Young norwegians (2013)

belonging and becoming in a multiethnic high school
Phd. UiO:Faculty of Humanities
Av: Ingunn Marie Eriksen

Hva skjer med klassedynamikk og elevenes følelse av tilhørighet når etniske minoritetselever blir i flertall i en skoleklasse på videregående? Ingunn Marie Eriksen fulgte en klasse gjennom et semester og intervjuet elevene. Studien gir innsikt i hvordan etnisitet blir til i praksis i en norsk skolesammenheng. Sentrale etniske skillelinjer oppsto på skolen fra dag én, i hovedsak mellom de etnisk norske elevene og de etniske minoritetselevene. Elevene skapte sterke, lokale betydninger av etnisitet, enten som ”norsk” eller som ”utlending”.

Eriksen har utført en kvalitativ studie som tar for seg problemstillinger som identitet og etnisitet, seksualitet, vennskap og ulikheter mellom etniske nordmenn og innvandrere.*

Her er noen av hennes hovedfunn:

Tilhørighet og etniske karakteristikker

Ideene om hvem som tilhørte hvor (hvem er utlendinger/norske) blir basert både på følelser og situasjonens kontekst, samt overordnede sosiale diskurser/stereotypier og kjennetegn som for eksempel hudfarge, mestring av kebab-norsk og bosted i Oslo. Oppfattelsen av seg selv som utlending var basert på tilhørighet i den lokale etniske minoritetsgruppen.

Minoritetselevene ble i intervjuene beskrevet som bråkete, dårlige på skolen, jentene seksuelt anstendige. Etniske nordmenn ble beskrevet som flinke på skolen og jentene seksuelt aktive. Beskrivelsene hadde ikke bare grunn i etnisitet, men sistnevnte ble ofte vektlagt.

De bråkete minoritetsjentene

Et viktig funn var en type jenteposisjon hvor jenta trosser bildet av stillhet/undertrykkethet. Denne gruppen var liten, men sammensatt. Disse jentene var bråkete, utfordret ofte lærere og elever og ble spesielt trigget av spørsmål om seksualitet. Denne typen jenterolle fantes i klasserommet og på skolen, og den kulturelle praksisen og rammene her gjorde rollen mulig.

Seksualitet

Majoriteten av minoritetsjentene var opptatte av ære ift seksualitet, samtidig som noen brukte 'maskulinitet' (aggresjon, vold) for å kreve respekt for tradisjonelle verdier.

De norske jentene var stort sett stille og lite synlige i klasserommet, samtidig som en del av dem la sterk vekt på sin rett til seksuell frihet.

Multietnisk refleksjon

Å være en del av en multietnisk klasse fører til en bredere refleksjon hos elevene over etnisitet og bakgrunn. Mulig at etniske minoritetselever i større grad hadde reflektert over kultur og egne valg ift etniske nordmenn. (Kan skyldes variert vekt på spørsmål om dette i int.)

Marginalisert

Mange av de etnisk norske følte seg marginaliserte, særlig hvis de opplevde det å være i etnisk mindretall som uvant. For mange av minoritetselevene oppsto en sterk, men midlertidig fellesskapsfølelse der lokal tilhørighet ble viktig.

Kulturkollisjon

Kollisjonen mellom kulturer var mest basert på spørsmålet om seksualitet. Alle føler at deres syn er det mest legitime.

Eriksen konkluderer med at områdene utdanningsprestasjoner og seksuell moral er spesielt viktige for å forstå betydningen av etnisitet og kjønn i norske skoler og samfunnet i dag.

Ingunn Marie Eriksen er ansatt ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Lån avhandlingen i biblioteket!

Mer om skolen og etnisitet:

• Klassen - (DVD) en film av Laurent Cantet.
  Handler om en lærer som må håndtere en klasse med 25 pubertale ungdomsskoleelever i en forstad til Paris. Filmen har vunnet gullpalen i Cannes, og er basert på historien til en lærer, som spiller seg selv i filmen!
• Nilsen, Harriet Bjerre (2010): Skoletid: jenter og gutter fra 1. til 10. klasse
  I denne unike studien følger vi en skoleklasse sjennom grunnskolen fra de forventningsfulle begynner i 1. klasse og til de som bråmodne tenåringer er ferdige med ungdomstrinnet og har blikket rettet mot videregående skole, utdanning og voksenliv. Forfatteren ser på ulike sider av elevenes og klassens liv og hvordan dette utvikler seg over tid: klasserommets relasjoner, elevenes faglige strategier, vennskap og konflikt i jevnaldergruppen, og betydningen av kjønn, etnisitet og sosial bakgrunn. Har referanseliste
• Mette Andersson [et al.] (2012): Kritiske hendelser - nye stemmer! : politisk engasjement og transnasjonalisme i det nye Norge.
  Ved å ta utgangspunkt i hendelser som har fått mye medieoppmerksomhet i Norge senere tid (fra 1970- tallet), har forfatterene ved hjelp av forskning, intervjuer og vitenskapelige metoder sett på dagens innvandrerungdom. Hvilke uformelle maktstrukturer finnes. Hva er deres viktigeste motivasjon for å engasjere seg?

*Innledning fra Disputas på UiO.