Mangfoldsarbeid og glasstak (2026)

 "Det rasifiserte glasstaket" og "Har jeg bare vært et alibi" - og forskningsrapporten om diskriminering etter ansettelse setter søkelys på flere sider ved diskriminering og mangfoldsutfordringer.

Det er ulike funn og fakta på at Norge i mange sammenhenger ikke utnytter mangfoldskompetansen som mange etterhvert besitter. At det må skje en aktiv holdning å velge mangfold for at det gir et pluss. Ikke bare for arbeidsplassen, men også at det er samfunnsøkonomisk smart. Et faktum er at Norge i 2026 er sammensatt av ulike typer mennesker med kort og lang botid, store og små familier, akademiske og ikke-akademiske utdanninger. 
Effektivisering og digitalisering har pågått så lenge at dette er sammenvevd med øvrig samfunnsutvikling. I mange tilfeller vet vi ikke helt hva som er "høna og egget" - eller kausalitet.

Det viktige er at vi fortsetter å bruke hodet - ikke overlate tenkningen til KI. Dette er noe vi må ta på alvor som Inge Strümke beskriver for oss (NRK, 15.05.26).

Vil du låne fysiske eksemplarer av disse nevnte titlene?
Ta kontakt med IMDis "Mangfolds- og migrasjonsbibliotek".

Filmer - seminaret 16. desember om frivilligheten og rasisime - diskriminering (2026)

KUN 2025 - Mange bekker små (mikroaggresjoner)

Eksempler fra frivilligheten / organisasjoner:

Ndey Jobarteh, styremedlem og prosjektleder – Inter-African Committee of Norway (IAC)
Et sted der du kan møte som "den du er" og få utvikle seg. 80 medlemmer (kr 100,- årskontigent).
100% av ungdommene holder seg unna kriminalitet, sikrer trygg boligsituasjon, 80% kvinner i jobb.
FN-støtte, ECOSOC, er dermed representert i FN. Egen eldregruppe som ivaretar dem.
Forumet ble etablert for å sikre at afrikanske stemmer kunne høres. Bygger programmet kunnskapsbasert og med empiri.

Michal Abraha Solomon, – Møhlenpris  idrettslag 
Pilotert undervisning på mange barneskoler i Bergen. Målet er at undervisning og -materiell.
Gratis musikkstudio og tilbud ulike idretter. Samarbeid med Rafto stiftelsen + 3-årig prosjekt Vestlands brobyggertjeneste. Overbygg
Studieteck - hjelp til å navigere i det norske studielandskapet for dem som er nye studenter.
Jenterom, samarbeid med 1 barneskole i Bergen, 5.-6. trinn. Normalisere at r/d, NSK og annet kan prates om. Tabuene påføres ofte til barna fra de voksne.

Andreea Anghelea, styremedlem i Norsk Folkehjelp Drammen og Sande
Folkehjelpen er en antirasistisk organisasjon og en synlig aktør i bybildet i Drammen. Utviklet et kurs i psykososial og antirasisme. DiMe - gratis, juridisk hjelp. Antirasismeveileder (til over 100 lokallag).
Jobber tett med LO og andre fagforbund.

Panelsamtale (30 minutter) - Rasisme starter lenge før loven stopper den (A.S.)

Per Wenneberg– Norsk Folkehjelp.
Veileder og arbeid både sentrale og i lokallag - den kommer 1. kvartal 2026.

Umar Ashraf, daglig leder – Antirasistisk Senter
Reell sikkerhetsrisiko for ansatte på senteret. Ingen juridisk gratishjelp hvis du blir utsatt for rasisme

Eli K. Langset, daglig leder – Mangfold i arbeidslivet (MIA). Spesielt overfor arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Kunnskaps- og informasjonsgap, kjenner ikke ansettelsesvern, rettigheter mot r / d. Utstrakt diskriminering på arbeidsmarkedet - et stort antall får heller ikke tilbakemelding på jobbsøknader mv. Arbeidsgiver bestrider ofte sykmelding, mangler lønn, sykepenger, ferie mv. Juridisk veiledning på polsk og ukrainsk. Har bare D-nummer og mangler dermed fastlege, tilgang til felles sikkerhetsystem siden D-nummeret begrenser, digitale hinder og språklige hinder.

Simay Leblebicioğl, rådgiver – Røde Kors
Frivillige får et innledende kurs om rasisme. Bygger et fellesskap og kunnskapsplattform for alle som skal være frivillige i RK.

Hva sier forskningen? Karen Sofie Pettersen (IMDi)

76% - spørreundersøkelse i 2024, deltatt i minst 1 frivillig forening. 83% i majoritetsbefolkningen.
Probas kartlegging om barns erf rasidisk gjør at en del b/u trekker seg unna. Eksempel på r/d påvirker deltakelse i sivilsamfunnet - men få studier per i dag. Kan fungere både som inkluderende og ekskluderende.
ARP-rapportering (aktivitets- og redegjørelsesplikt i offentlig sektor)

Hva er mikroaggresjoner? | Mange bekker små

Fordommer- hva ser du?

Minoritetsstress– Den usynlige byrden

Demokrati som livs- og styreform (2025)

Mandag 10. november 2025 er IMDis årskonferanse - "Norske tilstander". For å bevare nettopp dette er DEMOKRATI og deltakelse sentralt. At hver og en som bor i Norge (eller er på besøk) skal ha nok egen innsikt og kunnskap om hva som er å delta i et demokrati. Demokratisk forståelse er også en del av Norges totalberedskap. Året 2026 er fremhevet som beredskapsåret. I kommunenes beredskapsplikt inngår også demokratisk beredskap, forebygging av ungdomskriminalitet, ekstremisme og radikalisering og kultur som beredskap.

Gellerup; et område med høye levekårsutfordringer.
Demokratisk vertskap, bibliotek - borger

Hva er demokrati? Demokratiworkshop (Norsk bibliotekforening, 07.11.25)

Styreform, trygg deltakelse, tillit, likhet innen rimelige grenser, fellesskap, medbestemmelse, grunnleggende rettigheter, ytringsfrihet og -trygghet, forståelse av retter og plikter, fellesinstitusjoner; skole, bibliotek, helseinstitusjoner. Referanser til Hal Koch (1945) som et utgangspunkt for dagens arbeid og faglig støtte til dagens demokratiutvikling og ivaretakelse.

En 50-talls bibliotekarer og bibliotekansatte bidro aktivt om demokrati i praksis, utfordring i 2025, hvordan nå ut til alle grupper. Unge, menn, marginaliserte voksne (arbeidsledighet, sykdom mv) og innvandrere ble nevnt som eksempler på personer og grupperinger må være oppmerksomme på at vi får med oss. "Voksne, kulturdamer er noe overrepresentert".
Eksempelvis er bibliotekenes fysiske plassering viktig for hvem som "stikker hodet inn". Et bibliotek i et kjøpesenter når mer bredde enn bibliotek i et kulturhus, kombinasjonsbibliotek, ulike fagbibliotek som ikke oppleves som åpne. IMDis bibliotek var på podiet som "stuntpanel" i å svare ut innmeldte demokratispørsmål fra bibliotek landet over.

God innledning fra Aarhus bibliotek ved Peter Jørgensen - en ekstra satsing for å nå hele befolkningen. 
Handling (tror på at det nytter) - Relasjoner (at noen tar i mot deg/villig til å lytte) - Stemning (at akkurat jeg har betydning, finne mening, del av samfunnet).
Ikke farlig å bruke humor - innspill og refleksjoner fra Degerfors bibliotek (Värmland) 👀.

©IMDi. Tony Sandset

Det rasifiserte glasstaket (07.11.25)

Nancy Lystad Herz - mangfoldsalibibet? Den synlige og selvlysende mangfoldsarbeideren.

Det er 40161 forskere i UH-sektoren per 2023 (SSB) (Tony Sandset, UiO, medisinsk fakultet). Av disse er 13 912 innvandrere, men bare 276 norskfødte med innvandrerforeldre, 25873 (øvrig befolkning). Hvorfor er det ikke høyere andel norskfødte? 

- Vi trenger både aktivister og diplomater for å forbedre mangfoldsamfunnet (Sumeet Singh Patpatia).


Kort fra to workshop/dialogmøter på samme dag som fra hver side berører tematikken "demokrati, medborgerskap og deltakelse".

Segregering : kunnskapsbasert (tema juni 2019)

Skaper styrkede lokalsamfunn - kort veg til biblioteket (© igi)

Seminar fredag 7. juni: Hvor segregerte er vi?
Kilder og lenker finner du nederst i saken.

Omar Gilani: I samtale med Zakariya Rashid fra Tøyen. Familien må flytte fra bygården de bodde i. De fikk ikke lov til å kjøpe sin egen leilighet. Han forteller at han gikk på 30-40 visninger. Identiteten din med afrikansk bakgrunn blir stadig stilt på prøve når avslag på avslag kommer. Eiere sier "... vil ikke leie ut til folk fra Somalia". UngBo ble hans start for å komme inn på boligmarkedet. Dørene forble stengt på "vanlige visninger". Fast og full jobb var ikke nok, og det hadde/har ingen hensikt å prøve å finne noe på Vestkanten. De pengesterke styrer boligmarkedet og gir en unødig delt by.

Thea Stokke (Drammen): Prosjektet "Fjell 2020: mot en bedre fremtid". Et nærmiljøprosjekt for en hel bydel. Økende befolkningssammensetning fra Tyrkia og Pakistan. Fordelen på Fjell er lave boligpriser og mange kan eie egen bolig. MEN, når noen bestemmer at noen personer skal bo et bestemt sted og ikke andre, så ekskluderer en de samme personene fra resten av byen. Det aller viktigste er å satse på barn og unge.

Jørn Ljunggren (ISF): Fattigdomsparadigme, hva betyr tilstedeværelsen av "overklassenaboer"? Dette ble undersøkt i 1980 forskerne har fulgt de samme personene videre i livet. Det beste er å "bytte foreldre" (red, se C. Sandnes. Rike foreldre til alle!)

Susanne Sørholt: Faresignal i 2019 at andel leietakere øker. Flere som ønsker det ikke får kjøpt bolig. Flere erfaringer fra innflyttede innvandrere som får ikke kontakt med nordmenn. Hindres av nordmenn i sin integrering.

Nina Skrove Falch: Svært vanskelig å måle segregering. Samme kilde (SSB-tall) brukes ulikt av forskere og media. Preferanser er ulike (Schelling) og noen mennesker foretrekker å være sammen med de som er lik seg selv. Mange fra en landgruppe i ett land øker frivillig tilflytting fra samme land (på makronivå). Nordregios nye rapport om integrering i Norden er et felles forslag å senke minimumslønningene for å bidra til flere ansettelser.
Konklusjon: De barna som vokser opp i et blandet bymiljø gjør det best på skolen. Så lite segregering som mulig er best over tid.

Program fra seminaret "Hvor segregerte er vi? fredag 7. juni 2019"

• Innledende kommentarer ved Halwan Ibrahim og KDs statssekretær Tom Erlend Skaug
• Hvor segregerte er vi? – Perspektiver fra bakkeplan
  Omar Gilani, prosjektleder i Samarbeid for inkluderende dialog (SID), Senter for flyktningekompetanse og integrering (SeFI) i Bydel Gamle Oslo
  Thea Stokke, prosjektleder Fjell 2020: et nærmiljøprosjekt (Drammen kommune)
• Når ulikhet følger geografiske skiller. Jørn Ljunggren, postdoktor Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
• Hvor mye har innvandreres egne preferanser å si for segregeringen? Og hvordan er situasjonen i Norge sammenlignet med våre naboland? v/ Susanne Søholt, forsker By- og regionforskningsinstituttet NIBR og OsloMet
• Hvordan er sammenhengen mellom innvandring og segregering? Nina Skrove Falch, tidligere analysesjef i IMDi, nå er sjeføkonom i YS

IMDi følger tematikken koblet til levekår og utsatte boområder gjennom forskning. Våren 2019 er "unges levekår i utsatte boområder" utlyst som forskningsfelt (svarfrist her 11. juni).

Kilder:

Calmfors, L. & Gassen N.S. (2019). Integrating Immigrants into the Nordic Labour Markets. Nordregio. DOI: http://norden.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1317928&dswid=1288

Ljunggren, Jørn red. (2017). Oslo : ulikhetenes by. Oslo, Cappelen Damm Akademisk
Klinenberg, Eric (2018). Palaces for the People: how social infrastructure can help fight inequality, polarization and the decline of civic life

Kornstad , T. & Skjerpen, T. & Stambøl, L.S (2018). Utviklingen i bostedssegregering i utvalgte store og sentrale kommuner etter 2005. SSB-rapport. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/354620?_ts=1645ae426f8 
OsloMet/HiOA (2018). "Bybloggen"om segregring

Sandnes, Cathrine (2015). Rike foreldre til alle! Hentet 07.06.2019 fra https://www.dagbladet.no/kultur/rike-foreldre-til-alle/60186223

SSB (2012). Innvandreres bostedspreferanser - årsak til innvandrertett bosetting? https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/innvandreres-bostedspreferanser-aarsak-til-innvandrertett-bosetting
Uro: Når hatet vokser. NRK. Hentet 07.06.2019:  https://tv.nrk.no/serie/uro/sesong/1/episode/5/avspiller

Etterkommere og innvandrere i Norge (2019)

- Mobilitet, assimilering, diskriminering
Prosjektet "Pathways to integration" ved ISF presentert for ansatte i IMDi.

Copyright: Civita 2017

"De som er født og oppvokst i Norge vil forvente en likeverdig plass i det norske samfunnet" (Tjora, Aksel. Det offentlige rommets flerdimensjonale fellesskap. Plan 02/2018).

Innvandringens langsiktige konsekvenser defineres i stor grad av om etterkommerne inkorporeres i arbeids- og samfunnslivet.
• Blir etterkommere kanalisert inn i marginaliserte posisjoner?
• Får de relevant arbeid og posisjoner som tilsvarer studieresultater, slik at etnisk bakgrunn vil spille en mindre rolle for menneskers livssjanser?

I NFR-prosjektet Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway undersøker en tverrfaglig sammensatt gruppe av forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) veier til integrasjon blant etterkommere av innvandrere i Norge.

Prosjektleder Arnfinn H. Midtbøen, Forsker I ved ISF, vil presentere hovedfunn fra prosjektet. Han vil legge vekt på høyt utdannede etterkommeres sosiale mobilitet, former for assimilasjon og opplevelser av diskriminering.

Se også innlegget: Kulturell reproduksjon eller endring? - Småbarnsmødre med innvandringsbakgrunn og arbeid (2015)

Andre artikler av relevans:

Innvandrernes etterkommere: teoretiske og komparative perspektiver (Friberg, J.H. & Midtbøen, A.H. I: Norsk sosiologisk tidsskrift 01/2017. Open access)
Innvandringshistorie som faghistorie: kontroverser i norsk migrasjonsforskning (Midtbøen, A.H. I: Nytt norsk tidsskrift 02/2017).
Lær meg å bli ansettbar: refortolkninger av etnisitet i et karrierekurs (Drange, I. & Orupabo, J. I: Norsk sosiologisk tidsskrift 02/2018. Open access)
Innvandrerbarnas klassereise (Hermansen, A.S. Hentet 26.02.19: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/K9KyM/Innvandrerbarnas-klassereise--Are-Skeie-Hermansen)

Krysningspunkter. Likestillingspolitikk i et flerkulturelt Norge (2013)

Av Beret Bråten og Cecilie Thun (red.)

Likestilling og integreringspolitikk krysser hverandre ofte i politiske diskusjoner. Da er tema gjerne tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, hodeplagg eller påkledning for øvrig, eventuelt at "enda flere kvinner med innvandrerbakgrunn må komme i arbeid" (Meld. St. 6 (2012-2013), 8: En helhetlig integreringspilitikk. Mangfold og felleskap).

Velferd og menneskerettigheter: “Ulovlig opphold” som grunnlag for å avskjære helse- og sosialhjelp? (2012)

Av: Henriette Sinding Aasen og Alice Kjellevold

I: Tidsskrift for velferdsforskning. 15 (2012) 2

Er ulovlig opphold nok grunnlag for å nekte et menneske tilgang til norsk helse- og sosialhjelp?

Dette og flere viktige spørsmål søkes besvart i denne artikkelen.  Det er nødvendig å avklare på hvilken måte de velferdsstatlige solidaritets- og felleskapsforpliktelsene skal utformes for personer uten medlemskap i folketrygden og uten “gyldig billett” til det norske velferdssamfunnet.

Måling af diskrimination på baggrund af etnisk oprindelse (2012)

Av: Tina Gudrun Jensen, Kristina Weibel, Mette Kristine Tørslev, Louse Leelo Knudsen og Sara Jul Jacobsen ved det Nationale Forskningscenter for Velfærd SFI

Rapporten viser måling av disse forholdene. Dette bidrar å utvikle forskningen videre, siden viktige spørsmål rundt diskriminering blir tatt opp og belyst fra flere perspektiver. Er utført og baserer seg på danske data.

Living together (2011)

projects promoting inclusion in 11 EU cities

Av: Open Society Foundations

Avhengig av politikken og historien til de ulike landene, er strategiene for integrering forskjellige i ulike europeiske byer.

Ved å studere effektiviteten ved lokale strategier og lover for integrering, og hvordan disse praktiseres i 11 byer i Europa, har prosjektet vist at integrering og meningsfull kommunikasjon mellom folkegrupper finner sted daglig på lokalt nivå i nesten alle sider av dagliglivet.

Diskriminering og fordommer er fortsatt en viktig barriere, som både politikere og det sivile samfunnet jobber hardt for å overkomme. Boken viser viktigheten av det lokale nivået når det gjelder spredning av en følelse av tilhørighet og identitet, og fokuserer på innovative organisasjoner eller grupper som fremhever sosial inkludering og ikke-diskriminering på bynivå.

The politics of reconciliation in multicultural societies (2008)

Av: Will Kymlicka & Bashir Bashir

Fra forlaget:

Most countries around the world exhibit a long history of exclusion and discrimination directed against ethnic, racial, national, religious, or ideological groups.

The underlying justifications for these forms of exclusion have been increasingly discredited by the post-war human rights revolution, decolonization, and by contemporary norms of liberal-democratic constitutionalism, with their commitment to equal rights and non-discrimination.

Tema: Høyreekstremismens fremmars i Europa

Ekstremisme og høyreeksremisme er høyst aktuelt - og dette viser også Justis- og politidepartementet:


Konferanse om forebygging av ekstremisme tirsdag 6. desember 2011