Om innvandrere fra Elfenbenskysten - "Betalt for å stå" (2025)

©Camino forlag 2025 

Romanen Betalt for å stå er ein satirisk roman om postkolonialismen og forbrukarsamfunnet sett frå perspektivet til tre generasjonar papirlause innvandrarar frå Elfenbeinskysten som jobbar som vektarar - Ferdinand, Ossiri og Kassoum -  i Paris frå 1960-tallet og litt innpå 2010-talet.

1960-1980: Ferdinand kjem fra Elfenbeinskysten til Paris, klar for å ta verda med storm og gjere det stort i Europa.
1990-talet: I gullalderen for innvandring til Frankrike kjem dei papirlause ivorianske studentane Ossiri og Kassoum til Paris. I den tida pågår det store politiske og samfunnsmessige endringar i metropolen.
2000-talet: I Sephorabutikken* på Champs-Élysées observerer ein ivoriansk vektar vanane til kundane som strøymer til denne høgborga for kapitalisme og forbruk.

Romanen er både hysterisk morosam og djupt alvorleg, med skarpe observasjonar frå vektarane som, dag ut og dag inn, står rett opp og ned og dokumenterer kjøpsvanar, kroppsspråk og ikkje minst den kulturelle identiteten til kundane frå fjern og nær som ein vektar er sett til å halde auge med.

Boka er ein ellevill ordfest med sosial og politisk brodd som gir eit unikt innblikk i konsekvensane av koloniseringa i vestlege forbrukarsamfunn.

Boka er omsett frå fransk av Tove Bakke. Omslagsdesign ved Studio Holberg.

*Sephora er ein fransk parfymerikjede med pressa priser og stort utval. Eit "overflødighetshorn" anno vår tid

Vil du låne boka? Kontakt Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket

Ulikhet - forskning og sosiologi (2021)

Boken "Ulikhet: sosiologiske perspektiver og analyser" gir en oppdatert innsikt i fagfeltet på norsk. Sosiologiforskningen ved UiB siden 1970-taller danner utgangspunktet, men også samarbeidet i det nasjonale fagmiljøet. Her gir 16 forfattere sine fagfellevurderte bidrag om økonomiske, sosiale og kulturelle ulikheter. Redaktørene lanserte boken på forlagets webinar 23. februar.
Utdrag fra boken kan leses her.

Begrepet "Ulikhet": skjevfordeling mellom grupper. I boken er det norske forhold som vektlegges.

Fagbokforlaget 2021

Beste virkemidler for å minske ulikhet?

Redaktørene svarer: Det viktigste for akademia er å bidra med innsikt, kunnskap forståelse. Hva ulikhet er, årsaker og drivere. Universitetsmiljøet har et samfunnsansvar for å vise og formidle kunnskapen. Antas at det kommende stortingsvalget vil ha ulikhet som tema. Bidra til å sette tema tettere på dagsorden. Det er mye som reproduseres gjennom generasjoner.

For hvert område blir teoretiske og empiriske analyser behandlet. Om barnefattigdom (som er økende). Med manglende penger følger fort skam, stigmatisering og sosial eksklusjon.

Eliter ser ofte på seg selv som deres liv er fullt fortjent.
Arv har vært forsket lite på tidligere. Ressurssterke har mektigere nettverk.

Kilder

Aaberge, R., Modalsli, J.H., Vestad, O.L. (2020). Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser. SSB analyse. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ulikheten-betydelig-storre-enn-statistikken-viser

Egeland, J.O. (16.01.21). Kunnskapens tyranni. https://www.dagbladet.no/meninger/kunnskapens-tyranni/73289706

Grønmo, S., Nilsen, A., Christensen, K. (2021). Ulikhet: sosiologiske perspektiver og analyser.
https://www.fagbokforlaget.no/Ulikhet/I9788245034769

Sosial ulikhet: utd, mobilitet, kjønn(Løyning)

Hvor informerte borgere er vi? (2020)

Boken "Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati" vil belyse ulike sider om vår mediebruk. Både hvem av oss som bruker hva og hvordan vi forstår og tolker de ulike kanalene og innholdet.
I Norge av i dag kan kanskje mange tenke at flertallet er "en rasjonell, informert borger". Sannheten er mer at vi sitter på hver vår skjerm - ikke minst "smart"telefonen. Forskerne bak boken har undersøkt bruk av kilder og kanaler gjennom både kvalitative (50 personer er fulgt tett over tid) og kvantitative metoder. De har brukt Reuters digital news report som basis i det kvantitative (drøyt 2600 respondenter).

Offentlig tilknytning kan deles inn i:

• Tema & saker du er opptatt av

  

  ©Universitetsforlaget 2019-2020

• Mediebruken i din hverdag
• Valg du har i livsstil og sosiokulturelle ressurser

Et eget kapittel er viet "Alarmerte borgere" som belyser innvandring. Her ser vi en mer polarisert borger som er både innvandrings- og mediekritisk samtidig.

Oppsummert har forskerne funnet at vi er:

Omtrentlig informerte & sporadisk overvåkende.
Mange av oss har nok informasjon (ekte nyheter, mange nok kanaler) som vi bruker jevnlig nok til at vi kan sies å ha en slags oversikt. Graden av "plikt" til å holde oss oppdatert varierer med alder, kjønn, bakgrunn og sosiale rammer.

"Nyhetsunnvikerne"

Er funnet å være en viss overvekt kvinner under 30 år. Svært få (6%) oppga at de brukte sosiale medier som sin viktigste kilde til nyheter. 70% svarte at "joda, de leste nyheter på sosial medier når de først var der". Ofte kan vi stole mer på hvem som deler en sak enn hvor nyheten er publisert.
Det ses også en en klasseforskjell. Men gruppene er mer sammensatte enn det mer klassiske elite/folkelig.

Universitetsforlaget lansert boken med seminar hos Fritt Ord torsdag 13. februar 2020. Boken ble utgitt i desember 2019.

Referanser

Kalsnes, Bente (2019). Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk. Hentet 13.02.2020 fra https://www.cappelendamm.no/_falske-nyheter-bente-kalsnes-9788202581176

Moe, H & Hovden, J.F. & Ytre-Arne, B. & Figenschou, T.U. & Nærland, T.U. & Sakariassen, H. & Thorbjørnsrud, K (2019). Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati. Oslo: Universitetsforlaget. Hentet 13.02.2020 fra https://www.universitetsforlaget.no/informerte-borgere-1

Frivillig sektor og filantropi : seminar hos ISF (2015)

Frokostseminar hos Institutt for samfunnsforskning Tirsdag 24. november.
Hvordan defineres "den tredje sektor"?
EUs prosjekt "The third sector impact" (TSI) startet i 2014 og Bernhard Enjolras fra ISF leder dette. Mangel på definisjoner og målesystemer på frivillighet er et problem når samfunnseffekter vil måles. TSI-prosjektet vil lande felles definisjoner for å styrke sektorens synlighet og samfunnseffekt (impacts). Det vil gi mulighet for policy tiltak.