Hverdagsintegrering - SAMSVAR (2019)

Hva skal til for at du ønsker å bli et sted? Oppleve at du blir inkludert? Være nok integrert?

Panelet på OsloMets seminaret om "Hverdagsintegrering" = tilhørighet og anerkjennelse. At vi hjelper hverandre med de usynlige tersklene i lokalsamfunnene. Alle typer innflyttere strever med å forstå koder. Hvor lærer en de kulturelle kodene som trengs?

Konkrete eksempler

På Bjørndal (Sør-øst i Oslo) har skolen jobbet aktivt med inkludering. De tilbyr bursdagsfeiringer i skolens aula. De ringer hver forelder for å involvere og aktivere. De prøver å være besvisst "innlåsingseffekter" for de som mottar tjenester, samt andre aspekter ved slitasje fra flukt og annet.

Solund og Haram kommune. All informasjon tilgjengelig på flere språk, alt fra 17. mai til informasjon om hjortebestand.

Susanne Søholt:
Opprettholdelse av lokalsamfunn skjer når alle bidrar. Dette ligger i bunn alle steder.
Å bli sett som en person, ikke "en eller annen innvandrer" betyr mye. Det at "den innvandrede" kjøpte egen bolig. God skole, barnehage, greie folk på NAV. Handler om en blanding av å velge med "hode og hjerte" der de slår seg ned. Helt sentralt å få norske venner for å slå reell rot.

Jamie Johnston: Hva er egentlig integrering? En del definerer det som en toveis kulturell tilpasning.
Språkkafeene har stort vennepotensial viser hennes forskning. Dette gjelder både sideveis mellom deltakerne og mellom ledere og deltakere. Språkkafeer fungerer også som en trygg arena for nordmenn å bli kjent med nye.

Anita Borch: Forskning viser at forbruk også handler om integrering. Å være konsument i et samfunn gir forståelse. Integrering er høyt prioritert politisk nå, men mest innen utdanning og arbeid. Forbruk har stor betydning for integrering. Hvilket ansvar har myndighetene til at integreringen i forbrukersamfunnet går bra? Hva slags klær og mat passer i ulike situasjoner? Kan innvandrere skille mellom ulike typer varer som passer i Norge? Forbrukerveiledningen er dels opp til skolen og dels opp til foreldrene. Hvordan leve på lavbudsjett gjennom bytteordninger? I tillegg til økonomi er dette viktig for miljø og psykisk helse. Hijab marker tilhørighet til en gruppe og avstand til en annen.

Kommentarer fra IMDi, Nasjonalbiblioteket og DNT

IMD ved Ingrid S. Mohn: IMDis oppdrag er å iverksette regjeringens mål. I strategien er "hverdagsintegrering" blitt en av fire hovedmål. Dette påvirker IMDi og de tilskuddsordningene vi forvalter. Disse omfatter norsktrening, informasjon og forebygging. Hvordan henger målene sammen? IMDi gir 83 millioner i tilskudd til frivillige organisasjoner. Kommunenes rolle og ansvar utvides og styrkes.

Nasjonalbiblioteket/Dfb ved Nisrin Barkouki: Vi har hatt et flerspråklig tilbud i Norge i femti år. Det flerspråklige bibliotek (Dfb) gir bibliotek i Norge redskap for å være en kunnskaps- og kulturinstitusjon også for den flerspråklige biblitekbrukeren. Det er nylig startet et fast samarbeid med "Leser søker bok" om språkkafeer. Norskkurset gir deg et "bruksnorsk". Språkkafene fyller på, gir anerkjennelse og er et sted for å drøfte samfunn og politikk. Møtene gir deltakerne bedre kontakt og innsikt i det norske samfunnet.

DNT. Eivind Haugstad Kleiven (2016)

DNT ved Hanne Tretterud Lund: Målet er å bli en del av samfunnet ved å gå på tur sammen; "Hverdagsintegrering i praksis". De litt stive nordmennene blir mykere på tur, snakker lettere med hverandre på tvers. Mange har aldri vært på tur eller ute av byen.
Å gå på tur er særnorsk. Det å knekke turkoden bygger selvfølelse.
"Ferskingkurs i friluftsliv" er et ti-timerskurs. Alle kan delta uansett nivå. DNT har fått midler fra IMDi (feks Helsfyr voksenopplæring). DNT mener det ligger et stort potensiale her som integreringsarena og ønsker mer forskning.

Fra salen:

Til IMDi: Åpne opp skolene i større grad? NAFO ønsker mer positiv bruk av den fellesarenaen skolene representerer.
Bydel, Groruddalen: Hva er årsaker til dårlig oppmøte på ulike tiltak? Treffer tiltakene brukerne der de er? Den ansattes perspektiv om å få med brukerne.
Innspill fra NAV, også en av de største hverdagsintegrererne i det norske samfunnet.
Integrering (toveis) eller assimilering. Hvordan gjør vi det mulig å være nordmenn på flere måter? Utvide spekteret "norsk", hvordan gjør vi dette anno 2019? Skille integrert fra identitet (IMDi).
Erfaringskonsulenter eller lignende på skoler og i norskutdanningen? En innvandrer fra Sør-Amerika sier at hun kunne gjerne være en slik konsulent for å hjelpe andre inn.

Om SAMSVAR-seminaret
Forskere samt andre representanter fra møteplassene bibliotek og DNT deltok. Fra IMDi bidro Ingrid Signe Mohn fra Analyse- og mangfoldsavdelingen. SAMSVAR er en møteserie som arrangeres av OsloMet.

Kilder

Borch, Anita; Harsløf, Ivan; Klepp, Ingun Grimstad; Laitala, Kirsi (red) (2019). Inclusive Consumption: Immigrants' Use of and Access to Public and Private Goods and Services .
Open Acces via idunn.no: https://www.idunn.no/inclusive_consumption

DNT. Hverdagsintegrering (2016). Hentet 22.05.2019: https://www.dntoslo.no/artikler/nyheter/7356-vi-jubler-over-hverdagsintegrering/

Flerspråklige bibliotek. Nasjonalbiblioteket. Ressursside "Språkkafé"

Johnston, Jamie, OsloMet

Nilsen, Trond (2018. Hvor er de viktigste foreldrene. Aftenposten 18. september 2018.
Hentet 22.05.19: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/KvmMPy/Hvor-er-de-viktigste-foreldrene--Trond-Nilsen

Regjeringen (2018). Integrering gjennom kunnskap: regjeringens integreringsstrategi 2019-2022.
Hentet 22.05.19: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/integrering-gjennom-kunnskap/id2617246/

SAMSVAR-seminaret: https://www.youtube.com/watch?v=9ZB9q07ZX0A

Søholt, Susanne, OsloMet/NIBR