Å møtes gjennom litteraturen (2019)

Innlegget kan leses som en frittstående fortsettelse av "Litteratur endrer livet"

Når vi leser sammen blir det lettere å snakke sammen. Diktet, novellen, billedboken, sakprosateksten skaper et fellesskap. Tekstene hjelper oss til å styrke språk og samhørighet, gi oss forståelse for andres liv. Selv om vi vokser opp i ulike tider og land.

Vakker og praktisk håndbok fra "Leser søker bok"

På Nasjonalbiblioteket torsdag 25. april lanserte foreningen håndboka "Å møtes gjennom litteraturen". De deler med både fag og "hjerte" sine erfaringer gjennom femten år. Boken er lekkert illustrert av Axel Rios. Bildene fungerer både alene og sammen med selve teksten. Innholdet er delt i tre som innledes med hva en språkkafé er og hvordan den kan organiseres. Vi tas videre inn i delen om for hvem og hva en kan lese. Eksempler understøtter faglige betraktninger underveis i boken.
Del to beskriver "Det emosjonelle språket" og gir oss fakta og ideer om hvordan og hvorfor tekster kan fungere godt. Siste del er viet erfaringer og personlige historier. Der får vi beskrevet tekster og grupper og hvilke opplevelser dette ga både deltakere og tilretteleggerne.

©Leser søker bok 2019

"I menneskenes hjerter forandres intet"

Dette sitatet tilhører Sigrid Undset (1882-1949). Hun skrev om tvangsekteskap og sosial kontroll i "Kristin Lavransdatter". En som utsettes for negativ sosial kontroll i dag kan finne støtte i tekster som dette. Før den tid "Amtmandens døtre" (1854-55) av Camilla Collett. Hun var den første som brukte begrepet "feminist". Noe som angår både menn og kvinner, men kvinner må ta ansvar for egen frigjøring gjennom selvrefleksjon. Noen som nevnte skamløse jenter og kvinner?
Litteraturen har gitt oss både ord og meninger i dagligspråket. Ord og uttrykk fra "Den stygge andungen"og "Peer Gynt" finnes i dagligtalen.

Den menneskelige hjernen er litterær

Selve hjernen er bygd opp som en fortelling. Den blir med det en arena vi kan trene for demokratisk tenking. Fysiologisk og nevrokjemisk har det skjedd lite med hjernen på 40000 år. Det vi gjør er å tilpasse oss ytre rammebetingelser. Litteraturen og boka eldes mye langsommere enn til nå digitale kilder. Martha Nussbaum advarer mot "the silent crisis". Krav og higen etter økonomisk profitt kan gå på bekostning av humaniora.

Referanser:

Andersen, Per Thomas (2017). After honor. From Egil Skallagrimsson to Karl Ove Knausgård. I: Literature and Honour. Oslo, Universitetsforlaget
Nussbaum, Martha (2016). Not for profit: why democray neees humanities. Princeton, Princeton university press
Salinas, Veronica (2019). Å møtes gjennom litteraturen : en håndbok om språkkafeer. Oslo, Leser søker bok