Oppvekstprofiler - inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn (2025)

©Helsedirektoratet 2025

I dag har hvert femte barn i Norge innvandrerbakgrunn. Antallet har økt mye de siste årene – ikke minst som følge av krigen i Ukraina. Mange møter utfordringer knyttet til skolegang og fritidsaktiviteter. Hvilke muligheter og barrierer opplever de? Og hvordan kan vi sikre en god oppvekst og like muligheter for alle barn og unge i Norge?
Helsedirektoratet har i 2025 tema "Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn" (fagartikkel med tallmateriale).
Se på Folkehelse- eller Oppvekstprofiler i ditt område eller kommune.

Innlegg fra to unge voksne ressurspersoner deler sine erfaringer og råd til kommuner og andre:
Sahra Jaber, daglig leder ved Furuset bibliotek og aktivitetshus (Fubiak; Deichman og Bydel Alna), bydelspolitiker og tidligere leder av Alnaskolen i 10 år. 1000 personer er innom Fubiak hver eneste dag.
Drive tjenester sammen med ungdommen, få med foreldre til å bidra der de kan. Å lovfeste fritidsklubber ville vært et godt utjevnende tiltak. Mat og prat, ikke undervurder hvor viktig et lite måltid er. Det fysiske rommet er også viktig - ha fine, ordentlige lokaler har stor betydning.
Warsame Ali, daglig leder av FlexID, forsker ved FHI (permisjon pt for å lede FlexID). Bidra til at unge får et språk til å reflektere over sin krysskulturelle identitet. Forskning viser at det gir robusthet.

- To representanter fra IMDis ungdomspanel; både byrde og gave samtidig å være to- og trekulturell. De voksne må bære hovedbyrden. Viktig med mer representasjon av alle typer mennesker blant lærere og andre i samfunnet.

Hvordan vi kan skape god oppvekst med like muligheter for barn og unge med innvandrerbakgrunn.

©1997 Mah-Rukh Ali

Se Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn (2024): Jenter mellom 9 og 15 år: 89% av dem bruker biblioteket (=folkebiblioteket, som Fubiak er et eksempel på).

Seminar 9. april 2025 (Sentralen, Oslo) presenterte oppdatert statistikk, gode eksempler og konkrete tiltak beregnet for arbeidet i kommuner. Ble strømmet direkte via nettet + mulighet for noen fysiske plasser.

Lansert som intern strategi i IMDi 01. november 2024

Rita Paramalingam - Susanna, alene & Don Martin/Zeeshan Shakar - Kan du høre byen puste ut (2024)

 ©Oktober 2024

Rita Paramalingam (f 1993) skriver godt og sterkt om "Susanna". Hennes tilknytning til faren blir dels førende og dels noe hun tar avstand fra videre i livet. Paramalingam er jurist og forfatter og gir med romanen innsikt i hvordan det er mulig å komme seg videre og å tilpasse seg svært vanskelige situasjoner. Les mer i intervjuet i Samtiden (2024, 3. mai).
Hun skriver også veldig fint om hva det å skrive og hva litteratur kan bety i essayet "En fange søker hjelp" i Vinduet (2024, 11. april).

Zeshan Shakar har i kompani med Don Martin vevd sammen boken:
" Kan du høre byen puste". Musikk og tekst er to sider av dels samme sak, oppvekst og biografi.

©Bonnier 2024

En anmeldelse i VG fra 02. mai (av Guri Hjeltnes) deler noe av koloritten før lesning.
Ikke helt samme "puste" som Yohan Shanmugaratnam, eller jo? Det kan du lese og finne ut av hva du tenker. Groruddalen er både ramme og tidsvindu for deres opplevelser. En annen bok med et annet historisk tilbakeblikk: "Blokka på Bjerke" av Bjørn Hatterud. 

Bøkene kan lånes hos ditt nærmeste bibliotek - eller du kan spørre Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket om lån.

Humor, fortellinger og møter (2020)

Hva ler vi av? Hvorfor ler vi? Hva kjennetegner en god historie? Hvordan snakker vi sammen hvis vi ikke kan se hverandre? Ikke se hverandre fysisk eller i øynene?

"Digitale salong: Fortellingene om oss"

På selveste fredag 13. (kl 18) møtes Thomas Hylland Eriksen, Maria Navarro Skaranger, Marie Hafting og Gunhild Nymoen. De vil snakke om fortellingens kraft, hva forener og hva splitter oss? De tar utgangspunkt i teaterstykket "Antipodene" (Nationaltheatret).

Humor - et tveegget sverd

Å bli beskyldt for å mangle humor kan svi. For noen. I hvert fall hvis "alle andre" ler av en vits og du ikke skjønner bæret (= skjønner ikke noe). Det kan fort avsløres at du ikke har samme bakgrunn, enten kulturelt eller sosialt. Og hva hvis du frykter de andre ler av DEG? Hva med det britiske "understatement", alt det som ikke sies og bare skal forstås mellom linjene - eller gjennom kroppsspråk. Ironi er også en slektning i humorfamilien. Da får en fort generasjonsskiller på toppen av andre forskjeller. Ordtak og ordspill er også slike artigheter. Eller kilde til forvirring.

Copyright: Norsk humor-tv

Norsk humor: Fleksnes - Skåber og Hadaoui

Hvem husker Fleksnes? Ganske mange som har levd en stund (i Norge). Kanskje særlig dem som husker 70- og 80-tallet. De som nå tenker at Fleksnes er urnorsk. Men nei da, opprinnelsen og ideen er britisk. "Fleksnes fataliteter" var egentlig en skandinavisk versjon av den britiske serien Hancock’s Half Hour.
Linn Skåber og Yousef Hadaoui vil borre litt i hva som gjorde at Fleksnes traff med humoren den 10. desember. Opptaket ligger åpent på Facebook siden det ikke ble mulig med publikum.
Duoen har også planlagt en tur rundt i Norge for å finne ut hva "norsk humor anno 2021" er. Grunnet korona er planene noe endret.

Kilder

Hadaoui, Y. & Bjånesøy, K. B. (2019). Pappa elsker Fleksnes!: mitt liv med svart humor. Aschehoug

Johansen, M.G. (2020). Hva er humor (Hva er-serien). Universitetsforlaget

Nasjonalbiblioteket (10.12.2020). Norsk humor: Fleksnes
https://m.facebook.com/nasjonalbiblioteket/videos/norsk-humor-fleksnes-med-yousef-hadaoui-og-linn-sk%C3%A5ber/2988134288138964/

Nasjonaltheatret. (2020). Digitale salong: fortellinger om oss. 
https://www.nb.no/hva-skjer/digital-salong-fortellingene-om-oss/

Nasjonaltheatret. (2020). Norsk humor: Fleksnes.
https://www.nb.no/hva-skjer/norsk-humor-fleksnes/ 

Nilsen, D.L.F. & Nilsen, A.P. (2018). The language of humor: an introduction. Cambridge university press  

Nystøyl, K.F (23.09.2020). Leirbål i kapitalismens tid: anmeldelse. 
https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse_-_antipodene_-pa-nationaltheatret-1.15170396

På vei til frihet og eget liv: Ayoub og Hamed (2020)

©Panta forlag 2020

To bøker som belyser tematikken. De er skrevet med utgangspunkt i eget liv og personlige erfaringer. Begge viser hvor de er i dag gjennom det som kan kalles posttraumatisk vekst.

Rahma Hamed er bare 20 år. Det er kanskje litt spesielt å skrive en biografi i så ung alder? Men hennes liv så langt rommer mange aspekter og berører særlig to tabuer: psykisk uhelse og forbudt kjærlighet. Dette er ikke nytt som tema i Norge. Men likevel er dette vanskelige og brennbare innen ulike religiøse miljøer. Og slett ikke bare fra innvandrermiljøene. Rahma skriver om sitt miljø og fra sin erfaring som flyktning.

Min vei til frihet

Res publica 2020

Boktittelen beskriver i klartekst hva samfunnsdebattant Laial J. Ayoub ønsker å formidle. Her skildrer hun livet fra hun kom som 4-åring fra Libanon og til nå som 35-åring. Hvordan livet ble brutalt endret fra en god barndom til å bli sterkt preget av vold og sosial kontroll. At sosial kontroll tar ulike former og målbæres også av jevnaldrende jenter. Hun har levd både med og uten hijab og forteller om  erfaringene på godt og vondt. Mest vondt. Veien ut til et friere liv har kostet, men hun lever et godt liv i dag og vil at hennes egen datter skal ha det bedre. Det i hvert fall hennes store mål og drivkraft.

Kilder

Ayoub, L.J. (2020). Min vei til frihet. Res publica

Hamed, R. (2020). Å samle solstråler: fra Mosul til Drammen. Panta forlag

Skotheim, H. (25.09.2020). Laial vokste opp under negativ sosial kontroll: - De som jobber med barn og unge svikter hvis de ikke legger merke til at noe er galt
https://fontene.no/nyheter/laial-vokste-opp-under-negativ-sosial-kontroll--de-som-jobber-med-barn-og-unge-svikter-hvis-de-ikke-legger-merke-til-at-noe-er-galt-6.47.728811.c763c95d5e

Vi puster fortsatt - oppvekst, rasisme og røtter (2020)

Samfunnsgeograf, journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam (f. 1979) kaller boken en tidskapsel. Han kom 6 år gammel til Ås da faren begynte i jobb på Norges landbrukshøgskole (NMBU). Han hadde en god oppvekst med naboer og norske "besteforeldre". Men. Det var likevel nok påminnelser om å være annerledes. Med far fra Sri Lanka og japansk mor var denne "Asian mix" litt fremmed.

Han skriver om rasisme som ble en del av oppveksten. Fremskrittspartiet og Arne Myrdal på 80-tallet. Mohammed Mustafa-brevet (det falske brevet Carl I. Hagen leste opp rett i forkant av stortingsvalget i 1987).

Shanmugaratnam skriver godt om tematikken. Han var valgt formen å skrive til sine to barn. De som var helt små og var sammen med foreldrene like ved høyblokka da det smalt 22. juli 2011.

"​Vi har ikke annet valg enn å fortsette å leve sammen, og vokse opp sammen, som individer og som land."  

Han skriver om det gode lokalsamfunnet på Ås. Beskriver noen av dem som står i "samfunnets maskinrom": lærere, idrettsledere og ikke minst bibliotekarer. Selv om rasismens strukturer repeteres, tar han til orde for at det er mulig å tenke annerledes. Vi må finne et felles språk og det kan vi klare selv med økt polariseringen og "no-platforming". 

©Manifest forlag

Historien flettes videre med innen- og utenrikssaker. Flere hendelser utover 22. juli har han en forbindelse til. Det inkluderer Benjamin-drapet.
Med sin kunnskap som utenriksjournalist tar han oss med tilbake til 11. september 2001 (med eksempel fra avstemmingen i USAs kongressen om krigsautorisasjonen, kun én stemme mot; den svarte demokraten Barbara Lee). Protestene mot invasjonen av Irak (2003), om hvordan avhumanisering blir brukt for å legalisere overgrep.

En stor liten bok som dels er vond å lese.

Yohan Shanmugaratnam er samfunnsgeograf og har vært ansatt i Klassekampen siden 2006.

Gode historier fra Østkanten (2020)

Filmen "Alle utlendinger har lukke gardiner" har kinopremiere 6. mars. Innholdet tar utgangspunkt i Maria Navarro Skarangers bok (fra 2015). Universet på Romsås danner utgangspunktet i filmen. Her møter vi er vanlige ungdom av i dag, kanskje særlig i ulike miljø i Oslos drabantbyer.

Ungdom med blandet bakgrunn fra "arbeiderklassen"

Unge, nye skuespiller som et naturlig innslag. Et fjes som kan være noe kjent fra før er Cengiz Al (Skam, sesong 4). De andre er ferske på lerretet; Karen Selene Ruiz Øye, Emily Glaister og Deniz Nourizadeh-Lillabadi.

Å kunne svømme - slett ikke for alle!

Andelen som kan svømme henger trist nok sammen med inntekt og boområde. Flere skoler har ingen eller dårlig tilgang på svømme-undervisning og -bassenger. Resultatet er at en del fra "østkanten" og lavinntekt blir hengende etter.
I filmen kommer det en scene som også kan ses inn i den debatten. Se også kortfilmen "Svømmetimen" (tilgjengelig i Filmbib.no).

Noen som ligner meg

Det er bra med filmer som kan øke representativiteten som en naturlig del. IMDi jobber med mange tøffe tema og vi kan fort få bli overdrevet minoritetsorienterte. Filmen søker å vise "vanlig" drama for ungdom i dag. Et naturlig flerkulturelt innslag som dette gir sin vri på homofobi, sosiale koder og ulik grad av press og krysspress. Les mer om hvem som lager og spiller i norske filmer i "Øyet som ser - mangfold og representasjon i norsk film".

Referanser

Dyve, A. (2020, 04. mars). Svømmehall og badeland: Rehabilitere eller bygge nytt? Fyll bassengene! Hentet 06.03.2020 fra https://www.nito.no/aktuelt/2020/3/svommehall-og-badeland-rehabilitere-eller-bygge-nytt-fyll-bassengene/
Hammer, Sara H. (2020, 27. februar). Den andre Groruddalen. Klassekampen. Hentet 06.03.2020 fra https://www.klassekampen.no/article/20200227/ARTICLE/200229969
Lien, Lise (2020). Øyet som ser - mangfold og representasjon i norsk film. Fafo:Notat 2020:03. Hentet 10.03.2020 fra https://www.nfi.no/aktuelt/rapport-oyet-som-ser--mangfold-og-representasjon-i-norsk-film
Næss, Tommy (2016). Svømmetimen / Swimming lessons. Hentet 06.03.2020 fra https://filmbib.no/51515/products/v1199159
Salole, Lill (2020). Cross cultural kids: en bok for deg som vokser opp med flere kulturer. Oslo: Gyldendal
Skaranger, Maria N. (2015). Alle utlendinger har lukka gardiner. Oslo: Oktober

Unge under press (2019)

Stipendiat Jennifer Drummond Johansen ved OsloMet har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie. Foreldrenes problemer preger hverdagen deres på ulike måter.

– Mange av barna må ta ansvar for både seg selv, søsken og foreldre

Fra før finnes det lite forskning på hvordan barna i flyktningfamilier opplever oppveksten sin.

Les mer i OsloMets artikkel om forskningsnyheter.

Copyright Gyldendal Akademisk

Vold i oppveksten gir varige spor

Rapport fra NKVTS med longitudinelle* studier. Forskerne fant at voldsutsatte barn går inn i voksenlivet med en økt sårbarhet. De er ikke godt nok beskyttet mot ny vold (reviktimisering). En av tre voldsutsatte opplevde ny vold i løpet av disse fire årene.

Aakvaag, H. F., & Strøm, I. F. (Red.) (2019). Vold i oppveksten: Varige spor? En longitudinell undersøkelse av reviktimisering, helse, rus og sosiale relasjoner hos unge utsatt for vold i barndommen. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1/2019).

*Studier som følger objekter over tid; i dette tilfellet fire år

Menn og vold i nære relasjoner

Vold mot menn i nære relasjoner er et tema som har fått lite forskningsmessig oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt. Dette er en Open Access-boken bygger på en bred studie om vold mot menn, både fra mannlige og kvinnelige partnere i Norge.

Lien, Marianne Inéz & Lorentzen, Jørgen (2019). Men's experiences of violence in intimate relationships.

Litteraturoversikt: Barn i integreringsprosessen

I denne oversikten finner du bibliotekets forslag til lesing for fagpersoner som arbeider med barn som er i en integreringsprosess. (Listen er oppdatert per 2016).

Aktivitetshuset på Furuset, møtested for bydelen nesten hele døgnet (2016)

Foto: Marco Heyda

Furuset bibliotek- og aktivitetshus ble åpnet 1. mars 2016, og har hatt "stinn brakke" siden. Så fullt har det vært at det blir kø og ikke har alle får plass! Fra et besøk på ca 600 i det gamle lokalet, har de nå mellom 1200 og 1700 innom hver dag. Dette er Oslo-rekord og besøkene håndteres av 23 ansatte med ulik faglig bakgrunn.

Long-term Neighbourhood Effects on Education, Income and Employment among Adolescents in Oslo (2013)

Av Ingar Brattbakk and Terje Wessel


Terje Wessel
Pressebilde

Påvirker bostedet individets sosiale og økonomiske muligheter? Er det mulig å analysere sammenheng område-individ i en kontekst av romslig sosial ulikhet (segregasjon) i Oslo?

Selv om en stor geografisk konsentrasjon av sosiale grupper vanligvis er uønsket fordi nabolagets iboende dynamikk kan forsterke fattigdom, finnes det ikke mange studier om konsekvensene av segregering i norsk sammenheng. Denne artikkelen er en fin innføring i temaet og gir oss en oppsummering av historiske fakta og statistikk, sosial teori og en interessant metodologisk tilnærming.

Multikulturell teori og flerkulturelle praksiser (2011)

artikler om norsk minoritetspolitikk
Redaktør: Bente Puntervold Bø

Fører Norge en multikulturalistisk politikk i dag?
Hva er multikulturalisme, og hvorfor er den så omstridt?

Boka presenterer en variant av minoritetspolitikk som betegnes som multikulturalisme, kombinert med analyser av hvordan en slik politikk praktiseres på ulike områder av norsk samfunnsliv.

Tro, håp og revolusjon : et møte med en iransk kvinne (2011)

Tro, håp og revolusjon : et møte med en iransk kvinne (2011)
Av: Tove Skagestad

Om iranske Sedegheh Gharagozlians og hennes livshistorie. Hun levde et dobbeltliv under et fundamentalistisk prestestyre, om flukt, savn og håp. Og om styrken som skulle til for å skape seg et nytt liv i Norge. Etter jusstudier i Teheran tok hun i Norge doktorgrad i klinisk ernæringsfysiologi og arbeider i dag ved Oslo universitetssykehus, Aker