Sosial kontroll - æresrelatert - livsmestring (2026)

Litteraturtips i anledning Ære og kontroll i familien - fra bekymring til handling. IMDi-konferanse 24. april 2026. Materiale kan skaffes/lånes via MIGRDIR

Artikler

Aarset, M. F. [et al.] (2025). Forhandlinger om hva, hvem og hvordan: minoritetsnorsk ungdom i romantiske relasjoner. Nordisk Tidsskrift for Ungdomsforskning, vol. 5, no. 1, 2025, S. 1–17. https://doi.org/10.18261/ntu.5.1.3

Bozic, A.; Handulle, A.A.M. (2025). Care, Inclusion and Justice. Journal of Comparative Social Work, 2025, 20 (2). S. 4 - 4. DOI: 10.31265/f5mtek27

Elaies, N. & Rabe, T. N. (2025). Understanding ‘Honor-Based Violence’ in Scandinavia: a Qualitative Meta-Synthesis of Honor-Based Violence conceptualizations in Research Studies.” Deviant Behavior, Sept. 2025, pp. 1–20. Taylor and Francis +NEJM. https://doi.org/10.1080/01639625.2025.2565443

Johansen, J. D.; Varvin, S.; Sagbakken, M. (2025). Family life under strain: the impact of forced migration on refugee parenting in reception centers. Frontiers in Psychology, 2025 (16).  https://doi.org/10.3389/fpsyg.2025.1554692

Tørrisplass, A.-T. & Øydgard, G.W. & Breimo, J.P. (2026). Institusjonell etnografi som metode for sosialt endringsarbeid (kap 5), S. 79–92. Det sosiale : en antologi om det sosiale i sosialt arbeids politikk, profesjon, utdanning og forskning. https://doi.org/10.18261/9788215074405-26-05

Bøker

Ansar, N. (2025).  Forsoninger - veiene ut av det vonde og uoppgjorte. Oslo: Cappelen Damm

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2025). Sjef i eget liv : styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold : Handlingsplan 2025-2028. https://mombloggen.blogspot.com/2025/05/sjef-i-eget-liv-ny-handlingsplan-mot.html

Bandehy, L. (2025). Hijab : islam og religiøs fascisme : historien om hijab - Irans vei inn og ut av likestilling og islamfeminismens makt over naive Norge. Oslo: Solum bokvennen

Fedoryshyn, N.; Flatø, H.; Elgvin, O. (2026). Når tallene sier lite om virkelighetsbildet : forslag til indikatorer for å måle arbeid og resultater i de særskilte tjenestene mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Fafo-rapport 2026:11 [Ny]

Friberg, J.H. (2026). Ungdomskriminalitet i et integreringsperspektiv : siktelser blant unge med og uten innvandrerbakgrunn. Fafo-notat 2026:06 [Ny]

Friberg, J.H. & Sterri, E.B. (2023). Sosial kontroll og integrasjon: betydningen av foreldreinvolvering og foreldrerestriksjoner i ungdomstiden for integreringsutfall i overgangen til voksenlivet. https://www.fafo.no/publikasjoner/fafo-rapporter/sosial-kontroll-og-integrasjon

Grøtteland, E. (2024). Kulturelle forventninger: foreldrerett eller omsorgssvikt? : barnevernets arbeid med negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Oslo: Universitetsforlaget.

Martin, A. (2025). Integreringen som ikke gikk seg til. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Merakerås, G.K. & Rasouli, M. (2024). Jeg er Mariam : en fortelling om frihet. Oslo: Kagge forlag

Plahte, J. (2022). Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold gjennom sosiale medier.Proba-rapport 2022-11. https://proba.no/rapporter/negativ-sosial-kontroll-og-aeresrelatert-vold-gjennom-sosiale-medier/

Forskningsprosjekter

Bedre informasjon – raskere vei til hjelp (INFOVOLD)

Målet er å sikre bedre informasjon om vold og negativ sosial kontroll til de som kommer til Norge gjennom familieinnvandring. Mange familiegjenforente mangler oversikt over egne rettigheter, og hvor de kan få hjelp hvis de opplever vold og negativ sosial kontroll. Informasjon finnes, men er vanskelig å lete seg frem til og å forstå. https://www.fafo.no/prosjekter/infovold

Foreldrerollen i et integreringsperspektiv (Parent)

Hvordan opplever innvandrerforeldre foreldrerollen i møte med norske normer, forventninger og velferdstjenester? Her undersøkes deres erfaringer, ressurser og behov – og hvordan disse kan møtes bedre for å styrke integreringen av både foreldre og barn. https://www.fafo.no/prosjekter/parent

Ingen barn utanfor!

Samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utanfor!» har som mål å redusere utanforskap blant barn og unge betydeleg innan 2035. https://www.forskningsradet.no/forskningspolitikk-strategi/ltp/ungt-utanforskap/

Sjef i eget liv - ny handlingsplan mot NSK og æresmotivert vold (2025)

Den 26. mai ble den nyeste handlingsplanen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold lansert "Sjef i eget liv". Bak står 8 departement: AID, BFD, HOD, JD, KDD, KD, KUD og UD.

Planen er kort og konsis og gir en oversiktlig inngang til vedtatte tiltak. Innsatsområdene er delt i 4: rettsvern, forebygging, kompetanseheving og ufrivillige utenlandsopphold.

Her finner du også en oversikt over hvem du kan kontakte som både privatperson og ulike virksomheter. Nettressurser, aktuelle tiltak i "Trygghet for alle", anmodningsvedtak og relevant litteratur.

IMDi og Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har mye kunnskap både gjennom fagpersoner og -litteratur. Ta kontakt hvis du ønsker kontakt om dette.

Sosiale medier og sosial kontroll - hvordan følges dette opp? (2022)

Depositphotos Girl bullied

IMDi vil i 2022 undersøke mer om hvordan negativ sosial kontroll utøves på digitale flater. Da Norge stengte i mars-april 2020 måtte alle flytte inn i ulike apper og program. Og bruken av og utstrekningen av SoMe økte samtidig. Denne utstrekningen ble dessverre også en mulighet for ekstra kontroll mellom generasjoner og over landegrenser.

Om minoritetsrådgivere og andre trygge havner som bibliotekarer og bibliotek, ble skrevet om i fjor: Sårbare og sterke under koronatiden

Onsdag 30. mars holder IMDi et fagmøte der minoritetsrådgiverne deler funn og andre eksempler fra året 2021.

Ett annet aspekt er hvordan SoMe også lager skillelinjer. Det beskriver Fariba Salimi i sin masteroppgave om unges bruk av Snapchat og betydning for selvbildet. Utvalget er tre minoritetsspråklige jenter fra en videregående skole.
 

Kilder

Salimi, Fariba. (2021). «Du er ikke med dem fysisk, men du er med dem psykisk, hvis du skjønner..». Masteroppgave. Universitet i Oslo. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-90359

Bekkevold, J.K. & Kjørven, O.K. (2020). Om religion, identitet og SKAM. I Kirke og kultur, vol 125 (2). S 166-178. https://www.duo.uio.no/handle/10852/87808

IMDi (2022). Negativ sosial kontroll. Temaside. Hentet 29.03.22. https://www.imdi.no/negativ-sosial-kontroll/

Statsbudsjettet 2022 og IMDi

Tirsdag 12. oktober kom Statsbudsjettet for 2022.
De delene som er sentrale for IMDi er presentert for IMDis ansatte fra KD.

©Regjeringen.no - Statsbudsjettet

Viktige områder direkte og indirekte for IMDi:

• Åpner for at flere organisasjoner kan søke om tilskudd til integreringsarbeid - regjeringen.no,
  40,9 millioner til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet, 36,1 millioner til innføring av tolkeloven, 30 millioner til norskinnsatsen = klippekortordningen
  
  
• Aukar innsatsen for eit likestilt samfunn - regjeringen.no, herunder 6 millioner til tilskuddsordning tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle uttrykk
  
  
• Fleire tiltak for å hjelpe barn og unge - regjeringen.no, økning med 400 millioner på ulike felt og tiltak
  
  
• Tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak - regjeringen.no
  
  
• 200 millioner kroner for å ivareta barn og unges psykiske helse - regjeringen.no
  
  
• Mer bostøtte til familier - regjeringen.no
  
  
• Foreslår at flere skal få fri rettshjelp - regjeringen.no
  
  

Flere detaljer på "IMDi-nivå" blir presentert av KD hos IMDi.

Rettssikkerhet for minoritetsspråklige i hjelpeapparatet (2021)

Den nylige vedtatte tolkeloven (09.04.2021) er også særs relevant for rettssikkerheten.
Links-arbeidet på Tøyen (Link-kontoret) kunne vise til et konkret eksempel at de fikk hindret utkastelse fra leilighet. Prosjektet "Tøyen rettshjelp" (2017-2020) danner grunnlag for AFI-forskningen.
Viktig forskning sier jurister (Kristian Andenæs, Merethe Smith). Rettsikkerhetsgaranti - et sentralt velferdsgode. Grorud og Bjerke er i ferd med å bygge opp rettshjelp slik som Tøyen hadde.
Sårbare grupper kan få en betydelig hjelp i hverdagen. Smith (Advokatforeningen) kom med innspill til rapporten begrenset av en streng økonomisk ramme. Dagens rettshjelp er ikke god nok med negativ tendens i flere år. Det er avgjørende, 2 krav: problemkrav og fattigdomskrav samtidig. En kan ikke ha noe særlig inntekt for å kvalifiserer. Skjevfordeling (mye barnevern, familietvister om barnefordeling ol). 

Denne rapporten om Tøyen rettshjelp viser at behovene er mye mer sammensatt. Husleie, innsatte i fengsler mv. Høringsrunden har støttet dette. Bente Oftedal Roli (Tøyen rettshjelp) får godt skussmål for innsatsen på Tøyen.
Fattigdomskravet (grensen) bør økes. Det er foreslått en egenbetalingsordning. Hvordan skal rettshjelpen gis? Mange som trenger rettshjelp er i en eller flere konflikter med staten. Advokatene må ha en uavhengig rolle (fra staten). De skal også juridisk raskt kunne avgjøre hvilket område saken gjelder og videre handling utfra det. En fri rettshjelp er et svært godt supplement til de ordinære justjenester. Å møte de sårbare grupper skal ikke være basert på frivillighet.

Rettshjelp skal ikke baseres på veldedighet

Den skal kunne være for alle og at du som trenger hjelp skal møte dette med "rak rygg". Politiske ønsker om å dekke et bredt behov med frivillige ordninger. Staten kan ikke basere seg på dette er utvalgets klare svar. "Ha rett - få rett" skal gjelde alle uansett økonomisk og sosial stilling.
Metodikker uttestet: kultursensitiv og fagfokusert. Det siste gir opplæring der innholdet bor (feks Lovdata, Jussbuss). klasse, kjønn og etnisk bakgrunn henger tett sammen for å kunne forstå samfunnet. NAV-systemet er ikke rigget for å ta vare på flere ulike grupper. Hvis AAP-søknaden avslås, har NAV 9-12 måneders behandlingstid, hva skal en person og familie leve av i disse månedene? Som eksempel.
Være kultursensitive, men ikke på bekostning av fagfokuset. Må ikke segmentere eller isolere grupper. Koble dette mot rettshjelp, og LO arbeid ser at de tar mange saker til retter som aldri hadde havnet der ellers. Lovforslaget er levert inn. Dette vil bli en sterk forbedring av dagens rettshjelp. 

Klarspråk i jus - hånd i hånd med rettshjelp (Jon Christian F Nordrum, UiO)

Vi har et ideal om at borgerne skal selv finne ut av plikter og rettigheter gjennom å lese lovmateriale. Hva hvis borgerne ikke klarer å forstå juridisk tekst? Denne rapporten viser at det er til dels et stort gap. Jussbuss og fri rettshjelper bidrar til å avdekke akilles
finne, tolke og forstå og anvende. Suppl.  med "evne" og "velge" og handle i samsvar med sin rettsoppfatning.
Barrierer for minoritetsspråklige/innvandrere løses ikke ved tekst. De må løses med mellomperson og -system. Digitaliseringen kan forsterke utfordringen, men kanskje også avhjelpe barrierene.

Jussambassadørene

Bakgrunn for dette (Tina Nordstrøm). Jurk har dette prosjektet i "Train the trainers", kontaktpersoner inn i lokalsamfunnet og grupper. Koble personer og jurister ved at juristene lærer opp disse Link-arbeiderne bli jusambassadører. Bakgrunnen er rettshjelp og rettighetsinformasjon.

Digitalisering og rettshjelp (fra Danmark, Bettina Lemann Kristiansen)
Stort digitaliseringssatsing i Danmark de siste 20 årene. Software roboter, digital velferd mv: 80% av alle borgerhenvendelser skal skje digitalt i (helst) nær framtid. Publiserer snart mer forskning og har nylig hatt en survey om dig ferdigheter og konkret om e-boks (digipost), borger.dk og Udbetaling Danmark (pensjoner, boligstøtte ol). Spørreskjema var både i trykt og digital form. De aller fleste fylte ut skjemaet på papir. Interessant observasjon i seg selv. Skjema på norsk og engelsk og anbefaling om hjelp av rettshjelpsinstitusjonene. 91% har tilgang til mobil/pc i det daglige. kun ca 2% har ikke tilgang.
Databruk, de fleste bruker pc'en hver dag og har en variert bruk. De fleste svarte at det var lett å bruke e-boks. Men ca 60% finner i "noen grad" i Borger.dk, svar på spm inne på sidene, 17% finner ikke svar. Kildekritikk: 30-39 år og 60-69 år er dårligst til å sjekke kilder (nettside, grad av oppdatering)

Hilde Fiva Buzungu - om HOLF-prosjektet (helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier i NAV)
Alle som skal i møte med NAV har rett til å få vurdert behov for tolk. Den enkelte ansatte i NAV skal ta vurderingen om tolkebehov på basis av en språktest. HOLF-prosjektet viste: Enorm variasjon i vurdering av tolkebehov, noen hadde ila 2 år 0 tolkemedierte samtaler og noen hadde 206 og 244. 
Oppsummering: Altfor mange samtaler skjer uten tolk, tolker mester ikke oppgaven, mister viktig informasjon og justering underveis når språkbarrierene blir for store. NAV bruker i 72% av tolkesamtaler ikke en kvalifisert tolk

Mina Adampour delte gode refleksjoner fra både et helse- og et minoritetsperspektiv. At det aller beste er å kunne bruke både en faglig og en sosial tilnærming i det å forstå feks en pasient.

Nassima Dzair (InterBridge, sosial start-up for ungdom 12-18 år)
De er opptatt av å skape sammenhenger og skape en felles plattform på tvers av økonomiske og sosiale skiller. Ungdom har egne narrativer (sterke assosiasjoner til egenbedømmelse), feks "fattige kår", "minoritet". Dette kan gjøre at ungdommen tror de har færre muligheter enn "alle andre". "Social equalizer" er et begrep. I InterBridge støtter ungdommene hverandre, de utvider hverandres perspektiver sammen. De deler og lærer av hverandre.
Vi starter med ungdommene og så bygger vi videre bro til samfunnet ellers (både offentlig og private settinger, eks styre i et stort selskap, byutvikling og politikere). I dette ligger å bygge bro mellom "Generasjon Z" og andre generasjoner. Vi kan få målt om endringer også kan skje innenfra når ungdommen kan bli hørt utenfor sine grupper. Dette bygger selvbilde og selvtillit for ungdommen selv. Den interkulturelle kompetansen er en rød tråd i Interbridge.

Thale Shybak, Redd barna - oppsummerende kommentar

Redd Barna har sett på tematikken i et barnerettighetsperspektiv. Over 10% av barn i Norge bor i familier som lever under fattigdomsgrensen. Det er statens plikt å sørge for at barna får en god oppvekst. Redd Barna får mange henvendelser fra foreldre som sliter med å navigere seg i jus og offentlige instanser. Prosjektet Tøyen rettshjelp og DAM. Mer rettighetsbasert lovgivning i Norge i dag, og å tillegne seg dette blir derfor mer kritisk. Subsidiær karakter (veiledningsplikten)

Om AFI-seminaret (14.04.2021)

Til tross for omfattende norske velferdsordninger, er det ingen garanti for at hjelpen når de trengende. I dette seminaret ser vi på språklige minoriteters møte med velferdsstatens systemer. Fokus på barrierer og utfordringer enkelte grupper møter på sin vei i tjenesteapparatet. Seminaret tar utgangspunkt i erfaringer fra det nå avsluttede prosjektet Tøyen rettshjelp, et lokalt lavterskeltilbud for rettshjelp og rettighetsinformasjon til barnefamilier og beboere med minoritetsbakgrunn i ett av landets mest utsatte byområder. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Link-arbeidere i Bydel Gamle Oslo, jusstudenter fra JURK og Jussbuss, advokater fra Fri rettshjelp og samfunnsforskere.

Kilder

Frøjd, E.K. & Nordberg, T.H. (2021). Tøyen rettshjelp: et innovasjons- og samarbeidsprosjekt. AFI-FoU. http://hdl.handle.net/20.500.12199/6526

Jurk og jussambassadørane styrker kunnskapen om kvinners juridiske rettar (2021). Deles under "God praksis" på imdi.no
https://www.imdi.no/lar-fra-andre/jurk-og-jussambassadorane-styrker-kunnskapen-om-kvinners-juridiske-rettar/

Nøra, S. (18.06.2019). -NAV-reformen har sviktet de svakeste. https://forskning.no/oslomet-partner-velferdsstat/nav-reformen-har-sviktet-de-svakeste/1347677

Foreldreskap blant etniske og religiøse minoriteter (2019)

SAMSVAR: Foreldreskap blant etniske minoriteter -

Copyright NOVA/OsloMet

Lik praksis - ulike verdier?

OsloMet holder seminar i serien "SAMSVAR" på bakgrunn av NOVA-rapporten Et iakttatt foreldreskap om tematikken. Forskerne som står bak er Ingrid Smette og Monika Grønli Rosten på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.




OsloMet tirsdag 26. mars kl 09 - 10:30
Seminaret strømmes på: https://www.youtube.com/watch?v=8RIVvcAhqSg


Forskerne har sett på foreldreidealer blant minoritetsforeldre på tvers av etnisitet og religion. Rapporten bygger på intervjuer med flyktningemødre og -fedre, arbeidsinnvandrere og etterkommere av innvandrere. Og de med norsk bakgrunn i kristne menigheter utenfor den norske kirke. Fellesnevneren er at de ser på seg selv eller blir oppfattet av andre som annerledes foreldre i det norske samfunnet.

Smette, Ingrid & Rosten, Monika (2019). Et iakttatt foreldreskap – Om å være foreldre og minoritet i Norge. NOVA-rapport 3/19

Glimt fra seminaret

Leoul Mekonen (RBUP Øst/Sør) med navigasjon i ukjent terreng. Han brukte analogen GPS som ikke er tilpasset et nytt land, hvem hjelper til med "recalculating"? Og akvariet: kan du forstå fisken uten å kjenne dens opprinnelige miljø? Han lever selv i "det norske akvariet" etter oppvekst i Etiopia med en kristen familie og tradisjon.
Shazia Majid (journalist, kommer med ny bok om mødrene som banet vei*): Bruk tid og penger på mødrene for at endre miljøer innenfra. Det vil endre holdningen til tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Vi som er i "storesøstergenerasjonen" har gått opp løypa både for seg selv og for mindre søsken og for den nyeste generasjonen.


*Ut av skyggene: den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner (utkommer primo april)

Vår kamp mot negativ sosial kontroll – før og nå (2019)

IMDis arrangement 8. mars for eksterne deltakere. Arrangementet ble strømmet på imdi.no og FB. IMDi har utviklet nettstedet NORA i samarbeid med ungdommer og kvalitetssikres av våre minoritetsrådgivere: https://www.imdi.no/nora/ https://www.imdi.no/om-imdi/kurs-og-arrangementer/var-kamp-mot-negativ-sosial-kontroll/ Vi har invitert noen av kvinnene som gikk foran i kampen mot negativ sosial kontroll. Og kvinner som kjemper for frihet og rettigheter i dagens samfunn. Samfunnet vårt har utviklet seg og vi spør om kampen mot vold i nære relasjoner også har endret seg. Ikke minst stiller vi spørsmålet: Står dagens kvinner mindre alene enn for 25 år siden? Program 08:45 Registrering og kaffe 09:00 Velkommen ved Libe Rieber-Mohn, IMDi 09:05 Historier fra de som banet vei ved Shabana Rehman, daglig leder Født Fri og Azra Gilani, forfatter 09:30 Historier om negativ sosial kontroll i dag ved Laial Janet Ayoub, samfunnsdebattant og grunnlegger av NOK 09:40 Hva er ungdommens utfordringer ved Zainab Mushtaq og Omar Drammeh, minoritetsrådgivere i IMDi 09:50 Går det framover? Samtale med Shabana, Laial og Libe 10:10 Avslutning og kanelboller i resepsjonen

Kønsroller og social kontrol blandt unge med etnisk minoritetsbaggrund (2014)

Sosial kontroll og gammeldagse kjønnsroller begrenser unge med minoritetsbakgrunn. Danmarks minister for børn, ligestilling, integration og sociale forhold, Manu Sareen, presenterte i mars 2014 rapporten ”Kønsroller og social kontrol blandt unge med etnisk minoritetsbaggrund”. Rapporten viser, at særlig jenter og unge kvinner i enkelte minoritetsmiljøer opplever undertrykkelse og frihetsbegrensning.

"Rapporten viser, at der er store kønsforskelle på den sociale kontrol. Pigerne er hårdere ramt end drengene på alle områder, fordi familiens ære ofte er bundet op på hendes adfærd.

Innvandring og funksjonshemming (2012)

Av: Berit Berg (red.)

Hvordan oppleves det å være ny i Norge og samtidig få beskjed om at barnet ditt har en alvorlig kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse? Hvordan håndteres kulturforskjeller og språkproblemer, og hva skjer i møtet mellom ulike sykdomsforståelser og forestillinger om funksjonshemming?

Innvandring og funksjonshemming handler om minoritetsfamiliers møte med helse- og velferdssystemet.

"Det er lettere for meg" (2012)

foreldreskap blant etterkommere av innvandrere
Av: Heidi Brynildsen Grande

Masteroppgaven viser at de intervjuedes foreldreskap er preget av tiden den involverte forelder er preget av, at besteforeldrene er viktige støttespillere i hverdagen og at det er et mål å ivareta religiøs og språklig arv.