Litteratur er ikke for alle - integrering og inkludering (2025)

I Klassekampen 19. august skriver Grethe Fatima Syéd et essay om at norskfaget i dagens norske skole ikke fungerer. Skoletiden i grunnskolen har økt med 2 år og mye av tiden går til norsk og mindre til praktisk-estetiske fag. Å bygge hele mennesker og ikke segmentere sosiale forskjeller går ikke "etter planen". Hun referer til ulik forskning som Kvaale-Conatehs dr. avhandling: Om utjevningsdiskursens opprinnelse og grunnlag i skolen: Politiske ideal og problematiseringer mot lærernes påtrengende praksis (2025). Avhandlingen ser spesielt på om satsing i levekårsutsatte områder ikke "går hele veien inn i skolen". Lærerne får ikke nok av eller de rette ressursene for å aktivt bidra til en god (nok) utjevning.

Opphopning av fattigdom, uførhet og utenforskap

NRK publiserte faktasaken Det norske rustbeltet (16.08.2025) om hvordan nedleggelse av industriarbeidsplasser har hatt direkte og negativ innvirkning på utenforskap i flere norske lokalsamfunn. I "rustbeltet" vokser 22 prosent av barna opp i familier med dårlig råd. Her skiller ikke tallen på "familier med innvanderbakgrunn", tall det vises til i IMDis indikatorrapport er at 7 prosent i øvrig befolkning lever i lavinntekt mot 27 prosent for innvandrere (2021-23, alder 0-39 år).

Den 21. august kommer IMDis indikatorrapport som bruker ulike kjennetegn (= indikatorer) for å måle utviklingen av "Hvordan går det med integreringen i Norge?"

I 1970 utgjorde innvandrere bare 1,5 prosent av befolkningen i Norge. Ved starten av 2025 utgjorde innvandrere 17,3 prosent, og norskfødte med innvandrerforeldre 4,1 prosent.
Store endringer i samfunnet har vært drivere for ulike utfall av deltakelse, skolegang, sysselsetting og hvilke levekår den enkelte har hatt mulighet til.

Oppvekstprofiler - inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn (2025)

©Helsedirektoratet 2025

I dag har hvert femte barn i Norge innvandrerbakgrunn. Antallet har økt mye de siste årene – ikke minst som følge av krigen i Ukraina. Mange møter utfordringer knyttet til skolegang og fritidsaktiviteter. Hvilke muligheter og barrierer opplever de? Og hvordan kan vi sikre en god oppvekst og like muligheter for alle barn og unge i Norge?
Helsedirektoratet har i 2025 tema "Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn" (fagartikkel med tallmateriale).
Se på Folkehelse- eller Oppvekstprofiler i ditt område eller kommune.

Innlegg fra to unge voksne ressurspersoner deler sine erfaringer og råd til kommuner og andre:
Sahra Jaber, daglig leder ved Furuset bibliotek og aktivitetshus (Fubiak; Deichman og Bydel Alna), bydelspolitiker og tidligere leder av Alnaskolen i 10 år. 1000 personer er innom Fubiak hver eneste dag.
Drive tjenester sammen med ungdommen, få med foreldre til å bidra der de kan. Å lovfeste fritidsklubber ville vært et godt utjevnende tiltak. Mat og prat, ikke undervurder hvor viktig et lite måltid er. Det fysiske rommet er også viktig - ha fine, ordentlige lokaler har stor betydning.
Warsame Ali, daglig leder av FlexID, forsker ved FHI (permisjon pt for å lede FlexID). Bidra til at unge får et språk til å reflektere over sin krysskulturelle identitet. Forskning viser at det gir robusthet.

- To representanter fra IMDis ungdomspanel; både byrde og gave samtidig å være to- og trekulturell. De voksne må bære hovedbyrden. Viktig med mer representasjon av alle typer mennesker blant lærere og andre i samfunnet.

Hvordan vi kan skape god oppvekst med like muligheter for barn og unge med innvandrerbakgrunn.

©1997 Mah-Rukh Ali

Se Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn (2024): Jenter mellom 9 og 15 år: 89% av dem bruker biblioteket (=folkebiblioteket, som Fubiak er et eksempel på).

Seminar 9. april 2025 (Sentralen, Oslo) presenterte oppdatert statistikk, gode eksempler og konkrete tiltak beregnet for arbeidet i kommuner. Ble strømmet direkte via nettet + mulighet for noen fysiske plasser.

Lansert som intern strategi i IMDi 01. november 2024

Hva vet vi om verdens flyktninger? (2015)

SSB-seminar 20. oktober 2015 i anledning verdens statistikkdag.
Med oppdaterte tall og informasjon fra Flyktninghjelpen (NRC), UDI og SSB.

Grunnleggende problemer er store nasjonale forskjeller. Norge og Skandinavia har konsistens i statistikken, men flere land i Europa har ikke det. SSB er viktig bidragsyter mot UNHCR om å forbedre overgangen mellom nasjonale og internasjonale tall.

Måling af diskrimination på baggrund af etnisk oprindelse (2012)

Av: Tina Gudrun Jensen, Kristina Weibel, Mette Kristine Tørslev, Louse Leelo Knudsen og Sara Jul Jacobsen ved det Nationale Forskningscenter for Velfærd SFI

Rapporten viser måling av disse forholdene. Dette bidrar å utvikle forskningen videre, siden viktige spørsmål rundt diskriminering blir tatt opp og belyst fra flere perspektiver. Er utført og baserer seg på danske data.

Northern Lights on PISA 2009 (2012)

focus on reading


Av: Norden (Nordisk ministerråd)

Gir en analyse og oversikt over leseferdighetene i Norden. For vår del er det relevant å se på den danske undersøkelsen om leseforståelse blant innvandrerelever.