Sosial kontroll - æresrelatert - livsmestring (2026)

Litteraturtips i anledning Ære og kontroll i familien - fra bekymring til handling. IMDi-konferanse 24. april 2026. Materiale kan skaffes/lånes via MIGRDIR

Artikler

Aarset, M. F. [et al.] (2025). Forhandlinger om hva, hvem og hvordan: minoritetsnorsk ungdom i romantiske relasjoner. Nordisk Tidsskrift for Ungdomsforskning, vol. 5, no. 1, 2025, S. 1–17. https://doi.org/10.18261/ntu.5.1.3

Bozic, A.; Handulle, A.A.M. (2025). Care, Inclusion and Justice. Journal of Comparative Social Work, 2025, 20 (2). S. 4 - 4. DOI: 10.31265/f5mtek27

Elaies, N. & Rabe, T. N. (2025). Understanding ‘Honor-Based Violence’ in Scandinavia: a Qualitative Meta-Synthesis of Honor-Based Violence conceptualizations in Research Studies.” Deviant Behavior, Sept. 2025, pp. 1–20. Taylor and Francis +NEJM. https://doi.org/10.1080/01639625.2025.2565443

Johansen, J. D.; Varvin, S.; Sagbakken, M. (2025). Family life under strain: the impact of forced migration on refugee parenting in reception centers. Frontiers in Psychology, 2025 (16).  https://doi.org/10.3389/fpsyg.2025.1554692

Tørrisplass, A.-T. & Øydgard, G.W. & Breimo, J.P. (2026). Institusjonell etnografi som metode for sosialt endringsarbeid (kap 5), S. 79–92. Det sosiale : en antologi om det sosiale i sosialt arbeids politikk, profesjon, utdanning og forskning. https://doi.org/10.18261/9788215074405-26-05

Bøker

Ansar, N. (2025).  Forsoninger - veiene ut av det vonde og uoppgjorte. Oslo: Cappelen Damm

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2025). Sjef i eget liv : styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold : Handlingsplan 2025-2028. https://mombloggen.blogspot.com/2025/05/sjef-i-eget-liv-ny-handlingsplan-mot.html

Bandehy, L. (2025). Hijab : islam og religiøs fascisme : historien om hijab - Irans vei inn og ut av likestilling og islamfeminismens makt over naive Norge. Oslo: Solum bokvennen

Fedoryshyn, N.; Flatø, H.; Elgvin, O. (2026). Når tallene sier lite om virkelighetsbildet : forslag til indikatorer for å måle arbeid og resultater i de særskilte tjenestene mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Fafo-rapport 2026:11 [Ny]

Friberg, J.H. (2026). Ungdomskriminalitet i et integreringsperspektiv : siktelser blant unge med og uten innvandrerbakgrunn. Fafo-notat 2026:06 [Ny]

Friberg, J.H. & Sterri, E.B. (2023). Sosial kontroll og integrasjon: betydningen av foreldreinvolvering og foreldrerestriksjoner i ungdomstiden for integreringsutfall i overgangen til voksenlivet. https://www.fafo.no/publikasjoner/fafo-rapporter/sosial-kontroll-og-integrasjon

Grøtteland, E. (2024). Kulturelle forventninger: foreldrerett eller omsorgssvikt? : barnevernets arbeid med negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Oslo: Universitetsforlaget.

Martin, A. (2025). Integreringen som ikke gikk seg til. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Merakerås, G.K. & Rasouli, M. (2024). Jeg er Mariam : en fortelling om frihet. Oslo: Kagge forlag

Plahte, J. (2022). Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold gjennom sosiale medier.Proba-rapport 2022-11. https://proba.no/rapporter/negativ-sosial-kontroll-og-aeresrelatert-vold-gjennom-sosiale-medier/

Forskningsprosjekter

Bedre informasjon – raskere vei til hjelp (INFOVOLD)

Målet er å sikre bedre informasjon om vold og negativ sosial kontroll til de som kommer til Norge gjennom familieinnvandring. Mange familiegjenforente mangler oversikt over egne rettigheter, og hvor de kan få hjelp hvis de opplever vold og negativ sosial kontroll. Informasjon finnes, men er vanskelig å lete seg frem til og å forstå. https://www.fafo.no/prosjekter/infovold

Foreldrerollen i et integreringsperspektiv (Parent)

Hvordan opplever innvandrerforeldre foreldrerollen i møte med norske normer, forventninger og velferdstjenester? Her undersøkes deres erfaringer, ressurser og behov – og hvordan disse kan møtes bedre for å styrke integreringen av både foreldre og barn. https://www.fafo.no/prosjekter/parent

Ingen barn utanfor!

Samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utanfor!» har som mål å redusere utanforskap blant barn og unge betydeleg innan 2035. https://www.forskningsradet.no/forskningspolitikk-strategi/ltp/ungt-utanforskap/

Morsmålsdagen 21. februar - flerspråklig styrke (2026)

Morsmålsdagen 2025 og 2024

©Morsmålsdagen 2026: Hva skjer? – Norsk barnebokinstitutt

Barn og unge - identitet og tilhørighet - biblioteket som medspiller og trygg arena (2024)

Kort fra seminaret 08. mai 2024

Velkommen og innledning fra MDis fungerende analysesjef Nadiya Glette Fedoryshyn.

Malaika fra IMDis ungdomspanel med "Biblioteket for meg". Hun viste til både SSBs kulturbruksundersøkelse med den høye andelen jenter som bruker biblioteket. Refererte til hvor viktig biblioteket er som både "hengested" og arena for læring for alle typer unge. Ekstra viktig som trygg arena for dem som lever med NSK (negativ sosial kontroll). Hun ga videre en stor anerkjennelse til bibliotekenes ansatte landet rundt for jobben som gjøres hver dag. Den viktige rollen som møteplass også mellom ungdommene selv og mellom ungdommene og de ansatte. 

Konkrete tips: Vis fram representasjonen til ulike grupper, heng opp "all verdens flagg", markér viktige dager og uker som det så fint gjøres allerede - mer av det, internasjonal uke, Pride, Black matters week med mer.

Forfatter og fagutdanning innen krysskulturell psykologi Lill Salole: Presenterte et riss av boken "Identitet og tilhørighet" (2024). I møte med det som er mer normalen i dag, at mange har en flerkulturell/krysskulturell bakgrunn og/ eller identitet. Det kan likevel være nyttig å tilegne seg kunnskaper om dette spesielt hvis du skal jobbe og møte barn og unge jevnlig. Også voksne siden "runder om identiteten" kommer igjen gjennom livet og etter flytting(er). 

©Bjørnholt vgs. Kulturdag 2024 (MOL, IMDi)

Mangfoldsrådgiver Marta O. Lyngstad ved Bjørnholt videregående skole & samarbeid med biblioteket: Innledet om ordningen med mangfoldsrådgivere (MR), snart 65 personer og integreringsrådgiverne IR, 4 i tallet i utlandet. På Bjørnholt hadde de i mars 2024 for 3. år på rad en kulturdag bygging av identitet og tilhørighet i praksis. Elevene får utforske og utfolde seg i ulike kulturelle uttrykk, kunst, musikk, tekst og ulike framføringer. Bjørnholt har elever med mange ulike bakgrunner og krysskulturell kapital.

Noen råd om hvordan bibliotekansatte og andre voksne kan møte og fange opp unge som trenger litt ekstra støtte i forhold til streng sosial kontroll.

Utreder i IMDis avdeling Oppvekst og frivillighet Karen-Sofie Pettersen tok oss gjennom en 3-delt oppsummering om hva IMDi gjør, hva det betyr og hvordan vi bruker innhentet og anvendt kunnskap. Hun sier også hvor viktig det er å løfte fram bibliotekets rolle og funksjon i ulike instanser og høringer. I Ekstremismekommisjonens rapport framheves bibliotekene som demokratihus.

Ayse Koca fra Norsk barnebokinstitutt tok oss på en både kulturell og litterær tur innom bærekraft og styrken som finnes i litteratur og dem som tilrettelegger for dette. "Litteraturens kraft som egenverdi".

Fakta
Flerkulturelt bibliotekseminar 8. mai 2024 ved IMDi og Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket i NBF Flerkult. Direktesendt via Teams med 55 tilhørere.

"Takk til alle som deltok"

Kilder

Bekkengen, F. V. (2024). Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/artikler/kulturbruk-blant-personer-med-innvandrerbakgrunn-2023

Salole, L. (2024). Identitet og tilhørighet. 3. utg. Oslo: Gyldendal

Mangfold, identitet, tilhørighet og møteplasser: Flerkulturelt bibliotekmøte (2022)

Representativitet , nettverk og "ekte mangfold" var en fellesnevner for seminaret. Det er i tråd med det Abid Hussein sa under bibliotekmøtet i mars: målet må være å være mangfoldig i det vi gjør.

Om mangfold i  Asker-bibliotekene ved biblioteksjef Siri Tidemann Naalsund* : 

«Medborgerskap omfatter sider ved menneskers liv som identitet, tillit, tilhørighet og deltaking.» 

Asker kommune har 20% flerspråklig befolkning. Biblioteket har 35 ansatte og 6 forskjellige nasjonaliteter blant dem. Mangfoldet blant ansatte bør økes framover. Naalsund tok opp betydningen av språk, informasjon og formidling. Hun brukte som eksempel kommunikasjonshåndtering under pandemien som særlig i starten var langt fra god nok. Hvor viktig er språklig tilrettelagt informasjon for samfunnet? «Hva betyr det å være aktuelle og relevante for hele befolkningen?» Ifølge henne må det bli bedre (formidling til alle).

Verdensbiblioteket.no : Visjoner

Asker kommune har 2 ordinære flyktningmottak, samtidig 1 for enslige mindreårige. Det skal ta imot 305 flyktninger i 2022.

*fra 01.09.22 leder for lokal- og spesialavdelingene på Deichman

Holmlia bibliotek og hvordan nå bredt ut ved programansvarlig Selma Benmalek
Ett nytt element (2021) er Benjaminrommet. Det er innredet av og for ungdom og har en egen boksamling om antirasisme, representasjon og flerkultur.

Hva sier vi med samlingen vår? Hvilke bøker står i hyllene våre? Gjenspeiler dette samfunnet vårt? Benmalek beskrev Facebook-gruppen "Books of Colour», Fomålet med denne gruppen er å fremme verdenslitteratur som går under radaren og da spesielt i vest. Gruppene ønsker å fremheve forfattere som bidrar med varierte fortellinger. 

Hun snakket om hvor viktig det er å ha et arbeidssted med ulike fagfolk. Hun selv er ikke utdannet bibliotekar. Finn og engasjér ungdommer på biblioteket som kan bli fremtidens bibliotekansatte.

«Ser du potensiale eller hindringer?» Hun har også sagt at kompetanse og mangfold henger sammen. 

Lag og skap rom for nye ideer og tankesett på ditt bibliotek - inkludert å ta sjanser og tørre og feile. Still spørsmålene: Hvilke bøker mangler? Hvem har vi ikke invitert enda? Hvilken kunnskap mangler vi i teamet vårt? 

Nettverk og nettverksbygging blir også mer sammensatt med ulike folk. De samarbeider med Lingofestivalen, som eksempel TekstLab Unge stemmer. Demokratidagene 2022 var på Holmlia med «Hvem som bestemmer hva som er vår kulturarv?» 

"Identitet og tilhørighet" ved forfatter Lill Salole

Følelsen av identitet og tilhørighet er påvirket av en lang rekke ulike faktorer, erfaringer og miljø. Salole fremhever betydningen av faktorer som migrasjonsstress, transnasjonalitet, sosial ekskludering og diskriminering.  Førsteutgaven av boken ble lansert for 10 år og er fortsatt aktuell og andreutgaven kom i 2018. Særlig teoridelen holder seg inn i 2022. 

Noen spørsmål til refleksjon: Hvor og hva er hjemme?, både «oss» og «dem", tilhørighet skifter, krysspress, motsetningsfulle meninger, ferdigheter og styrker (kapital), språk, evnen til å tilpasse seg forandring, inkludering av mekanismer, definere seg selv og egen tilhørighet. 

Panelsamtale 1 (Salole, Jovanovic, Zagrobelny): Innenfor/utenfor, mekanismer for utstøting om hva som skaper tilhørighet

Forfatter Bruno Jovanovic. «Etter hvert vil øynene venne seg til mørket»:. Han ble født i Bosnia- Hercegovina i 1990 og vokste opp i Arendal. Han ble interessert i litteratur i voksen alder og kom også ut av skapet som voksen. Tok kontakt med forlag for å finne litteratur om en lignende karakter. Det fant de og han ikke og slik ble Damjan til: en fire år gammel gutt fra Bosnia som vokste opp med en psykisk syk mor og som skeiv voksen mann har han fått kjenne på hva det vil si å være utenfor det norske samfunnet. Han snakket om vanskelighetene med mangfold på et lite sted, og hvor ukomfortabelt det kan være å oppsøke slik litteratur på små steder. Han hevdet også at det er viktigere å gjøre slik litteratur mer synlig på små steder enn på større steder. 

Forfatter Marek Zagrobelny «Lov og rettferdighet- slik lærte jeg å elske det autoritære». Han var politisk engasjert i Polen og begynte etter mange år å tvile på sitt politiske ståsted. Han flyttet til Norge i 2015. Boken handler om hvordan moderne autoritarianisme kan vokse frem og vinne valg, fortalt fra innsiden. 

Panelsamtale 2 (Alexander Løken, Veronica Salinas, Brynjulf Jung Tjønn): Mer mangfold i barnelitteraturen - hva må til?
At det er nok representativitet i litteraturen som finnes. Salinas som i tillegg til forfattergjerningen jobber på Norsk barnebokinstitutt, og det at det finnes all type mangfold representert er viktig. Barn i rullestol som eksempel. Skrive for alle - hvem er alle? Hvem kan skrive om en LHBTIQ-person med innvandrerbakgrunn? Er det annerledes enn om en voksen kvinner skriver om et liten gutt?
Det å være god leseforbilder for sine barn og ha bøker tilgjengelig hjemme. Det er det beste rådet for å holde lesing blant barn og unge oppe. Tjønn kommer med en barnebok til høsten om en gutt som er adoptert fra Sør-Korea.

Kulturrådet presenterte sin mangfoldundersøkelse. Den viste at 79 prosent har mål for mangfold og 87 prosent gjør konkrete tiltak for å fremme mangfold. Virksomheter innenfor litteraturfeltet har lavest andel oppgitte mål og tiltak sammenlignet med øvrige kunstfelt.

Den hadde en svarandel på 66 prosent fordelt på 321 virksomheter rundt om i landet. Grupper som er underrepresentert i norsk kulturliv :

1) personer med funksjonsnedsettelser 36%,
2) personer med flerkulturell bakgrunn 54%,
3) den samiske befolkningen 33%
4) nasjonale minoriteter 22% (samer, kvener, rom mv). 

Suksesskriterier: ledere som ser verdien av mangfold som er en naturlig del av driften. Barrierer i arbeidet oppgis å være økonomi, kompetanse for å jobbe helhetlig og daglige prioriteringer.

I tillegg var det innlegg og foredrag fra:
Nafo, hvordan kan arbeid & innhold brukes og støtte opp under bibliotekenes virksomhet. Grunnlegging av Det nordiske biblioteksnetværk - det følger Norge opp via både DFB og spesialgruppen Flerkulturelle bibliotektjenester. I Danmark heter foreningen "Bibliotekarer i Tværkulturelt arbejde" (BITA).

Hvordan mangfoldsarbeide i bibliotek inkluderer LHBTIQ+-gruppen(e). Amalie Ørum Hansen ved Gentofte hovedbibliotek leder regnbuenettverket i danske bibliotek. Nettverk er en styrke.

Nordic journal of migration research (2014)

I siste utgave av "Nordic journal of migration research" (vol 4, nr 4 des. 2014) kan du lese om blant annet svenske medier og innvandrere:
Hvordan oppfatter innvandrerne at de er omtalt i mediene?

“Arabs and Muslims are terrorists”

I artikkelen Talk on the media’s role in creating otherness and exclusion har forskerene Ulrika Sjöberg og Ingegerd Rydin lagt vekt på innvandrernes mediebruk i Sverige.
Av gruppen som utgjør informantene i undersøkelsen, sier mange at de stoler mer på nyhetskilder fra opprinnelseslandet fremfor nasjonale svenske medier.
Årsakene kan være hvordan mediene omtaler den gruppen informantene føler seg en del av. I svenske medier gis et bilde av innvandrerne de selv i liten grad kjenner seg igjen i. Når de likevel bruker nasjonale medier er det for å holde seg oppdatert på lokale forhold. Undersøkelsene viser at de da benytter like gjerne medier som har et spesielt innvandrerfokus.

Se også IMDis årsrapport fra 2009: Medieskapt islamfrykt og usynlig hverdagsliv : innvandrere i norske medier

Transnasjonalisme og krysskultur

Artikkelen The Visual Lexica of (National) Belonging and Nonbelonging in the Accounts of Young Kurds in Finland av Mari Toivanen beskriver kurdisk ungdom i et kulturelt spenningsfelt.
Hun beskriver hvordan medlemmer av generasjonen "i mellom" utvikler sin følelse av tilhørighet.

Om tidsskriftet

Nordic journal of migration research er et internasjonalt fagfellevurdert tidsskrift hvor migrasjonsteori, migrasjonsprosesser, integrering og flerkulturelle forhold står sentralt. Nordiske problemstillinger og komparative studier om integrering i både nordiske og ikke-nordiske land prioriteres høyt.

Tidsskriftet er open access og dermed åpent tilgjengelig på nett og artiklene kan lastes ned fritt.

Tidsskriftet er en fortsettelse av Norwegian Journal of Migration Research (2000-2009) og Finnish Journal of Ethnicity and Migration (2006-2010).

Twisting identity and belonging beyond dichotomies (2013)

the case of second generation female migrants in Norway
Av: Noor Jdid Mahmoud

Om hvordan andre generasjons innvandrerkvinner, SGFM, former sin identitet i Norge og manøvrerer identitet, seksualitet og tilhørighet.

Noor Jdid sitter i styret til Minotenk, en minoritetspolitisk tenketank og dette er hennes første bokutgivelse. Den er basert på hennes masteroppgave. Hun er aktiv samfunnsdebatant og blogger (http://migrantfeminist.wordpress.com/)

Boklanseringsseminar hos Minotenk 10.09.2013.

Skriften i min panne (2012)

av Nafisa Haji (originaltittel: The writing on my forehead" 2009)

"Det finnes ikke noe hvis. Bare det som var, det som er og det som skal komme".
Hovedpersonen Saira lever i skjæringspunktet mellom indo-pakistansk og amerikansk-vestlig kultur. Hun er vokst opp i USA, mens foreldrene kom fra et delt Pakistan-India. Hennes reise til Pakistan for å feire kusinens bryllup, blir et møte med familiehemmelighet og en annen historie enn den hun trodde hun kjente.
Vi får et innblikk i oppbrudd under delingen Pakistan-India og holdningen til kvinners muligheter og hva som kan oppstå i krysskulturer.