bruk av sosiale medier, digital journalistikk, plattform-makt, falske nyheter, desinformasjon og AI. I 2019 utga hun Falske nyheter: løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten (bokomtale, SCUP).  

©UiO/HumSam C. Neverdal
I ytringsfrihetens tjeneste: Forbudte bøker-uka Norge 2024 (Runhild Seim /Cathinka Neverdal, UiO)
Disse to sto bak den første landsdekkende "Banned books"-uka i Norge. Viste eksempler på hvordan ulike bibliotek over hele landet markerte forbudt litteratur og samfunnsreaksjoner på dette. Viste hvordan ulike former for sensur utgjør trusler mot demokratiet, og bibliotekets rolle som forsvarer for ytrings- og lesefriheten.

Menn uten midje kan også lese - tar for seg en forbudt bok (Alexander Sandtorv / Kristoffer Schau)
Alexander Sandtorv (kjemiker) og Kristoffer Schau (musiker, forfatter, multikunstner). "Lesing er et frirom og øver vår empatiske muskel" - her dykker de inn i Gender Queer.

Fakta: Kort oppsummert fra Vårkonferansen til Nasjonalbiblioteket 27. mars : "Det tredje stedet".



tirsdag 18. mars 2025

Den internasjonale sosialarbeiderdagen - integreringsfaglig tema ved HINN og OsloMet (2025)

FO 2008
Fagkonferanser 18. mars 2025 med fokus på mangfold, integrering og flerkulturell kompetanse i sosialt arbeid. IMDi har flere ansatte som er organisert i FO (fellesorganisasjonen) 

12.15: Sammen finner vi de beste løsningene på fremtidens utfordringer
Cato Brunvand Ellingsen er vernepleier og universitetslektor ved Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). Han har jobbet med levekår, rettigheter og tjenester til personer med utviklingshemming i hele sin yrkeskarriere. Cato er også politiker både lokalt i egen bydel og vararepresentant på Stortinget. Han har tidligere i flere år jobbet og vært tillitsvalgt i FO.
12.45  Pause/underholdning
13.10:  Sagene; lokalsamfunn
13.30:  Inkluderende lokalsamfunn og ekskluderende boligmarked: refleksjoner om fellesskap og utenforskap : Katrine M. Woll har jobbet med utviklingsarbeid  i det boligsosiale feltet i over tjue år. Hun har erfaring fra prakisfeltet, kommunal og statlig forvaltning og fra undervisning og forskning. Hun er særlig opptatt av forutsetninger for reell medvirkning fra beboere og samarbeid på tvers av fag, nivåer og siloer.
13.50  Pause
14.10  Underholdning v/ Maria Bjørneskaret
14.15  Bydelsmødre: Frivillige kvinner, primært med etnisk minoritetsbakgrunn, som har fullført et opplæringsprogram om temaer som foreldreskap, helse og samfunn. Opplæringen koordineres av bydelen/kommunen, i tett samarbeid med Bydelsmødre Norge. Sammen med det offentlige jobber frivillige bydelsmødre med å løse lokale utfordringer, ved å bygge bro mellom kvinner og tjenesteapparatet.
14.35  Konferansier oppsummering av dagen
14.45  Avslutning


Del 2 er spesielt IMDi-relevant:

Kl. 13:30 - 15:00:
• Studentaktive læringsformer i danningen av barnevernspedagogen v/Bjørg Midtskogen, førsteamanuensis og studieprogramansvarlig for barnevernspedagogutdanningen
• Positive ressurser og mestring hos ungdom med fluktbakgrunn v/Cecilie Ruud Dangmann, førsteamanuensis ved Master i helsesykepleie.
• Hverdagsrasisme og illusjonen om fargeblindhet i Norge v/Mari Rysst, professor og PhD-leder ved fakultet for helse- og sosialvitenskap
• "Å krysse grenser. Flyktninger forteller" v/Yassin Hosseini, bidragsyter i boka "Å krysse grenser. Flyktninger forteller". Yassin Hosseini er utdannet sosionom fra HiNN og jobber nå ved Nav Ringsaker

HiNN: I en stadig mer polarisert verden blir solidariteten mellom mennesker, nasjoner og generasjoner utfordret. Hvordan kan sosialvitenskapen og sosialarbeidere fremme solidaritet i en urolig tid slik at vi bygger gode liv for alle? På denne konferansen ønsker vi å invitere til refleksjon over dette vanskelige, men viktige temaet.

onsdag 20. mars 2024

Æresrelatert kriminalitet - en casebasert håndbok (2024)

Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson har jobbet på og med feltet i over 25 år. De er politiinspektører med politifag og jus som bakgrunn og tilnærming. De startet i 2004, sammen med Eva Khan, Kompetanseteamet mot æresrelatert vold og forebygging. Dette teamet har vært i kontinuerlig arbeid med folk fra ulike sektorer og fag. Boken er et resultat av Bjøranger og Svenssons erfaringer fra feltet over tid.

Casebasert med støtte i domsavsigelser og praktisk erfaring
De ønsker at denne boken skal være et dekkende læreverk for dette feltet. Deres tilnærming og påstand er at æreskonflikter kan håndteres på samme måte som andre konflikter hvis grunnleggende kunnskap og prioritet er på plass (S. 24). Må ha ekstra oppmerksomhet på de utsatte og deres behov for sikkerhet og oppfølging. Bare botid er ikke nok for å løse problematikken innen æresfeltet. Det må både aktiv handling, ressurser og kompetanse til rett tid. Å ta på alvor bekymringer som kommer fram "der og da" på en fredag ettermiddag som kommer fra en ungdom. Dette er generelt kjent i politiet og barnevernet (s. 174).

Kjønnsforskjeller
Forfatterne skriver direkte at sønner og døtre oppdras diametralt forskjellig i familier der æreskulturen er sterk (s. 45). Byrden for familiens ære ligger ofte hos jentene, men gutter kan få en type dobbeltrolle som både vokter og selv utsatt.


Veien videre er viktig - og unngå berøringsangst
Æreskulturen innebærer et betydelig voldspotensiale (s. 56). De som møter nyankomne i introduksjonsordningen ønsker å lære mer om hva de bør vite og se etter for å kunne støtte utsatte personer best mulig (Holm, 2022). Forfatteren ønsker å formidle at det både er mulig og viktig å gjøre noe. Økt kunnskap i hjelpeapparatet vil gi flere en sjanse. At vi møter kriminalitet som dette er, og ikke et integreringsproblem som er direkte knyttet til religion eller kultur.
" Godt gjennomførte saker, der myndighetene er tydelig på offerets side, er den beste forebyggingen." (s. 175) 

Kilder

Bjøranger, T. (2010). Den tredje søsteren. Kagge.

Bjøranger, T. & Svensson, G.V. (2024). Æresrelatert kriminalitet : en casebasert håndbok. Cappelen Damm. https://issuu.com/cdundervisning/docs/_resrelatert_kriminalitet_utdrag

Holm, A., Danielsen, Å. Ø., Leirvik, M. S., & Aasland, A. (2022). Vil gjerne vite mer: Kompetansebehov om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blant ansatte i opplærings- og integreringstjenestene. Rapport 2022:14. By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet - storbyuniversitetet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3050589

fredag 19. mars 2021

Sårbare og sterke under koronatiden - 1 år etter (2021)

Fra hele verden ses og rapporteres det om økt vold, negativ sosial kontroll og utsatte sårbare barn & unge. Kvinnedagen 8. mars 2021 kom derfor i et eget "koronalys". De ulike muterte virusene har pustet oss i nakken en stund. Fra 16. mars 2021 ble det ytterligere nedstenging og for Oslo og deler av Viken (Akershus, Østfold og Buskerud) ble det blodrødt.

Bibliotekene stenger igjen 

Hva med dem som trenger "en trygg havn"? Folkebibliotekene og skolebibliotekene. Inne på skolene ble bibliotektjenesten stengt først. Men Vinmonopolene holdes åpne. Det er forståelig at bibliotekansatte også kan være bekymret for smittevern. Solide pleksiglass og annet utstyr gjør at sikkerheten for dråpe- annen kontaktsmitte er bra ivaretatt. På linje med matbutikkene.

Utsatte kvinner

Korona har satt likestilling og trygghet for kvinner sterkt tilbake. I "normalår" kommer det 20 000 henvendelser til krisesentrene i Norge. Under lock down i fjor ble det brått stille. Og fortsatt er det færre enn det burde. Når det er større andel kvinner med mindre faste jobber og lavere stillingsprosent, blir mange kvinner fort ekstra utsatt (økt oppholdstid i hjemmet, mindre økonomisk frihet). 

IMDi og covid-19

Det har betydning for oppfølging av innvandrerbefolkningen under korona at flere drar lasset. Ikke minst i forhold til sårbare barn og unge. IMDi har en stor gruppe minoritetsrådgivere (MR) ute på skolene i Norge (49 ansatte, 10 nye stillinger tilkommer i 2021). I tillegg har IMDi et fagteam som skal fungere som bindeledd mellom MR'er og ulike deler av hjelpeapparatet.
Ny handlingsplan kommer 15. juni. Både IMDi og annen forvaltning har flere FoU-prosjekter også i 2021. Sammenfatte arbeidet MR'ene gjør er viktig i kompetansedeling internt og eksternt.
Om MR-ordningen: 500 saker om negativ sosial kontroll i 2020 (33% flere enn i 2019). De sakene med opprinnelsesland Norge dreier seg oftest om lukkede, kristne miljøer. Hvordan har de utsatte elevene hatt det under pandemien. Korona brukes dels også som en unnskyldning for å komme seg ut, kontrollen har økt. Foreldre styrer mer av de unges digitale liv og de foresatte finner flere overvåkingsmuligheter også der. Relasjonsbyggingen som er mistet gjør at saker kan rekke å bli alvorlige før MR'ene får tatt tak eller nok kontakt. Bare å vise til at hjelpeapparatet er åpent og tilgjengelig har vært krevende.    

Fra IMDi/NORA
Kilder

IMDi (2021). Arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold 2020. Rapport og analyser. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/arbeid-mot-negativ-sosial-kontroll-og-aresrelatert-vold-i-2020---imdi/

Haddal, I. (04.03.2021). 8. mars den internasjonale kvinnedagen
https://groruddalen.no/groruddalsdebatt/8-mars-den-internasjonale-kvinnedagen/19.28004

Herz, N. (2021). Skal du ikke gifte deg snart? - og alt mamma og jeg burde ha snakket om i stedet. Gyldendal

mandag 30. mars 2020

Utsatte barn og unge - og mobilisering i krisetider (2020)

Norge stengte skoler, barnehager, bibliotek og andre offentlige kontorer 12. mars 2020. I samme stund var det flere som ropte varsku: Dette setter mange barn og unge i ekstra fare.

MR'er forble på vakt!

IMDi har en særs viktig førstelinjetjeneste ved minoritetsrådgiverne. Fra slutten av 2019 teller de 49 stykker rundt om i landet. Deres rolle er nå enda mer verdifull og viktig. Allerede 15. mars målbar MR i Skien, Marjan Farahmand, om utsatte barn og unge i avisa Varden*.
Flere andre, som Barneombudet, har siden påpekt dette. Onsdag 25. mars kom det nasjonale løftet: Flere barn skal få komme på skolen fra 30. mars. Hvis behovet blir varslet, skal skolene finne løsninger.

Andre frisoner - bibliotekene

Møteplassen folkebibliotek ble også stengt. Dette rammer bredt i alle samfunnslag.
©Willioson
Men naturlig nok slår det hardest ut for dem som trenger det mest.
Nasjonalbiblioteket og noen store forlag har sørget for utvidede digitale tilbud. Noen (mindre) steder kjører bibliotekansatte ut "take-away". Dette hjelper for dem som kan bruke det. Alt det andre som bare den fysiske møteplassen gir, må nå vente.
Det er stor aktivitet rundt om i kommunene. Bibliotekansatte jobber i krisestaber alt fra å bistå med innhenting av smittevernutstyr, besvaring av koronatelefoner og andre beredskapsoppgaver. Honnør til kommunene som bruker kompetente folk på denne måten.

Frivillige også på vakt - kommunen og støttespillere

Fra 26.-29. mars har det mobiliseringen fra sivilsamfunnet (frivilligheten) skutt fart. Norske Kvinners sanitetsforening (NKS) bidrar med helsefaglige folk inn i kommuners koronatelefoner. Flere andre mobiliserer for dem som trenger informasjon på ulike språk. Bydelsmor.no er et av dem, der de også bemanner telefoner. IMDi har laget en "koronaside".
IMDi har også sendt ut et brev til alle frivillige organisasjoner. For at vi nasjonalt skal klare å nå ut til så mange grupper som mulig.

- Grete Herlofson (generalsekretær i NKS) sier i Kommunal rapport 26. mars: "- Vi ser at de  kommunene som har en aktiv frivilligpolitikk er flinkere til å samarbeide og er mer gjennomtenkte i de ulike rollene. Læringen i dette er at der det er god kontakt fra før, fungerer det best."


*https://www.varden.no/nyheter/bekymret-for-utsatte-barn-for-mange-er-skolen-et-fristed-vekk-fra-vanskelige-ting-som-skjer-hjem/ (Retriever/innlogging Varden)

fredag 6. mars 2020

Gode historier fra Østkanten (2020)

Filmen "Alle utlendinger har lukke gardiner" har kinopremiere 6. mars. Innholdet tar utgangspunkt i Maria Navarro Skarangers bok (fra 2015). Universet på Romsås danner utgangspunktet i filmen. Her møter vi er vanlige ungdom av i dag, kanskje særlig i ulike miljø i Oslos drabantbyer.

Ungdom med blandet bakgrunn fra "arbeiderklassen"

Unge, nye skuespiller som et naturlig innslag. Et fjes som kan være noe kjent fra før er Cengiz Al (Skam, sesong 4). De andre er ferske på lerretet; Karen Selene Ruiz Øye, Emily Glaister og Deniz Nourizadeh-Lillabadi.

Å kunne svømme - slett ikke for alle!

Andelen som kan svømme henger trist nok sammen med inntekt og boområde. Flere skoler har ingen eller dårlig tilgang på svømme-undervisning og -bassenger. Resultatet er at en del fra "østkanten" og lavinntekt blir hengende etter.
I filmen kommer det en scene som også kan ses inn i den debatten. Se også kortfilmen "Svømmetimen" (tilgjengelig i Filmbib.no).

Noen som ligner meg

Det er bra med filmer som kan øke representativiteten som en naturlig del. IMDi jobber med mange tøffe tema og vi kan fort få bli overdrevet minoritetsorienterte. Filmen søker å vise "vanlig" drama for ungdom i dag. Et naturlig flerkulturelt innslag som dette gir sin vri på homofobi, sosiale koder og ulik grad av press og krysspress. Les mer om hvem som lager og spiller i norske filmer i "Øyet som ser - mangfold og representasjon i norsk film".

Referanser

Dyve, A. (2020, 04. mars). Svømmehall og badeland: Rehabilitere eller bygge nytt? Fyll bassengene! Hentet 06.03.2020 fra https://www.nito.no/aktuelt/2020/3/svommehall-og-badeland-rehabilitere-eller-bygge-nytt-fyll-bassengene/
Hammer, Sara H. (2020, 27. februar). Den andre Groruddalen. Klassekampen. Hentet 06.03.2020 fra https://www.klassekampen.no/article/20200227/ARTICLE/200229969
Lien, Lise (2020). Øyet som ser - mangfold og representasjon i norsk film. Fafo:Notat 2020:03. Hentet 10.03.2020 fra https://www.nfi.no/aktuelt/rapport-oyet-som-ser--mangfold-og-representasjon-i-norsk-film
Næss, Tommy (2016). Svømmetimen / Swimming lessons. Hentet 06.03.2020 fra https://filmbib.no/51515/products/v1199159
Salole, Lill (2020). Cross cultural kids: en bok for deg som vokser opp med flere kulturer. Oslo: Gyldendal
Skaranger, Maria N. (2015). Alle utlendinger har lukka gardiner. Oslo: Oktober

fredag 31. august 2018

Radikalisering - fenomen og forebygging (Minotenk 2018)

I boken beskriver Norges fremste eksperter og praktikere hvordan radikalisering foregår, og de deler erfaringer fra arbeid i felt. Hensikten er å gi en oppdatert innføring i både islamistisk ekstremisme og høyreekstremisme, og tilbyr praktiske verktøy for hvordan vi best kan forebygge utenforskap og ekstremisme.

Hvorfor ble Tom Olsen nynazist? Hvorfor kjempet og døde norske ungdommer for terrororganisasjonen IS? Er det mulig å beskytte samfunnet fra voldelig ekstremisme, og kan vi i det hele tatt forstå ekstremistenes psykologi?


IMDi har siden opprettelsen i 2006 jobbet med forebyggingsfeltet. Hovedvekten er på negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Utenforskap, ekstremisme og radikalisering er en del av dette.


Rollemodeller og disiplin


Linda Noor skrev kronikk i Dagsavisen 30. august: "Skrikende behov for mannlige rollemodeller"*.

  • Her henviser hun bl.a. til Hamid Zafar som med disiplin og faste rammer tok grep om kaoset som rådte i "Sjumilaskolan" i Gøteborg (ungdomsskole). Med sin versjon av 0-toleranse og oppfølging av elevene har han fått skolen og elevene på fote igjen.
    Les mer om dette i artikkel i Expressen.se om rektoren som redder skolen
*lenke via Retriever, ta kontakt hvis du ikke har tilgang (bibliotek(a)imdi.no).

Bokens innholdsfortegnelse

Del 1: Fortellinger om ekstremisme
  1. En gang var jeg nynazist, av Tom Olsen –SLT-koordinator i Time kommune
  2. Illuminati drepte Michael Jackson, av Tor Bach –generalsekretær for Wild X
  3. Internett og høyreekstremismen, av Øyvind Strømmen –journalist og forfatter
  4. Hjemmedyrkede jihadister, av Linda Noor –daglig leder i Minotenk
  5. Intervju med Marie Benedicte Bjørnland, av Ellen Reiss –seniorrådgiver/redaktør i Minotenk
DEL 2: FENOMENKUNNSKAP
  1. Radikalisering, ekstremisme og terror, av Ellen Reiss – seniorrådgiver/redaktør i Minotenk
  2. Ytre høyre: ideologier, grupper, vold og rekruttering, av Lars Erik Berntzen –forsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX)
  3. Islamistisk ekstremisme –en innføring, av Brynjar Lia –professor II ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
  4. Konspirasjonsteorier og radikaliseringsprosesser, av Saira H. Basit –forsker ved Senter for asiatiske sikkerhetsstudier
  5. Ekstreme veivalg –en «løsning» for sårbare unge, av Belinda Ekornås –psykologspesialist ved RVTS Øst
  6. Samspillet mellom sårbarhet, indre motivasjon og manipulasjon under radikaliseringsprosessen, av Cathrine Moestue –psykolog
DEL 3: FOREBYGGING OG VEIER UT
  1. Hvordan jobbe forebyggende mot ekstremisme i en norsk kommune? av Erik Lindbæk Kruse –SLT-koordinator i Fredrikstad
  2. Samarbeid mellom en sosialarbeider og politibetjent i Søndre Nordstrand –SaLTo-modellen, av Hege Hansen –SaLTo-koordinator i Bydel Søndre Nordstrand og Hans Magnus Gjerlaug –politibetjent ved forebyggende avsnitt på Enhet Øst
  3. Dialog som verktøy i det forebyggende arbeidet, av Julie Ræstad Owe –nestleder i Minotenk
  4. Hvordan forebygge radikalisering i skolen, av Mishell Akhtar Shakar –sosialpedagogisk rådgiver i Oslo-skolen
  5. Mentorprosjektet: et forebyggende tiltak mot radikalisering og rekruttering til voldelig ekstremisme i kriminalomsorgen, av Gazi Mikail – prosjektleder for Mentorprosjektet, Kriminalomsorgsdirektoratet
  6. Om Dialoggruppa i Oslo politidistrikt, av Christine Isøy –politioverbetjent i Oslo politidistrikt, Dialoggruppa
  7. Reintegrering og familiestøtte til hjemvendte syriafarere, av Navjot Kaur Sandhu –rådgiver i Forsvaret

fredag 8. april 2016

Aktivitetshuset på Furuset, møtested for bydelen nesten hele døgnet (2016)

Foto: Marco Heyda
Furuset bibliotek- og aktivitetshus ble åpnet 1. mars 2016, og har hatt "stinn brakke" siden. Så fullt har det vært at det blir kø og ikke har alle får plass! Fra et besøk på ca 600 i det gamle lokalet, har de nå mellom 1200 og 1700 innom hver dag. Dette er Oslo-rekord og besøkene håndteres av 23 ansatte med ulik faglig bakgrunn.

onsdag 30. januar 2013

22. Juli (2012)

Forstå - forklare - forebygge
Av: Svein Østerud (red.)

Boken analyserer selve terrorhandlingen, men også våre reaksjoner på terroren, og kaster slik lys over noe som fremdeles er vanskelig å begripe. Var terroren en gal manns verk eller en ideologisk motivert handling? Forklares terrorhandlingene best gjennom fokus på psykiatriske faktorer? Eller på samvirket mellom psykologiske og politiske? Hvilket fokus, og hva slags kunnskap gjør oss i stand til å forebygge terror? 

Svein Østerud er Professor Emeritus. Intermedia, Universitetet i Oslo