Den nylige vedtatte tolkeloven (09.04.2021) er også særs relevant for rettssikkerheten.
Links-arbeidet på Tøyen (Link-kontoret) kunne vise til et konkret eksempel at de fikk hindret utkastelse fra leilighet. Prosjektet "Tøyen rettshjelp" (2017-2020) danner grunnlag for AFI-forskningen.
Viktig forskning sier jurister (Kristian Andenæs, Merethe Smith). Rettsikkerhetsgaranti - et sentralt velferdsgode. Grorud og Bjerke er i ferd med å bygge opp rettshjelp slik som Tøyen hadde.
Sårbare grupper kan få en betydelig hjelp i hverdagen. Smith (Advokatforeningen) kom med innspill til rapporten begrenset av en streng økonomisk ramme. Dagens rettshjelp er ikke god nok med negativ tendens i flere år. Det er avgjørende, 2 krav: problemkrav og fattigdomskrav samtidig. En kan ikke ha noe særlig inntekt for å kvalifiserer. Skjevfordeling (mye barnevern, familietvister om barnefordeling ol).
Denne rapporten om Tøyen rettshjelp viser at behovene er mye mer sammensatt. Husleie, innsatte i fengsler mv. Høringsrunden har støttet dette. Bente Oftedal Roli (Tøyen rettshjelp) får godt skussmål for innsatsen på Tøyen.
Fattigdomskravet (grensen) bør økes. Det er foreslått en egenbetalingsordning. Hvordan skal rettshjelpen gis? Mange som trenger rettshjelp er i en eller flere konflikter med staten. Advokatene må ha en uavhengig rolle (fra staten). De skal også juridisk raskt kunne avgjøre hvilket område saken gjelder og videre handling utfra det. En fri rettshjelp er et svært godt supplement til de ordinære justjenester. Å møte de sårbare grupper skal ikke være basert på frivillighet.
Rettshjelp skal ikke baseres på veldedighet
Den skal kunne være for alle og at du som trenger hjelp skal møte dette med "rak rygg". Politiske ønsker om å dekke et bredt behov med frivillige ordninger. Staten kan ikke basere seg på dette er utvalgets klare svar. "Ha rett - få rett" skal gjelde alle uansett økonomisk og sosial stilling.
Metodikker uttestet: kultursensitiv og fagfokusert. Det siste gir opplæring der innholdet bor (feks Lovdata, Jussbuss). klasse, kjønn og etnisk bakgrunn henger tett sammen for å kunne forstå samfunnet. NAV-systemet er ikke rigget for å ta vare på flere ulike grupper. Hvis AAP-søknaden avslås, har NAV 9-12 måneders behandlingstid, hva skal en person og familie leve av i disse månedene? Som eksempel.
Være kultursensitive, men ikke på bekostning av fagfokuset. Må ikke segmentere eller isolere grupper. Koble dette mot rettshjelp, og LO arbeid ser at de tar mange saker til retter som aldri hadde havnet der ellers. Lovforslaget er levert inn. Dette vil bli en sterk forbedring av dagens rettshjelp.
Klarspråk i jus - hånd i hånd med rettshjelp (Jon Christian F Nordrum, UiO)
Vi har et ideal om at borgerne skal selv finne ut av plikter og rettigheter gjennom å lese lovmateriale. Hva hvis borgerne ikke klarer å forstå juridisk tekst? Denne rapporten viser at det er til dels et stort gap. Jussbuss og fri rettshjelper bidrar til å avdekke akilles
finne, tolke og forstå og anvende. Suppl. med "evne" og "velge" og handle i samsvar med sin rettsoppfatning.
Barrierer for minoritetsspråklige/innvandrere løses ikke ved tekst. De må løses med mellomperson og -system. Digitaliseringen kan forsterke utfordringen, men kanskje også avhjelpe barrierene.
Jussambassadørene
Bakgrunn for dette (Tina Nordstrøm). Jurk har dette prosjektet i "Train the trainers", kontaktpersoner inn i lokalsamfunnet og grupper. Koble personer og jurister ved at juristene lærer opp disse Link-arbeiderne bli jusambassadører. Bakgrunnen er rettshjelp og rettighetsinformasjon.
Digitalisering og rettshjelp (fra Danmark, Bettina Lemann Kristiansen)
Stort digitaliseringssatsing i Danmark de siste 20 årene. Software roboter, digital velferd mv: 80% av alle borgerhenvendelser skal skje digitalt i (helst) nær framtid. Publiserer snart mer forskning og har nylig hatt en survey om dig ferdigheter og konkret om e-boks (digipost), borger.dk og Udbetaling Danmark (pensjoner, boligstøtte ol). Spørreskjema var både i trykt og digital form. De aller fleste fylte ut skjemaet på papir. Interessant observasjon i seg selv. Skjema på norsk og engelsk og anbefaling om hjelp av rettshjelpsinstitusjonene. 91% har tilgang til mobil/pc i det daglige. kun ca 2% har ikke tilgang.
Databruk, de fleste bruker pc'en hver dag og har en variert bruk. De fleste svarte at det var lett å bruke e-boks. Men ca 60% finner i "noen grad" i Borger.dk, svar på spm inne på sidene, 17% finner ikke svar. Kildekritikk: 30-39 år og 60-69 år er dårligst til å sjekke kilder (nettside, grad av oppdatering)
Hilde Fiva Buzungu - om HOLF-prosjektet (helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier i NAV)
Alle som skal i møte med NAV har rett til å få vurdert behov for tolk. Den enkelte ansatte i NAV skal ta vurderingen om tolkebehov på basis av en språktest. HOLF-prosjektet viste: Enorm variasjon i vurdering av tolkebehov, noen hadde ila 2 år 0 tolkemedierte samtaler og noen hadde 206 og 244.
Oppsummering: Altfor mange samtaler skjer uten tolk, tolker mester ikke oppgaven, mister viktig informasjon og justering underveis når språkbarrierene blir for store. NAV bruker i 72% av tolkesamtaler ikke en kvalifisert tolk
Mina Adampour delte gode refleksjoner fra både et helse- og et minoritetsperspektiv. At det aller beste er å kunne bruke både en faglig og en sosial tilnærming i det å forstå feks en pasient.
Nassima Dzair (InterBridge, sosial start-up for ungdom 12-18 år)
De er opptatt av å skape sammenhenger og skape en felles plattform på tvers av økonomiske og sosiale skiller. Ungdom har egne narrativer (sterke assosiasjoner til egenbedømmelse), feks "fattige kår", "minoritet". Dette kan gjøre at ungdommen tror de har færre muligheter enn "alle andre". "Social equalizer" er et begrep. I InterBridge støtter ungdommene hverandre, de utvider hverandres perspektiver sammen. De deler og lærer av hverandre.
Vi starter med ungdommene og så bygger vi videre bro til samfunnet ellers (både offentlig og private settinger, eks styre i et stort selskap, byutvikling og politikere). I dette ligger å bygge bro mellom "Generasjon Z" og andre generasjoner. Vi kan få målt om endringer også kan skje innenfra når ungdommen kan bli hørt utenfor sine grupper. Dette bygger selvbilde og selvtillit for ungdommen selv. Den interkulturelle kompetansen er en rød tråd i Interbridge.
Thale Shybak, Redd barna - oppsummerende kommentar
Redd Barna har sett på tematikken i et barnerettighetsperspektiv. Over 10% av barn i Norge bor i familier som lever under fattigdomsgrensen. Det er statens plikt å sørge for at barna får en god oppvekst. Redd Barna får mange henvendelser fra foreldre som sliter med å navigere seg i jus og offentlige instanser. Prosjektet Tøyen rettshjelp og DAM. Mer rettighetsbasert lovgivning i Norge i dag, og å tillegne seg dette blir derfor mer kritisk. Subsidiær karakter (veiledningsplikten)
Til tross for omfattende norske velferdsordninger, er det ingen garanti for at hjelpen når de trengende. I dette seminaret ser vi på språklige minoriteters møte med velferdsstatens systemer. Fokus på barrierer og utfordringer enkelte grupper møter på sin vei i tjenesteapparatet. Seminaret tar utgangspunkt i erfaringer fra det nå avsluttede prosjektet Tøyen rettshjelp, et lokalt lavterskeltilbud for rettshjelp og rettighetsinformasjon til barnefamilier og beboere med minoritetsbakgrunn i ett av landets mest utsatte byområder. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Link-arbeidere i Bydel Gamle Oslo, jusstudenter fra JURK og Jussbuss, advokater fra Fri rettshjelp og samfunnsforskere.
Kilder
Frøjd, E.K. & Nordberg, T.H. (2021). Tøyen rettshjelp: et innovasjons- og samarbeidsprosjekt. AFI-FoU. http://hdl.handle.net/20.500.12199/6526
Jurk og jussambassadørane styrker kunnskapen om kvinners juridiske rettar (2021). Deles under "God praksis" på imdi.no
https://www.imdi.no/lar-fra-andre/jurk-og-jussambassadorane-styrker-kunnskapen-om-kvinners-juridiske-rettar/
Nøra, S. (18.06.2019). -NAV-reformen har sviktet de svakeste. https://forskning.no/oslomet-partner-velferdsstat/nav-reformen-har-sviktet-de-svakeste/1347677
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar