FN-dagen - Books without borders (2025)

Aktiviteter for å nå ut til voksne lesere i Polen, Tyskland, Ukraina og Norge. Både minoritetsspråklige og andre voksne er målgruppen i å skape leselyst og -evne. Hvordan når du ikke-leseren? FN-dagen, 80 år - “Folkeretten : verdens felles spilleregler”. For å kunne delta i spillet må DU kunne lese og forstå.
Hvem skal være med å hjelpe deg? Jo, se innom et bibliotek nær deg♎

©Aschehoug2025

Erasmus+-prosjektet går hånd-i-hånd med temaet “FN-dagen”
Den 24. oktober markeres FN-dagen i alle landets skoler i Norge. Hvorfor gjør vi dette? For å verne om folkeretten og vise at alle har betydning og et ansvar.

Erasmus+ - Bøker uten grenser

Bidra til konkret livsmestring ved å bygge stolthet ved å være flerspråklig og -kulturell. Parallellsp
råklig materiale er godt egnet til både voksenopplæringer og i skoleverket (videregående og ungdomsskoler).

Noen ganger 3 og flere språk om gangen - avhengig av språk og bakgrunn i gruppene.

Dele norske erfaringer utenfor grensene om inkludering og integrering

Hvordan skape gode samfunnsborgere? Det er et felles mål for alle som jobber med tematikken i ulike nivåer. Dette har vært belyst i ulike settinger gjennom mange år, se også prosjektet til Noor Jdid tilbake i 2015. Active citizenship er smart å legge til rette for.

For å skape lesende barn, må vi også ha med de voksne

Prosjektet har gjort det mulig å utvikle nye bøker som er skrevet parallelt på feks ukrainsk og norsk, dari og norsk - helt ny “Ingen planer om å bli” / Iryna Shuvalova (nor-ukr, utgis 07.11.). Metoden kalles verkstedmodellen ved samtidig skriving/diktning på (minst) 2 språk.

Les for livet - eksempler fra Trøndelag

Musikk og tekst i samspill og formidling - kobling til prosjektet “Demensvennlige bibliotek”.

Relevant i lys av at vi får flere eldre innvandrere samtidig som antall mennesker i Norge med en demenstilstand øker.

Fakta

Erasmus-prosjekt: "Cooperation partnerships in adult education"

Håndbok/veileder “Bøker for alle : hvordan utvikle, bruke og dele universelt utformet litteratur”. Utgitt på polsk, tysk, norsk og ukrainsk

Målgruppe: minoriteter og lesevansker, og ikke-lesere i Polen, Tyskland, Norge og Ukraina

Mål: deltakelse i samfunnet og robusthet (jf livsmestring)

“Shared reading” kan være en metodikk, opplæring av andre fagpersoner i landene 

Praksis og empiri: Utprøvd ved videregående skoler, voksenopplæring og folkebibliotek i Trøndelag

Litteratur er ikke for alle - integrering og inkludering (2025)

I Klassekampen 19. august skriver Grethe Fatima Syéd et essay om at norskfaget i dagens norske skole ikke fungerer. Skoletiden i grunnskolen har økt med 2 år og mye av tiden går til norsk og mindre til praktisk-estetiske fag. Å bygge hele mennesker og ikke segmentere sosiale forskjeller går ikke "etter planen". Hun referer til ulik forskning som Kvaale-Conatehs dr. avhandling: Om utjevningsdiskursens opprinnelse og grunnlag i skolen: Politiske ideal og problematiseringer mot lærernes påtrengende praksis (2025). Avhandlingen ser spesielt på om satsing i levekårsutsatte områder ikke "går hele veien inn i skolen". Lærerne får ikke nok av eller de rette ressursene for å aktivt bidra til en god (nok) utjevning.

Opphopning av fattigdom, uførhet og utenforskap

NRK publiserte faktasaken Det norske rustbeltet (16.08.2025) om hvordan nedleggelse av industriarbeidsplasser har hatt direkte og negativ innvirkning på utenforskap i flere norske lokalsamfunn. I "rustbeltet" vokser 22 prosent av barna opp i familier med dårlig råd. Her skiller ikke tallen på "familier med innvanderbakgrunn", tall det vises til i IMDis indikatorrapport er at 7 prosent i øvrig befolkning lever i lavinntekt mot 27 prosent for innvandrere (2021-23, alder 0-39 år).

Den 21. august kommer IMDis indikatorrapport som bruker ulike kjennetegn (= indikatorer) for å måle utviklingen av "Hvordan går det med integreringen i Norge?"

I 1970 utgjorde innvandrere bare 1,5 prosent av befolkningen i Norge. Ved starten av 2025 utgjorde innvandrere 17,3 prosent, og norskfødte med innvandrerforeldre 4,1 prosent.
Store endringer i samfunnet har vært drivere for ulike utfall av deltakelse, skolegang, sysselsetting og hvilke levekår den enkelte har hatt mulighet til.

Slabberas 2024 - seminar om språkkafeer (2024)

Årets nettverkssamling blir tirsdag 24. september på Hønefoss' kulturhus.
Samlingen er åpen for alle som jobber med temaet som språkvert eller ansvarlig for en frivillig organisasjon og ulike personer som jobber med feltet innen folkebibliotekene.
I år som i fjor (da i Moss) ønsker ordføreren i vertskommunen å delta med innledende ord.

• Velkommen og registrering (fra 09:30) 10:00 Kunstnerisk innslag
  
• Velkommen v/ordfører i Ringerike, Runar Johansen
  

• 

  ©M. Gharahkhani Stortinget

  10:25 Norge i mitt hjerte. Fra flyktning til stortingspresident – En samtale med stortingspresident og forfatter Masud Gharahkhani
  
• 11:30 Lunsj
  
• 12:30 Sammen skaper vi rom for alle. Ved Ringerike Frivilligsentral, Ringerike kommune, Ringerike og Hole Røde Kors og Kirkens Bymisjon Hønefoss
• 13:00 Dilemmaer på språkkafeen – gi og få tips og råd!. Gruppesamtaler med oppsummering i plenum. Foreslå diskusjonstema når du melder deg på!
  
• 14:00 Kaffepause
  
• 14:15 Nøkkelen til levedyktige språkkafeer. Deltakere og frivillige forteller om hva som motiverer dem
• 15:00 Takk for i dag
  

  

  ©Nasjonalbiblioteket

Viken fylkesbibliotek (Buskerud først, så Viken, så Viken = Akershus, Buskerud, Østfold) har stått som arrangør av seminaret "Slabberas" siden 2017.

"Den menneskelige hjernen er litterær" 

Tidligere poster om tematikken

https://mombloggen.blogspot.com/2023/12/sprakkafe-frivillighet-og.html
https://mombloggen.blogspot.com/2021/11/sprakkafeer-spraktreff-slabberas-2021.html
https://mombloggen.blogspot.com/2020/10/sprakopplring-med-litteratur-2020.html
https://mombloggen.blogspot.com/2019/05/hverdagsintegrering-varen-2019-samsvar.html
https://mombloggen.blogspot.com/2019/04/a-mtes-gjennom-litteraturen-2019.html

 

Digital inkludering - flest mulig med lengst mulig (2024)

Norges fotballforbund har visjonen "Flest mulig - lengst mulig - best mulig".

©KS 2024

Dette kan gjerne også brukes i forhold til digital inkludering - digitalt medborgerskap.
For at vi skal være flest mulig må vi (= samfunnet og vi som både aktører og medborgere) bidra til at de aller fleste innbyggere i Norge kan klare å navigere i samfunnet.
Lengst mulig vil gjelde både i tid & alder. Og lengst mulig "inn i" de nødvendige datasystemer, app'er og annet som omgir oss hver dag.
Best mulig - at offentlige tjenester er best mulig for befolkningen som en start. At ikke NAV fremmedgjør eller i verste fall umuliggjør en vanlig bruk av tjenestene hvis digitale barrierer blir uoverkommelige. Best mulig: trygghet og selvhjulpenhet hos oss som individer.

Helseforetak med sms med påminnelse om time

Finn 5 feil/rom for misforståelser? - viktig informasjon er utelatt.

Her skal pasienten møte 1 time tidligere enn dette for å ta røntgen. Ingen "hint" i sms'en om at du MÅ inn på helsenorge.no.
Har du fått brev i posten må dette leses nøye siden timer og "steg" ikke står kronologisk opplistet. Altså en time kl 10 står gjerne i 1-2 avsnitt før beskjeden om at du må møte kl 09 et annet sted. 

Du får fysisk brev i posten hvis du ikke har bruker på Helsenorge eller har digital postkasse.

Integrering, digitale sårbare - manglende norskkunnskaper - andre kognitive eller fysiske hindre

Deler av denne tematikken ble belyst fra flere ståsteder og ulike aktører under "Erfaringssamling 27.-28. mai 2024"om digital inkludering. Hvordan oppnår vi at flertallet i Norge kan delta i det digitaliserte samfunnet?
Arrangert av Fylkesbiblioteket  Akershus, Buskerud og Østfold, Hk-dir og KS. Representanter og bidrag fra Digitaliseringsdirektoratet, Politiet, Skatteetaten, NAV, UDI, IMDi, Vestland og Agder fylkeskommune og kommunene Bergen, Lesja, Bærum, Drammen, Hamar, Hole, Lillestrøm, Tjeldsund, Vestby,  Austevoll, Halden, Kristiansand, Nesodden, Nordre Follo, Ål, Kongsberg, Trondheim, Øygarden, Harstad og Stavanger.

Folkebibliotekene som trygg havn for å skape trygge, digitale borgere

Fremhevet i ulike rapporter (IMDi, 2022) og (Bekkengen, 2024) og mye empiri hver dag i bibliotekene. Grenseflater mellom ulike sektorer og ulike digitale barrierer er gjennomgående. Jus, etikk, ansvar og "mer og mer KI" gjør bibliotekene til en trygg havn for både enkeltbrukere og institusjonene selv.

"To be continued" - helhetlige, sammenhengende tjenester for og i det digitale Norge.

Kilder

Audunson, R., & Aabø, S. (2013). Biblioteket som motor i å skape lokalsamfunn med sammenhengskraft i en flerkulturell storbykontekst. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab Og Kulturformidling, 2(1), 39–50. https://doi.org/10.7146/ntik.v2i1.26058

Bakken, F. (2024, 20. mars). Gratis bibliotek – ingen selvfølge. Klassekampen. https://klassekampen.no/artikkel/2024-03-20/gratis-bibliotek-ingen-selvfolge 

Bekkengen, F. V. (2024). Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/artikler/kulturbruk-blant-personer-med-innvandrerbakgrunn-2023

Rasmussen, C. H. (2024). Bibliotek og demokrati. Bok og bibliotek, nr 2, 80–84.

European Union (2022, 22. mars). https://digital-skills-jobs.europa.eu/en/latest/news/latest-update-digcomp-22-now-published

Folkebibliotekloven. Lov om folkebibliotek av 01. januar nr.108. https://lovdata.no/lov/1985-12-20-108 

IMDi (2022). Nyankomne flyktningers digitale hverdag. Oppdatert 17. mars 2022. https://www.imdi.no/arkiv/arkiverte-publikasjoner/nyankomne-flyktningers-digitale-hverdag/  

Norsk bibliotekforening. (2024). Yrkesetiske retningslinjer. https://norskbibliotekforening.no/yrkesetiske-retningslinjer/

KS. (2024, 21. mars). Opptak av nettseminar om samarbeid i veiledningstilbudet. Digihjelpen: Eksempler fra kommunene. https://www.ks.no/fagomrader/digitalisering/kompetanse-og-verktoy/digihjelpen/eksempler-fra-kommunene/opptak-av-nettseminar-om-samarbeid--i-veiledningstilbudet/ 

KS. (2024). Bibliotek: Universell utforming for aktive og sosiale liv. https://www.ks.no/contentassets/b3b7ed461beb434f8615c0c92a5a1f1e/UUhefteBibliotekNy.pdf

Regjeringen (u.å.). Prioriterte livshendelser. https://www.digdir.no/handlingsplanen/prioriterte-livshendelser/2594

Digitalt utenforskap (2021)

Høsten 2019 hadde både Kompetanse Norge og bibliotekene aktiviteter om "Befolkningens digitale kunnskap". Skillet mellom de som er digitalt kapable og de som sliter mer fått mye oppmerksomhet siden mars 2020. De av oss som allerede var innafor, fikk mye servert "rett i fanget". Den gjengen har blitt vant til å bruke Teams, Zoom, Spond, Gnist, Whereby, Google meet med flere. Men i alle systemer er det mange nivåer. Og hvem er de med "lav digital kompetanse"? Dette har flere forsøkt å få mer kunnskap om. Kompetanse Norge intervjuet flere i en nylig publisert undersøkelse.

"Hvor er brukerstøtte?"  

Alle støter på trøbbel og usikkerhet, hva med: "Du kan bare Air Drop'pe bildene over", eller "legg fila inn i gruppe X i Drop box. Når du er inn og ut av minst 10 ulike systemer og portaler hver dag, hvor mange "stans" og "hvor klikker jeg nå"-tanker har du? Har DU noen å spørre? Hvis du ikke har jobb (pensjonist, ufør, arbeidsledig, NEET, etc), hvem gir deg IKT-støtte? Og biblioteket er stengt fysisk? 

Redningen: smarttelefonen?

Telefonen gjør det lettere å håndtere flere app'er og tilpassede nettsider. Til en viss grad. Utfylling av Nav-skjema og betaling av regninger er ofte best fra pc eller nettbrett. Men det kan gå helt fint å bruke telefonen til et lite skjema (eksempelvis Nav) eller kan betale en regning fra Vipps. Siden smarttelefonene kom (2007) har det skjedd mye innen app-utvikling. Personvern og -sikkerhet har vi noe mindre kontroll på. Det er posisjondata, vi tar mange bilder og dels publiserer selv på Facebook, Instragram, Snapchat osv. Derfor GDPR og tofaktorautentisering. Ulike land kan legge begrensninger på hvor mye som er "fritt" av data på nettsider. 

Inkluderende digital kompetanse

Det flettes inn dataopplæring i annen opplæring. Dette gjelder også introduksjonsprogrammet. Språkopplæring som ulike hybridløsninger er andre eksempler. Nav jobber videre med å finne metoder for å ikke "miste" dem som faller utenfor nav.no. IMDi har ulike veiledningssystemer for å støtte kommunene og det kommer mer kunnskap inn fra FoU-prosjektet "Flyktningers digitale reise" mot slutten av 2021. Flere folkebibliotek er et vanlig sted for å få hjelp, tilgang og innsikt i pc, smarttelefon og app-bruk. Der har digitale språkkafeer blitt et slikt "kinderegg" dette siste året.

Kilder

Eriksen, T.H. (2021). Appenes planet: hvordan smarttelefonen forandret verden. Aschehoug

Karlsen, O. (20.03.2021). Hjernen spiller ikke på lag med den digitale verden. Nationen (abonnement). https://www.nationen.no/nyhet/hjernen-spiller-ikke-pa-lag-med-den-digitale-verden/

Den norske modellen : internasjonalisering som utfordring og vitalisering (2015)

Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande (red.)

Forsidebilde fra forlaget

Passer den måten Norge er "skrudd sammen på" med dagens virkelighet? Boka ønsker å gi leseren en bedre forståelse av den norske samfunnsmodellen i praksis.

Internasjonalisering defineres her hvordan Norge påvirkes av verden, og hvordan det norske samfunnet møter endrede rammebetingelser.

Møter mellom innvandrere og barnevernet : en kunnskapsstatus (2014)

av: Veronica Paulsen, Kristin Thorshaug og Berit Berg

I forbindelse med prosjektet Myter eller realiteter? Møter mellom innvandrere og barnevernet har NTNU samfunnsforskning utarbeidet en kunnskapsstatus med oversikt over litteratur og forskning, samt erfaringer fra "god praksis" og "gode prosesser". I tillegg er noen sentrale arbeider fra andre nordiske land og fra internasjonal forskning inkludert.

Kunnskapstatusen bør derfor ha stor relevans og overføringsverdi for barnevernstjenester for minoritetsgrupper.

Effekt av tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom minoritetsspråklige barnefamilier og offentlig tjenesteapparat (2013)

Sabine Wollscheid

av: S. Wollscheid, H.M. Munthe-Kaas, K.T. Hammerstrøm, E. Noonan.

Rapport fra Kunnskapssenteret (nr 15 - 2013)

Andelen innvandrere med minoritetsspråklig bakgrunn øker blant brukerne av offentlige tjenester, særlig i hovedstaden. Det betyr at flere mennesker med annet morsmål enn norsk har behov for å kommunisere med ansatte i det offentlige tjenesteapparatet.

Debating multiculturalism in the nordic welfare states (2013)

Av: Peter Kivisto and Östen Wahlbeck (red.)

Velferdssamfunnet bygger på en fordelingspolitikk. Inkludering av etniske minoriteter blir et spørsmål om identitetspolitikk og anerkjennelse.

Denne samlingen med tekster skrevet av ledende forskere i Norden, tar for seg ulike måter de fire landene har håndtert dette spørsmålet  - både når det gjelder gamle minoriteter og nyankomne innvandrere.

Minoritetsbefolkningens møte med det politiske Norge (2013)

av: Tor Bjørklund og Johannes Bergh


Forskerne har kartlagt minoritetenes inntog i norsk politikk i de siste 30 år.
Boka skisserer en rekke forklaringer på hvorfor valgdeltakelsen er så lav blant innvandrere, og hvorfor de stemmer som de gjør. Den gir en samlet oversikt over hvilken politisk rolle innvandrerbefolkningen har spilt i Norge, og handler i tillegg til valgdeltakelse om innvandrernes politiske preferanser og politiske representasjon.

Young norwegians (2013)

belonging and becoming in a multiethnic high school
Phd. UiO:Faculty of Humanities
Av: Ingunn Marie Eriksen

Hva skjer med klassedynamikk og elevenes følelse av tilhørighet når etniske minoritetselever blir i flertall i en skoleklasse på videregående? Ingunn Marie Eriksen fulgte en klasse gjennom et semester og intervjuet elevene. Studien gir innsikt i hvordan etnisitet blir til i praksis i en norsk skolesammenheng. Sentrale etniske skillelinjer oppsto på skolen fra dag én, i hovedsak mellom de etnisk norske elevene og de etniske minoritetselevene. Elevene skapte sterke, lokale betydninger av etnisitet, enten som ”norsk” eller som ”utlending”.

Eriksen har utført en kvalitativ studie som tar for seg problemstillinger som identitet og etnisitet, seksualitet, vennskap og ulikheter mellom etniske nordmenn og innvandrere.*

Innvandring og funksjonshemming (2012)

Av: Berit Berg (red.)

Hvordan oppleves det å være ny i Norge og samtidig få beskjed om at barnet ditt har en alvorlig kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse? Hvordan håndteres kulturforskjeller og språkproblemer, og hva skjer i møtet mellom ulike sykdomsforståelser og forestillinger om funksjonshemming?

Innvandring og funksjonshemming handler om minoritetsfamiliers møte med helse- og velferdssystemet.

Et skritt tilbake? (2012)

en sosiologisk studie av unge kunstnere med innvandrerbakgrunn
Av: Anders Vassenden og Nils Asle Bergsgard og Norsk kulturråd

Hvorfor er det relativt få minoritetsnordmenn som er synlige i kulturlivet?

Forfatterne drøfter sosial klasse og mobilitet, bakgrunn og nettverk som årsak. Selve kulturlivets natur og "portvokternes" betydning og hva det betyr med en utøver som har synlig minoritetsbakgrunn.

En betraktning om nettverk og ekskludering i Dagbladet 27.08.2012: "Nært, kjært og familiært"

Multikulturell teori og flerkulturelle praksiser (2011)

artikler om norsk minoritetspolitikk
Redaktør: Bente Puntervold Bø

Fører Norge en multikulturalistisk politikk i dag?
Hva er multikulturalisme, og hvorfor er den så omstridt?

Boka presenterer en variant av minoritetspolitikk som betegnes som multikulturalisme, kombinert med analyser av hvordan en slik politikk praktiseres på ulike områder av norsk samfunnsliv.

Måling af diskrimination på baggrund af etnisk oprindelse (2012)

Av: Tina Gudrun Jensen, Kristina Weibel, Mette Kristine Tørslev, Louse Leelo Knudsen og Sara Jul Jacobsen ved det Nationale Forskningscenter for Velfærd SFI

Rapporten viser måling av disse forholdene. Dette bidrar å utvikle forskningen videre, siden viktige spørsmål rundt diskriminering blir tatt opp og belyst fra flere perspektiver. Er utført og baserer seg på danske data.

Spurvene - DVD (2010)

en film av Aleksei Fedorchenko

Et finsk-ugrisk folk, Merjanerne, bosatte seg vest i Russland for flere hundre år siden. Spurvene er et interessant møte med fascinerende mennesker og en rik kultur som på mange måter er både nordisk gjenkjennbart og eksotisk russisk.

Da denne filmen gikk på kino kom Aftenposten med denne anmeldelsen:

http://oslopuls.aftenposten.no/hvaskjer/artist/article582473.ece

Lån filmen i MoM-biblioteket

Etniske minoritetsbarn som opplever vold i familien (2011)

- utfordringer og muligheter

Av: Sanne Hofman
Utg: NKVTS - Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

De senere årene har vi fått økt oppmerksomhet mot barn som opplever vold i familien.Vi vet at en slik oppvekst er skadelig for barn, og i følge FNs barnekonvensjon artikkel 19 er vi forpliktet til å iverksette «alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak» for å beskytte barn mot vold i familien.

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus (2010)

utdanning i et multietnisk samfunn
Av: Dorthe Trøften, OMOD

Denne rapporten representerer et prosjekt hos OMDOD (organisasjonen mot offentlig diskriminering) utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo kommune. 
Rapporten tar for seg de problemer som oppstår mellom elever med minoritetsbakgrunn og etnisk norske elever og den norske skolen.

Identitet, kjønn, språk "oss og dem", integrering og diskriminering er bare noen av temaene som blir tatt opp i dette prosjektet.