Kulturarv, identitet, deling for formidling : bibliotekmøtet 2022 dag 1 - første del (2022)

Bibliotekene kastet seg rundt da Norge stengte 12. mars 2020. Smittevern, raskt digitale tilbud og utkjøring av bøker og materiell med (el-)sykler og "Klikk og hent". Idet vi er i gang med mer "vanlige" oppgaver og fysiske møter: den store krigen i Ukraina.
Rett før den russiske invasjonen 24. februar 2022 skrev den ukrainske bibliotekforening: bibliotekene er klar over sin betydning ved krig. Mange er igjen og kjemper for å bevare Ukrainas kulturarv der det er mulig. NBF (Norsk bibliotekforening) støtter "Reporters without borders" og møtedeltakerne ble med på en spontan Vipps-aksjon. Bibliotekene i Norge er effektive også i kriser - tidligere erfaringer med flyktninger fra Balkan og Syria viste det. [Innledning ved leder i NBF, Vidar Lund]

Fra snakk om mangfold til å være mangfoldig - Abid Hussein (Director Diversity, Arts Council England) [Key note speach]

Våg å ta ukomfortable samtaler! Respekter flere synspunkt. Vi (fra den gjeldende majoritet) må være villige til å endre lange tradisjoner. Mangler noen grupper i din virksomhet? Se på hvor/hvilke miljøer du bør kontakte. Viktig å ikke se seg blind på statistikk (jf at flere grupper er vanskelig å nå også der). Kan du tilpasse tilbudet etter mottakernes tid? I England nådde flere fra renholds- og restaurantbransjen ved å endre åpningstider. 

Representativitet og føle samhørighet er grunnleggende er målet. Han ga som eksempel at hans døtre (med arabiske navn) ser at de ikke er representert på teaterscener og i kunstlivet. Vil det være en aktuell karriere, eller blir gapet for stort? Bibliotekene er unike som steder for interaksjon mellom alle typer mennesker. Synergieffekter er smart; i Birmingham deler biblioteket og teateret hus. 

Når vi skal snakke om mangfold må vi være åpne for det uten å lage et riktig/galt. Sikre steder (som et bibliotekrom) åpner for dialog er bedre enn å kreve dialog. "Equity more than equality" = (opplevd) rettferdighet viktigere enn likhet. Mangfold inngår like naturlig som andre områder når vi legger strategier og visjoner.

Kulturarven til alle - Nasjonalbibliotekets planer for 2022- Aslak Sira Myhre (Nasjonalbibliotekar)
Koronatiden ble science fiction i "real time". Nå mens krigen i Ukraina pågår vet vi heller ikke hvordan våre liv endres. Men at kulturarven og formidling av tekst, bilde, film av vår felles historie med flest mulige kilder må vi ta vare på.
Bokåret 2019 hadde som mål å ha 500 lesearrangement i 500 bibliotek. Opptellingen viste mer 1400 arrangement i mange flere bibliotek. Bibliotekbesøket ble historisk høyt: 54% (SSBs undersøkelse), tilsvarende tall i 2014: 42% (1974: 24%)
Planen for 2020 var å finne ikke-brukerne. Siden mars '22 har en vanlig planleggingshorisont vært borte. Læring i koronatid: masse ekstra kreativitet. Koronabiblioteket var viktigste erfaring, 20.03.2020 hadde NB.no inngått avtale med forleggere om å åpne norske digitale kilder "rund baut". Unikt i verden - basis er og var den store digitale samlingen. Alle fikk tilgang fra 01.04.20. Statistikk: 360 000 lån (studenter og forskere aller mest); redda eksamen for svært mange. Høy bruk holdt seg også i 2021.
I dag må materiale finnes ved "googling" for å eksistere. AI-teknologi og arbeid med dialektgjenkjenning fra nb.no bidrar direkte til at Google finner fram. Norge fikk som først i verden (2016) en lov om digital pliktavlevering med forskrift fra 2019. Videre arbeid med kunstig intelligens KI / AI er å få til god "gressing", prinsippet serendipitity. Tjenesten "Maken" skal gjenskape det fysiske tilfeldigvis "kikke på hylla" (serendipity). Vektoriserte algoritmer bygger dette. 

Leseevne er basis for alt både privat og i samfunnet - gi nok rom for lystlesing
Lytting og konsumering av bilde/film gir ikke samme effekt. Referansebiblioteket (nb.no) skal sikre tilgang til kulturarven. Mest tilgang til materiale fra norske IP-adresser. Tilgang for åndsverk for lån må sikres for nå og ettertiden. Et stort problem i dag er at de digre forlagene har skrudd kraftig opp prisene (eks Lancet). Hindrer samme databasetilgang for flere UH-bibliotek. Bygging av proprietære bibliotek (i private selskaper) er en trussel for deling & formidling. Brytningstid for digitale tjenester skjer NÅ (jf Spotify og musikkproduksjon). Rett til utlån, samordne de ulike tjenestene, ordner og systematisere. NLB (Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek) må få større rolle/plass i det landskapet.
"Lesing uten pisk" - lystlesing som bygger evne til all annen læring og forståelse.


Fakta

Det 78. norske bibliotekmøtet 23.-24. mars 2022 med 500 deltakere fysisk + enda flere deltakere via strømming. Bibliotekbesøk fredag 25. inkludert besøk hos Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket i IMDi.
Innledningen av konferansen også ved Tove Nilsen, forfatter gjennom 40 år og ordfører i Oslo Marianne Borgen.

Flerspråklighet som ressurs (2021)

I februar 2020 kom saken "Morsmål og flerspråklighet". Det viste seg å være rett før "koronatiden" startet i Norge. Vi har sett hvordan språk, kompetanse, forståelse, felles forståelse og mulig ulik forståelse og tolking av budskap kan slå ut. Og "alt vi har med oss" gjør at vi i krisetider blir forsterket. Det forskes rimelig intenst på hvordan koronatiden slår ut på både ulikhet og annet. Språk og tolking kan også 

Riktige språk som et pluss, andre en hemsko?

©"Flerspråklighet" / NTNU

At du kan flere språk ble tatt inn som et pluss i ny læreplan fra 2020. Læreplanen er iverksatt (selv om alt ble påvirket av koronatiden). I november og desember 2020 kom det forskning både fra MultiLing og UiT om flerspråklighet.

Forskere Olaussen&Kjelaas (2021) har fulgt 4 norsklærere om hvordan de tolker og bruker flerspråklighet i arbeidet. Et hovedfunn fra deres artikkelen: Lærerne har en relativt smal definisjon av flerspråklighet. De oppfatter først og fremst elever med en annen nasjonal og språklig bakgrunn og lav akademisk progresjon som flerspråklige. Videre finner de at lærerne er orientert mot elevenes norsklæring, og oppfatter morsmål/førstespråk som et redskapsspråk for å lære norsk. Det er dessuten primært kulturelt og ikke språklig mangfold som trekkes fram som en ressurs i opplæringen.

Kilder

Belseth, K. (2021). "Han har ikke språk han - et fanoniansk perspektiv på flerspråklige barns posisjon i barnehagen. I: Norsk pedagogisk tidsskrift 01/2021
https://www.idunn.no/npt/2021/01/han_har_ikke_spraak_han_et_fanoniansk_perspektiv_paa_fle

Olaussen&Kjelaas (2021). "De det er jobb med og som ikke har kommet noen vei": norsklæreres forestillinger om flerspråklighet i skolen. 
https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting/article/view/5589

Keilman, T. (31.11.2020). Forskningssenter knuser myter om flerspråklighet. https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/hvem-kan-soke-om-finansiering/forskningsorganisasjoner/Prosjekter-forskningsorganisasjoner/forskningssenter-knuser-myter-om-flerspraklighet/

Utdanningsdirektoratet (2021). Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk. Første utgave. Hentet 03.03.2021 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/kartleggingsverktoy-i-grunnleggende-norsk/

Glimt fra Bibsys-konferansen 2021

Rekordmange deltakere i år med 600 (dag 1) og ca 500 (dag 2). En klar gevinst og gir muligheter for flere slike digitale seminarer. Vi fikk erfaringer siden sist (Bibsys-konferansen rakk akkurat å bli avholdt før lock down i fjor). Videre mer om status mars 2021, ulike bidrag fra fagmiljøene og de store institusjonene. Avslutningen dag 2 var status fra ExLibris og noe frampek om blant annet UI* og "Library mobile app".

UiO har etablert biblioteket som en "digital hub" og fikk en uvurderlig rolle utover 2020. En stor gruppe med 28 000 studenter /  7000 ansatte. Biblioteket ser en stor gevinst i å koordinere og gi retning ved å mobilisere egen kompetanse. 
INN ser at vi har gode muligheter for en bedre (jobb)hverdag. En strategisamling legger vekt på at arbeidet blir bedre. Pandemien utløste en annen kreativitet ("Nød lærer naken kvinne å spinne"). Det kreves mer en bare digitale tjenester i seg. Alt må knyttes tettere inn i læreverk og undervisning. Post-korona ser vi at det beste må bli en hybrid løsning. INN har 16000 studenter  / 1220 ansatte.

UIT fremhever 3 bein: åpen vitenskap, tilgang til data, digitalisering. Temaene og trendene er godt integrerte. Vil artikkelen overleve som kommunikasjonsform? Sannsynligvis blir: Data den nye kommunikasjonsformen, eks grundere Keenious, hente ut data med KI / AI. Må dokumentere på en annen måte om hva som finnes av forskning, kunnskap fra før. Må rydde og kaste data også, hvem skal ha hovedansvaret for dette. Bør UH i større grad ha plattformer for publisering og deling-

UiB: Bibliotekene har en svært viktig rolle for læring og utvikling av læringsmiljø, -arenaer og undervisningen. Pandemien har vist oss hvor viktig også det fysiske rommet er for studentenes læring og samhandling.

Tarjei Vassbotn: KI, Norge er svært langt framme mikroprosessorteknologi, Nofence (trådløse husdyrgjerder). 5 år i Google og "Internet of Things (IoT)"*, jobbet med Chromecast og Nest (termostat, ringeklokke), Google Home. Hvordan tenker Google, ca 90% inntekt på søk, stemmestyring er det neste forbrukerdrevede utviklingen som de store selskapene henger på. Grunn til å være oppmerksom på farene med misbruk, hacking ol. Der er GDPR en viktig faktor.

Bibliotekene som utløsende faktor for UH-sektor

ens digitale transformasjon

OsloMet viste en graf den store økningen i digitale brukere fra medio mars 2020. De har lagt åpne tilganger både læreverk og undervisning gjennom bokskapet. Eksempel: Startpakka. Diku-søknad om digitalt læreverk, jobber med kunnskapsorientering og -deling. Kan sammenlignes med Bison, felles nasjonal løsning for digitale tidsskrift : "Norge trenger et Spotify for læring" (Teknologirådet, ref 09.03.21). Ser på hvordan medier og andre formidler materiale for å endre faginnhold og fleksibilitet. Samlingsutvikling med bibliotekenes rolle, hva med alle millioner med læringsvideoer som er publisert? Må skape gode strukturer og systemer for gjenfinning og -bruk. 

Policy for hvordan vi skal dele faglig materiale som også gir vitenskapelige poeng.
En nasjonal og dels internasjonal oppgave (se også UIT).

DLR: Ulike smertepunkter for deling - av ulike grunner. DLR er derfor inndelt i 3 nivåer: 1. Lagre for egen del. 2. Egen institusjon 3. Åpent for "alle". Gratis for bruk i 2021 for konsortiet. Oppfordrer til å bruke muligheten for: enklere lagring og deling, gevinster for hele sektoren og Unit som støttespiller.

Nasjonalt vitenarkiv - fra utredning til prosjekt

Det blir en inkorporering av Cristin i 2021 til dette felles arkivet. Felles metadata som skal gi mindre arbeid og høyere kvalitet. Fulltekst og metadata samlet ett sted.

Biblioteket - hvem, hva, hvor

Vi har en sammensatt brukergruppe, ulik bruk til ulik tid. Det er også en ganske stor gruppe som ikke vet at de bruker bibliotektjenesten (lisenser osv). Finne ny plass digitalt samtidig som en del faste tjenester skal gå. Tradisjon vs framtid - samtidig. Er de "ny oppgavene" naturlig inkludert i rollen, "bibliotek on demand"? Hva er det, koronatiden har gitt en ny nærhet til brukerne (studentene ved NTNU), både digitalt og fysisk. Finne balansen mellom disse to post-korona. Kobling bibliotektjeneste og eierne og hva skal dekkes overordnet av KD og hva skjer på institusjonsnivå? 

Endrer hvordan vi "gjør" brukerstøtte, det siste året har gitt et boost for digital formidling og uttesting av plattformer. Har det også dreid og påvirket brukernes forventninger til bibliotektjenestene?

Teknisk

Unit vil måle tilfredshet med biblioteksystemet, hvilke muligheter finnes det i markedet? Det har vært strandede forsøk før ExLibris/Alma ble valgt i sin tid. Innovative var en av ble innlemmet og endret inn i ProQuest. OCLC (WorldShare) er noe annet i dag enn det var i 2009-10. I dag er det kun 3 aktører/leverandører. Vi tror at det var en god løsning med Alma i lys av digitalisering og fleksibilitet. Stor bøyg å bytte system på nytt. Arbeidet med å vurdere utskifting av Alma må starte i 2023-24.

Forbedring kobling bibsok.no og Alma for mer presisjon og redusere feilbestillinger. Innlogging med Base bibliotek inkl rydding i basen og innlogging der. BIM ble skrudd av i dag (BIM = 
Meldingsfunksjon i Oria: Unit har utviklet dette selv. Lastet inn 600 000 omslagsbilder (2020) på utenlandske bøker, dette for å øke presisjonen for bestillinger i tillegg til de visuelle.
Leganto - pensumlister, det er 22 institusjoner som bruker dette og gir 265 000 studenter tilgang. Økt bruk innad og mellom institusjoner og flere integrasjoner med andre fagsystemer.

Om konferansen og konsortiet mars 2020-21

Oppsummert siste året: digital skranke kom fort på plass - 8 av 10 Google-treff av på bibliotek.
Ett nytt direktorat og en ny felles tjenesteleverandør: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse operativ fra 01. juli 2021. Ny digital strategi 2021-25: Innovativ utdanning og fremragende forskning.

*UI = user interface = brukergrensesnitt
IoT = internet of things, hvordan internett og ting virker smart sammen; altså det som får prefikset smart- foran