Beredskap og offentlige, trygge rom (2025)

©Beredskap / Norsk bibliotekforening 2025

Bibliotek og museer* som demokratiske bærebjelker. Folkebibliotek finnes i hver kommune i hele landet og sikrer en allmenn og gratis tilgang. Museer kan ha inngangspenger, men flere er gratis for dem under 18 år.

Torsdag 3. april 2025 hadde Agder fylkesbibliotek og Norsk bibliotekforening et seminar om "Bibliotek og beredskap".

KS redegjorde for beredskapsplaner i kommunene. Samme plikt for Utsira (215 innbyggere) og Oslo (717 000 innbyggere). I beredskapsplikten inngår også demokratisk beredskap, forebygging av ungdomskriminalitet, ekstremisme og radikalisering og kultur som beredskap. Fylkeskommunene har en del overordet ansvar som for veier, transport, regional planlegging og folkehelse. DSB støtter opp under alle forvaltningsnivåene, ansvar og bistand inn i totalberedskap.
UiO holdt innlegg om lesing og ytringsfrihet som elementer i beredskap. Bibliotekene er og har fysiske rom som raskt kan mobiliseres i kriser. Både at bibliotekene finnes, de ansatte kjenner lokalmiljøet og deler av befolkningen og at selve organiseringen innebærer en etablert infrastruktur.
Bibliotekenes rolle støtte opp under utvikling av individets kognitive beredskap - evnen til å lære og forstå nok av det vi leser og det vi blir presentert for.

Tema under Arendalsuka 2024 var "Demokrati og møteplasser".
*Kronikk fra Stavanger bibliotek og Museum Stavanger i Stavanger aftenblad (02.04.2025)

Rostami, Sebdani, Quintano, Fosse, Almadani, Valle, Wolasmal (2024)

Kristina Quintano, Elisabeth Eide, Ayesha Wolasmal

Et knippe forfattere og andre gjester var samlet under Fluktfestivalen 2024 den 24. oktober på Litteraturhuset (Oslo). Alle bøker kan lånes ved Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket.

Avin Rostami (f. 1987) delte fra "Aldri hjemme" om flyktningbarn og -foreldre. Gir også en stemme spesielt til flyktningforeldre som ofte ikke har en selv. Hun jobber til daglig med utsatte barn og unge og skriver "for å leve" både kronikker, fag- og skjønnlitterære tekster.

Afefeh Sebdani ble sendt som 5-åring med 2 yngre brødre alene til Sverige. Foreldrene og dermed også barn kjempet for "folkets mujaheddin" (Iran). Å være avhopper fra denne organisasjonen er svært krevende, men hun så til slutt ingen annen utvei. Hun er utdannet ingeniør og har jobbet som det mange år får hun mer og mer jobber med formidling og skriving. Boken "Med min hand i min" ble utgitt på norsk 21.10.2024 med tittelen "På egen hånd". Et unikt innblikk i folkets mujaheddin fortalt gjennom hennes livshistorie og om hvordan misskjøtsel av barn kan kamufleres og unngå radaren til storsamfunnet.

Kristina Quintano (f. 1975), lærer, fagbokforfatter og hjelpearbeider gjennom mange år. Boken "Flukt - 11 ungdommers historier om reisen, frykten og håpet". Disse 11 unge er nøye utvalgt som representanter for  steder med ulike grunner og måter å flykte på, og som personlige vitnesbyrd. Fine faktatekster mellom hver historie bringer inn ekstra kunnskap om status for flyktninger anno 2024. Kart og fluktruter binder tekst og tid godt sammen. Quintano har ledet festivalen gjennom mange år og var i tillegg moderator og paneldeltaker underveis.
Gjest Salam Aldeen med Team Humanity fortalte litt fra hjelpearbeid både fra Lesvos, Gaza og Libanon.

Erik Fosse, NORWAC: innledet med hvordan arbeidet på sykehus i Gaza forløp vinteren 2024. Hans nylig utkomne "Krigens hus" skildrer nøkternt og direkte hvordan sivilisajonen brytes ned av krigs brutalitet.
Wesam Almadani (ICORN, fribyforfatter) formidlet dikt på arabisk, Bendik Østbye Johannessen framførte dem på norsk. Panelsamtale ledet av Fredrik Græsvik med Fosse, Almadani og Marthe Valle. Alle med dels ferske utgivelser. Marthe Valle ble hedret med Fluktfestivalprisen (kunstverk av Gazelle Pezeshmehr).

Ayesha Wolasmal med "Tusen dager med Taliban" i en forrykende samtale med Elisabeth Eide avrundet festivalen med innblikk i hvordan Afghanistan fungerer - eller ikke. På innsiden av landet som gjest hos Taliban og ulike farefulle ferder. "Kan ikke, må ikke, vil ikke slippe Afghanistan" som Wolasmal sa. Hun er født i Norge av afghanske foreldre og har siden vært tilbake i landet i flere runder og i ulike roller.

Bakkebyråkrater = både bibliotekarer og NAV-ansatte (2024)

©SSB 2024

Innvandrere bruker folkebibliotekene og andre bibliotek i Norge totalt sett oftere og mer enn befolkningen som helhet. Undersøkelsen viser at 6 av 10 med innvandrerbakgrunn* var på folkebibliotek i 2023 (Kulturbruk, kap 4). Et representativt utvalg på 3000 over 9 år. Vi ser også i 2023 høyere bruk av bibliotekene; 6 av 10 innvandrere mot 4 av 10 i hele befolkningen. Hele 89% av jenter i alderen 9-15 år med innvandrerbakgrunn brukte et folkebibliotek i 2023. Disse gruppene brukte også mange flere tjenester og tilbud ved bibliotekene enn øvrig befolkning. Dette kan være bruk av IKT og hjelp til dette, ulike kurs og arrangementer. Mange, 56 prosenter, sier at mangel på tid gjør at de ikke har brukt bibliotekene enda mer. 
Vi ser også både sterk mobilitet og høy score hos døtre av innvandrerkvinner i flere grupper i undersøkelsen "Innvandrerkvinner og deres døtre" (SSB, 2024).

Jon Horgen Friberg (Fafo) - NAV blir en viktig integreringsaktør siden de møter mange nyankomne. Omtrent halvparten har innvandrerbakgrunn av arbeidssøkere og mer enn halvparten for sosiale stønader. Gruppene krever totalt sett mye tid og er krevende å bygge tillit og kommunikasjon med.  Til nå finnes det mindre kvantitative (større datamengder) om hva motparten - brukerne selv - mener. Dårlig norskferdigheter og ulike sammensatte hindre. Feltsurvey er utført ved 3 NAV-kontorer i Oslo, personlig oppmøte, somalisk og arabisktalende brukere. Flinke intervjuere som møtte og samsnakket med ALLE som besøkte kontorene da. Intervjuerne spurte alle på arabisk og somalisk og oppnådde den skyhøye 76% svarprosenten.

Maria Walberg, Beate Strand, Cecilie Glomseth (NAV) - Fremhever at tolk er nødvendig i mange møter og saker. For at det skal bli en bedre opplevelse må møter avtales slik at tolk kan komme på plass. Bedring i bruk av tolk etter at tolkeloven ble innført fra 2022. Alvorlig at tilliten som innvandrerne kommer til NAV med synker med nærmere bekjentskap og erfaringer med NAV-kontorene.
Mange kulturelle koder å knekke i det norske arbeidslivet, "gjøre døren høy nok" for å åpne opp for at en kan være både seg selv og ha sin måte å være arbeidstaker på.

©Sven Tveit / Kommunal rapport 2019

Brukernes behov mot de mulighetene og rammene som finnes lokalt. Dette kan bli politisk. Hvordan skal nasjonale krav møte lokale, praktiske forhold?

Fafos har forsket mer enn 25 på migrasjon og velferd. De har brukt mye tid for å finne metoder for å øke responsen på undersøkelser blant dem som ikke så ofte får svart. "De som har skoene på" har fått mulighet til å uttale seg. Mye tid både mht intervjuer og innsamling av data.  Utfordringer og strategier for å løse/møte de ulike gruppene av innvandrere. 

*Innvandrere er SSBs definisjon: dem som selv innvandret eller barn av 2 utenlandske foreldre.

Kilder

Andresen, S., Friberg. J.H., Volckmar-Eeg, M.G. (2024). Tillit og brukerrelasjoner i møtet mellom innvandrere og Nav. Faktaflak mars 2024. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/tillit-og-brukerrelasjoner-i-motet-mellom-innvandrere-og-nav 

Bekkengen, F.V. (2024, 5. mars). Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/artikler/kulturbruk-blant-personer-med-innvandrerbakgrunn-2023

Dzamarija, M.T. (2024). Innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre. Rapporter 2024/5. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerkvinner-og-deres-norskfodte-dotre

Friberg, J.H., Volckmar-Eeg, M., Andresen, S. (2024). Avmakt og tillit: En studie av somalisk- og arabisktalende brukeres møte med Nav. Fafo-rapport 2024:02. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/avmakt-og-tillit

Kristiansen, N. (2019, 05. april). Alle innvandrere blir integrert til slutt. Kronikk. https://www.kommunal-rapport.no/kronikk/alle-innvandrere-blir-integrert-til-slutt/110895!/

Fattige i Norge (2023)

©Samlaget 2022

NAV-konferansen 2023: Fattigdom i velferdsstaten Norge (16.11.2023). Programmet inneholdt både forskning og analyse i Norge og Europa og tema fattigdom sett fra ulike ståsteder.
Hans Kristian Holte (NAV-direktør): skisserte opp temaet i 4: trøbbelet (dyrtid, mange ukrainere, ulike sider av utrygghet), menneskene (de ulike sårbarhetene), løsningene (hvordan NAV løste noen konkrete saker), fellesskapet (hele samfunnet, frivillighet og ulike sektorer). 
Monica Quiesser (OECD) sier at fattigdom har flyttet seg fra de eldre til de yngre i Norge. Vi utmerker oss negativt når det gjelder unge (26% fattige, 12% i OECD), Norge har en høy andel NEETs*. Utenlandskfødte barn har dobbelt risiko for å oppleve relativ fattigdom enn norskfødte. En oversikt viser at det når det er 2 foreldre i husstanden som jobber, forsvinner så og si faren for fattigdom. Norge lykkes godt med å redusere fattigdom gjennom bidrag- og skattesystemet. OECD ser på livssyklus mer og mer. Ordstyrer Hilde Sandvik formidlet spørsmål som var innsendt og der var bekymring om senskader etter covid-19-perioden også vises i tallene.
NAVs analyseavdeling viste til funn fra kommuner og lokale NAV-kontorer som viser hverdagen. Kompleksitet i saker innen helse (flere sykehus skriver ut syke mennesker som ikke kan klare seg uten hjelp), og flere nå som klarte seg greit før ikke klarer økte boutgifter. Det er ingen krav fra NAV at egen bolig skal selges før en kan få støtte, mange steder i Norge har svært høye leiekostnader i tillegg. Terskelen for å FÅ hjelp er likevel høyt. Er det barn i familien kan NAV-kontoret strekke seg noe lenger. Dilemmaet er å vise og vite at NAV kan hjelpe mange og at de har mulighet til rådgivning om ikke konkrete penger. Et spørsmål fra deltakerne: Nivået på trygdeytelsene? NAV svarer: De justeres årlig, men i 2022 og -23 har prisveksten vært høyere enn denne økningen.
Forsker Nina Drange presenterte innsikt fra "En barndom for livet", inntekt og sysselsetting viser at barn lettere faller ut av utdanning og deltakelse i fritidsaktiviteter. Familiestress gjør at fattigdom lettere går i arv, hvordan bryte mønstre? Drange skisserte ulike hypoteser for arvelighet. Forslag til løsninger er ulike økonomiske løsninger, skattlegge barnetrygd og legge størst innsats for de minste barna.
Journalist og forfatter Tom Clarke (UK) om funn fra boken "Broke: Fixing Britain’s Poverty Crisis” om hvor kritisk det er for flere enn før som lever på et minimum i dagens Storbritannia.
Filmregissør Ole Martin Hafsmo om formidling av oppvekst og fattigdom og erfaringer fra og om NAV fra moren Berit. Hva kan NAV gjøre annerledes? Det er å møte en person som et "ekte menneske" og ikke bare et saksnummer og at en gjør "rett" i forhold til systemet. Podkasten skildrer hvordan "NAV-angsten" kan arte seg for mange. 
Fafo-forskerne: Funn fra undersøkelsen viser økning over tid og spesielt det siste halvåret. Det er 56% som sier de ikke får delt ut nok mat og det er 51% helt nye mottakere i 2023. Matutdelerne setter kriterier og samarbeider og deler på overskuddsmat. De frivillige informerer kommunen og vice versa for å søke å nå dem som trenger det mest. Fafo ser at 3 av 4 er født utenfor Norge. Den største enkeltgruppen er ukrainere. Det er 2 av 3 som mottar en offentlig stønad. Det nye er at det er barnefamilier med 2 forsørgere og flere er i jobb. Ulik grad av matusikkerhet: 1. Har ikke nok å spise, 2. Må ha tilskudd grunnet helseproblemer 3. Er i jobb, men har så lav inntekt at det ikke går rundt. Økt etterspørsel; er det bare ren nød, eller har å hente mat blitt mindre skamfullt? Høye bokostnader gjør det vanskelig for større grupper og nyankomne flyktninger. Forskerne ser tendenser til nyfattigdom og andre grupper (familier med 2 forsørgere i jobb). En økende grad om behov for langtidshjelp til de enkelte. Arbeidslinja har ført til økt fattigdom for dem som må motta ytelser fra NAV.

Paneldebatt til slutt med flere representanter fra offentligheten: Forebyggende arbeid er viktig der det er mulig. NAV sier at mottakere av økonomisk sosialhjelp har økt, det har blitt vanskelig å skaffe seg bolig. Det er også dyrt for kommunene som må prioritere tøffere framover. Ulike muligheter/behov i de forskjellige kommunene. Vi må anerkjenne at Norge er mangfoldig også her. Frivillig Norge sier det samme som forskerne at det er flere som har permanent behov for nødhjelp. Helsen bedres hvis personen ikke har en jobb. For NAV: støtte og utvikle de ansatte gjennom et kompetansesenter. Forbedre samarbeidet mellom NAV og frivillige.
*NEET = not in education, employment or training

Kilder

Alm, B. (2016). Endelig skal vi le. Tiden. https://bokelskere.no/bok/endelig-skal-vi-le-roman/486071/

Barne- og familiedepartementet (2023, 17. oktober). En barndom for livet. Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/en-ny-barndom-for-livet/id3000835/

Fløtten, T.& Hansen, I.L.S.& Frisell, G.A.& Thau, M. (2023). Mathjelp på dugnad : En undersøkelse av det norske matutdelingstilbudet. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/mathjelp-pa-dugnad

NRK (2023, 16. november). Fafo-rapport om mathjelp på dugnad : Over halvparten av dei som hentar gratis mat har barn. https://www.nrk.no/mr/fafo-rapport-om-mathjelp-pa-dugnad-_-over-halvparten-av-mottakarane-bur-saman-med-barn-1.16635602 

NRK (2023, 12. september). Skitbyen.  https://radio.nrk.no/podkast/radiodokumentaren/sesong/skitbyen 

Poppe, C. & Kempson, E. (2023). Dyrtid 4: det er ikke over ennå. Husholdenes økonomiske trygghet i august 2023. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3091870

Westeren, I. (2022). Musikk for folk i trøbbel. Samlaget. https://www.aftenbladet.no/kultur/i/L5RVwQ/arv-og-miljoe-i-moete-med-nav

SSB og tema fattigdom

SSB har i over 30 år forsket på innvandring og innvandrere gjennom statistikk og analyse. De har dermed kunne følge dette sammen med andre totaltall for "barn som lever i vedvarende lavinntektshusholdninger". Gjennom 10 år har SSB fulgt en gruppe barn (2010-2019). Her har 28% lavinntekt alle årene. Voksnes arbeid er avgjørende og varig arbeid har for barns framtid og unngå eller bryte ut av fattigdom. Denne undersøkelsen ble publisert i 2021. Å være i jobb er nøkkelen og de med høyeste andel lavinntekt: Somalia (nesten 63%) og Irak (51%).

Fullføring av vgs og være i jobb eller ikke som voksen. Det var 176 000 16-åringer som fullførte 2006-08, 6% av i disse var i lavinntekt: slet mer, fikk lavere poeng og fullføringsgrad. Norskfødte med innvandrerforeldre er mindre berørt av fattigdom enn øvrig befolkning (som OECD-tallene også viser).
Foreldres utdanningsnivå har betydning for både gjennomføring av videregående skole og om en er i jobb eller ikke seinere. Det er den viktigste enkeltfaktoren. 
IMDi får levert forskning om hvordan det går med nyankomne 16-17-åringer i forhold til fullføringsgrad mot slutten av 2023.

Mer enn det du ser : kulturforskjeller, fordommer og makt (bokomtale) (2023)

Vi er alle mye mer enn det du ser. Ordet respekt betyr "se om igjen". I boken "Mer enn det du ser : kulturforskjeller, fordommer og makt" ønsker forfatter og flyktningveileder Besa Emini at vi bør gjøre nettopp det.

En håndbok du kan plukke opp i hverdagen

Tekstene i "Mer enn det du ser" er basert på Eminis egne ord som hun har publisert i sosiale media. Disse utgjør her ulike korte kapitler i boken. Leseren inviteres fra starten til å reflektere over hvordan du møter en flyktning. Særlig dem som kan havne i en kategori som "ressurssvake sett med norske øyne". 
Med denne metodikken samt understøttende illustrasjoner, vil boken kunne fungere for målgruppen som er veiledere i førstelinjetjenesten. Den har med ulike caser inkludert en samtale med Amal Aden.

Den lille boken er uten kilder og referanser siden den er skrevet som erfaringsbasert bok. Den hadde blitt enda bedre med noen referanser særlig der teksten henviser til forskning. Det er tidligere utgitt ulik litteratur som ligner. UDI/IMDi ga i sin tid ut "Vi og DE" og boken "Håp smaker mango" er et annet eksempel fra Oslo Krisesenter.

©Besa Emini 2023

Livsmestering- hvem er sjefen i ditt liv?

Dette er et ord "i tiden". Altså et begrep som har blitt mer "in" å bruke de seinere åra. Et element i introduksjonsprogrammet (intro) er Livsmestring i et nytt land. Det å trene på livsmestring er ikke noe som er avgrenset til de få personene som deltar på dette intro, men noe som gjelder alle i ulike livsfaser. Poenget er å hente ut dine ressurser slik at du får brukt din kompetanse så godt det lar seg gjøre. Og gjerne hvis det er mulig at du kan få og ha en jobb som sikrer deg en inntekt og at du har det godt nok som menneske og samfunnsborger. Det er helt i tråd med det Besa Emini sier gjennom tekstene i boken: gi flest mulig en sjanse og ha tro på at dette er mulig med gjensidig kunnskap. Emini har våren 2023 levert master i Interkulturelt arbeid ved VID Stavanger. Boken lanseres i Sarpsborg onsdag 27. september.

Kilder

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2007). Vi og de: en håndbok i kommunikasjon på tvers av kulturer. https://www.imdi.no/om-imdi/brosjyrer-handboker-og-veiledere/vi-og-de--en-handbok-i-kommunikasjon-pa-tvers-av-kulturer/ 

Larsen, Ellen Berg (28. august 2023). Når vi trenger det som mest: bruk av metoden Shared reading i helsesektoren. I: Nordic Journal of Arts, Culture and Health. Vol.5 (1). https://doi.org/10.18261/njach.5.1.4 

Yusuf, Kadra (21. februar 2021). De er deres døtre, ikke deres ære!. https://www.dagsavisen.no/debatt/2017/10/13/de-er-deres-dotre-ikke-deres-aere/

Glimt fra seminaret: smittetiltak mot innvandrerbefolkningen (2020)

Seminar med lansering av rapporten og de 29 tiltakene som gruppen har foreslått. Men ingen simultantolker er å se eller høre. Det kunne jo vært en god ting for faktisk å gi informasjon på ulike språk. Dette er en klareste oppsummeringen: Bruk flerspråklige som ressurser og bruk aktivt tolk i live-situasjoner. Bruke illustrasjoner, filmer, lyd for å formidle budskapet (se eksempel fra Paris' 19.).

Paris 19. arr. (=bydel). C-19-test = gratis

Espen Nakstad (HOD): Smittetrykket er likt i hele Europa; alder, bo- og levekår gir utslag. Helsemyndighetene vil og må nå fram til alle & hele befolkningen: TISK (testing-isolering-smittesporing-karantene).
Viktige kanaler for å nå minoritetsgrupper: Facebook fra ulike land og språk. Hvor får du vite om hvordan du kan bestille test? Informasjon om vaksinen? 
Siden mars har helsemyndighetene (HOD, FHI) sendt ut informasjon på 20-30 ulike språk.
Arbeidsinnvandrere har hatt detaljerte spørsmål om økonomiske forhold, karantenetid og sted osv.
Engstelse for å smitte andre, stigma rundt å si hvem en har møtt når det gjelder smittesporing.

Libe Rieber-Mohn (IMDi): Av de som er koronasmittet er: 35% utenlandskfødte og 39% innlagte på sykehus. Det gir en stor andel når det totalt i Norge er ca 14% med innvandrerbakgrunn. Dermed vil det fort angå oss alle når noen grupper blir hardere rammet. Vi må huske på fire barrierer som gir utslag: språk, økonomi, sosiale og kulturelle forhold. Informasjon har ikke vært godt nok tilpasset de ulike gruppene. Foreslår bl.a.: en autorativ nettside, mer muntlig kommunikasjon med innbyggerne og aktiv bruk av tolk.

Kommuneoverlege Siri Fuglem Berg (Gjøvik): Smitteklynge på vårparten blant somalisk ungdom. Medio oktober kom det inn fire tilfeller, 3 etnisk norsk, 1 eritreer som ikke var lett å få tak, fant eritreisk mann i hjemmetjenesten. "Ingen nærkontakter" var et fast svar = stemte ikke. Kommunen jobbet med å finne effektive og gode informasjonskanaler, gjennom ulike kirkesamfunn og grupperinger. Helsearbeider fra Somalia var en viktig person for å nå fram til mange. Eget info-skriv oversatt til somali og eritreisk ble levert i postkasser om karantene og meldeplikt. På det meste 1600 i karantene, ble sendt ut sms'er både via skolene og ringte alle med utenlandsklydende navn. Lagde egne plakater som ble hengt opp i mat- og innvandrerbutikker. Ressurspersonene i miljøet hjalp til å spre info gjennom både formelle og uformelle kontakter, flerkulturelt råd og NAV flyktning
Trengte bedre verktøy til analfabeter. Flyttet teststasjonene inn på skoler og moské. Kommunen har hatt stor nytte av helsesykepleierne med migrasjonshelsekompetanse, fulgte opp storfamilier ekstra. Folk flest fulgte bestemmelsene og utbruddet ble stoppet.

Morad Jarodi (Groruddalen Think Tank, Stovner): Bruke en tillitsskapende retorikk. Referanse til Carpe Diem: "Ville tilstander i Tigerstaden, er du bittelitt brun er du bittelitt Bin Laden". Ha dette i bakhodet. Og "være grei og snill, for øvrig kan du gjøre det du vil" (Kardemommeloven).
Think tank har gjort enkle ting; oppsøkende arbeid i ulike grupper med og for ungdommer. Den lokale moskeen på Stovner (gir dem ekstra honnør til dem, fikk snakke om korona før fredagsbønnen + dele ut informasjon på ulike språk rett etter bønnetiden). Stovner bydel ansatte en del ungdom og slo dermed flere fluer i en smekk. Delte og deler ut munnbind & ordnet med antibac og informasjon ved inngang til senteret og t-banen og de to største matbutikkene. Vår erfaring er at de fleste er positive og tar godt i mot disse tilbudene. Få som ødelegger for andre og klart utfordrende med mange folk i små boliger.

Caritas Norge (Kristin V Strøm), den katolske kirkens hjelpeorganisasjon: Informasjonsarbeid mot ulike typer fastboende innvandrergrupper og arbeidsinnvandrere. Her vektlegger hun polske arbeidsinnvandrere. Caritas jobber spesielt med Sør- og Øst-Europa og har selv mange ansatte med innvandringsbakgrunn. Mange polakker i den gruppen snakker lite norsk. Polsk ansatt i Caritas lager podkaster på polsk. Polakker i Norge er en svært sammensatt gruppe.
Importsmitte fra Polen i høst, ulike turnusarbeidere utgjorde en smitterisiko. Dette er personer som er her på korttidsopphold og jobber i en rotasjonsturnus. For flere betyr det 4 uker på jobb i Norge og 2 uker hos familien i Polen. Det er mange som har jobbet slik i årevis. I starten var det en massiv forvirring om karantene og regler. Tok litt for lang tid før informasjon fra helsemyndighetene kom til. Spredte nye podkaster på Facebook for å bøte på informasjonsgapet. Effektiv og god informasjonsspredning! Smittetallene er nå på vei ned, men en del stigma og negativitet henger ved. Problemer med karantenetiden, både at arbeidsgiver presser den enkelte til å bryte karantene. Må bli tydeligere fra helsemyndighetene om "må-krav".

Panelsamtalen (IMDi, Gjøvik kommune, Groruddalen Think Tank)

IMDi: Følger opp 6 landsdekkende & 140 øvrige frivillige organisasjoner. Vi har sett behovet for at nasjonale myndigheter gjør budskap enklere og mer tilgjengelig. Slik at de frivillige kan bruke tiden i menneskemøter. Koordinerende rolle mot sektormyndighetene. Krevende å forstå forskjellen på "isolasjon" og "karantene" for alle, og særlig ved språk-/kulturelle barrierer.
Gjøre testmulighetene enklere, komme dit uten bil, drop-in, ambulerende team. De utenlandskfødte har en mye høyere positiv andel av totale tester. Det tyder på store mørketall. Vi må få opp antall tester for å gi et riktigere bilde av smitteandeler.

Jarodi: Korte punkter for å få noe fort ut, så kan mer informasjonen bygges ut mer underveis. Passe seg for at viktig informasjon kan "bli sittende fast" i byråkratiet. Opplevde i starten at noen ikke ville bruke antibac siden den inneholder alkohol, feilinformasjon fra bloggere osv. Stigma og problemer med å oppgi nærkontakter, ikke så lett å oppgi navn til en fremmed person som ringer, tillit og trygghet. Føler et press for å delta i sosiale sammenkomster og må styrke på ditt eget individuelle ansvar. Samle alle gode råd i rapporten og dele inn i mindre tiltak og punkter. Viktig grep om at teststasjonene har kommet nærmere folk. Ser fysisk at testkøene øker.
Råd: Viktig ressurs med flerspråklighet. Mange instanser i dag og det gir risiko for oppstykket informasjon. 

Fuglem Berg: Noen grupper hadde vanskelig for å oppgi nærkontakter, næret skepsis/mistillit til myndigheter. God effekt å flytte teststasjoner å nå folk er uten å måtte bruke bil. Bestille testing både på telefon og nett, og må jobbe enda bedre for å få fram at det er gratis for den enkelte.
Råd: Enklere informasjonsmateriell, nasjonalt smittevernteam med flerspråklige personer som kan trå til.

Å møtes gjennom litteraturen (2019)

Innlegget kan leses som en frittstående fortsettelse av "Litteratur endrer livet"

Når vi leser sammen blir det lettere å snakke sammen. Diktet, novellen, billedboken, sakprosateksten skaper et fellesskap. Tekstene hjelper oss til å styrke språk og samhørighet, gi oss forståelse for andres liv. Selv om vi vokser opp i ulike tider og land.

Vakker og praktisk håndbok fra "Leser søker bok"

På Nasjonalbiblioteket torsdag 25. april lanserte foreningen håndboka "Å møtes gjennom litteraturen". De deler med både fag og "hjerte" sine erfaringer gjennom femten år. Boken er lekkert illustrert av Axel Rios. Bildene fungerer både alene og sammen med selve teksten. Innholdet er delt i tre som innledes med hva en språkkafé er og hvordan den kan organiseres. Vi tas videre inn i delen om for hvem og hva en kan lese. Eksempler understøtter faglige betraktninger underveis i boken.
Del to beskriver "Det emosjonelle språket" og gir oss fakta og ideer om hvordan og hvorfor tekster kan fungere godt. Siste del er viet erfaringer og personlige historier. Der får vi beskrevet tekster og grupper og hvilke opplevelser dette ga både deltakere og tilretteleggerne.

©Leser søker bok 2019

"I menneskenes hjerter forandres intet"

Dette sitatet tilhører Sigrid Undset (1882-1949). Hun skrev om tvangsekteskap og sosial kontroll i "Kristin Lavransdatter". En som utsettes for negativ sosial kontroll i dag kan finne støtte i tekster som dette. Før den tid "Amtmandens døtre" (1854-55) av Camilla Collett. Hun var den første som brukte begrepet "feminist". Noe som angår både menn og kvinner, men kvinner må ta ansvar for egen frigjøring gjennom selvrefleksjon. Noen som nevnte skamløse jenter og kvinner?
Litteraturen har gitt oss både ord og meninger i dagligspråket. Ord og uttrykk fra "Den stygge andungen"og "Peer Gynt" finnes i dagligtalen.

Den menneskelige hjernen er litterær

Selve hjernen er bygd opp som en fortelling. Den blir med det en arena vi kan trene for demokratisk tenking. Fysiologisk og nevrokjemisk har det skjedd lite med hjernen på 40000 år. Det vi gjør er å tilpasse oss ytre rammebetingelser. Litteraturen og boka eldes mye langsommere enn til nå digitale kilder. Martha Nussbaum advarer mot "the silent crisis". Krav og higen etter økonomisk profitt kan gå på bekostning av humaniora.

Referanser:

Andersen, Per Thomas (2017). After honor. From Egil Skallagrimsson to Karl Ove Knausgård. I: Literature and Honour. Oslo, Universitetsforlaget
Nussbaum, Martha (2016). Not for profit: why democray neees humanities. Princeton, Princeton university press
Salinas, Veronica (2019). Å møtes gjennom litteraturen : en håndbok om språkkafeer. Oslo, Leser søker bok

Fører introduksjonsprogrammet til varig sysselsetting?

Fagmøte om prosjektet om sysselsetting blant innvandrere og flyktninger (FoU 2018-2020). Institutt for samfunnsforskning gir oss noen svar 30. april 2019.

Gjelder fallet i sysselsetting med økende botid også for deltakere fra introduksjonsprogrammet?

UiO/SAMEVAL 2018

Det er dokumentert at ikke alt ordner seg med lenger fartstid i Norge. Tidligere studier har vist at sysselsettingen blant innvandrere faller etter 7-10 års botid.

Særlig mannlige flyktninger sliter med å holde seg inne på arbeidsmarkedet. Med manglende arbeid følger også, for mange, lavere livskvalitet totalt.

De tidligere studiene har brukt gamle data. Det er naturlig: skal du vite hvordan det går med folk etter ti år, så må det gå ti år.

Institutt for samfunnsforskning har på oppdrag fra IMDi og AVdir sett på denne problemstillinga i Norge, med oppdaterte data.

Voksne i grunnskole- og videregående opplæring : finansiering av livsopphold (2019)

Livsoppholdsutvalget leverte NOU 2018: 13 i november 2018.

IMDi har fagmøte 9. april 2019 der utvalgsleder Oddbjørn Raaum kommer for å snakke om:

©Regjeringen.no 2018

1. Hva vet vi, og hva vet vi IKKE om verdien av norsk utdanning for innvandrere/flyktninger
2. Hva er de viktigste barrierene for å ta utdanning for flyktninger i dag?
3. Hvordan kan vi endre finansieringsordningene, slik at flyktninger i større grad enn  i dag får økonomisk handlingsrom til å ta norsk utdanning?

Se også NOU 2019: 7 - Arbeid og inntektssikring

Denne rapporten med undertittel "Tiltak for økt sysselsetting" har også mye knyttet til innvandrere. Dette gjelder både arbeidsinnvandrere og andre typer innvandrere.

Den kritiske fase (2018)

Arnfinn Midtbøen skrev i 2017 en artikkel om migrasjonsforskningens historie*. Her fant han svært mye interessant i avhandlingen til Korbøl (f. 1940). Arbeidet med bokverket startet.
Midtbøen har skrevet en introduksjon. Tante Ulrikkes vei-forfatter Zeshan Shakar har skrevet etterordet. Korbøl har i tillegg bidratt med en ny epilog til verket.

Innvandring til Norge fra Pakistan 1970 - 1973

Sosiologen Aud Korbøls forskning ble vekket til live av Arnfinn Midtbøen i 2017. Hvorfor ble forskningsresultatene nesten borte? Hvilken betydning har funnene vist seg å ha for integreringen i dag? Interessant problematikk ble drøftet ved lanseringen 11. oktober på Litteraturhuset i Oslo.

Sideinnhold

Pakistanerne og deres livsvilkår var utgangspunktet

Korbø ville lage en statistisk oversikt over fremmedarbeiderne. Hun ville finne ut hvorfor de kom, hvordan de hadde det i Norge og hvordan de tilpasset seg. De rundt 300 mennene (!) ville på sin side at hun skulle dokumentere de pressede forholdene de levde under.

En samfunnsfaglig klassiker?

Det kan den kanskje bli nå. Aud Korbøl forutså faremomentene med parallellsamfunn, ære, negativ sosial kontroll og arrangerte ekteskap.

Les mer om boka og forskningen på Institutt for samfunnsforsknings sider: ISFs klassiker blir endelig bok.

*Midtbøen, AH (2017). Innvandringshistorie som faghistorie. I: Nytt norsk tidsskrift 02/17 vol 34

Biblioteket – en tverrkulturell møteplass : seminar (2015)

Folkebibliotekene er en av de viktigste integreringstiltakene vi kan satse på.

Seminaret belyste hvordan den unike møteplassen fungerer som brobygger og bidrag til en trygg felles identitet i et lokalsamfunn.

Den norske modellen : internasjonalisering som utfordring og vitalisering (2015)

Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande (red.)

Forsidebilde fra forlaget

Passer den måten Norge er "skrudd sammen på" med dagens virkelighet? Boka ønsker å gi leseren en bedre forståelse av den norske samfunnsmodellen i praksis.

Internasjonalisering defineres her hvordan Norge påvirkes av verden, og hvordan det norske samfunnet møter endrede rammebetingelser.

Kampen om en "mislykket" integrering (2014)

I: Samtiden nr 3, 2014, s. 40
Av: Cora Alexa Døving

"Hvorfor krangler ikke politikerne om hvem som har æren istedenfor hvem som har skylda for integreringen av innvandrere?"

Døving mener at diskursen om integreringspolitikken i Norge fort gir intrykk av at det dreier seg om en multikulturalistisk fallitt, mens faktum er at Norge ligger på verdenstoppen i å integrere etterkommere av innvandrere i arbeidslivet.

Pathways to integration: cross-cultural adaptions to the housing market in Oslo (2014)

Av: Susanne Søholt

I: Journal of Ethnic and Migration Studies vol 40, nr 10/2014

Artikkelen utforskar korleis hushald med ulike landbakgrunnar (pakistansk, tamilsk og somalisk) tilpassar seg og handterer bustadmarknaden i eit nytt land. For å illustrere og analysere dette, utviklar Søholt ein typologi av ulike tverrkulturelle tilpassingar til bustadmarknaden. Samspelet mellom individuelle ambisjonar og handlingar, kulturell tilhøyrsle og den spesifikke lokale konteksten viser at det er mange måtar å handtere og tilpasse seg bustadmarknaden på.

I følgje Søholt, er truleg ressursane og handlingane til dei enkelte hushalda enda viktigare i Noreg som har ein marknadsdominert bustadpolitikk enn i land som har ein større prosentdel kommunale bustader. Kunnskap om ulike grupper sine tilpassingar og opplevde avgrensingar og moglegheiter er dermed viktig for å kunne fremje ein politikk som støttar innvandrarar med ulike ressursar i å finne tilfredsstillande bustader. 

Du kan laste ned artikkelen her (avgrensa tilgang) eller kontakte biblioteket. 

Om forfattaren

Susanne Søholt (f. 1952) har gjennom fleire tiår forska på migrasjon, etniske minoritetar og bustadmarkaden. No arbeider ho med spørsmål om korleis innvandring påverkar distrikts-Noreg og kva distrikts-Noreg betyr for innvandrerbefolkninga. Hennar fokus har mellom anna vore på endringsprosessar i nabolag, organisasjonar og offentlege teneste som følge av innvandring og utvikling av eit multietnisk og fleirkulturelt samfunn. Les meir om forfattaren her.

Susanne Søholt

Se liste over Søholts publikasjoner som kan lånes via biblioteket.

Om tidsskriftet

Journal of Ethnic and Migration Studies publiserer resultater av forskning på migrasjon, etnisk konflikt, diskriminering, rasisme, nasjonalisme, statsborgerskap og politikk for integrering.
Tidsskriftet fokuserer på komparativ forskning, for eksempel innen Europa eller mellom eit eller fleire europeiske land og landene i Nord-Amerika og Asia.


Les også artikkelen til NOVA-forskar Kristin Aarland: "Hvor skal de fattige bo?"

Møter mellom innvandrere og barnevernet : en kunnskapsstatus (2014)

av: Veronica Paulsen, Kristin Thorshaug og Berit Berg

I forbindelse med prosjektet Myter eller realiteter? Møter mellom innvandrere og barnevernet har NTNU samfunnsforskning utarbeidet en kunnskapsstatus med oversikt over litteratur og forskning, samt erfaringer fra "god praksis" og "gode prosesser". I tillegg er noen sentrale arbeider fra andre nordiske land og fra internasjonal forskning inkludert.

Kunnskapstatusen bør derfor ha stor relevans og overføringsverdi for barnevernstjenester for minoritetsgrupper.

Fattig i fjor - fattig i år? Tilstandsavhengighet i innvandrerfattigdom (2014)

av Manudeep Bhuller & Eirik Eylands Brandsås
I: Søkelys på arbeidslivet nr 3/2014. S. 209-227



Manudeep Bhuller, SSB

Innvandrere i Norge har høyere risiko for å oppleve fattigdom, og dessverre er innvandrerfattigdommen i større grad vedvarende. Nærmere en fjerdedel av innvandrere forblir fattige over en 10–15 årsperiode, mens det samme gjaldt en av ti i den øvrige befolkningen (Bhuller & Aaberge 2010).

En storm kom fra paradiset (2013)

av Johannes Anyuru

Hva gjør historien med oss?

Svenska dagbladet skriver (22.12.2012)
Johannes Anyurus ”En storm kom från paradiset” präglas också av ibland nästan osannolika händelser, men i en helt annan kontext. I början av romanen återfinns fadern, i boken kallad P, i ett tanzaniskt förhörsrum. Han misstänks för att vara Amin-vänlig agent, och ingen tror på hans förklaring: varför skulle någon vilja återvända till Afrika från Europa bara för att flyga besprutningsplan? 

Längtan efter att flyga och hungern efter flygandet som det lyckligaste av tillstånd löper genom romanen. I återblickar får läsaren möta P i en räcka av bilder, från barndomens Uganda, i händerna på sin sadistiske äldre bror, till utbildningen till stridspilot i Grekland, dit små nationer skickade utvalda unga män som skulle bli stommen i hemländernas flygvapen. Men när Idi Amin kommer till makten genom sin militärkupp 1971 slås framtidsdrömmar och möjligheter i

spillror, och för P tar en ofrivillig diaspora sin början.

Elitene, minoritetene og mediene: definisjonsmakt i norsk innvandringsdebatt (2014)

Av: Tine Ustad Figenshou og Audun Beyer
I: Tidsskrift for samfunnsforskning, Vol 55, nr 1, 23-51

Politikere, byråkrater og rettsvesen

... utgjør makteliten i innvandringsdebatten. Disse siteres primært i nyhetsformatet og er oftere på tv enn andre kilder, men er fraværende i debattformatene. Dette skriver forskerne ved programmet Mediation of migration ved Universitetet i Oslo. Gjennom en systematisk gjennomgang av alle norske nyheter og meningsytringer i 2011 har de blant annet funnet at regjeringskilder er sitert dobbelt så mange ganger som opposisjonen i innvandringsdebatten. Makteliten blir utfordret av "kommentariatet" det vil si medias interne eksperter og av såkalte "vanlige folk", der et flertall som er aktive har minoritetsbakgrunn og uttaler seg på bakgrunn av egne erfaringer.

Effekt av tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom minoritetsspråklige barnefamilier og offentlig tjenesteapparat (2013)

Sabine Wollscheid

av: S. Wollscheid, H.M. Munthe-Kaas, K.T. Hammerstrøm, E. Noonan.

Rapport fra Kunnskapssenteret (nr 15 - 2013)

Andelen innvandrere med minoritetsspråklig bakgrunn øker blant brukerne av offentlige tjenester, særlig i hovedstaden. Det betyr at flere mennesker med annet morsmål enn norsk har behov for å kommunisere med ansatte i det offentlige tjenesteapparatet.

Vellykkede kommuner: innvandring, befolkning og suksess i norske kommuner - en sammenligning (2013)

av: Mari O. Mamre


Mari O. Mamre

Civita gir årlig ut en rekke rapporter og bøker om aktuelle temaer innen norsk politikk og samfunnsliv. Denne rapporten går inn under saksfeltet innvandring, befolkning og suksess i norske kommuner.