Om innvandrere fra Elfenbenskysten - "Betalt for å stå" (2025)

©Camino forlag 2025 

Romanen Betalt for å stå er ein satirisk roman om postkolonialismen og forbrukarsamfunnet sett frå perspektivet til tre generasjonar papirlause innvandrarar frå Elfenbeinskysten som jobbar som vektarar - Ferdinand, Ossiri og Kassoum -  i Paris frå 1960-tallet og litt innpå 2010-talet.

1960-1980: Ferdinand kjem fra Elfenbeinskysten til Paris, klar for å ta verda med storm og gjere det stort i Europa.
1990-talet: I gullalderen for innvandring til Frankrike kjem dei papirlause ivorianske studentane Ossiri og Kassoum til Paris. I den tida pågår det store politiske og samfunnsmessige endringar i metropolen.
2000-talet: I Sephorabutikken* på Champs-Élysées observerer ein ivoriansk vektar vanane til kundane som strøymer til denne høgborga for kapitalisme og forbruk.

Romanen er både hysterisk morosam og djupt alvorleg, med skarpe observasjonar frå vektarane som, dag ut og dag inn, står rett opp og ned og dokumenterer kjøpsvanar, kroppsspråk og ikkje minst den kulturelle identiteten til kundane frå fjern og nær som ein vektar er sett til å halde auge med.

Boka er ein ellevill ordfest med sosial og politisk brodd som gir eit unikt innblikk i konsekvensane av koloniseringa i vestlege forbrukarsamfunn.

Boka er omsett frå fransk av Tove Bakke. Omslagsdesign ved Studio Holberg.

*Sephora er ein fransk parfymerikjede med pressa priser og stort utval. Eit "overflødighetshorn" anno vår tid

Vil du låne boka? Kontakt Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket

Velferd og menneskerettigheter: “Ulovlig opphold” som grunnlag for å avskjære helse- og sosialhjelp? (2012)

Av: Henriette Sinding Aasen og Alice Kjellevold

I: Tidsskrift for velferdsforskning. 15 (2012) 2

Er ulovlig opphold nok grunnlag for å nekte et menneske tilgang til norsk helse- og sosialhjelp?

Dette og flere viktige spørsmål søkes besvart i denne artikkelen.  Det er nødvendig å avklare på hvilken måte de velferdsstatlige solidaritets- og felleskapsforpliktelsene skal utformes for personer uten medlemskap i folketrygden og uten “gyldig billett” til det norske velferdssamfunnet.

Le Havre (2011)

film av Aki Kaurismäki

Regissøren sier at målet med filmen er å bidra med en optimistisk film midt i håpløsheten.

Handlingen: Marcel Marx er en tidligere forfatter som har trukket seg tilbake i havnebyen Le Havre i Frankrike. Han jobber som skopusser på jernbanestasjonen - et anstendig, men ikke spesielt lønnsomt yrke. Han lever et rolig og lykkelig liv med sin kone Arletty.

Filmene 1994 og Asylum (2011)

av Kaveh Tehrani (1994) og Joern Utkilen (Asylum)

I 1994 møter vi Dariush som prøver å finne en ny tilværelse på Lillehammer etter å flyktet fra Iran.
Han drømmer seg vekk til det fordums Persepolis og lager et minnesmerke over dette i kjellerstuen hjemme. Kona lever mer i pakt med den norske virkeligheten, og forstår ikke hva mannen vil oppnå.
Filmen gir et interessant skråblikk på integrering og dette å leve "borte". En kort scene fra et NAV-kontor gir innblikk i hvor kjip en slik kontakt kan være for begge parter.