Flerkulturelt bibliotekseminar 09. mai (2023)

©Bok & bibliotek 2021 

© Manifest forlag / Frekk forlag 2022

En variant av det "Flerkulturelle bibliotekmøtet"  arrangeres av IMDi og Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket 9. mai 2023. 

Temaene Pakistan og Polen blir belyst med innlegg fra Torunn Arntsen Sajjad (Høgskolen i Innlandet) og Ewa Sapiezynska (Redd barna).

Mange pakistanere og polakker har nå bodd i Norge til dels gjennom flere generasjoner. Det er grupper vi derfor vil ha stor nytte av å kjenner bedre til.
Her får vi muligheten å utvide horisonten med innspill og erfaringer fra disse to forfatterne og forskerne.

Flerspråklighet som ressurs og muligheter er ofte et uutnyttet potensiale. Nisrin Maktabi-Barkouki, direktør ved Norsk barnebokinstitutt, deler av sin kunnskap på dette feltet.

Program:
12.00 - 12.15: Oppspill IMDi-Analyse Nadiya Fedoryshyn
12.15 - 13.00: Torunn Arntsen Sajjad (Høgskolen i Innlandet): Tandooristan
13.00 - 13.15: Pause
13.15 - 14.00: Ewa Sapieżyńska (Redd Barna): Jeg er ikke polakken din
14.00 - 14.25: Pause
14.25 - 14.45: Flerspråklig leselyst ved Nisrin Maktabi-Barkouki (direktør ved Norsk barnebokinstitutt)
14.45 - 15.00: Avsluttende kommentarer

Sted: Tollbugata 20 (IMDi, Oslo) og Teams. Det er direktestrømming uten opptak.

Innvandrerkvinner og mødre som gikk foran (2019)

I 2016 oppsto begrepet "skamløse jenter". Unge, muslimske jenter sto opp for seg selv. Mot patriarkatet og negativ sosial kontroll. Foran og sammen med dem står en lang rekke sterke mødre og storesøstre. To bøker det siste halvåret sier en del om disse "skamløse mødrene".

Den nyere innvandringen til Norge kom med "fremmedarbeidere" fra 1960-tallet og inn på 70-tallet.  Fra Asia kom pakistanere, indere og tyrkere for å jobbe en periode i Norge. De aller fleste var menn, men slett ikke bare En av kvinnene var Shazia Majids mor. Hun landet på Fornebu (Norges hovedflyplass fram til 8.10.1998) i 1973. Shazia ble født i 1974. Hun og hennes yngre søstre vokste opp i en norsk brytningstid. Fortsatt stor gjennombygging etter andre verdenskrig, og et samfunn som flere steder ble befolket av folk utenfor Skandinavia. Shazia begynte å lete etter skrevne ord om de første asiatiske innvandrerkvinnene. Hun fant svært lite. Også i Utlendingsdirektoratets bibliotek (fra 2006 med navnet Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket) fantes det lite å hente. Et av stedene hun har tilbrakt mest tid var i Byarkivet i Oslo.

Resultatet ble boken "Ut av skyggene" i april 2019

Den er inndelt i "Mødrene" og "Døtrene". Majid tar utgangspunktet i sin mors historie. Gjennom henne og den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinnene. Hennes mot til å hindre tvangsekteskap for de eldste døtrene. Hun sier at veien til å bryte patriarkatet med mørke sider som tvangsekteskap, er å styrke alle mødre.

En annen bok om tematikken: En muslimsk mors kamp

Denne boken er skrevet av mor og datter Azra og Maria Gilani. Maria Gilani er noen år yngre enn Shazia, men mødrene kom nesten samtidig til Norge. Begge mødrene sto i mot patriarkatet for å hindre at døtre ble tvangsgiftet. Store sosial kostnader for dem selv.

Den kritiske fase (2018)

Arnfinn Midtbøen skrev i 2017 en artikkel om migrasjonsforskningens historie*. Her fant han svært mye interessant i avhandlingen til Korbøl (f. 1940). Arbeidet med bokverket startet.
Midtbøen har skrevet en introduksjon. Tante Ulrikkes vei-forfatter Zeshan Shakar har skrevet etterordet. Korbøl har i tillegg bidratt med en ny epilog til verket.

Innvandring til Norge fra Pakistan 1970 - 1973

Sosiologen Aud Korbøls forskning ble vekket til live av Arnfinn Midtbøen i 2017. Hvorfor ble forskningsresultatene nesten borte? Hvilken betydning har funnene vist seg å ha for integreringen i dag? Interessant problematikk ble drøftet ved lanseringen 11. oktober på Litteraturhuset i Oslo.

Sideinnhold

Pakistanerne og deres livsvilkår var utgangspunktet

Korbø ville lage en statistisk oversikt over fremmedarbeiderne. Hun ville finne ut hvorfor de kom, hvordan de hadde det i Norge og hvordan de tilpasset seg. De rundt 300 mennene (!) ville på sin side at hun skulle dokumentere de pressede forholdene de levde under.

En samfunnsfaglig klassiker?

Det kan den kanskje bli nå. Aud Korbøl forutså faremomentene med parallellsamfunn, ære, negativ sosial kontroll og arrangerte ekteskap.

Les mer om boka og forskningen på Institutt for samfunnsforsknings sider: ISFs klassiker blir endelig bok.

*Midtbøen, AH (2017). Innvandringshistorie som faghistorie. I: Nytt norsk tidsskrift 02/17 vol 34

Kvinner som griper sjansen (2013)

: en eksplorerende studie av faktorer som bidrar til deltakelse i Ny Sjanse og arbeidsliv blant tidligere hjemmeværende familieinnvandrede kvinner fra Pakistan og Tyrkia

Av: Hilde Michelsen

Hvilke faktorer bidrar til frivillig deltakelse i Ny sjanse og arbeidsliv? Denne masteroppgaven i kultur-, sosial- og samfunnspsykologi ved NTNU beskriver situasjonen for 18 tidligere hjemmeværende familieinnvandrede kvinner fra Pakistan og Tyrkia i Norge. Kvinnene ble intervjuet da de var aktive deltakere i Ny sjanse og arbeidsliv.

Sharia incorporated (2010)

a comparative overview of the legal systems of twelve muslim countries in past and present

av: by Otto, Jan Michiel

Sharia i 12 muslimske land

Omfattende sammenlignende studie av tolv land som har innført sharia i sine nasjonale rettsystemer. Boken tar også opp status for hvordan menneskerettighetene ivaretas i disse landene. Du får også en grundig gjennomgang av sharia i et historisk perspektiv.

Jan Michiel Otto kritiserer i forordet en forenkling av dette tema i den "vestlige" diskursen, som har oppstått i forbindelse med den "islamske oppvåkningen.

Skriften i min panne (2012)

av Nafisa Haji (originaltittel: The writing on my forehead" 2009)

"Det finnes ikke noe hvis. Bare det som var, det som er og det som skal komme".
Hovedpersonen Saira lever i skjæringspunktet mellom indo-pakistansk og amerikansk-vestlig kultur. Hun er vokst opp i USA, mens foreldrene kom fra et delt Pakistan-India. Hennes reise til Pakistan for å feire kusinens bryllup, blir et møte med familiehemmelighet og en annen historie enn den hun trodde hun kjente.
Vi får et innblikk i oppbrudd under delingen Pakistan-India og holdningen til kvinners muligheter og hva som kan oppstå i krysskulturer.

Begynnelsen på et farvel (2012)

av Ayad Akhtar,

Norgesaktuelle Ayad Akhtar kommer her med sin første romar. Han er førstegenerasjon pakistanskamerikaner fra Milwaukee, Wisconsin. Fra før er Akhtar kjent som dramatiker og skuespiller, og har vunnet flere priser for filmarbeidet sitt. Han var medforfatter og spillte hovedrollen i filmen "The War Within" som ble nominert til flere store priser og vist på filmfestivalen i Toronto.

Før flommen : en reise i talibans skygge (2011)

Av: Sigurd Falkenberg Mikkelsen


Fra forlaget:

"Vi følger Sigurd Falkenberg Mikkelsen på reiser til havnebyen Karachi i Pakistan, langs elven Indus og til Kabul i Afghanistan. Han har intervjuet Taliban, erfart det ekte jihad og truffet en mann som ikke har sovet på ti år. Mikkelsen lytter til beretninger, og ved å knytte dem sammen viser han hvordan krigen i Afghanistan i dag har forgreninger til Pakistan. Ikke bare befinner Taliban seg på begge sider av grensen mellom de to landene, men Pakistan er også en av USAs allierte i området, og Karachi den viktigste innskipningshavnen for krigsmateriell."

Boken kan lånes her!






















Foto: Omar Sobhani



F