mandag 25. februar 2013

Nytt land, ny religiøsitet? (2013)

- Religiøsitet og sekularisering blant ikke-vestlige innvandrere i Norge
Av: Olav Elgvin og Kristian Rose Tronstad

Lang botid i Norge endrer ikke religiøst ståsted og personlig tro - og religiøsiteten går i arv. Ny forskning presenteres i Tidsskrift for samfunnsforskning nr 01/2013.

Innvandrere er i den offentlige debatten ofte knyttet opp mot religiøsitet. Særlig islam. Nordmenn og andre folk i Norden er blant de aller mest sekulære i Europa. Innvandrerne med ikke-vestlig bakgrunn skiller seg derfor ut som mer religiøse enn majoritetsbefolkningen. Resultatene av denne studien viser at assimilering og kulturell påvirkning fra det norske samfunnet ikke er de viktigste faktorene for religiøs tilknytning hos innvandrerbefolkningen.


Landbakgrunn og nye generasjoner

Denne studien viser religiøs tilknytning koblet til landbakgrunn, over år og generasjoner. Den viser at det er stor forskjell i landbakgrunn og religiøsitet. De som kommer fra en sterk religiøs bakgrunn fortsetter med å være sterkt religiøse, selv etter å ha bodd i Norge en stund. Spesielt høy score har innvandrere med bakgrunn fra Somalia og Pakistan. Landbakgrunn er en viktigere faktor enn utdanning og inntekt, når det gjelder religion. Studien peker på at dette er i tråd med teorier om betydningen av tidlig kulturell og religiøs sosialisering.


I neste generasjon kan man se ulike tendenser for utvikling av religiøs tilhørighet ut fra landbakgrunn. Barn født i Norge av pakistanske religiøse innvandrere har for eksempel en mye sterkere tilknytning til religion enn barn med tyrkiskfødte foreldre.

Videre forskning

Forfatterne kan dermed ikke utfra datamateriale si at kulturell påvirkning ender religiøst ståsted. De presenterer i artikkelen ulike teorier for andre årsakssammenhenger til hva som påvirker religiøsitet enn botid og kulturell påvirkning:
"Er det for eksempel slik at det å være muslim blir en viktig identitetsskapende faktor for muslimske ungdommer som vokser opp i Norge? Kan religiøsitet være et svar på opplevd diskriminering og at storsamfunnet tilskriver mennesker fra muslimske land en identitet som "muslimer"? "

Dataene i analysen er hentet fra Levkårsundersøkelsen (SSB). Ønsker du å lese hele artikkelen kan du ta kontakt med biblioteket eller laste den ned fra Idunn.

Forfatterne





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar