Lovlig med forbehold (2012)

bruk av oppholdstillatelser med begrensninger for å øke andelen asylsøkere som dokumenterer sin identitet

av: Silje Sønsterudbråten (Fafo)



Fafo-rapport: Lovlig med
forbehold



Ordningen med midlertidig oppholdstillatelse for mindreårige mellom 15 og 18 år, har vart siden 2009. Hensikten var å øke den delen som fremskaffer pass senere i asylprosessen. Denne Fafo-rapporten viser at ordningen ikke fungerer i samsvar med grunntanken bak.

 

Tre år etter at ordningen ble innført har 873 personer fått innvilget begrenset oppholdstillatelse. Tiltaket har fungert etter hensikten - at tillatelsen er omgjort til en permanent oppholdstillatelse for omtrent en tredjedel av disse. Det betyr at de fleste ikke greier å dokumentere sin identitet innen tidsfristen. Majoriteten blir dermed boende på asylmottak med begrensede rettigheter, til tross for at de har lovlig opphold i landet.

Ifølge Sønsterudbråten er det flere årsaker til at de fleste med begrenset oppholdstillatelse ikke framskaffer pass. Det virker som om mange ikke er fortrolig med hva vedtaket innebærer og de forstår ikke hvordan de skal gå frem, sier Sønsterudbråten som mener informasjon er for dårleg. Hun påpeker at det er store behov for mer og tydeligere informasjon både i utlendingsforvaltninga og hos søkerene. Rapporten anbefaler og at meddeling av vedtak alltid bør skje på søkeren sitt eget språk, noke som ikke er tilfelle i dag.

Klassekampen har i to artikler tatt for seg to sider av denne ordningen som avdekkes i rapporten Lovlig med forbehold skrevet av Fafo-forsker Silje Sønsterudbråten. Artiklene er skrevet av journalist Hanna Haug Røset:

"ID-tiltak setjer livet på vent: personar med lovleg opphald i Noreg blir sitjande på asylmottak"

Faksimile, Klassekampen
24. september 2012

[...] Etter at dei har fått vedtaket kan vi grovt sett dele inn i to grupper. Den første er dei som kjapt setjer i gang med det arbeidet det er å framskaffe pass, fortel Sønsterudbråten. - Dei møter ofte mange hindringar. Det er svært ulikt frå land til land korleis ein skaffar eit pass, men felles for alle dei ulike prosessane er at dei ikkje er enkle, seier ho. I tillegg til å vera ein problematisk og kronglete prosess, kan den samstundes gje relativt store økonomisk utgifter. - I dag får ein ikkje tilbakebetalt den kostnaden det er å møte dette kravet frå myndigheitene. Det gjer at tiltaket fører ei gruppe som allereie har få middel, inn i ein ekstra fattigdomssituasjon, seier Sønsterudbråten. Den andre gruppa er dei som ikkje gjer nokon innsats for å framskaffe pass. Her finn vi dei som ikkje har nokon reell moglegheit til det. - Mange let vera å gjere noko, av frykt for kva som vil skje med familie som framleis er i heimlandet, om dei gjer det. Vi hugse at mange allereie har gjort eit lovbrot ved å forlate landet, og at kan komme til å setje andre i fare ved å freiste å skaffe seg eit pass.[...]" (Klassekampen, 24. september 2012)



Faksimile. Klassekampen

15. oktober 2012

"Fell mellom to stolar: vanskeleg kvardag for unge asylsøkjarar:

[...] - Denne gruppa blir integrert i det norske samfunnet gjennom norskundervisning saman med andre asylsøkjarar. Samstundes har dei anna undervisning som førebur dei på retur til heimlandet, seier Sønsterudbråten. Undervisninga som vert tilbydd blir kritisert for å ikkje gje dokumenterbar kvalifikasjon. - Mange av dei unge opplever at dei ikkje kan vise til noko, trass i at dei har lagt ned stor innsats. [...] "

Om mangel på omsorgspersoner og et fraværende barnevern:

"[...] Under feltarbeidet har ho òg danna seg eit inntrykk av situasjonen for dei som jobbar med einslege mindreårige asylsøkjarar. - Mange beskreiv det som frustrerande. Det heiter at dei tilsette skal realitetsorientere ungdommane og snakkar med dei om retur. Det er ein tøff oppgåve, og mange uttrykkjer frustrasjon over den situasjonen ungdommane er i. Barn som er under 15 år når dei kjem til Noreg kjem inn under barnevernet sin omsorg. For dei som er mellom 15 og 18 år er det etablert ei vergeordning, men i praksis må dei klare seg sjølve.

Rammet av innstrammingstiltak:

"[...] I den første Soria Moria-erklæringa lova regjeringa å overføre omsorga for einslege mindreårige flyktningar til barnevernet, men trakk seinare tilbake løfte i Soria Moria II. - Regjeringa står framleis på at det ideelt sett burde vore barnevernet som har omsorgsansvaret, men det har dei ikkje kapasitet til. Difor har ein gått bort ifrå at det skal gjennomførast i noverande stortingsperiode, seier statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet Pål Lønseth (Ap) til Klassekampen.Ordninga er eit av fleire innstrammingstiltak som vart innført i 2009 for å redusere asyltilstrømminga. - Som fleire av dei andre innstrammingstiltaka er det sjølvsagt ikkje uproblematisk. Det er sjølvsagt vanskeleg for dei barna som får slikt løyve, men alternativet er å la alle under 18 få bli. Det er problematisk å akseptere, meiner Lønseth.[...]" (Klassekampen, 15. oktober - artiklenene kan leses i sin helhet på Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket)

Ønsker du å lese rapporen i papir? Da kan du låne den her hos oss i biblioteket!