Lesing, folkehelse, demokrati og mestring (2024)

©Kulturrådet Sverige

Deltakelse og forståelse av samfunnet. "En av de viktigste integreringsarenaene vi har", med eksempler fra Drammen bibliotek (Mashud Gharahkhani, stortingspresident). Demokratiet er under press i hele verden og svært mange land har valg i 2024. KI kommer inn som en joker og agent og kan dreie hodene våre.
Kraften av leselyst, ærlighet og soliditet som folkebibliotekene er i sin funksjon er uvurderlig.

Nioosha Shams (läsambassadör 2022-24): et politisk spørsmål å sikre god nok leseforståelse og tilretteleggelse av lesefremmende virksomhet. Mange dyktige lesefremmere som bibliotekar og lærere er under press med små ressurser og ulike samfunnsproblemer rundt. Representasjon er viktig for alle - gjelder også for å skape og holde på lesere. Viktig å satse på ulike stemmer. Områder med fattigdom og utrygghet; er du for sulten og redd er det å lese bok nesten umulig.
Leseforståelse og lesemål i Sverige gjelder alle politikkområder og statlige myndigheter og øvrige sektorer siden 2013. Barn og unges lesing er alles ansvar. Läsråd fra 2021 - kulturradet.se. Samarbeid - samverkan for å gi barn og unge mulighet til å bli lesere. Felles nordisk satsing siden vi har mye til felles (Ann Catrine Eriksson og Cecilia Löfberg, Kulturrådet, Sverige).

Espen Ytreberg (UiO, Medier og kommunikasjon og forfatter). Sosiale medier er designet for avhengighet og blir noe "som sitter fast i kroppen din". Vi leser mengdevis av korte snutter, men sjeldnere og sjeldnere  lange og fordypende tekster på samme måte. Lange og konsentrerte leseøkter blir kortere. Studenter fra hjem som ikke har hatt tilgang eller opplæring i dybdelesing, det skaper også "inngangsforskjeller" hos studenter. Leselyst skapes i og rundt oss. Alle har ikke hatt samme mulighet til en slik startpakke i både lesing og skriving. Arbeid over tid å bli gode nok lese og skrive for å utvikle seg selv. Skrivelærer er ikke det samme som en fagperson.

Motivasjonen for norske 10-åringer til å lese er lavest i Europa - så det er ekte krise som krever en felles dugnad i samfunnet for å snu. Leseplikt vil være med å danne et grunnlag for din egen leseglede.

Kilder

Migrasjonsbibliotekbloggen. Bibliotekene alltid beredt (2022, 11. april). https://mombloggen.blogspot.com/2022/04/bibliotekene-alltid-beredt-2022.html

Nasjonalbiblioteket (2024, 4. april). "Er lesing nødvendig?". https://bibliotekutvikling.no/nyheter/er-det-nodvendig-a-lese/

Norsk barnebokinstiutt (03. april 2024). Interesse for norsk barnelitteratur i Kairo. NBI. https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/suksess-med-samarbeid-i-kairo/

Bibliotekene åpner som fysisk møteplass igjen (2020)

Copyright: Hamar dagblad 2020

Hamar bibliotek er en av flere bibliotek som åpner igjen for fysiske besøk torsdag 14. mai. Eller det som er koronavanlig anno mai 2020! Stavanger bibliotek åpnet gradvis den 4. mai og åpner også for flere typer besøk også fra den 14. De grunnleggende reglene gjelder for smittevern og antall personer i samme rom. De digitale tjenestene og "take away"- tjenester fortsetter

Men hva med skolebibliotekene?

Dette varierer fra kommune til kommune. Eksempel fra Bærum er at rektorene har bestemt at skolebiblioteket holdes fysisk lukket for elevene. Bibliotekaren (i sin lave stillingsprosent) kan komme til noen klasser/grupper for å formidle. Og kan samtidig få anledning til å overlevere fysisk materiale til elever som trenger det.

Informasjonsbanner på Stockholms statsbiblioteks nettside

Sverige stengte aldri alle skoler og bibliotek

Der ble smitte, smittevern og den totale samfunnsøkonomien vurdert annerledes. Det norske og svenske samfunnet er ulike, selv om en del velferdsordninger som helsetjenester kan ligne noe. Barnehager og grunnskolene holdt åpne sammen med mange folkebibliotek. Bibliotekene som har holdt åpne har hatt tekniske bygg som tillater det (se minibilde).

Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket stengte heller ikke

Hovedvirksomheten til biblioteket dekkes inntil 90% uten fysiske besøk i Tollbugata 20. Med en viss åpning av samfunnet fra 27. april, kan bibliotekaren lettere ekspedere og sende/skanne inn ønsket materiale. Biblioteket har en unik samling med over 5100 titler som ingen andre bibliotek har. Den er derfor i jevnlig bruk av forskere, studenter og samarbeidspartnere i inn- og dels utland.

Referanser

Brenden, Jo E. (2020, 12. mai). Nå åpner biblioteket igjen. Hentet 13.03.2020 fra https://www.hamar-dagblad.no/na-apner-biblioteket-igjen/s/5-80-71103
Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket. https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?vid=MIGRDIR&sortby=rank&lang=no_NO
Stockholms stadsbibliotek. https://biblioteket.stockholm.se/

Nordic journal of migration research (2014)

I siste utgave av "Nordic journal of migration research" (vol 4, nr 4 des. 2014) kan du lese om blant annet svenske medier og innvandrere:
Hvordan oppfatter innvandrerne at de er omtalt i mediene?

“Arabs and Muslims are terrorists”

I artikkelen Talk on the media’s role in creating otherness and exclusion har forskerene Ulrika Sjöberg og Ingegerd Rydin lagt vekt på innvandrernes mediebruk i Sverige.
Av gruppen som utgjør informantene i undersøkelsen, sier mange at de stoler mer på nyhetskilder fra opprinnelseslandet fremfor nasjonale svenske medier.
Årsakene kan være hvordan mediene omtaler den gruppen informantene føler seg en del av. I svenske medier gis et bilde av innvandrerne de selv i liten grad kjenner seg igjen i. Når de likevel bruker nasjonale medier er det for å holde seg oppdatert på lokale forhold. Undersøkelsene viser at de da benytter like gjerne medier som har et spesielt innvandrerfokus.

Se også IMDis årsrapport fra 2009: Medieskapt islamfrykt og usynlig hverdagsliv : innvandrere i norske medier

Transnasjonalisme og krysskultur

Artikkelen The Visual Lexica of (National) Belonging and Nonbelonging in the Accounts of Young Kurds in Finland av Mari Toivanen beskriver kurdisk ungdom i et kulturelt spenningsfelt.
Hun beskriver hvordan medlemmer av generasjonen "i mellom" utvikler sin følelse av tilhørighet.

Om tidsskriftet

Nordic journal of migration research er et internasjonalt fagfellevurdert tidsskrift hvor migrasjonsteori, migrasjonsprosesser, integrering og flerkulturelle forhold står sentralt. Nordiske problemstillinger og komparative studier om integrering i både nordiske og ikke-nordiske land prioriteres høyt.

Tidsskriftet er open access og dermed åpent tilgjengelig på nett og artiklene kan lastes ned fritt.

Tidsskriftet er en fortsettelse av Norwegian Journal of Migration Research (2000-2009) og Finnish Journal of Ethnicity and Migration (2006-2010).

Inte svart eller vitt utan svart och vitt: miggor berättar (2014)

Av: Merit Wager

I boken forteller tjenestemenn på svenske Migrationsverket (miggor) om hva de ser, hører og opplever som saksbehandlere og beslutningstakere på en av Sveriges største og viktigste myndigheter. De forteller om og avslører hittil ukjente detaljer rundt asylhåndteringen.

Tjenestemennene beskriver ekte tilfeller, asylfusk og løgner, og om en lett kaotisk situasjon der en avdeling eller enhet ikke helt vet hva den andre gjør. Samtidig kan vi lese om gleden når de i mer sjeldne tilfeller kan bevilge oppholdstilatelse eller flyktningestatus til mennesker med et faktisk behov av- og rett til opphold i henhold til utlendingsloven.

Invandring och mörkläggning: en saklig rapport från en förrykt tid (2014)

Av: Karl-Olov Arnstberg  Gunnar Sandelin

Utilslørt om Sveriges innvandringpolitikk

Om Sverige har hatt rykte på seg for å være "politisk korrekte" i innvandringsdebatten og plassere innvandringskritikerne langt ut på høyresiden, så tar denne boken et oppgjør med denne oppfatningen. Selv sier forfatterne at dette er en fremstilling "uten skyggelapper". Ikke overraskende har boken skapt debatt i nabolandet.

Debating multiculturalism in the nordic welfare states (2013)

Av: Peter Kivisto and Östen Wahlbeck (red.)

Velferdssamfunnet bygger på en fordelingspolitikk. Inkludering av etniske minoriteter blir et spørsmål om identitetspolitikk og anerkjennelse.

Denne samlingen med tekster skrevet av ledende forskere i Norden, tar for seg ulike måter de fire landene har håndtert dette spørsmålet  - både når det gjelder gamle minoriteter og nyankomne innvandrere.

Attitudes towards muslim immigrants: evidence from survey experiments across four countries (2013)

Toril Aalberg, professor
Institutt for sosiologi
og statsvitenskap, NTNU

Av: Zan Stabac, Toril Aalberg og Marko Valenta
Journal of ethnic and migration studies
Vol 40 nr 1 (2014)  s. 100-118

Det har vært mye negativt fokus på muslimske innvandrere i offentlige debatter i den vestlige verden etter de to store terrorangrepene i USA 2001 og Storbritannia 2005.

Ettersom praktisk talt alle muslimer som bor i vestlige land enten er innvandrere eller har innvandrerbakgrunn, er det nyttig å analysere hvorvidt muslimer er mer utsatt for fordommer enn innvandrere generelt.

Arbeidsinnvandring i Norge og Sverige

: flere artikler fra Nordic journal of migration research:

The 'Guest-Worker Syndrome' Revisited?

Av: Jon Friberg

Artikkelen tar for seg problemstillinger rundt polske arbeidsinnvandrere i Norge og utfordringer i forhold til eksklusjon fra arbeidsmarkedet og avhengighet av sosialhjelp. Forfatterens analyse tyder på at, til tross for betydelige forskjeller, kan erfaringene fra etterkrigsårene såkalte “gjestearbeidere” brukes som en relevant historisk referanse for å forstå dages situasjon med frivandring av arbeidere fra sentral og øst Europa.

Swedish Emplyers and Trade Unions, Varieties of Capitalism and Labour Migration Policies

Av: Jesper Johansson

Artikkelen utforsker i hvilken grad ulike kapitalistiske tilnærminger kan opplyse vår forståelse av arbeidsinnvandringsreformen i Sverige på 2000-tallet. Forskjellige retninger innen kapitalismen gir ulike forståelser om arbeidspolitikk. Analysen presenterer en sak som delvis er i strid med bildet av den økonomiske og sosiale reform som ble utviklet i VoC strategi.

Svensk arbeidsgiverforening vil ha en liberal arbeidspolitikk mens svensk fagforening vil ha statsstyrt arbeidspolitikk som følger sentrale mekanismer i den svenske modellen med aktiv arbeidspolitikk og sterke fagforeninger

Performing credibility (2012)

:assesments of asylum claims in Swedish migration courts

Av: Livia Johannesson, Department of political science, Stockholm University

Artikkel i Retfærd årg 35 (212) nr. 3/138, s. 69-84

Forfatteren har sett på avgjørelser med avslag på asylsøknader i svensk rett. Hun har funnet at ikke bare formelle juridiske verktøy brukes for å avgjøre identitetspørsmålet i asylsakene. Også mer uformelle antakelser er med på avgjøre søkerens troverdighet, og dermed utfallet i saken. Johannesson argumenterer for hvordan dette er med på å forhindre god, individuell behandling i retten.

Play (2012)

film av Ruben Östlund

Filmen har vært både omdiskutert og premiert, og kan sitte som en tøff påminnelse om hva som skjer når barn mangler voksenkontakt og overlates til seg selv.

Basert på virkelige hendelser i perioden 2006-2008, der unge innvandrergutter uten bruk av fysisk vold og trusler, begikk 40 tilfeller av ran overfor jevnaldrende i Göteborg.

Lån filmen i biblioteket!