Barn og tolking, språkhjelp hvordan og hvor ofte (2026)

Tenk deg at du er 12 år og må forklare foreldrene dine hva legen sa.👩🏻‍⚕️Det er ikke uvanlig at barn oversetter/tolker mellom familier og offentlige tjenester. Barna forklarer og formidler informasjon og settes i en vanskelig, kompleks og sårbar situasjon.

IMDi inviterer til morgenseminar 4. mai med rapporten «Barn og unges erfaringer med å gi språklig bistand». Seminaret strømmes og tolkes til norsk tegnspråk. 

Proba og Agenda Kaupang leverer innsikt i:

👉 Hvor utbredt er det at barn brukes som språkhjelpere? 

👉 Hvordan påvirker det barna selv? 

👉 Og hva betyr det for kvaliteten i tjenestene? 

Rapporten formidler kunnskap basert på erfaringer fra ungdom, foreldre og ansatte i skole, NAV og helsetjenester. Den viser også hva som faktisk skjer i praksis. 

📍 Tollbugata 20 (Oslo) og digitalt

08:30 Mingling og enkel servering  
09:00 Velkommen og film
09:10 Presentasjon av rapporten
09:40 Refleksjoner
09:50 Pause
10:00 Panelsamtale
10:25 Programmet avsluttes

Morsmålsdagen 2024 - urspråk, flerspråk og ordenes skattkamre (2024)

©Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring

 Den internasjonale morsmålsdagen markeres den 21. februar over
 hele verden. Målet er å fremme språklig og kulturelt mangfold.

 IMDi ved Tolkeavdelingen har uke 8 og tirsdag 20. februar   satsingen "Tolkeloven i sentrum". Ansvaret for tolkeloven,   tolking i offentlig sektor og tilsynsrolle inkluderer også   minoritetsspråkene. For god integrering begynner med forståelse.



 Les mer: Flerspråklighet som ressurs (2021) og Morsmål og flerspråklighet (2020).

 Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har ulik litteratur som   kan lånes av alle. Spør ditt lokale bibliotek hvis du trenger   spesiallitteraturen.

©verdensbiblioteket.no

"Litteratur på eget språk er en kilde til livsmestring og psykisk velvære. Bøker på morsmålet kan gi trøst og hjelp til å håndtere hjemlengsel og savn." (Norsk bibliotekforening 21.02.2024).

Kilder

Graver, H.P. (12. januar 2024). Jussens helter - hverdagsheltene. https://juridika.no/innsikt/jussens-helter-hverdagsheltene

Gujord, A.-K. H. (2023). Å studere utvikling av andrespråk. Fagbokforlaget

IMDi. (Sist oppdatert 15. februar 2024). Tolkeloven i sentrum: Utstilling på Jernbanetorget. https://www.imdi.no/om-imdi/kurs-og-arrangementer/tolkeloven-i-sentrum/ 

NAFO. (u.å.). Morsmålsdagen 2024. Hentet 20.02.2024 https://morsmal.no/morsmalsdagen2024/

Nasjonalbiblioteket (u.å.). Verdensbiblioteket. verdensbiblioteket.no

Hvordan måle tolkeloven? (2022)

IMDis fagmøte 08. februar gir innsikt i Agenda Kaupangs anbefalinger om hvordan offentlige organer skal måle hvordan tolkeloven "treffer".
Fagmøtet holdes samtidig i Asia (Tollbugata 20) og på Teams.

Den nye tolkeloven trådte i kraft 1. januar 2022. Agenda Kaupang har utredet hvordan offentlige organer kan måles på hvordan de implementerer og etterlever Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv (tolkeloven). 

Rapporten om indikatorer for tolkeloven og anbefalinger til innhenting av disse og andre viktige data om offentlige organers behov for tolking på ulike språk. Formålet med indikatorene er å måle om de mest sentralene målene i tolkeloven oppnås. 

Anbefalingen i rapporten er at både offentlige organer med egne bestillingssystemer for tolking og offentlige og private tolkeformidlinger, skal rapportere overordnet informasjon om språkbehov og tolkebruk i et standardisert format til IMDi.

Ansvarlig: Tolkeavdelingen i IMDi

Se også IMDis og NAVs felles pressemelding: Gode fagfolk trenger kvalifiserte tolker (01.02.2022)

Tolkeloven - for å trygge kommunikasjonen (2021)

Tolkeloven - Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) - trer i kraft 01.01.2022. Det betyr at denne loven gjelder fra 1. januar 2022. Arbeidet med å få loven på plass har tatt mange år. Lovforslaget kom som NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor

Målet med loven er at den skal bidra til å styrke likeverdige tjenester. OsloMet og AFI (Arbeidsforskningsinstituttet) holdt 14. april 2021 seminar om rettssikkerhet og der hadde Hilde Fiva Buzungu om sin forskning.

IMDi har egen faglig oppdatering om tolkeloven tirsdag 16. november.

©Fiva Buzungu / OsloMet

Flerspråklighet som ressurs (2021)

I februar 2020 kom saken "Morsmål og flerspråklighet". Det viste seg å være rett før "koronatiden" startet i Norge. Vi har sett hvordan språk, kompetanse, forståelse, felles forståelse og mulig ulik forståelse og tolking av budskap kan slå ut. Og "alt vi har med oss" gjør at vi i krisetider blir forsterket. Det forskes rimelig intenst på hvordan koronatiden slår ut på både ulikhet og annet. Språk og tolking kan også 

Riktige språk som et pluss, andre en hemsko?

©"Flerspråklighet" / NTNU

At du kan flere språk ble tatt inn som et pluss i ny læreplan fra 2020. Læreplanen er iverksatt (selv om alt ble påvirket av koronatiden). I november og desember 2020 kom det forskning både fra MultiLing og UiT om flerspråklighet.

Forskere Olaussen&Kjelaas (2021) har fulgt 4 norsklærere om hvordan de tolker og bruker flerspråklighet i arbeidet. Et hovedfunn fra deres artikkelen: Lærerne har en relativt smal definisjon av flerspråklighet. De oppfatter først og fremst elever med en annen nasjonal og språklig bakgrunn og lav akademisk progresjon som flerspråklige. Videre finner de at lærerne er orientert mot elevenes norsklæring, og oppfatter morsmål/førstespråk som et redskapsspråk for å lære norsk. Det er dessuten primært kulturelt og ikke språklig mangfold som trekkes fram som en ressurs i opplæringen.

Kilder

Belseth, K. (2021). "Han har ikke språk han - et fanoniansk perspektiv på flerspråklige barns posisjon i barnehagen. I: Norsk pedagogisk tidsskrift 01/2021
https://www.idunn.no/npt/2021/01/han_har_ikke_spraak_han_et_fanoniansk_perspektiv_paa_fle

Olaussen&Kjelaas (2021). "De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei": norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen. 
https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting/article/view/5589

Keilman, T. (31.11.2020). Forskningssenter knuser myter om flerspråklighet. https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/hvem-kan-soke-om-finansiering/forskningsorganisasjoner/Prosjekter-forskningsorganisasjoner/forskningssenter-knuser-myter-om-flerspraklighet/

Utdanningsdirektoratet (2021). Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk. Første utgave. Hentet 03.03.2021 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/kartleggingsverktoy-i-grunnleggende-norsk/

Statsbudsjettet 2022 og IMDi

Tirsdag 12. oktober kom Statsbudsjettet for 2022.
De delene som er sentrale for IMDi er presentert for IMDis ansatte fra KD.

©Regjeringen.no - Statsbudsjettet

Viktige områder direkte og indirekte for IMDi:

• Åpner for at flere organisasjoner kan søke om tilskudd til integreringsarbeid - regjeringen.no,
  40,9 millioner til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet, 36,1 millioner til innføring av tolkeloven, 30 millioner til norskinnsatsen = klippekortordningen
  
  
• Aukar innsatsen for eit likestilt samfunn - regjeringen.no, herunder 6 millioner til tilskuddsordning tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle uttrykk
  
  
• Fleire tiltak for å hjelpe barn og unge - regjeringen.no, økning med 400 millioner på ulike felt og tiltak
  
  
• Tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak - regjeringen.no
  
  
• 200 millioner kroner for å ivareta barn og unges psykiske helse - regjeringen.no
  
  
• Mer bostøtte til familier - regjeringen.no
  
  
• Foreslår at flere skal få fri rettshjelp - regjeringen.no
  
  

Flere detaljer på "IMDi-nivå" blir presentert av KD hos IMDi.

Språk, roboter, tolker og tolking (2021)

IMDi har ansvaret for Nasjonal tolkemyndighet i offentlig sektor. Det betyr både ansvaret for at Norge har tolker på språk Norge til enhver tid trenger. Utdanningen av statsautoriserte tolker skjer ved OsloMet.

Tolkelov på trappene - høringsrunde klar i 2019

I lovforslaget er det også endring i regler om statsautorisering av tolker. IMDi ønsket å finner mer ut av behovet og hvordan dette vil skje når Tolkeloven trer i kraft. Tolk er ikke en beskyttet tittel. Det er derfor nødvendig med reguleringer. Profesjonalitet, nøyaktighet og presisjon i yrkesutøvelsen er stikkord. I januar 2021 leverte Proba rapport der statsautoriseringen (høyeste nivå for tolker i offentlig sektor) ble evaluert. Det var 55% av disse tolkene som svarte.
I dag er det ingen opptaksprøve for autorisasjonsprøven. OsloMet anbefaler norsknivå C1, mens det for opptak bachelor og Tospråktest er det B2. I forskriften blir det anbefalt at det bør være samme krav som opptak grunnutdanning.

Det ligger klare ønsker for økt bruk av fjerntolking / skjermtolking i loven. Dette for at hele landet skal få tilgang til kvalifiserte tolker. Proba anbefaler at dette tas inn i prøven for autorisasjonen. Det bør også være særskilt del på samisk språk.
Det største hinder for å gå opp til autorisasjonsprøven er at ønsket språk ikke er med eller at det er for kort tid fra utlysningen kommer til prøvetidspunkt. Lang reisevei er også et hinder.

72 språk i registeret

Det er likevel mange språk som ikke blir representert i dag. De store språkene har et veletablert skriftspråk, men de mindre utbredte språkene mangler tilgang til skriftlige og faglige kilder.
Målet er at det i 2021 vil komme en plan for når det enkelte språkene kommer inn i utdanning og når det skal avholdes prøver i disse. Språk og tidsplaner vil måtte justeres hvis behovet brått endrer seg.

Språk og roboter - seminar på Nasjonalbiblioteket

Det er flere som bruker AI / KI til ulike formål og det forskes godt ved flere institusjoner i Norge og utlandet (eksempelvis UiO, Sintef osv). Dette er det tredje ELRC workshop. Tematikken er samtaleroboter, automatisk oversettelse og talegjenkjenning. Representanter fra Riksrevisjonen, Norsk regnesentral, Fredrikstad kommune, Språkrådet og Nasjonalbiblioteket deler kunnskap og erfaringer.

Kilder

Downie, J. (2021). Interpreters vs machines : can interpreters survive in an AI-dominated world?
IMDi & Proba (2021). Evaluering av autoriasjonsordningen for tolker.
https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2021/evaluering-av-autorisasjonsordningen-for-tolker/

Nasjonalbiblioteket (03.03.2021). Kan roboten egentlig snakke? https://youtu.be/bVJHNeeAVv

Det internasjonale Norge - nasjonal bibliotekdag (2019)

©nb.no

I 2018 hadde Europarådet tema "Typisk norsk - ikke bare norsk". Verden har blitt vevet inn i Norge gjennom generasjoner.

Siden 1970-tallet har innvandringen og impulser "utenfra" tatt andre former. Noen årstall å huske på: 1989 (Berlinmurens fall), 1992 (€ = euro), 1995 da Internett kom til "alle i Norge" og Schengen-avtalen ga stor arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa. Først i 2016 kom grensekontroller og passkrav tilbake. Dette skjedde grunnet flyktningene som kom fra Syria og deler av Afrika fra høsten 2015. I 2019 ser vi "Festung Europa" med grensemurer og sprengte flyktningleire i Libya og Hellas.

Er vi i dag "cyborgere" og "verdensborgere"? Mange kan og snakker flere språk, vi har familie og aner (=familie, gener) fra andre land og kontinent. De første norske bøkene ble trykt i 1519. Norske bøker, men produsert i utlandet (Tyskland; Johann Gutenbergs hjemland).

Markeres i IMDi 2. september 2019

Årets nasjonale bibliotekdag er viet "Det internasjonale Norge"

IMDi er internasjonalt på flere plan. Vi er mangesidige gjennom ansatte med ulik bakgrunn. IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor*. Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket er en offentlig bibliotektjeneste og basen (det biblioteket har) kan søkes i og innholdet kan brukes av alle som bor i Norge - og via et bibliotek kan tjenesten brukes i hele verden**.

©"Vi elsker bibliotek" (kvensk, et av norges' språk), NBF 2019

* IMDi undersøker forvaltningens behov for tolk i ulike språk, bistår statlige etater og kommunale tjenester med kvalitetssikring, bestilling, bruk og oppfølging av tolk

** Internasjonale regler gjør at materiale kan lånes over landegrenser gjennom bibliotek. Lokale opphavsrettigheter tas hånd om i de enkelte land.

Den topartiske tolken (2013)

: lærebok i tolking
av: Hanne Skaaden

Relieff fra Haremhabs grav ved oldtidsbyen
Memfis i Egypt fanger inn tolkens to roller som
taler og lytter (s. 27)

Tolken skal være en objektiv og nøytral tjenesteyter mellom to parter og kan derfor kalles topartisk.

En tolk "gjengir muntlig, og på et annet språk, en persons tale for andre lyttere på det tidspunktet ytringen blir gjort."