Æresrelatert kriminalitet - en casebasert håndbok (2024)

Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson har jobbet på og med feltet i over 25 år. De er politiinspektører med politifag og jus som bakgrunn og tilnærming. De startet i 2004, sammen med Eva Khan, Kompetanseteamet mot æresrelatert vold og forebygging. Dette teamet har vært i kontinuerlig arbeid med folk fra ulike sektorer og fag. Boken er et resultat av Bjøranger og Svenssons erfaringer fra feltet over tid.

Casebasert med støtte i domsavsigelser og praktisk erfaring
De ønsker at denne boken skal være et dekkende læreverk for dette feltet. Deres tilnærming og påstand er at æreskonflikter kan håndteres på samme måte som andre konflikter hvis grunnleggende kunnskap og prioritet er på plass (S. 24). Må ha ekstra oppmerksomhet på de utsatte og deres behov for sikkerhet og oppfølging. Bare botid er ikke nok for å løse problematikken innen æresfeltet. Det må både aktiv handling, ressurser og kompetanse til rett tid. Å ta på alvor bekymringer som kommer fram "der og da" på en fredag ettermiddag som kommer fra en ungdom. Dette er generelt kjent i politiet og barnevernet (s. 174).

Kjønnsforskjeller
Forfatterne skriver direkte at sønner og døtre oppdras diametralt forskjellig i familier der æreskulturen er sterk (s. 45). Byrden for familiens ære ligger ofte hos jentene, men gutter kan få en type dobbeltrolle som både vokter og selv utsatt.

Veien videre er viktig - og unngå berøringsangst

Æreskulturen innebærer et betydelig voldspotensiale (s. 56). De som møter nyankomne i introduksjonsordningen ønsker å lære mer om hva de bør vite og se etter for å kunne støtte utsatte personer best mulig (Holm, 2022). Forfatteren ønsker å formidle at det både er mulig og viktig å gjøre noe. Økt kunnskap i hjelpeapparatet vil gi flere en sjanse. At vi møter kriminalitet som dette er, og ikke et integreringsproblem som er direkte knyttet til religion eller kultur.

" Godt gjennomførte saker, der myndighetene er tydelig på offerets side, er den beste forebyggingen." (s. 175) 

Kilder

Bjøranger, T. (2010). Den tredje søsteren. Kagge.

Bjøranger, T. & Svensson, G.V. (2024). Æresrelatert kriminalitet : en casebasert håndbok. Cappelen Damm. https://issuu.com/cdundervisning/docs/_resrelatert_kriminalitet_utdrag

Holm, A., Danielsen, Å. Ø., Leirvik, M. S., & Aasland, A. (2022). Vil gjerne vite mer: Kompetansebehov om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blant ansatte i opplærings- og integreringstjenestene. Rapport 2022:14. By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet - storbyuniversitetet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3050589

Å møtes gjennom litteraturen (2019)

Innlegget kan leses som en frittstående fortsettelse av "Litteratur endrer livet"

Når vi leser sammen blir det lettere å snakke sammen. Diktet, novellen, billedboken, sakprosateksten skaper et fellesskap. Tekstene hjelper oss til å styrke språk og samhørighet, gi oss forståelse for andres liv. Selv om vi vokser opp i ulike tider og land.

Vakker og praktisk håndbok fra "Leser søker bok"

På Nasjonalbiblioteket torsdag 25. april lanserte foreningen håndboka "Å møtes gjennom litteraturen". De deler med både fag og "hjerte" sine erfaringer gjennom femten år. Boken er lekkert illustrert av Axel Rios. Bildene fungerer både alene og sammen med selve teksten. Innholdet er delt i tre som innledes med hva en språkkafé er og hvordan den kan organiseres. Vi tas videre inn i delen om for hvem og hva en kan lese. Eksempler understøtter faglige betraktninger underveis i boken.
Del to beskriver "Det emosjonelle språket" og gir oss fakta og ideer om hvordan og hvorfor tekster kan fungere godt. Siste del er viet erfaringer og personlige historier. Der får vi beskrevet tekster og grupper og hvilke opplevelser dette ga både deltakere og tilretteleggerne.

©Leser søker bok 2019

"I menneskenes hjerter forandres intet"

Dette sitatet tilhører Sigrid Undset (1882-1949). Hun skrev om tvangsekteskap og sosial kontroll i "Kristin Lavransdatter". En som utsettes for negativ sosial kontroll i dag kan finne støtte i tekster som dette. Før den tid "Amtmandens døtre" (1854-55) av Camilla Collett. Hun var den første som brukte begrepet "feminist". Noe som angår både menn og kvinner, men kvinner må ta ansvar for egen frigjøring gjennom selvrefleksjon. Noen som nevnte skamløse jenter og kvinner?
Litteraturen har gitt oss både ord og meninger i dagligspråket. Ord og uttrykk fra "Den stygge andungen"og "Peer Gynt" finnes i dagligtalen.

Den menneskelige hjernen er litterær

Selve hjernen er bygd opp som en fortelling. Den blir med det en arena vi kan trene for demokratisk tenking. Fysiologisk og nevrokjemisk har det skjedd lite med hjernen på 40000 år. Det vi gjør er å tilpasse oss ytre rammebetingelser. Litteraturen og boka eldes mye langsommere enn til nå digitale kilder. Martha Nussbaum advarer mot "the silent crisis". Krav og higen etter økonomisk profitt kan gå på bekostning av humaniora.

Referanser:

Andersen, Per Thomas (2017). After honor. From Egil Skallagrimsson to Karl Ove Knausgård. I: Literature and Honour. Oslo, Universitetsforlaget
Nussbaum, Martha (2016). Not for profit: why democray neees humanities. Princeton, Princeton university press
Salinas, Veronica (2019). Å møtes gjennom litteraturen : en håndbok om språkkafeer. Oslo, Leser søker bok

Fører introduksjonsprogrammet til varig sysselsetting?

Fagmøte om prosjektet om sysselsetting blant innvandrere og flyktninger (FoU 2018-2020). Institutt for samfunnsforskning gir oss noen svar 30. april 2019.

Gjelder fallet i sysselsetting med økende botid også for deltakere fra introduksjonsprogrammet?

UiO/SAMEVAL 2018

Det er dokumentert at ikke alt ordner seg med lenger fartstid i Norge. Tidligere studier har vist at sysselsettingen blant innvandrere faller etter 7-10 års botid.

Særlig mannlige flyktninger sliter med å holde seg inne på arbeidsmarkedet. Med manglende arbeid følger også, for mange, lavere livskvalitet totalt.

De tidligere studiene har brukt gamle data. Det er naturlig: skal du vite hvordan det går med folk etter ti år, så må det gå ti år.

Institutt for samfunnsforskning har på oppdrag fra IMDi og AVdir sett på denne problemstillinga i Norge, med oppdaterte data.

Integrering 2.0. - fra flyktning til borger : Flerkulturelt bibliotekmøte

@Abdullah Alsabeegh

Abdullah Alsabeehg (28 år): Fra flyktningmottak til Oslo Rådhus

Mulighetene for og lykkes i Norge er stor og Alsabeehg er et godt eksempel på dette. Han er som 28-åring inne i tredje periode som byrådsrepresentant. Hvordan bli en god borger i det norske samfunnet?

Arbeidskvalifisering blant langtidsledige flyktninger (2012)

av Melina Røe

Artikkel i Tidsskrift for velferdsforskning 2012:4

Kvalifiseringstiltakene Ny sjanse og Introduksjonsordningen har hatt et uttalt arbeidsfokus. Arbeidslinja har lenge vært rådende i norsk velferdspolitikk.

Det satses høyt på arbeidskvalifisering med langtidsledige flyktninger som har gått lenge på sosialhjelp. Samtidig dukker det opp kjente utfordringer i spennet mellom kvalifiseringsfeltets ambisjoner og de faktiske realitetene som møter deltakerne etter endt tiltak. Klarer de nye satsingene å innfri de ambisiøse politiske målsettingene om arbeidsinkludering? Er det realistisk å få alle i arbeid?

Multikulturell teori og flerkulturelle praksiser (2011)

artikler om norsk minoritetspolitikk
Redaktør: Bente Puntervold Bø

Fører Norge en multikulturalistisk politikk i dag?
Hva er multikulturalisme, og hvorfor er den så omstridt?

Boka presenterer en variant av minoritetspolitikk som betegnes som multikulturalisme, kombinert med analyser av hvordan en slik politikk praktiseres på ulike områder av norsk samfunnsliv.