FNs bærekraftsmål - uke 17 - verdens bokdag 2025

Hver dag står FNs bærekraftsmål sentralt for folkebibliotekene i Norge og Skandinavia.
Å være møteplass, samfunnsbygger og et sted for alle - og gratis er ikke minst viktig i 2025.
Små og store arrangement over hele landet.

Flere seminarer som tematikken våren 2025:
Nasjonalbibliotekets "Det tredje stedet" (27.03.25)
Bibliotek, beredskap og demokrati (03.04.25)
Oppvekstprofiler (09.04.25)

Verdens bokdag markeres 23. april.
Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket er et offentlig bibliotek med hovedvekt på flyktning- og integreringslitteratur. Mye harde fakta i form av både fag- og skjønnlitteratur.
Søk i bokdatabasen (Oria) her nettsiden eller send en direkte henvendelse henvendelse.

Språkkafe, frivillighet og samfunnsdeltakelse (2023)

©Viken fylkesbibliotek

Metoden "language cafees" har vært i bruk i årevis. Det arrangeres og skjer språkkafeer i ulike steder og med ulikt innhold. Fra våren 2020 fikk vi mange digitale og dels hybride språkkafeer og -treff. Fra 2022 og 2023 har det både vært en post-korona-tid og en tid for å ta i mot et stort antall ukrainske flyktninger. Siden 2019 har også USN og Drammen tilbudt akademisk språkkafé for både faglig og individuell inkludering.

Viken fylkesbibliotek har stått som arrangør av seminaret "Slabberas" siden 2017. For å få med flest mulig vil seminardagen 14. desember 2023 være både digital og fysisk. 

"Den menneskelige hjernen er litterær" - gjør at tilnærmingen til læring og utvikling kan gå gjennom litteratur. At du bidrar til egen utvikling og annen læring gjennom tekster, enten at du selv leser, hører eller at andre formidler disse til deg. Samlesing eller "shared reading" er en annen metodikk. For å komme et steg videre i å forstå ord og kontekst, er språkkafeer et konkret og trygt sted å starte. 

Kilder

Bibliotekutvikling (2023). Shared reading – samlesing. Nasjonalbiblioteket. Hentet 14. desember 2023. https://bibliotekutvikling.no/sharedreading/

Huiskes, F. & Moe, A. (2023). Kvinnelige innvandreres deltakelse i sosiale aktiviteter og sosiale nettverk. Fontene forskning, 16(1), 33-45. https://fontene.no/forskning/kvinnelige-innvandreres-deltakelse-i-sosiale-aktiviteter-og-sosiale-nettverk-6.584.964644.263aa28fe2

Knutzen, H.F. (2023). Akademisk språkkafé (ASK). Hentet 11. desember 2023 https://www.usn.no/studier/studentlivet/tilrettelegging-og-studentstotte/akademisk-sprakkafe-ask

Viken fylkesbibliotek (2023). Slabberas - nettverkssamling om språkkafeer. https://vikenfylkesbibliotek.no/wp-content/uploads/2023/11/Invitasjon-til-Slabberas-14-12-2023-oppdatert.pdf

IMDi. (2023). Evaluering av norsktreningstilbud i regi av frivillige organisasjoner. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2023/evaluering-av-norsktreningstilbud-i-regi-av-frivillige-organisasjoner/

Lokal samfunnsbygger og nærbiblioteket (2020)

I september 2020 ble nærbibliotekreform sak i ulike aviser og fora. De alle fleste av landets innbyggere bor ikke i store byer (som Oslo sentrum, Bodø, Bergen, Stavanger). Ved kommunesammenslåinger er de lokale bibliotekene ekstra utsatt. I flere kommuner er dette en reell problemstilling. Lokale bibliotek fortjener å skinne (Almli, 2020). Selve biblioteket må fungerer godt, samt å være et fint sted å besøke. Hvem har mest behov for kort & enkel vei til biblioteket? I kommunene må det sikres kort vei dit fra knutepunkt (buss, tog).

Hva gjør folkebibliotekene videre #koronastyle?

Folkebibliotekene ble pålagt å stenge 12. mars (se tidligere sak). Nå etter et halvt år kan vi gjøre opp status og få vite noe mer om konsekvenser. Det vil være flere meninger om bibliotekene burde ha stengt eller ikke (jf Sverige). Interessante poeng hos Ragnar Audunson om bibliotekenes rolle i kriser.
De ulike tiltakene som ble satt i gang for å dempe virusspredning har slått ulikt ut. Dette visste vi og det vil komme mer forskning, undersøkelser om "koronatiden".

©Marite Juul (fotograf)

Hvordan fange opp dem som ikke er digitale (nok)?

Koronaviruset vil påvirke ulike samfunnsfunksjoner en god stund til. Noe viser seg å være positivt - som færre sykdommer. Men de som trenger fysiske møter? Hvordan fanger en opp dem som trenger noen og ikke er på "skjerm"? Flere ganger siden mars varslet helsesykepleierne ved skolene at de trengs PÅ skolene og ikke bli satt til andre oppgaver i kommunen. Forskning ved Oslo economics, NOVA, OsloMet, Institutt for samfunnsforskning følger med på hvordan det går for ulike grupper.

Kilder

Almli, M. (2020, 21. september). Norge trenger en nærbibliotekreform: nye bibliotek har de siste årene reist seg som lysfontener i norske byer. Nationen, Debatt
https://www.nationen.no/motkultur/debatt/norge-trenger-en-naerbibliotekreform/

Audunson, R. (2020, 11. september). Koronaen og bibliotekene: sviktet bibliotekene?. Bok og bibliotek

https://www.bokogbibliotek.no/news-page/news-bibliotek/koronaen-og-bibliotekene-sviktet-bibliotekene 

Forandringsfabrikken (2020). Snakke snilt: 900 barn gir råd til helsehelsesykepleiere. 
https://www.forandringsfabrikken.no/snakke-snilt 

Saxi, K. (2020, 24. september). Smått e'godt: folkebiblioteket som lokal samfunnsbygger. Kommunal rapport, Debatt. Nr 28, s. 19. Publisert digitalt 30.09.20. 
https://www.kommunal-rapport.no/debatt/smatt-e-godt-folkebiblioteket-som-lokal-samfunnsbygger/123647!/

Bibliotekene åpner som fysisk møteplass igjen (2020)

Copyright: Hamar dagblad 2020

Hamar bibliotek er en av flere bibliotek som åpner igjen for fysiske besøk torsdag 14. mai. Eller det som er koronavanlig anno mai 2020! Stavanger bibliotek åpnet gradvis den 4. mai og åpner også for flere typer besøk også fra den 14. De grunnleggende reglene gjelder for smittevern og antall personer i samme rom. De digitale tjenestene og "take away"- tjenester fortsetter

Men hva med skolebibliotekene?

Dette varierer fra kommune til kommune. Eksempel fra Bærum er at rektorene har bestemt at skolebiblioteket holdes fysisk lukket for elevene. Bibliotekaren (i sin lave stillingsprosent) kan komme til noen klasser/grupper for å formidle. Og kan samtidig få anledning til å overlevere fysisk materiale til elever som trenger det.

Informasjonsbanner på Stockholms statsbiblioteks nettside

Sverige stengte aldri alle skoler og bibliotek

Der ble smitte, smittevern og den totale samfunnsøkonomien vurdert annerledes. Det norske og svenske samfunnet er ulike, selv om en del velferdsordninger som helsetjenester kan ligne noe. Barnehager og grunnskolene holdt åpne sammen med mange folkebibliotek. Bibliotekene som har holdt åpne har hatt tekniske bygg som tillater det (se minibilde).

Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket stengte heller ikke

Hovedvirksomheten til biblioteket dekkes inntil 90% uten fysiske besøk i Tollbugata 20. Med en viss åpning av samfunnet fra 27. april, kan bibliotekaren lettere ekspedere og sende/skanne inn ønsket materiale. Biblioteket har en unik samling med over 5100 titler som ingen andre bibliotek har. Den er derfor i jevnlig bruk av forskere, studenter og samarbeidspartnere i inn- og dels utland.

Referanser

Brenden, Jo E. (2020, 12. mai). Nå åpner biblioteket igjen. Hentet 13.03.2020 fra https://www.hamar-dagblad.no/na-apner-biblioteket-igjen/s/5-80-71103
Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket. https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?vid=MIGRDIR&sortby=rank&lang=no_NO
Stockholms stadsbibliotek. https://biblioteket.stockholm.se/

Møteplasser i en digital tid: glimt fra ALMPUBs sluttkonferanse (2020)

Grad av tillit avgjør hvor mye og hvordan arenaer som arkiv, bibliotek og museum brukes. De av oss som har nok tillit til offentlige institusjoner bruker alle disse mest.
ALMPUB-prosjektet 2016-2019 dekket seks land (Danmark, Norge, Sveits, Sverige, Tyskland, Ungarn). Metodene var både større surveys (Sentio Research) og 12 måneders kvalitative undersøkelser på alle filialene til Deichmanske bibliotek i Oslo. ALMPUB holdt sin sluttkonferansen mandag 20. januar 2020 på Nasjonalbiblioteket (Oslo). Antologien fra prosjektet kommer i mai 2020.

60% av den norske befolkning besøker fysisk et bibliotek

Gjennom ett år er denne 60% innom et bibliotek minst én gang hver. Tilsvarende tall for arkiv er 17% og museer er 56%. Særlig arkiv skårer høyest på digitale søk og "uthenting" uten fysiske besøk.

Hvorfor er bibliotekbesøket høyt i en digital tid?

Rangerte grunner for bruk av bibliotek

Det er flere teorier. Den viktigste er at vi trenger biblioteket som fysisk møteplass. Personer må finne sammen og skape interaksjon for egen læring. Stedet blir videre et rom der vi tilegner oss kunnskap og kultur. Et sted som (uten at vi må tenke over det) bygger dannelse, deltakelse og demokrati.

Undersøkelsene til ALMPUB viser at tendensen er lik i alle seks land. På forhånd hadde forskerne hypoteser om at særlig Norge ville skille seg ut. Vi skårer ofte høyt både på tillit og demokrati. Begrepet og stedet "bibliotek" er universelt. Det unike er at det i Norge, Sverige og Danmark er det gratis* å bruke et bibliotek.
I Sverige er det fra 2019 en økende gruppe menn(esker) som har lav tillit til offentlige institusjoner*. Dette vil være viktig å holde øye med videre i 2020+.

Digitalisering som ekstern idé

©Library Ervin Szabó (Budapest-Ungarn)

"Alt" skal digitaliseres, men av hvem og for hvem? Digitalisering har til dels fått en selvforklarende verdi. Hvem skal bygge stabilt innhold slik at flertallet får nytte av det? Hvordan håndterer vi langtidslagring av alt det som er "født digitalt"? At noe er digitalt betyr ikke nødvendigvis lett tilgjengelig. En konklusjon kan være å ha begge tanker i hodet samtidig og ikke være redd for å stille spørsmål om nytteverdi for digitalisering.


*Utskrifter, enkelte arrangementer ol kan koste noe, men hovedtjenesten er gratis. Flere andre land som Tyskland krever ofte en medlemsavgift
*Undersøkelse utført i Gøteborg

Lesing som møteplass - sommeren 2019

"Skjønnlitteraturen opnar ei dør inn i dei mest private romma, dit du aldri kan kome verken på eigne bein eller gjennom reportasjar i media." Martha Norheim, NRK

Jeg* hadde nylig en samtale med tre 20 år gamle jenter. De "lever" på Snap og får sine daglige doser kjappe nyheter og andre "flows". - Men leser dere bøker da?" spurte jeg. "Åja, det gjør vi (sa jentene, kanskje 20-årige gutter hadde gitt meg et annet svar). En av dem utdypet: "Det er best å lese en papirbok faktisk". Da måtte "den gamle" innrømme at jeg leser en del bøker via bibliotekenes eBokBib / Bookbites. Men at jeg husker litt dårligere innholdet i e-bøkene. Vi leser, bruker og memorerer e-bøker på en annen måte. Den fysiske boken hjelper deg gjennom haptikk deg med hermeneutikken. Det å fysisk ta på noe (haptikk) bidrar til forståelse av helhet (hermeneutikk).

Les og "reis" gjennom bøker i sommer

© ndalem sukacan

Ali, Mah-Rukh (1997). Den sure virkeligheten.
Ti år etter Khalid Hussains Pakkis skrev Ali (f. 1981) om identitet og tilhørighet som norsk med pakistanske foreldre. Den kan lånes fysisk på biblioteket eller leses via NB digitalisert.

Zeniter, Alice (2019). Kunsten å miste.
Hva innsikt i familiens tvungen migrasjonshistorie gir til oppvekst i dagens Frankrike. Naima forsøker å finne ut av begge deler.

Niemi, Mikael (2019). Koke bjørn.
I Norden har vi også rikelig av gamle og nye kulturkonflikter. Her skildrer Niemi når prosten Lars Læstadius anerkjenner samegutten Jussi. Fortalt som en type krim der prosten og samegutten opptrer som detektiver. Jussi spør "Men hvis bibliotekene finnes, trenger vi da kirkene?".

©PT Lifull Media Indonesia

Vitanza, Deminan (2017). Dette livet eller det neste.
Forfatterens lange samtaler i fengsel med en dømt IS-medløper ble til en virkelighetsroman om tro, krig og utenforskap. Fortsatt høyst aktuell i 2019.

Agalusa, José Eduardo (2017). Allmenn teori om glemsel
En morsom og magisk bok med handling fra Angola. Hovedpersonen er portugisiske Ludo, som fulgte med søsteren til Angola da søstera gifta seg, og hva Ludo gjør når borgerkrigen starter.


- Er disse utlånt eller ikke tilgjengelig fra ditt lokale bibliotek (eller via eBokBib/BookBites), spør den ansatte!

Les, les, les, les, hør, hør, les for andre, be andre lese for deg.

*inkognito; de visste ikke at "tanta"var bibliotekar

Kilder

Boktips fra MIGRDIR, NB.no digital og andre bibliotek i Norge
Winsnes, Eirik H. Her er en veldig enkel oppskrift for å komme tilbake etter ferien både uthvilt og med nye ideer
Hentet 08.07.2019 fra https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/9vxGLM/Her-er-en-veldig-enkel-oppskrift-for-a-komme-tilbake-etter-ferien-bade-uthvilt-og-med-nye-ideer

Hverdagsintegrering - SAMSVAR (2019)

Hva skal til for at du ønsker å bli et sted? Oppleve at du blir inkludert? Være nok integrert?

Panelet på OsloMets seminaret om "Hverdagsintegrering" = tilhørighet og anerkjennelse. At vi hjelper hverandre med de usynlige tersklene i lokalsamfunnene. Alle typer innflyttere strever med å forstå koder. Hvor lærer en de kulturelle kodene som trengs?

Konkrete eksempler

På Bjørndal (Sør-øst i Oslo) har skolen jobbet aktivt med inkludering. De tilbyr bursdagsfeiringer i skolens aula. De ringer hver forelder for å involvere og aktivere. De prøver å være besvisst "innlåsingseffekter" for de som mottar tjenester, samt andre aspekter ved slitasje fra flukt og annet.

Solund og Haram kommune. All informasjon tilgjengelig på flere språk, alt fra 17. mai til informasjon om hjortebestand.

Susanne Søholt:
Opprettholdelse av lokalsamfunn skjer når alle bidrar. Dette ligger i bunn alle steder.
Å bli sett som en person, ikke "en eller annen innvandrer" betyr mye. Det at "den innvandrede" kjøpte egen bolig. God skole, barnehage, greie folk på NAV. Handler om en blanding av å velge med "hode og hjerte" der de slår seg ned. Helt sentralt å få norske venner for å slå reell rot.

Jamie Johnston: Hva er egentlig integrering? En del definerer det som en toveis kulturell tilpasning.
Språkkafeene har stort vennepotensial viser hennes forskning. Dette gjelder både sideveis mellom deltakerne og mellom ledere og deltakere. Språkkafeer fungerer også som en trygg arena for nordmenn å bli kjent med nye.

Anita Borch: Forskning viser at forbruk også handler om integrering. Å være konsument i et samfunn gir forståelse. Integrering er høyt prioritert politisk nå, men mest innen utdanning og arbeid. Forbruk har stor betydning for integrering. Hvilket ansvar har myndighetene til at integreringen i forbrukersamfunnet går bra? Hva slags klær og mat passer i ulike situasjoner? Kan innvandrere skille mellom ulike typer varer som passer i Norge? Forbrukerveiledningen er dels opp til skolen og dels opp til foreldrene. Hvordan leve på lavbudsjett gjennom bytteordninger? I tillegg til økonomi er dette viktig for miljø og psykisk helse. Hijab marker tilhørighet til en gruppe og avstand til en annen.

Kommentarer fra IMDi, Nasjonalbiblioteket og DNT

IMD ved Ingrid S. Mohn: IMDis oppdrag er å iverksette regjeringens mål. I strategien er "hverdagsintegrering" blitt en av fire hovedmål. Dette påvirker IMDi og de tilskuddsordningene vi forvalter. Disse omfatter norsktrening, informasjon og forebygging. Hvordan henger målene sammen? IMDi gir 83 millioner i tilskudd til frivillige organisasjoner. Kommunenes rolle og ansvar utvides og styrkes.

Nasjonalbiblioteket/Dfb ved Nisrin Barkouki: Vi har hatt et flerspråklig tilbud i Norge i femti år. Det flerspråklige bibliotek (Dfb) gir bibliotek i Norge redskap for å være en kunnskaps- og kulturinstitusjon også for den flerspråklige biblitekbrukeren. Det er nylig startet et fast samarbeid med "Leser søker bok" om språkkafeer. Norskkurset gir deg et "bruksnorsk". Språkkafene fyller på, gir anerkjennelse og er et sted for å drøfte samfunn og politikk. Møtene gir deltakerne bedre kontakt og innsikt i det norske samfunnet.

DNT. Eivind Haugstad Kleiven (2016)

DNT ved Hanne Tretterud Lund: Målet er å bli en del av samfunnet ved å gå på tur sammen; "Hverdagsintegrering i praksis". De litt stive nordmennene blir mykere på tur, snakker lettere med hverandre på tvers. Mange har aldri vært på tur eller ute av byen.
Å gå på tur er særnorsk. Det å knekke turkoden bygger selvfølelse.
"Ferskingkurs i friluftsliv" er et ti-timerskurs. Alle kan delta uansett nivå. DNT har fått midler fra IMDi (feks Helsfyr voksenopplæring). DNT mener det ligger et stort potensiale her som integreringsarena og ønsker mer forskning.

Fra salen:

Til IMDi: Åpne opp skolene i større grad? NAFO ønsker mer positiv bruk av den fellesarenaen skolene representerer.
Bydel, Groruddalen: Hva er årsaker til dårlig oppmøte på ulike tiltak? Treffer tiltakene brukerne der de er? Den ansattes perspektiv om å få med brukerne.
Innspill fra NAV, også en av de største hverdagsintegrererne i det norske samfunnet.
Integrering (toveis) eller assimilering. Hvordan gjør vi det mulig å være nordmenn på flere måter? Utvide spekteret "norsk", hvordan gjør vi dette anno 2019? Skille integrert fra identitet (IMDi).
Erfaringskonsulenter eller lignende på skoler og i norskutdanningen? En innvandrer fra Sør-Amerika sier at hun kunne gjerne være en slik konsulent for å hjelpe andre inn.

Om SAMSVAR-seminaret
Forskere samt andre representanter fra møteplassene bibliotek og DNT deltok. Fra IMDi bidro Ingrid Signe Mohn fra Analyse- og mangfoldsavdelingen. SAMSVAR er en møteserie som arrangeres av OsloMet.

Kilder

Borch, Anita; Harsløf, Ivan; Klepp, Ingun Grimstad; Laitala, Kirsi (red) (2019). Inclusive Consumption: Immigrants' Use of and Access to Public and Private Goods and Services .
Open Acces via idunn.no: https://www.idunn.no/inclusive_consumption

DNT. Hverdagsintegrering (2016). Hentet 22.05.2019: https://www.dntoslo.no/artikler/nyheter/7356-vi-jubler-over-hverdagsintegrering/

Flerspråklige bibliotek. Nasjonalbiblioteket. Ressursside "Språkkafé"

Johnston, Jamie, OsloMet

Nilsen, Trond (2018. Hvor er de viktigste foreldrene. Aftenposten 18. september 2018.
Hentet 22.05.19: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/KvmMPy/Hvor-er-de-viktigste-foreldrene--Trond-Nilsen

Regjeringen (2018). Integrering gjennom kunnskap: regjeringens integreringsstrategi 2019-2022.
Hentet 22.05.19: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/integrering-gjennom-kunnskap/id2617246/

SAMSVAR-seminaret: https://www.youtube.com/watch?v=9ZB9q07ZX0A

Søholt, Susanne, OsloMet/NIBR

Integrering 2.0. - fra flyktning til borger : Flerkulturelt bibliotekmøte

@Abdullah Alsabeegh

Abdullah Alsabeehg (28 år): Fra flyktningmottak til Oslo Rådhus

Mulighetene for og lykkes i Norge er stor og Alsabeehg er et godt eksempel på dette. Han er som 28-åring inne i tredje periode som byrådsrepresentant. Hvordan bli en god borger i det norske samfunnet?

Aktivitetshuset på Furuset, møtested for bydelen nesten hele døgnet (2016)

Foto: Marco Heyda

Furuset bibliotek- og aktivitetshus ble åpnet 1. mars 2016, og har hatt "stinn brakke" siden. Så fullt har det vært at det blir kø og ikke har alle får plass! Fra et besøk på ca 600 i det gamle lokalet, har de nå mellom 1200 og 1700 innom hver dag. Dette er Oslo-rekord og besøkene håndteres av 23 ansatte med ulik faglig bakgrunn.

"Nøkkel til Norge" og "Sensur, selvsensur?" Bibliotekmøtet 2016

Dette var to seminarer under "Det 75. norske bibliotekmøtet" i Tromsø 9.-11. mars 2016. Som en innledning til temaet ble uttalelsen "Biblioteket som integreringsarena" ble vedtatt av NBFs årsmøte (les mer). Mandag 14. mars ble denne presentert av ledelsen i NBF (Norsk bibliotekforening) for politisk ledelse i Innvandrings- og integreringsdepartementet.
Hva bibliotekene har og formidler av materiale har betydning for alle brukere og seminaret "Sensur, selvsensur?" ga både kunnskap til hode og hjerte. Litteratur kan være viktig, nødvendig og mange steder er det farlig å skrive, lese og formidle tekst som anses som regimekritisk.

Biblioteket – en tverrkulturell møteplass : seminar (2015)

Folkebibliotekene er en av de viktigste integreringstiltakene vi kan satse på.

Seminaret belyste hvordan den unike møteplassen fungerer som brobygger og bidrag til en trygg felles identitet i et lokalsamfunn.