Ulikhet - forskning og sosiologi (2021)

Boken "Ulikhet: sosiologiske perspektiver og analyser" gir en oppdatert innsikt i fagfeltet på norsk. Sosiologiforskningen ved UiB siden 1970-taller danner utgangspunktet, men også samarbeidet i det nasjonale fagmiljøet. Her gir 16 forfattere sine fagfellevurderte bidrag om økonomiske, sosiale og kulturelle ulikheter. Redaktørene lanserte boken på forlagets webinar 23. februar.
Utdrag fra boken kan leses her.

Begrepet "Ulikhet": skjevfordeling mellom grupper. I boken er det norske forhold som vektlegges.

Fagbokforlaget 2021

Beste virkemidler for å minske ulikhet?

Redaktørene svarer: Det viktigste for akademia er å bidra med innsikt, kunnskap forståelse. Hva ulikhet er, årsaker og drivere. Universitetsmiljøet har et samfunnsansvar for å vise og formidle kunnskapen. Antas at det kommende stortingsvalget vil ha ulikhet som tema. Bidra til å sette tema tettere på dagsorden. Det er mye som reproduseres gjennom generasjoner.

For hvert område blir teoretiske og empiriske analyser behandlet. Om barnefattigdom (som er økende). Med manglende penger følger fort skam, stigmatisering og sosial eksklusjon.

Eliter ser ofte på seg selv som deres liv er fullt fortjent.
Arv har vært forsket lite på tidligere. Ressurssterke har mektigere nettverk.

Kilder

Aaberge, R., Modalsli, J.H., Vestad, O.L. (2020). Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser. SSB analyse. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ulikheten-betydelig-storre-enn-statistikken-viser

Egeland, J.O. (16.01.21). Kunnskapens tyranni. https://www.dagbladet.no/meninger/kunnskapens-tyranni/73289706

Grønmo, S., Nilsen, A., Christensen, K. (2021). Ulikhet: sosiologiske perspektiver og analyser.
https://www.fagbokforlaget.no/Ulikhet/I9788245034769

Sosial ulikhet: utd, mobilitet, kjønn(Løyning)

Møteplasser i en digital tid: glimt fra ALMPUBs sluttkonferanse (2020)

Grad av tillit avgjør hvor mye og hvordan arenaer som arkiv, bibliotek og museum brukes. De av oss som har nok tillit til offentlige institusjoner bruker alle disse mest.
ALMPUB-prosjektet 2016-2019 dekket seks land (Danmark, Norge, Sveits, Sverige, Tyskland, Ungarn). Metodene var både større surveys (Sentio Research) og 12 måneders kvalitative undersøkelser på alle filialene til Deichmanske bibliotek i Oslo. ALMPUB holdt sin sluttkonferansen mandag 20. januar 2020 på Nasjonalbiblioteket (Oslo). Antologien fra prosjektet kommer i mai 2020.

60% av den norske befolkning besøker fysisk et bibliotek

Gjennom ett år er denne 60% innom et bibliotek minst én gang hver. Tilsvarende tall for arkiv er 17% og museer er 56%. Særlig arkiv skårer høyest på digitale søk og "uthenting" uten fysiske besøk.

Hvorfor er bibliotekbesøket høyt i en digital tid?

Rangerte grunner for bruk av bibliotek

Det er flere teorier. Den viktigste er at vi trenger biblioteket som fysisk møteplass. Personer må finne sammen og skape interaksjon for egen læring. Stedet blir videre et rom der vi tilegner oss kunnskap og kultur. Et sted som (uten at vi må tenke over det) bygger dannelse, deltakelse og demokrati.

Undersøkelsene til ALMPUB viser at tendensen er lik i alle seks land. På forhånd hadde forskerne hypoteser om at særlig Norge ville skille seg ut. Vi skårer ofte høyt både på tillit og demokrati. Begrepet og stedet "bibliotek" er universelt. Det unike er at det i Norge, Sverige og Danmark er det gratis* å bruke et bibliotek.
I Sverige er det fra 2019 en økende gruppe menn(esker) som har lav tillit til offentlige institusjoner*. Dette vil være viktig å holde øye med videre i 2020+.

Digitalisering som ekstern idé

©Library Ervin Szabó (Budapest-Ungarn)

"Alt" skal digitaliseres, men av hvem og for hvem? Digitalisering har til dels fått en selvforklarende verdi. Hvem skal bygge stabilt innhold slik at flertallet får nytte av det? Hvordan håndterer vi langtidslagring av alt det som er "født digitalt"? At noe er digitalt betyr ikke nødvendigvis lett tilgjengelig. En konklusjon kan være å ha begge tanker i hodet samtidig og ikke være redd for å stille spørsmål om nytteverdi for digitalisering.


*Utskrifter, enkelte arrangementer ol kan koste noe, men hovedtjenesten er gratis. Flere andre land som Tyskland krever ofte en medlemsavgift
*Undersøkelse utført i Gøteborg

Den kritiske fase (2018)

Arnfinn Midtbøen skrev i 2017 en artikkel om migrasjonsforskningens historie*. Her fant han svært mye interessant i avhandlingen til Korbøl (f. 1940). Arbeidet med bokverket startet.
Midtbøen har skrevet en introduksjon. Tante Ulrikkes vei-forfatter Zeshan Shakar har skrevet etterordet. Korbøl har i tillegg bidratt med en ny epilog til verket.

Innvandring til Norge fra Pakistan 1970 - 1973

Sosiologen Aud Korbøls forskning ble vekket til live av Arnfinn Midtbøen i 2017. Hvorfor ble forskningsresultatene nesten borte? Hvilken betydning har funnene vist seg å ha for integreringen i dag? Interessant problematikk ble drøftet ved lanseringen 11. oktober på Litteraturhuset i Oslo.

Sideinnhold

Pakistanerne og deres livsvilkår var utgangspunktet

Korbø ville lage en statistisk oversikt over fremmedarbeiderne. Hun ville finne ut hvorfor de kom, hvordan de hadde det i Norge og hvordan de tilpasset seg. De rundt 300 mennene (!) ville på sin side at hun skulle dokumentere de pressede forholdene de levde under.

En samfunnsfaglig klassiker?

Det kan den kanskje bli nå. Aud Korbøl forutså faremomentene med parallellsamfunn, ære, negativ sosial kontroll og arrangerte ekteskap.

Les mer om boka og forskningen på Institutt for samfunnsforsknings sider: ISFs klassiker blir endelig bok.

*Midtbøen, AH (2017). Innvandringshistorie som faghistorie. I: Nytt norsk tidsskrift 02/17 vol 34