Slabberas 2024 - seminar om språkkafeer (2024)

Årets nettverkssamling blir tirsdag 24. september på Hønefoss' kulturhus.
Samlingen er åpen for alle som jobber med temaet som språkvert eller ansvarlig for en frivillig organisasjon og ulike personer som jobber med feltet innen folkebibliotekene.
I år som i fjor (da i Moss) ønsker ordføreren i vertskommunen å delta med innledende ord.

• Velkommen og registrering (fra 09:30) 10:00 Kunstnerisk innslag
  
• Velkommen v/ordfører i Ringerike, Runar Johansen
  

• 

  ©M. Gharahkhani Stortinget

  10:25 Norge i mitt hjerte. Fra flyktning til stortingspresident – En samtale med stortingspresident og forfatter Masud Gharahkhani
  
• 11:30 Lunsj
  
• 12:30 Sammen skaper vi rom for alle. Ved Ringerike Frivilligsentral, Ringerike kommune, Ringerike og Hole Røde Kors og Kirkens Bymisjon Hønefoss
• 13:00 Dilemmaer på språkkafeen – gi og få tips og råd!. Gruppesamtaler med oppsummering i plenum. Foreslå diskusjonstema når du melder deg på!
  
• 14:00 Kaffepause
  
• 14:15 Nøkkelen til levedyktige språkkafeer. Deltakere og frivillige forteller om hva som motiverer dem
• 15:00 Takk for i dag
  

  

  ©Nasjonalbiblioteket

Viken fylkesbibliotek (Buskerud først, så Viken, så Viken = Akershus, Buskerud, Østfold) har stått som arrangør av seminaret "Slabberas" siden 2017.

"Den menneskelige hjernen er litterær" 

Tidligere poster om tematikken

https://mombloggen.blogspot.com/2023/12/sprakkafe-frivillighet-og.html
https://mombloggen.blogspot.com/2021/11/sprakkafeer-spraktreff-slabberas-2021.html
https://mombloggen.blogspot.com/2020/10/sprakopplring-med-litteratur-2020.html
https://mombloggen.blogspot.com/2019/05/hverdagsintegrering-varen-2019-samsvar.html
https://mombloggen.blogspot.com/2019/04/a-mtes-gjennom-litteraturen-2019.html

 

Språkkafe, frivillighet og samfunnsdeltakelse (2023)

©Viken fylkesbibliotek

Metoden "language cafees" har vært i bruk i årevis. Det arrangeres og skjer språkkafeer i ulike steder og med ulikt innhold. Fra våren 2020 fikk vi mange digitale og dels hybride språkkafeer og -treff. Fra 2022 og 2023 har det både vært en post-korona-tid og en tid for å ta i mot et stort antall ukrainske flyktninger. Siden 2019 har også USN og Drammen tilbudt akademisk språkkafé for både faglig og individuell inkludering.

Viken fylkesbibliotek har stått som arrangør av seminaret "Slabberas" siden 2017. For å få med flest mulig vil seminardagen 14. desember 2023 være både digital og fysisk. 

"Den menneskelige hjernen er litterær" - gjør at tilnærmingen til læring og utvikling kan gå gjennom litteratur. At du bidrar til egen utvikling og annen læring gjennom tekster, enten at du selv leser, hører eller at andre formidler disse til deg. Samlesing eller "shared reading" er en annen metodikk. For å komme et steg videre i å forstå ord og kontekst, er språkkafeer et konkret og trygt sted å starte. 

Kilder

Bibliotekutvikling (2023). Shared reading – samlesing. Nasjonalbiblioteket. Hentet 14. desember 2023. https://bibliotekutvikling.no/sharedreading/

Huiskes, F. & Moe, A. (2023). Kvinnelige innvandreres deltakelse i sosiale aktiviteter og sosiale nettverk. Fontene forskning, 16(1), 33-45. https://fontene.no/forskning/kvinnelige-innvandreres-deltakelse-i-sosiale-aktiviteter-og-sosiale-nettverk-6.584.964644.263aa28fe2

Knutzen, H.F. (2023). Akademisk språkkafé (ASK). Hentet 11. desember 2023 https://www.usn.no/studier/studentlivet/tilrettelegging-og-studentstotte/akademisk-sprakkafe-ask

Viken fylkesbibliotek (2023). Slabberas - nettverkssamling om språkkafeer. https://vikenfylkesbibliotek.no/wp-content/uploads/2023/11/Invitasjon-til-Slabberas-14-12-2023-oppdatert.pdf

IMDi. (2023). Evaluering av norsktreningstilbud i regi av frivillige organisasjoner. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2023/evaluering-av-norsktreningstilbud-i-regi-av-frivillige-organisasjoner/

Språkkafeer, språktreff, slabberas (2021)

©Viken fylkesbibliotek / fylkeskommune

Kjært barn har mange navn er ordtaket. Metoden for språktreningen "language cafees" har vært i bruk gjennom flere år, ved ulike steder og med ulikt innhold. Fra våren 2020 ble de fysiske treffene omdannet til digitale språkkafeer og -treff. Noe som ga andre muligheter og utfordringer. Mange kunne delta digitalt som ellers ikke hadde kunnet være med, det var geografisk uavhengig og ga oss en noe jevnere kjønnsbalanse blant deltakerne. En kan se for seg muligheten til at FNs overføringsflyktninger kan følge språkkafeer i sin fremtidige kommune eller region?

Nettverkssamlingen for ansatte og frivillige høsten 2021 i Asker

Viken fylkesbibliotek og Asker arrangerte en hybrid samling tirsdag 16. november. Foredragsholdere og en liten gruppe var fysisk til stede der. På flere bibliotek i Viken var det egne samlinger som fulgte direkteoverføringen. Forberedte gruppeledere fulgte opp via skjerm (Zoom/Temas) de som var ved andre bibliotek 

Rekruttering av både frivillige og deltakere - tips

Asker bibliotek har faste dager og steder. Dette hjelper for kontinuiteten. De vil så snart som mulig oppsøke voksenopplæringer og introduksjonsdeltakere i Asker samt skoler med innføringsklasser. Ved innføringsklassene vil en få kontakt med foreldrene. Andre bibliotek, Bærum ved Bekkestua, bruker Facebook i tillegg til nettsidene og egen e-postliste til deltakere og frivillige. Et råd er å si noe om tema en skal ta opp på treffet. Bruk av konkreter; plakater, bilder, Aftenposten Junior (feks kryssordet), kokebøker, aviser, ulike typer øvrige bøker. Det flerspråklige bibliotek har både bokpakker til utlån og relevante fagsider.

Konferansen "Slabberas" i 2021

Denne andre konferansen om språkkafeer ble avholdt 29. april 2021 i Drammen og digitalt ved Viken fylkesbibliotek.  Målet er kompetansebygging mellom akademia og praksisfeltet.

Øvrige fakta

Forskere fra OsloMet i samarbeid med Leser søker bok undersøker de digitale språkkafeene. Deichmanske bibliotek arrangerte en nettverkssamling i november 2020. 

Flere frivillige melder om en gjensidig god effekt og glede ved språkkafearbeid. Det knyttes kontakter på tvers og flere deltakere har fått verdifulle kontakter som har gitt dem jobb.

Språkopplæring med litteratur (2020)

Det er rettet oppmerksomhet rundt representativitet og "speiling" høsten 2020. Både fra "black lives matter" til ulike saker og seminarer. Et av seminarene var Barnebokinstituttets (se egen sak). I tillegg er det skrevet ulike fagartikler og kronikker.

Emosjonell og dialogisk lesing

Veronica Salinas skriver om norskopplæring og det emosjonelle språket. Hun beskriver hvordan faktisk litteratur kan brukes i norskopplæring. Dette inkluderer en beskrivelse av hva som ligger i dialogisk opplæring. Praktiske erfaringer med språkkafeer og forskningen på OsloMet 2020 om digitale språkkafeer.

Copyright: nestorkurs.com

Mediering og mediert kunnskap

Læring om språk, samfunn og digitale ferdigheter henger sammen. Dette ble belyst og drøftet under Kompetanse Norges webinar om den nye læreplanen for voksne innvandrere. Læreplanen blir justert etter den nye introduksjonsloven.
Målet er at mye av materiell, eksempler og digital støtte skal være på plass fra august 2021.

Kilder

Kompetanse Norge (2020). Ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap for for voksne innvandrere.
https://www.kompetansenorge.no/Norsk-og-samfunnskunnskap/ny-lareplan-i-norsk-og-samfunnskunnskap-for-voksne-innvandrere/

Nerland, E. (17. oktober 2020). Når litteraturen ikke gjenspeiler samfunnet.
https://radionova.no//2020/10/17/N%C3%A5r-litteraturen-ikke-gjenspeiler-samfunnet

Rogne, V. (20. oktober 2020). Kritiserer blendahvite forlag
https://bok365.no/artikkel/kritiserer-blendahvite-forlag/

Salinas, V. (19. oktober 2020). Språkundervisningen må utvides: bør også omfatte et emosjonelt språk
https://www.utrop.no/plenum/ytringer/230740/

Hverdagsintegrering - SAMSVAR (2019)

Hva skal til for at du ønsker å bli et sted? Oppleve at du blir inkludert? Være nok integrert?

Panelet på OsloMets seminaret om "Hverdagsintegrering" = tilhørighet og anerkjennelse. At vi hjelper hverandre med de usynlige tersklene i lokalsamfunnene. Alle typer innflyttere strever med å forstå koder. Hvor lærer en de kulturelle kodene som trengs?

Konkrete eksempler

På Bjørndal (Sør-øst i Oslo) har skolen jobbet aktivt med inkludering. De tilbyr bursdagsfeiringer i skolens aula. De ringer hver forelder for å involvere og aktivere. De prøver å være besvisst "innlåsingseffekter" for de som mottar tjenester, samt andre aspekter ved slitasje fra flukt og annet.

Solund og Haram kommune. All informasjon tilgjengelig på flere språk, alt fra 17. mai til informasjon om hjortebestand.

Susanne Søholt:
Opprettholdelse av lokalsamfunn skjer når alle bidrar. Dette ligger i bunn alle steder.
Å bli sett som en person, ikke "en eller annen innvandrer" betyr mye. Det at "den innvandrede" kjøpte egen bolig. God skole, barnehage, greie folk på NAV. Handler om en blanding av å velge med "hode og hjerte" der de slår seg ned. Helt sentralt å få norske venner for å slå reell rot.

Jamie Johnston: Hva er egentlig integrering? En del definerer det som en toveis kulturell tilpasning.
Språkkafeene har stort vennepotensial viser hennes forskning. Dette gjelder både sideveis mellom deltakerne og mellom ledere og deltakere. Språkkafeer fungerer også som en trygg arena for nordmenn å bli kjent med nye.

Anita Borch: Forskning viser at forbruk også handler om integrering. Å være konsument i et samfunn gir forståelse. Integrering er høyt prioritert politisk nå, men mest innen utdanning og arbeid. Forbruk har stor betydning for integrering. Hvilket ansvar har myndighetene til at integreringen i forbrukersamfunnet går bra? Hva slags klær og mat passer i ulike situasjoner? Kan innvandrere skille mellom ulike typer varer som passer i Norge? Forbrukerveiledningen er dels opp til skolen og dels opp til foreldrene. Hvordan leve på lavbudsjett gjennom bytteordninger? I tillegg til økonomi er dette viktig for miljø og psykisk helse. Hijab marker tilhørighet til en gruppe og avstand til en annen.

Kommentarer fra IMDi, Nasjonalbiblioteket og DNT

IMD ved Ingrid S. Mohn: IMDis oppdrag er å iverksette regjeringens mål. I strategien er "hverdagsintegrering" blitt en av fire hovedmål. Dette påvirker IMDi og de tilskuddsordningene vi forvalter. Disse omfatter norsktrening, informasjon og forebygging. Hvordan henger målene sammen? IMDi gir 83 millioner i tilskudd til frivillige organisasjoner. Kommunenes rolle og ansvar utvides og styrkes.

Nasjonalbiblioteket/Dfb ved Nisrin Barkouki: Vi har hatt et flerspråklig tilbud i Norge i femti år. Det flerspråklige bibliotek (Dfb) gir bibliotek i Norge redskap for å være en kunnskaps- og kulturinstitusjon også for den flerspråklige biblitekbrukeren. Det er nylig startet et fast samarbeid med "Leser søker bok" om språkkafeer. Norskkurset gir deg et "bruksnorsk". Språkkafene fyller på, gir anerkjennelse og er et sted for å drøfte samfunn og politikk. Møtene gir deltakerne bedre kontakt og innsikt i det norske samfunnet.

DNT. Eivind Haugstad Kleiven (2016)

DNT ved Hanne Tretterud Lund: Målet er å bli en del av samfunnet ved å gå på tur sammen; "Hverdagsintegrering i praksis". De litt stive nordmennene blir mykere på tur, snakker lettere med hverandre på tvers. Mange har aldri vært på tur eller ute av byen.
Å gå på tur er særnorsk. Det å knekke turkoden bygger selvfølelse.
"Ferskingkurs i friluftsliv" er et ti-timerskurs. Alle kan delta uansett nivå. DNT har fått midler fra IMDi (feks Helsfyr voksenopplæring). DNT mener det ligger et stort potensiale her som integreringsarena og ønsker mer forskning.

Fra salen:

Til IMDi: Åpne opp skolene i større grad? NAFO ønsker mer positiv bruk av den fellesarenaen skolene representerer.
Bydel, Groruddalen: Hva er årsaker til dårlig oppmøte på ulike tiltak? Treffer tiltakene brukerne der de er? Den ansattes perspektiv om å få med brukerne.
Innspill fra NAV, også en av de største hverdagsintegrererne i det norske samfunnet.
Integrering (toveis) eller assimilering. Hvordan gjør vi det mulig å være nordmenn på flere måter? Utvide spekteret "norsk", hvordan gjør vi dette anno 2019? Skille integrert fra identitet (IMDi).
Erfaringskonsulenter eller lignende på skoler og i norskutdanningen? En innvandrer fra Sør-Amerika sier at hun kunne gjerne være en slik konsulent for å hjelpe andre inn.

Om SAMSVAR-seminaret
Forskere samt andre representanter fra møteplassene bibliotek og DNT deltok. Fra IMDi bidro Ingrid Signe Mohn fra Analyse- og mangfoldsavdelingen. SAMSVAR er en møteserie som arrangeres av OsloMet.

Kilder

Borch, Anita; Harsløf, Ivan; Klepp, Ingun Grimstad; Laitala, Kirsi (red) (2019). Inclusive Consumption: Immigrants' Use of and Access to Public and Private Goods and Services .
Open Acces via idunn.no: https://www.idunn.no/inclusive_consumption

DNT. Hverdagsintegrering (2016). Hentet 22.05.2019: https://www.dntoslo.no/artikler/nyheter/7356-vi-jubler-over-hverdagsintegrering/

Flerspråklige bibliotek. Nasjonalbiblioteket. Ressursside "Språkkafé"

Johnston, Jamie, OsloMet

Nilsen, Trond (2018. Hvor er de viktigste foreldrene. Aftenposten 18. september 2018.
Hentet 22.05.19: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/KvmMPy/Hvor-er-de-viktigste-foreldrene--Trond-Nilsen

Regjeringen (2018). Integrering gjennom kunnskap: regjeringens integreringsstrategi 2019-2022.
Hentet 22.05.19: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/integrering-gjennom-kunnskap/id2617246/

SAMSVAR-seminaret: https://www.youtube.com/watch?v=9ZB9q07ZX0A

Søholt, Susanne, OsloMet/NIBR