Uke 17 = bærekraftsuka & Verdens bokdag 23. april

Hver dag står FNs bærekraftsmål sentralt for folkebibliotekene og svært mange øvrige offentlige bibliotek (Norge/Skandinavia/Norden).

Å være møteplass, samfunnsbygger og et sted for alle
- sentralt element i Totalberedskapsåret i tillegg.
Små og store arrangement over hele landet. Se eksempel fra hva Lillestrømbibliotekene gjør!

Årets uke 17 markerer SSBs 150-årsjubileum - åpent seminar om "Tall, tillit og demokrati" er særlig relevant. Seminarene er hybride.

Verdens bok- opphavsrettsdag markeres 23. april.
I 2026 er det enda flere ytringer som knebles og færre stemmer som høres. Leseevnen er ulikt fordelt etter samfunnstilhørighet. Leseløftet angår også voksne som denne artikkelen sier en del om.

Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket (MIGRDIR) er et offentlig bibliotek med hovedvekt på flyktning- og integreringslitteratur. Ulik type publikasjoner innen både fag- og skjønnlitteratur.
Søk i bokdatabasen (Oria) via nettsiden eller send en direkte henvendelse henvendelse.

FN-dagen - Books without borders (2025)

Aktiviteter for å nå ut til voksne lesere i Polen, Tyskland, Ukraina og Norge. Både minoritetsspråklige og andre voksne er målgruppen i å skape leselyst og -evne. Hvordan når du ikke-leseren? FN-dagen, 80 år - “Folkeretten : verdens felles spilleregler”. For å kunne delta i spillet må DU kunne lese og forstå.
Hvem skal være med å hjelpe deg? Jo, se innom et bibliotek nær deg♎

©Aschehoug2025

Erasmus+-prosjektet går hånd-i-hånd med temaet “FN-dagen”
Den 24. oktober markeres FN-dagen i alle landets skoler i Norge. Hvorfor gjør vi dette? For å verne om folkeretten og vise at alle har betydning og et ansvar.

Erasmus+ - Bøker uten grenser

Bidra til konkret livsmestring ved å bygge stolthet ved å være flerspråklig og -kulturell. Parallellsp
råklig materiale er godt egnet til både voksenopplæringer og i skoleverket (videregående og ungdomsskoler).

Noen ganger 3 og flere språk om gangen - avhengig av språk og bakgrunn i gruppene.

Dele norske erfaringer utenfor grensene om inkludering og integrering

Hvordan skape gode samfunnsborgere? Det er et felles mål for alle som jobber med tematikken i ulike nivåer. Dette har vært belyst i ulike settinger gjennom mange år, se også prosjektet til Noor Jdid tilbake i 2015. Active citizenship er smart å legge til rette for.

For å skape lesende barn, må vi også ha med de voksne

Prosjektet har gjort det mulig å utvikle nye bøker som er skrevet parallelt på feks ukrainsk og norsk, dari og norsk - helt ny “Ingen planer om å bli” / Iryna Shuvalova (nor-ukr, utgis 07.11.). Metoden kalles verkstedmodellen ved samtidig skriving/diktning på (minst) 2 språk.

Les for livet - eksempler fra Trøndelag

Musikk og tekst i samspill og formidling - kobling til prosjektet “Demensvennlige bibliotek”.

Relevant i lys av at vi får flere eldre innvandrere samtidig som antall mennesker i Norge med en demenstilstand øker.

Fakta

Erasmus-prosjekt: "Cooperation partnerships in adult education"

Håndbok/veileder “Bøker for alle : hvordan utvikle, bruke og dele universelt utformet litteratur”. Utgitt på polsk, tysk, norsk og ukrainsk

Målgruppe: minoriteter og lesevansker, og ikke-lesere i Polen, Tyskland, Norge og Ukraina

Mål: deltakelse i samfunnet og robusthet (jf livsmestring)

“Shared reading” kan være en metodikk, opplæring av andre fagpersoner i landene 

Praksis og empiri: Utprøvd ved videregående skoler, voksenopplæring og folkebibliotek i Trøndelag

Lesing, folkehelse, demokrati og mestring (2024)

©Kulturrådet Sverige

Deltakelse og forståelse av samfunnet. "En av de viktigste integreringsarenaene vi har", med eksempler fra Drammen bibliotek (Mashud Gharahkhani, stortingspresident). Demokratiet er under press i hele verden og svært mange land har valg i 2024. KI kommer inn som en joker og agent og kan dreie hodene våre.
Kraften av leselyst, ærlighet og soliditet som folkebibliotekene er i sin funksjon er uvurderlig.

Nioosha Shams (läsambassadör 2022-24): et politisk spørsmål å sikre god nok leseforståelse og tilretteleggelse av lesefremmende virksomhet. Mange dyktige lesefremmere som bibliotekar og lærere er under press med små ressurser og ulike samfunnsproblemer rundt. Representasjon er viktig for alle - gjelder også for å skape og holde på lesere. Viktig å satse på ulike stemmer. Områder med fattigdom og utrygghet; er du for sulten og redd er det å lese bok nesten umulig.
Leseforståelse og lesemål i Sverige gjelder alle politikkområder og statlige myndigheter og øvrige sektorer siden 2013. Barn og unges lesing er alles ansvar. Läsråd fra 2021 - kulturradet.se. Samarbeid - samverkan for å gi barn og unge mulighet til å bli lesere. Felles nordisk satsing siden vi har mye til felles (Ann Catrine Eriksson og Cecilia Löfberg, Kulturrådet, Sverige).

Espen Ytreberg (UiO, Medier og kommunikasjon og forfatter). Sosiale medier er designet for avhengighet og blir noe "som sitter fast i kroppen din". Vi leser mengdevis av korte snutter, men sjeldnere og sjeldnere  lange og fordypende tekster på samme måte. Lange og konsentrerte leseøkter blir kortere. Studenter fra hjem som ikke har hatt tilgang eller opplæring i dybdelesing, det skaper også "inngangsforskjeller" hos studenter. Leselyst skapes i og rundt oss. Alle har ikke hatt samme mulighet til en slik startpakke i både lesing og skriving. Arbeid over tid å bli gode nok lese og skrive for å utvikle seg selv. Skrivelærer er ikke det samme som en fagperson.

Motivasjonen for norske 10-åringer til å lese er lavest i Europa - så det er ekte krise som krever en felles dugnad i samfunnet for å snu. Leseplikt vil være med å danne et grunnlag for din egen leseglede.

Kilder

Migrasjonsbibliotekbloggen. Bibliotekene alltid beredt (2022, 11. april). https://mombloggen.blogspot.com/2022/04/bibliotekene-alltid-beredt-2022.html

Nasjonalbiblioteket (2024, 4. april). "Er lesing nødvendig?". https://bibliotekutvikling.no/nyheter/er-det-nodvendig-a-lese/

Norsk barnebokinstiutt (03. april 2024). Interesse for norsk barnelitteratur i Kairo. NBI. https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/suksess-med-samarbeid-i-kairo/

Litteraturformidling for barn og ungdom med kort botid i Norge (2023)

Barnebokinstituttets "Å skape historier sammen" den 26. september er relevant for flere som jobber med inkludering. Tematikken vil være relevant for flere både fra Bufdir, IMDi og ulike fylkeskommuner og andre i integreringskjeden. Seminaret strømmes via nettsiden.
Har du mulighet til å delta fysisk - meld deg på innen 19.09.2023.

©Norsk barnebokinstitutt 2023

Prosjektet Den flyktningekompetente lærer

Tone Brendløkken og Ragnhild Liland ved institutt for lærerutdanning, NTNU, leder prosjektet. De har som mål å gi kommende lærere verktøy til å undervise elever med flyktningbakgrunn. De vil ha et innlegg den 26. september, og etterfølges av Jennifer D. Johansen som beskriver en del av gruppen barn og unge med flyktningbakgrunn.

Program "Å skape historier sammen" 

10.00–10.05 Kunstnerisk innslag: Høytlesing av Vannlilje på havet med bilder ved skuespiller og danser Amalie Hyun ju Eggen.

10.05–10.15 Velkommen ved Nisrin Maktabi -Barkouki, direktør ved Norsk barnebokinstitutt.

10.15–10.45 Vi er nye for hverandre, vi skaper historie sammen. Litteraturformidling for barn og ungdom med kort botid i Norge ved Veronica Salinas, forsker og formidler ved Norsk barnebokinstitutt.

10.45–11.05 Å reise gjennom litteraturen ved Janne Gravdal Tjåland, lærer ved Johannes læringssenter i Stavanger intervjuer to ungdommer med kort botid i Norge som har vært deltakerne i Norsk barnebokinstitutts forskingsprosjekt. 

    11.05–11.20 Kaffepause

11.20–11.45 Den flyktningekompetente lærer ved Siri Denstad Langlo, lærer og tillitsvalgt ved Utdanningsforbundet Trøndelag.

11.45–12.10 Barn og unge med flyktningbakgrunn i Norge: en mangfoldig gruppe med noen felles erfaringer og utfordringer ved Jennifer Drummond Johansen, førsteamanuensis ved OsloMet.

    12.10–13.00 Lunsj  

13.00–13.30 Mellom sand og snø, om å formidle visuell kunst for barn  ved Shwan Dler Qaradaki, kunstner og Ph.d. stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo.

13.30–13.40 Kunstnerisk innslag: Opplesning fra Kvit, norsk mann ved forfatter Brynjulf Jung Tjønn.  

13.40–14.40 Panelsamtale ledet av Siri Denstad Langlo med Shwan Dler Qaradaki, Jennifer Drummond Johansen og Veronica Salinas.

14.40–15.00 Spørsmål fra salen og oppsummering ved Veronica Salinas.

Norsk barnebokinstitutt er nominert til Mangfoldsprisen

Dette er en utmerkelse som deles ut av myndighetene ved IMDi for å fremme og løfte fram virksomheter som er gode på ekte mangfold. Prisen deles ut i slutten av november 2023.

Demokrati, politikk og leselyst (2023)

Politikk, demokrati og leseevne. Eller leselyst som er en satsing i år. Høsten lokal- og kommunevalg er rett om hjørnet. Forskning og undersøkelser viser at færre stemmer blant innvandrerbefolkningen. Det gjelder også de med lavere utdanning og høyere arbeidsledighet. Sammen med skolen er bibliotekene hjørnesteiner i demokratiet. Nasjonale bibliotekdager løfter fram tematikken i 2023.

Medborgerskap og reell tilgang til samfunnet

Dette er store spørsmål for de fleste samfunnsaktører. Et sted som hver dag bidrar til dette er folkebibliotekene i hver kommune. Disse er videre tett forbundet med fylkesbibliotekene, UH-sektoren, Nasjonalbiblioteket og mange andre fag- og forskningsbibliotek. På integreringsfeltet finner vi IMDis Mangfolds- og migrasjonsbibliotek. 

Vi vet gjennom undersøkelser og daglig observasjon at bibliotekene er en trygg arena - særlig viktig for NSK-feltet (negativ sosial kontroll), læring om samfunnet (gjelder for alle nyankomne, vi møte ofte arbeidsinnvandrere, kvinner som kommer med barn og mange flere), praktiske kurs (opplæring i nettbank “Hva er BankID” som “Norge” spør etter hele tiden og er link-støtte til Nav-innlogging og forklaring av begreper). Til språkkafeer (kontakt frivilligheten), tilgang verdensbiblioteket.no, tospråklig materiale (DFB/Nafo mv).

De fysiske bibliotekene representer ikke minst et sted å møte en levende person (!). Et sted som inviterer til en samtale - eller ikke hvis du ikke ønsker eller kan snakke med noen. Et sted for lav- og høyintensive møter, lav- og høykulturell kapital. Har du gått inn på et Nav-kontor de siste 2-3 årene? Møtes du av en person? Kan du ikke komme i åpningstiden (eksempel kl 11-13: Sandvika, kl 12-14, Asker 4 dager i uka), må du lage avtale - gjennom barrieren nett og evt lang telefonkø. 

Kilder

Norsk barnebokinstitutt (05.09.23). Folkemøte om familiefattigdom i Drammen. https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/folkemote-om-familiefattigdom-i-drammen/

IMDi (28.08.23). Hvordan går det med integreringen i Norge? https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/indikatorer-for-integrering-2023/

IMDi (28.08.23). Nyankomne flyktningers digitale hverdag. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2022/nyankomne-flyktningers-digitale-hverdag/

Nasjonalbiblioteket (28.08.23). Verdensbiblioteket.no

Er du en leser? (2023)

Er du? Er barna dine det? Hvor ofte hører du noen snakke om den siste boka de har lest?
Eller dominerer snakk om ulike serier og reiser praten?
Vi som er "digitale innvandrere" er vokst opp med papirbøker og papiraviser.
Og NRK først bare som radio og fra 1960-tallet også TV (svart/hvitt til overgangen 1970/80-tallet).
Lesing var en grunnleggende ferdighet vi har tatt for gitt. 

Helt til nå. Eller? Er det grunn til bekymring når færre og færre leser fordi de vil?
Altså "lystlesere" som skaper grobunn for å lese det de må (skole, studier, førerkort, lese skilt, forstå en oppskrift, forstå en bruksanvisning osv osv). Mye bra på Youtube om å snekre og lære seg et instrument - men er det nok? TikTok, Booktok, Snap' og Insta' og Twitter startet det hele - si det viktigste med inntil 140 tegn. Eller hvor startet det? Den berømte 

Nå tar AI, ChatGPT, OpenAI med flere større plass. Slik at både ekte og "fake news" spinner jorda rundt enda raskere. Motvekten er å lese nok selv i pålitelige kilder for å selv ha god nok plattform for egne meninger.

UiS. Å lese bøker på fritida er viktigere... (2022)

Gjør ditt som voksen!

Heng med på Sommerles - eller lag din egen sommerles med barna og ungdommene dine. Sett deg som mål at du skal lese 1 eller 2 bøker i løpet av sommerferien.

I et integreringsperspektiv må vi se på ulike kilder vi kan bruke - bibliotekenes fysiske og digitale tilbud. 
Bruk verdensbiblioteket.no som støtte (lydbok eller e-bok) og ha en fysisk bok ved siden av.

Kilder

Asphaug, Helene (03. juni 2023). Mangel på hjerneføde : replikk. https://www.nrk.no/ytring/mangel-pa-hjernefode-1.16429069

Foreningen !les (02. juni 2023). EURead: Foreningen !les på toppmøte om lesing. https://foreningenles.no/euread-foreningen-les-pa-toppmote-om-lesing

Opetushallitus Utbildningsstyrelsen (03. september 2021). Läskunnighet skapar jämlikhet och välbefinnande. https://www.oph.fi/sv/blogg/laskunnighet-skapar-jamlikhet-och-valbefinnande 

Språkopplæring med litteratur (2020)

Det er rettet oppmerksomhet rundt representativitet og "speiling" høsten 2020. Både fra "black lives matter" til ulike saker og seminarer. Et av seminarene var Barnebokinstituttets (se egen sak). I tillegg er det skrevet ulike fagartikler og kronikker.

Emosjonell og dialogisk lesing

Veronica Salinas skriver om norskopplæring og det emosjonelle språket. Hun beskriver hvordan faktisk litteratur kan brukes i norskopplæring. Dette inkluderer en beskrivelse av hva som ligger i dialogisk opplæring. Praktiske erfaringer med språkkafeer og forskningen på OsloMet 2020 om digitale språkkafeer.

Copyright: nestorkurs.com

Mediering og mediert kunnskap

Læring om språk, samfunn og digitale ferdigheter henger sammen. Dette ble belyst og drøftet under Kompetanse Norges webinar om den nye læreplanen for voksne innvandrere. Læreplanen blir justert etter den nye introduksjonsloven.
Målet er at mye av materiell, eksempler og digital støtte skal være på plass fra august 2021.

Kilder

Kompetanse Norge (2020). Ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap for for voksne innvandrere.
https://www.kompetansenorge.no/Norsk-og-samfunnskunnskap/ny-lareplan-i-norsk-og-samfunnskunnskap-for-voksne-innvandrere/

Nerland, E. (17. oktober 2020). Når litteraturen ikke gjenspeiler samfunnet.
https://radionova.no//2020/10/17/N%C3%A5r-litteraturen-ikke-gjenspeiler-samfunnet

Rogne, V. (20. oktober 2020). Kritiserer blendahvite forlag
https://bok365.no/artikkel/kritiserer-blendahvite-forlag/

Salinas, V. (19. oktober 2020). Språkundervisningen må utvides: bør også omfatte et emosjonelt språk
https://www.utrop.no/plenum/ytringer/230740/

Lesing som møteplass - sommeren 2019

"Skjønnlitteraturen opnar ei dør inn i dei mest private romma, dit du aldri kan kome verken på eigne bein eller gjennom reportasjar i media." Martha Norheim, NRK

Jeg* hadde nylig en samtale med tre 20 år gamle jenter. De "lever" på Snap og får sine daglige doser kjappe nyheter og andre "flows". - Men leser dere bøker da?" spurte jeg. "Åja, det gjør vi (sa jentene, kanskje 20-årige gutter hadde gitt meg et annet svar). En av dem utdypet: "Det er best å lese en papirbok faktisk". Da måtte "den gamle" innrømme at jeg leser en del bøker via bibliotekenes eBokBib / Bookbites. Men at jeg husker litt dårligere innholdet i e-bøkene. Vi leser, bruker og memorerer e-bøker på en annen måte. Den fysiske boken hjelper deg gjennom haptikk deg med hermeneutikken. Det å fysisk ta på noe (haptikk) bidrar til forståelse av helhet (hermeneutikk).

Les og "reis" gjennom bøker i sommer

© ndalem sukacan

Ali, Mah-Rukh (1997). Den sure virkeligheten.
Ti år etter Khalid Hussains Pakkis skrev Ali (f. 1981) om identitet og tilhørighet som norsk med pakistanske foreldre. Den kan lånes fysisk på biblioteket eller leses via NB digitalisert.

Zeniter, Alice (2019). Kunsten å miste.
Hva innsikt i familiens tvungen migrasjonshistorie gir til oppvekst i dagens Frankrike. Naima forsøker å finne ut av begge deler.

Niemi, Mikael (2019). Koke bjørn.
I Norden har vi også rikelig av gamle og nye kulturkonflikter. Her skildrer Niemi når prosten Lars Læstadius anerkjenner samegutten Jussi. Fortalt som en type krim der prosten og samegutten opptrer som detektiver. Jussi spør "Men hvis bibliotekene finnes, trenger vi da kirkene?".

©PT Lifull Media Indonesia

Vitanza, Deminan (2017). Dette livet eller det neste.
Forfatterens lange samtaler i fengsel med en dømt IS-medløper ble til en virkelighetsroman om tro, krig og utenforskap. Fortsatt høyst aktuell i 2019.

Agalusa, José Eduardo (2017). Allmenn teori om glemsel
En morsom og magisk bok med handling fra Angola. Hovedpersonen er portugisiske Ludo, som fulgte med søsteren til Angola da søstera gifta seg, og hva Ludo gjør når borgerkrigen starter.


- Er disse utlånt eller ikke tilgjengelig fra ditt lokale bibliotek (eller via eBokBib/BookBites), spør den ansatte!

Les, les, les, les, hør, hør, les for andre, be andre lese for deg.

*inkognito; de visste ikke at "tanta"var bibliotekar

Kilder

Boktips fra MIGRDIR, NB.no digital og andre bibliotek i Norge
Winsnes, Eirik H. Her er en veldig enkel oppskrift for å komme tilbake etter ferien både uthvilt og med nye ideer
Hentet 08.07.2019 fra https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/9vxGLM/Her-er-en-veldig-enkel-oppskrift-for-a-komme-tilbake-etter-ferien-bade-uthvilt-og-med-nye-ideer

Mangfold i barne- og ungdomslitteraturen (2019)

Mangfold og mangfald i litteraturen som produseres er også viktig for helhelten. Hvordan tekst kan gi gjenkjennelse for yngre leserne. Litteraturen som faktisk del av inkludering og representasjon for barn og unge i Norge.
Nasjonalbiblioteket holder 11. juni 2019 seminaret Litteraturen som kaleidoskop - mangfold i barne- og ungdomslitteratur.

©Pixers.se Fototapet barn läser 

Program

13:00    Introduksjon. Mangfold. Fra inkludering og kulturmøter til representasjon, medvirkning og «Inklusive Books for alle».
Michelle A. Tisdel, forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
13:20    Om forfatterutdanningen, mangfold og barne- og ungdomslitteratur.
Dag Larsen, utdanningsleiar ved Norsk barnebokinstitutt.
13:40    Et forfatterperspektiv på mangfold i litteraturen.
Veronica Salinas, forfattar og skodespelar.
14:00-14:10  Pause
14:10    Det flerspråklige bibliotekets barnesamling. Om inkludering og representasjon.
Gulnara Bakke, hovudbibliotekar ved Det fleirspråklege bibliotek, Nasjonalbiblioteket.
14:30    Ser du meg? Synshemmede i barne- og ungdomslitteraturen.
Ingvild Aanensen, spesialbibliotekar og formidlingskoordinator ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB).
14:50    Om arabisk barnelitteratur i Midtøsten og Norge.
Nisrin Maktabi Barkouki, seniorrådgjevar ved Det fleirspråklege bibliotek, Nasjonalbiblioteket.
15:10   Mangfold og andres livsverdener. Møter med barnelitteratur.
Ruth Seierstad Stokke, universitetslektor ved OsloMet.
15:30   Om mangfoldets mangfold. Panelsamtale med:
Camille Oneida Charles, skulelærar i Oslo.
Sally Kamara, forfattar, føredragshaldar innan motivasjon, gründer og medlem i Noregs Handikapforbunds Ungdom (NHFU).
Thee-Yezen Al-Obaid, muslimsk fredsaktivist, antirasist og ein av grunnleggarane av organisasjonen Salam.

Seminaret blir arrangert i  samarbeid med Inklusive books og Michell Sibongiseni Mpike som er støtta av FrittOrd.

Å møtes gjennom litteraturen (2019)

Innlegget kan leses som en frittstående fortsettelse av "Litteratur endrer livet"

Når vi leser sammen blir det lettere å snakke sammen. Diktet, novellen, billedboken, sakprosateksten skaper et fellesskap. Tekstene hjelper oss til å styrke språk og samhørighet, gi oss forståelse for andres liv. Selv om vi vokser opp i ulike tider og land.

Vakker og praktisk håndbok fra "Leser søker bok"

På Nasjonalbiblioteket torsdag 25. april lanserte foreningen håndboka "Å møtes gjennom litteraturen". De deler med både fag og "hjerte" sine erfaringer gjennom femten år. Boken er lekkert illustrert av Axel Rios. Bildene fungerer både alene og sammen med selve teksten. Innholdet er delt i tre som innledes med hva en språkkafé er og hvordan den kan organiseres. Vi tas videre inn i delen om for hvem og hva en kan lese. Eksempler understøtter faglige betraktninger underveis i boken.
Del to beskriver "Det emosjonelle språket" og gir oss fakta og ideer om hvordan og hvorfor tekster kan fungere godt. Siste del er viet erfaringer og personlige historier. Der får vi beskrevet tekster og grupper og hvilke opplevelser dette ga både deltakere og tilretteleggerne.

©Leser søker bok 2019

"I menneskenes hjerter forandres intet"

Dette sitatet tilhører Sigrid Undset (1882-1949). Hun skrev om tvangsekteskap og sosial kontroll i "Kristin Lavransdatter". En som utsettes for negativ sosial kontroll i dag kan finne støtte i tekster som dette. Før den tid "Amtmandens døtre" (1854-55) av Camilla Collett. Hun var den første som brukte begrepet "feminist". Noe som angår både menn og kvinner, men kvinner må ta ansvar for egen frigjøring gjennom selvrefleksjon. Noen som nevnte skamløse jenter og kvinner?
Litteraturen har gitt oss både ord og meninger i dagligspråket. Ord og uttrykk fra "Den stygge andungen"og "Peer Gynt" finnes i dagligtalen.

Den menneskelige hjernen er litterær

Selve hjernen er bygd opp som en fortelling. Den blir med det en arena vi kan trene for demokratisk tenking. Fysiologisk og nevrokjemisk har det skjedd lite med hjernen på 40000 år. Det vi gjør er å tilpasse oss ytre rammebetingelser. Litteraturen og boka eldes mye langsommere enn til nå digitale kilder. Martha Nussbaum advarer mot "the silent crisis". Krav og higen etter økonomisk profitt kan gå på bekostning av humaniora.

Referanser:

Andersen, Per Thomas (2017). After honor. From Egil Skallagrimsson to Karl Ove Knausgård. I: Literature and Honour. Oslo, Universitetsforlaget
Nussbaum, Martha (2016). Not for profit: why democray neees humanities. Princeton, Princeton university press
Salinas, Veronica (2019). Å møtes gjennom litteraturen : en håndbok om språkkafeer. Oslo, Leser søker bok

Litteratur endrer livet (2019)

Hvorfor? Hvordan sette ord på det som treffer akkurat deg?
Følelsen som oppstår når du leser - eller noen leser for deg - noe som du tenker at "Ja, det beskriver slik jeg har det". Hvordan skal alle få tilgang til litteratur og leseropplevelser? Hva kan finnes av litteratur på ulike språk og ulike nivåer? Hvilke tiltak og muligheter tilbys i Norge i dag?

"Man blir ikke integrert av å lese de gamle klassikerne..."

Professor i didaktikk Magnus Persson sa dette på lanseringen av verdensbiblioteket.no. Han blir utfordret av forfatter Mustafa Can: En viktig læring om et nytt hjemlands historie kan gå gjennom klassikerne. Det må ikke være (bare) Selma Lagerløf eller Henrik Ibsen. Nyere klassikere av Sara Stridsberg, Jon Fosse - eller Jonas Hassen Khemiri eller Zeshan Shakar. Leseropplevelsene gir samtidig innsikt i samfunnet. En av de populære bøkene på verdensbiblioteket.no på tigrinja er om Astrid Lindgren.

Hvorfor trenger vi å lese skjønnlitteratur?

1. Demokrati og narrativ fantasi. Bøker som utfordrer vår måte å tenke på
2. Kreativ lesing; lesing som en fest (Roland Barthes)
3. Omkringlesing, sosial lesing, dele kjærlighet til litteratur, "shared reading" = nærlesing
4. Smakutvikling, bygging av "selvet"

Lesefellesskap fra begynnelsen av - Bokstart

Bokstart er et internasjonalt tiltak som går ut på å dele ut gratis bøker og informasjonsmateriell om språkutvikling til små barn (0-3 år) og deres foreldre i samarbeid med helsestasjon og bibliotek.

©Foreningen Les - Bokstart 2019

Utvalgte helsestasjoner i Oslo får bok og brosjyre på 8-måneders kontrollen. Tilbudet i 2019 går til 5000 familier i bydelene Alna, Stovner og Søndre Nordstrand. Målet er å gi alle barn en god start ved å gjøre litteratur tilgjengelig, introdusere familiene til biblioteket og oppfordre foreldre til å lese høyt for barnet sitt.

Gjennomgangsfiguren "Reven" er ordløs i den trykte boka. Brosjyren er så langt kun på norsk. Det er planer for og ønsker om å gjøre den tilgjengelig på flere språk i 2019.

Referanser

Foreningen !les. Bokstart - språk fra første stund. Konferanseprogram Sentralen (Oslo) 12. april 2019
Gulbrandsen, Liv. Seminar under NBF Oslo Akershus' årsmøte 14. mars 2019.
Hakemulder, Frank. Carry-over effects of reading: arguments for an early start. Foredrag under Bokstartkonferansen 12. april 2019
Inklusive Books - for Alle
Marienborg, Irene. Når du leser for barna, hjelper du dem å mestre livet. Hentet 27.05.2019: https://www.nbuforfattere.no/2019/05/02/nar-du-leser-for-barna-hjelper-du-dem-med-a-mestre-livet/ 
Maxos, Hussein. Lesing som middel mot krig. Klassekampen 3. april 2019
Persson, Magnus. Forsker ved Malmø høgskola, Sverige
Tangerås, Thor Magnus (2018). How literature Changed my Life»: A Hermeneutically Oriented Narrative Inquiry into Transformative Experiences of Reading Imaginative Literature. Omtale i OsloMets forskningsnyheter
Verdensbiblioteket.no Kort omtale på bloggen

Northern Lights on PISA 2009 (2012)

focus on reading


Av: Norden (Nordisk ministerråd)

Gir en analyse og oversikt over leseferdighetene i Norden. For vår del er det relevant å se på den danske undersøkelsen om leseforståelse blant innvandrerelever.