Barn og tolking, språkhjelp hvordan og hvor ofte (2026)

Tenk deg at du er 12 år og må forklare foreldrene dine hva legen sa.👩🏻‍⚕️Det er ikke uvanlig at barn oversetter/tolker mellom familier og offentlige tjenester. Barna forklarer og formidler informasjon og settes i en vanskelig, kompleks og sårbar situasjon.

IMDi inviterer til morgenseminar 4. mai med rapporten «Barn og unges erfaringer med å gi språklig bistand». Seminaret strømmes og tolkes til norsk tegnspråk. 

Proba og Agenda Kaupang leverer innsikt i:

👉 Hvor utbredt er det at barn brukes som språkhjelpere? 

👉 Hvordan påvirker det barna selv? 

👉 Og hva betyr det for kvaliteten i tjenestene? 

Rapporten formidler kunnskap basert på erfaringer fra ungdom, foreldre og ansatte i skole, NAV og helsetjenester. Den viser også hva som faktisk skjer i praksis. 

📍 Tollbugata 20 (Oslo) og digitalt

08:30 Mingling og enkel servering  
09:00 Velkommen og film
09:10 Presentasjon av rapporten
09:40 Refleksjoner
09:50 Pause
10:00 Panelsamtale
10:25 Programmet avsluttes

Filmer - seminaret 16. desember om frivilligheten og rasisime - diskriminering (2026)

KUN 2025 - Mange bekker små (mikroaggresjoner)

Eksempler fra frivilligheten / organisasjoner:

Ndey Jobarteh, styremedlem og prosjektleder – Inter-African Committee of Norway (IAC)
Et sted der du kan møte som "den du er" og få utvikle seg. 80 medlemmer (kr 100,- årskontigent).
100% av ungdommene holder seg unna kriminalitet, sikrer trygg boligsituasjon, 80% kvinner i jobb.
FN-støtte, ECOSOC, er dermed representert i FN. Egen eldregruppe som ivaretar dem.
Forumet ble etablert for å sikre at afrikanske stemmer kunne høres. Bygger programmet kunnskapsbasert og med empiri.

Michal Abraha Solomon, – Møhlenpris  idrettslag 
Pilotert undervisning på mange barneskoler i Bergen. Målet er at undervisning og -materiell.
Gratis musikkstudio og tilbud ulike idretter. Samarbeid med Rafto stiftelsen + 3-årig prosjekt Vestlands brobyggertjeneste. Overbygg
Studieteck - hjelp til å navigere i det norske studielandskapet for dem som er nye studenter.
Jenterom, samarbeid med 1 barneskole i Bergen, 5.-6. trinn. Normalisere at r/d, NSK og annet kan prates om. Tabuene påføres ofte til barna fra de voksne.

Andreea Anghelea, styremedlem i Norsk Folkehjelp Drammen og Sande
Folkehjelpen er en antirasistisk organisasjon og en synlig aktør i bybildet i Drammen. Utviklet et kurs i psykososial og antirasisme. DiMe - gratis, juridisk hjelp. Antirasismeveileder (til over 100 lokallag).
Jobber tett med LO og andre fagforbund.

Panelsamtale (30 minutter) - Rasisme starter lenge før loven stopper den (A.S.)

Per Wenneberg– Norsk Folkehjelp.
Veileder og arbeid både sentrale og i lokallag - den kommer 1. kvartal 2026.

Umar Ashraf, daglig leder – Antirasistisk Senter
Reell sikkerhetsrisiko for ansatte på senteret. Ingen juridisk gratishjelp hvis du blir utsatt for rasisme

Eli K. Langset, daglig leder – Mangfold i arbeidslivet (MIA). Spesielt overfor arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Kunnskaps- og informasjonsgap, kjenner ikke ansettelsesvern, rettigheter mot r / d. Utstrakt diskriminering på arbeidsmarkedet - et stort antall får heller ikke tilbakemelding på jobbsøknader mv. Arbeidsgiver bestrider ofte sykmelding, mangler lønn, sykepenger, ferie mv. Juridisk veiledning på polsk og ukrainsk. Har bare D-nummer og mangler dermed fastlege, tilgang til felles sikkerhetsystem siden D-nummeret begrenser, digitale hinder og språklige hinder.

Simay Leblebicioğl, rådgiver – Røde Kors
Frivillige får et innledende kurs om rasisme. Bygger et fellesskap og kunnskapsplattform for alle som skal være frivillige i RK.

Hva sier forskningen? Karen Sofie Pettersen (IMDi)

76% - spørreundersøkelse i 2024, deltatt i minst 1 frivillig forening. 83% i majoritetsbefolkningen.
Probas kartlegging om barns erf rasidisk gjør at en del b/u trekker seg unna. Eksempel på r/d påvirker deltakelse i sivilsamfunnet - men få studier per i dag. Kan fungere både som inkluderende og ekskluderende.
ARP-rapportering (aktivitets- og redegjørelsesplikt i offentlig sektor)

Hva er mikroaggresjoner? | Mange bekker små

Fordommer- hva ser du?

Minoritetsstress– Den usynlige byrden

Litteratur endrer livet (2019)

Hvorfor? Hvordan sette ord på det som treffer akkurat deg?
Følelsen som oppstår når du leser - eller noen leser for deg - noe som du tenker at "Ja, det beskriver slik jeg har det". Hvordan skal alle få tilgang til litteratur og leseropplevelser? Hva kan finnes av litteratur på ulike språk og ulike nivåer? Hvilke tiltak og muligheter tilbys i Norge i dag?

"Man blir ikke integrert av å lese de gamle klassikerne..."

Professor i didaktikk Magnus Persson sa dette på lanseringen av verdensbiblioteket.no. Han blir utfordret av forfatter Mustafa Can: En viktig læring om et nytt hjemlands historie kan gå gjennom klassikerne. Det må ikke være (bare) Selma Lagerløf eller Henrik Ibsen. Nyere klassikere av Sara Stridsberg, Jon Fosse - eller Jonas Hassen Khemiri eller Zeshan Shakar. Leseropplevelsene gir samtidig innsikt i samfunnet. En av de populære bøkene på verdensbiblioteket.no på tigrinja er om Astrid Lindgren.

Hvorfor trenger vi å lese skjønnlitteratur?

1. Demokrati og narrativ fantasi. Bøker som utfordrer vår måte å tenke på
2. Kreativ lesing; lesing som en fest (Roland Barthes)
3. Omkringlesing, sosial lesing, dele kjærlighet til litteratur, "shared reading" = nærlesing
4. Smakutvikling, bygging av "selvet"

Lesefellesskap fra begynnelsen av - Bokstart

Bokstart er et internasjonalt tiltak som går ut på å dele ut gratis bøker og informasjonsmateriell om språkutvikling til små barn (0-3 år) og deres foreldre i samarbeid med helsestasjon og bibliotek.

©Foreningen Les - Bokstart 2019

Utvalgte helsestasjoner i Oslo får bok og brosjyre på 8-måneders kontrollen. Tilbudet i 2019 går til 5000 familier i bydelene Alna, Stovner og Søndre Nordstrand. Målet er å gi alle barn en god start ved å gjøre litteratur tilgjengelig, introdusere familiene til biblioteket og oppfordre foreldre til å lese høyt for barnet sitt.

Gjennomgangsfiguren "Reven" er ordløs i den trykte boka. Brosjyren er så langt kun på norsk. Det er planer for og ønsker om å gjøre den tilgjengelig på flere språk i 2019.

Referanser

Foreningen !les. Bokstart - språk fra første stund. Konferanseprogram Sentralen (Oslo) 12. april 2019
Gulbrandsen, Liv. Seminar under NBF Oslo Akershus' årsmøte 14. mars 2019.
Hakemulder, Frank. Carry-over effects of reading: arguments for an early start. Foredrag under Bokstartkonferansen 12. april 2019
Inklusive Books - for Alle
Marienborg, Irene. Når du leser for barna, hjelper du dem å mestre livet. Hentet 27.05.2019: https://www.nbuforfattere.no/2019/05/02/nar-du-leser-for-barna-hjelper-du-dem-med-a-mestre-livet/ 
Maxos, Hussein. Lesing som middel mot krig. Klassekampen 3. april 2019
Persson, Magnus. Forsker ved Malmø høgskola, Sverige
Tangerås, Thor Magnus (2018). How literature Changed my Life»: A Hermeneutically Oriented Narrative Inquiry into Transformative Experiences of Reading Imaginative Literature. Omtale i OsloMets forskningsnyheter
Verdensbiblioteket.no Kort omtale på bloggen

Effekt av tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom minoritetsspråklige barnefamilier og offentlig tjenesteapparat (2013)

Sabine Wollscheid

av: S. Wollscheid, H.M. Munthe-Kaas, K.T. Hammerstrøm, E. Noonan.

Rapport fra Kunnskapssenteret (nr 15 - 2013)

Andelen innvandrere med minoritetsspråklig bakgrunn øker blant brukerne av offentlige tjenester, særlig i hovedstaden. Det betyr at flere mennesker med annet morsmål enn norsk har behov for å kommunisere med ansatte i det offentlige tjenesteapparatet.

Somalis in Oslo (2013)

Av: Open Society Foundations
I: Somalis in European Cities (serie)

• De somaliske miljøene er konsentrert i de norske byene, hovedsakelig i Oslo, der de utgjør byens tredje største innvandrergruppe. 
• De somaliske innvandrerne i Norge er unge: 80 prosent av dem er under førti. I tillegg er 80 prosent av andregenerasjons somaliere under ti år gamle. 
• Personer med somalisk opphav utgjør en relativt liten andel av den totale innvandrer-befolkningen, men de er likevel blant de største flyktningegruppene. 

Velferd og menneskerettigheter: “Ulovlig opphold” som grunnlag for å avskjære helse- og sosialhjelp? (2012)

Av: Henriette Sinding Aasen og Alice Kjellevold

I: Tidsskrift for velferdsforskning. 15 (2012) 2

Er ulovlig opphold nok grunnlag for å nekte et menneske tilgang til norsk helse- og sosialhjelp?

Dette og flere viktige spørsmål søkes besvart i denne artikkelen.  Det er nødvendig å avklare på hvilken måte de velferdsstatlige solidaritets- og felleskapsforpliktelsene skal utformes for personer uten medlemskap i folketrygden og uten “gyldig billett” til det norske velferdssamfunnet.

Fokus på familien (nr 3, 2011)

temanummer om migrasjon, kulturelt arbeid og familiearbeid

I lederen til dette temanummeret skriver Arild Aambø og Karin Harsløf Hjelde:
«Globaliseringen er over oss! Den er ikke noe som vi kan ønske bort eller stenge ute. Over hele verden beveger folk seg over landegrensene av ulike grunner; bort fra områder hvor eksistens eller livsgrunnlag er truet, til områder hvor mulighetene for utfoldelse og selvrealisering synes bedre. Men slike flytteprosesser har sin pris, og en vesentlig kostnad er de konsekvensene migrasjon har for familieliv og sosialt nettverk. Ikke bare medfører oppbrudd at en må ta farvel med familiemedlemmer og venner og at en mister tilgang til viktige ressurser i det lokale miljøet.

Den norske velferdsstaten (2011)

Av: Aksel Hatland, Stein Kuhnle
og Tor Inge Rumøren (red.)

Boken gir en innføring i den norske velferdsstatens idémessige, politiske og økonomiske grunnlag. Egne kapitler er viet velferdsstatens viktigste områder, nemlig trygd og arbeid, familie, sykehus, psykisk helsevern, helse- og omsorgstjenester, funksjonshemmede og innvandring.

Norge i møte med Europa har et eget kapittel. Velferdsstaten Norge har vært i sterk vekst fram til i dag målt i utgifter og personell.

Sårbare asylsøkere i Norge og EU (2010)

identifisering, organisering og håndtering

Av: Jan-Paul Brekke, Nora Sveaass og Vigdis Vevstad
Institutt for samfunnsforskning (ISF)

EUs mottaksdirektiv stiller krav til hvordan sårbare asylsøkere identifiseres og håndteres i medlemslandene. I denne studien ser forfatterne på hvordan disse oppgavene utføres i Norge og seks EU-land. Med utgangspunkt i en komparativ europeisk studie gis det eksempler fra lovgivning og praksis i de til sammen syv landene. Gjennomgangen viser at Norge ikke har en samlet helhetlig regulering av mottaksarbeidet på samme måte som medlemslandene.

Likeverdige helsetjenester til en flerkulturell befolkning (2011)

en kvalitativ studie av pasienter med innvandrerbakgrunn og det norske helsevesenet

En masteroppgave av: Cecilie Reinholdtsen Olsen

Forfatteren har sett på begrepet likeverdige helsetjenester, som er et grunnleggende prinsipp i det norske helsevesenet. Det er en kvalitativ studie av hvordan helsetjenesten tilrettelegger for personer med innvandrerbakgrunn.

Studien baserer seg på offentlige dokumenter og intervjuer med fem helsearbeidere som jobber med dette, og fem pasienter med innvandrerbakgrunn.

Målet med studien er å finne ut hvordan helsevesenet tilrettelegger og hvordan behandlingen oppleves av pasientene og helsearbeiderne som planlegger og utfører tilretteleggingen. Oppgaven ser på noen tiltak som er satt i verk for å oppnå målet om en likeverdig helsetjeneste.

Boken kan lånes eller leses her!