Viser innlegg med etiketten biblioteker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten biblioteker. Vis alle innlegg

fredag 28. mars 2025

Det tredje stedet - bibliotekets ekstra dimensjon som fysisk rom (2025)

Samfunnet og bibliotekene er heldigvis (?) i evig utvikling. En felles drøm er at bibliotekene er et sted gjerne vil oppsøke. Et sted til støtte for demokratiet, en motgift mot økt ensomhet, et sted for kunnskap og et sted for å kjempe mot sensur. I 2025 er det et viktig tema å bringe "til torgs" i lys av både storpolitikk, økt polarisering og de ulike sidene KI berører oss. 

Aarhus bibliotek - Biblioteket som sted for demokratisk deltagelse (Asmund Bertelsen, Aarhus)
I 2020 startet Aarhus Bibliotekene en strategisk demokratiinnsats med 2 hypoteser: 1. Borgernes aktive deltagelse er afgørende for at holde demokratiet stærkt. 2. Princippet om fri og lige adgang gør bibliotekerne til oplagte steder for demokratisk deltagelse.
De erfarte raskt at en slik demokratisk deltagelse ikke "spirer og gror af sig selv". Begrepene demokratisk selvtillit og demokratisk vertsskab viste Bertelsen hvordan de siden 2020 med både praksis og forskning om hvordan de jobber. Å skape de beste betingelser for at demokratiske deltagelse kan vokse og trives på bibliotekene. Som eksempel at ordfører og kommuneledere møter innbyggerne sammen - snakke med og ikke bare til. Rommet bibliotekene gir innbyr til demokratibygging og at vi har alle muligheter til å bidra med robusthet i samfunnet.
Les mer i artikkelen til Gabrielle Graatrud BOK365 (28.03.2025)

Biblioteket som et sted å være (Anne-Gry Skonnord, UiOs bibliotek HumSam)
Studenter, ansatte, forskere og allmennheten møtes i Georg Sverdrups hus på Blindern. Mange også høyt utdannede trenger jevnlig påfyll om hva bibliotekets tjenester og tilbud faktisk er. Eksempler på ulike tilbud i tillegg til de faste (søkehjelp, kurs og veiledning, kurs, bok- og litteraturformidling osv).
Språkkafeer på UiO er svært populære. De har i tillegg ekstra oppfølging av ferske studenter for et godt psykososialt miljø. Studentdrevet Utstyrsbibliotek (tursekk, fiskestang, verktøykasser mv), særlig utenlandsstudenter trenger turutstyr. UiO er sertifisert som Grønn mht bærekraft, biblioteket er først ute i Norge med grønt sertifikat. Frøbiblioteket drives av biblioteket selv, læring for livet mht dyrking. Arrangementer i HumSam-biblioteket er både egne- og studentdrevet. Bygget ble åpnet 1999 og viste seg å være noe upraktisk og mørkt. Ombyggingen av HumSam for 10 år siden slapp inn mer lys og ga bedre dynamikk og 100 flere lese- og studieplasser.

Litteratur for alle - uansett som du ikke betrakter deg som en leser (Kriticos Mwansa, Belgia)
The Book Club for People That Didn’t Read the Book – Sparking Important Conversations Through Literature. He is a multidisciplinary creative who wears many hats: as creative director, activist, and speaker based in Brussel. In 2021, Kriticos created “The Book Club”, a book club for people that didn’t read the book. Kriticos seeks to create safe spaces for intimate honest conversations, while educating people on art, literature and culture. His hope is to make knowledge accessible to all. 

Demokrati, valg, propaganda og falske nyheter (Bente Kalsnes, Høyskolen Kristiania)
Hennes forskningsinteresser gjelder blant flere: politisk kommunikasjon, politisk bruk av sosiale medier, digital journalistikk, plattform-makt, falske nyheter, desinformasjon og AI. I 2019 utga hun Falske nyheter: løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten (bokomtale, SCUP).  

©UiO/HumSam C. Neverdal
I ytringsfrihetens tjeneste: Forbudte bøker-uka Norge 2024 (Runhild Seim /Cathinka Neverdal, UiO)
Disse to sto bak den første landsdekkende "Banned books"-uka i Norge. Viste eksempler på hvordan ulike bibliotek over hele landet markerte forbudt litteratur og samfunnsreaksjoner på dette. Viste hvordan ulike former for sensur utgjør trusler mot demokratiet, og bibliotekets rolle som forsvarer for ytrings- og lesefriheten.

Menn uten midje kan også lese - tar for seg en forbudt bok (Alexander Sandtorv / Kristoffer Schau)
Alexander Sandtorv (kjemiker) og Kristoffer Schau (musiker, forfatter, multikunstner). "Lesing er et frirom og øver vår empatiske muskel" - her dykker de inn i Gender Queer.

Fakta: Kort oppsummert fra Vårkonferansen til Nasjonalbiblioteket 27. mars : "Det tredje stedet".



mandag 28. august 2023

Demokrati, politikk og leselyst (2023)

Politikk, demokrati og leseevne. Eller leselyst som er en satsing i år. Høsten lokal- og kommunevalg er rett om hjørnet. Forskning og undersøkelser viser at færre stemmer blant innvandrerbefolkningen. Det gjelder også de med lavere utdanning og høyere arbeidsledighet. Sammen med skolen er bibliotekene hjørnesteiner i demokratiet. Nasjonale bibliotekdager løfter fram tematikken i 2023.

Medborgerskap og reell tilgang til samfunnet

Dette er store spørsmål for de fleste samfunnsaktører. Et sted som hver dag bidrar til dette er folkebibliotekene i hver kommune. Disse er videre tett forbundet med fylkesbibliotekene, UH-sektoren, Nasjonalbiblioteket og mange andre fag- og forskningsbibliotek. På integreringsfeltet finner vi IMDis Mangfolds- og migrasjonsbibliotek. 

Vi vet gjennom undersøkelser og daglig observasjon at bibliotekene er en trygg arena - særlig viktig for NSK-feltet (negativ sosial kontroll), læring om samfunnet (gjelder for alle nyankomne, vi møte ofte arbeidsinnvandrere, kvinner som kommer med barn og mange flere), praktiske kurs (opplæring i nettbank “Hva er BankID” som “Norge” spør etter hele tiden og er link-støtte til Nav-innlogging og forklaring av begreper). Til språkkafeer (kontakt frivilligheten), tilgang verdensbiblioteket.no, tospråklig materiale (DFB/Nafo mv).

De fysiske bibliotekene representer ikke minst et sted å møte en levende person (!). Et sted som inviterer til en samtale - eller ikke hvis du ikke ønsker eller kan snakke med noen. Et sted for lav- og høyintensive møter, lav- og høykulturell kapital. Har du gått inn på et Nav-kontor de siste 2-3 årene? Møtes du av en person? Kan du ikke komme i åpningstiden (eksempel kl 11-13: Sandvika, kl 12-14, Asker 4 dager i uka), må du lage avtale - gjennom barrieren nett og evt lang telefonkø. 

Kilder

Norsk barnebokinstitutt (05.09.23). Folkemøte om familiefattigdom i Drammen. https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/folkemote-om-familiefattigdom-i-drammen/

IMDi (28.08.23). Hvordan går det med integreringen i Norge? https://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/indikatorer-for-integrering-2023/

IMDi (28.08.23). Nyankomne flyktningers digitale hverdag. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2022/nyankomne-flyktningers-digitale-hverdag/

Nasjonalbiblioteket (28.08.23). Verdensbiblioteket.no

fredag 25. mars 2022

Velkommen til bibliotekbesøk i IMDi!

Regioner i Norge fra 2020
Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket ble opprettet som UDIs bibliotek i 1988 (samtidig som UDI ble opprettet). Et åpent, offentlig spesialbibliotek for utlendingsforvaltningen og forsknings- og utredningsmiljøet i inn- og utland.

Biblioteket som digital kunnskapsaktør i lokalsamfunnet - samarbeid mellom alle sektornivåer.

Bibliotektjenesten i dag gjør mye av det samme. Tar vare på utviklet kunnskap innen feltet og formidler dette. Alma (tidligere Bibsys) er verktøyet siden 2014. Alle metadata er digitale siden 1988 (Mikromarc fra starten).

Bibliotekbesøket er en del av det 78. norske bibliotekmøtet (23.-24.03.2020).




torsdag 24. mars 2022

Kulturarv, identitet, deling for formidling : bibliotekmøtet 2022 dag 1 - første del (2022)

Bibliotekene kastet seg rundt da Norge stengte 12. mars 2020. Smittevern, raskt digitale tilbud og utkjøring av bøker og materiell med (el-)sykler og "Klikk og hent". Idet vi er i gang med mer "vanlige" oppgaver og fysiske møter: den store krigen i Ukraina.
Rett før den russiske invasjonen 24. februar 2022 skrev den ukrainske bibliotekforening: bibliotekene er klar over sin betydning ved krig. Mange er igjen og kjemper for å bevare Ukrainas kulturarv der det er mulig. NBF (Norsk bibliotekforening) støtter "Reporters without borders" og møtedeltakerne ble med på en spontan Vipps-aksjon. Bibliotekene i Norge er effektive også i kriser - tidligere erfaringer med flyktninger fra Balkan og Syria viste det. [Innledning ved leder i NBF, Vidar Lund]

Fra snakk om mangfold til å være mangfoldig - Abid Hussein (Director Diversity, Arts Council England) [Key note speach]

Våg å ta ukomfortable samtaler! Respekter flere synspunkt. Vi (fra den gjeldende majoritet) må være villige til å endre lange tradisjoner. Mangler noen grupper i din virksomhet? Se på hvor/hvilke miljøer du bør kontakte. Viktig å ikke se seg blind på statistikk (jf at flere grupper er vanskelig å nå også der). Kan du tilpasse tilbudet etter mottakernes tid? I England nådde flere fra renholds- og restaurantbransjen ved å endre åpningstider. 

Representativitet og føle samhørighet er grunnleggende er målet. Han ga som eksempel at hans døtre (med arabiske navn) ser at de ikke er representert på teaterscener og i kunstlivet. Vil det være en aktuell karriere, eller blir gapet for stort? Bibliotekene er unike som steder for interaksjon mellom alle typer mennesker. Synergieffekter er smart; i Birmingham deler biblioteket og teateret hus. 

Når vi skal snakke om mangfold må vi være åpne for det uten å lage et riktig/galt. Sikre steder (som et bibliotekrom) åpner for dialog er bedre enn å kreve dialog. "Equity more than equality" = (opplevd) rettferdighet viktigere enn likhet. Mangfold inngår like naturlig som andre områder når vi legger strategier og visjoner.

Kulturarven til alle - Nasjonalbibliotekets planer for 2022- Aslak Sira Myhre (Nasjonalbibliotekar)
Koronatiden ble science fiction i "real time". Nå mens krigen i Ukraina pågår vet vi heller ikke hvordan våre liv endres. Men at kulturarven og formidling av tekst, bilde, film av vår felles historie med flest mulige kilder må vi ta vare på.
Bokåret 2019 hadde som mål å ha 500 lesearrangement i 500 bibliotek. Opptellingen viste mer 1400 arrangement i mange flere bibliotek. Bibliotekbesøket ble historisk høyt: 54% (SSBs undersøkelse), tilsvarende tall i 2014: 42% (1974: 24%)
Planen for 2020 var å finne ikke-brukerne. Siden mars '22 har en vanlig planleggingshorisont vært borte. Læring i koronatid: masse ekstra kreativitet. Koronabiblioteket var viktigste erfaring, 20.03.2020 hadde NB.no inngått avtale med forleggere om å åpne norske digitale kilder "rund baut". Unikt i verden - basis er og var den store digitale samlingen. Alle fikk tilgang fra 01.04.20. Statistikk: 360 000 lån (studenter og forskere aller mest); redda eksamen for svært mange. Høy bruk holdt seg også i 2021.
I dag må materiale finnes ved "googling" for å eksistere. AI-teknologi og arbeid med dialektgjenkjenning fra nb.no bidrar direkte til at Google finner fram. Norge fikk som først i verden (2016) en lov om digital pliktavlevering med forskrift fra 2019. Videre arbeid med kunstig intelligens KI / AI er å få til god "gressing", prinsippet serendipitity. Tjenesten "Maken" skal gjenskape det fysiske tilfeldigvis "kikke på hylla" (serendipity). Vektoriserte algoritmer bygger dette. 

Leseevne er basis for alt både privat og i samfunnet - gi nok rom for lystlesing
Lytting og konsumering av bilde/film gir ikke samme effekt. Referansebiblioteket (nb.no) skal sikre tilgang til kulturarven. Mest tilgang til materiale fra norske IP-adresser. Tilgang for åndsverk for lån må sikres for nå og ettertiden. Et stort problem i dag er at de digre forlagene har skrudd kraftig opp prisene (eks Lancet). Hindrer samme databasetilgang for flere UH-bibliotek. Bygging av proprietære bibliotek (i private selskaper) er en trussel for deling & formidling. Brytningstid for digitale tjenester skjer NÅ (jf Spotify og musikkproduksjon). Rett til utlån, samordne de ulike tjenestene, ordner og systematisere. NLB (Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek) må få større rolle/plass i det landskapet.
"Lesing uten pisk" - lystlesing som bygger evne til all annen læring og forståelse.


Fakta


Det 78. norske bibliotekmøtet 23.-24. mars 2022 med 500 deltakere fysisk + enda flere deltakere via strømming. Bibliotekbesøk fredag 25. inkludert besøk hos Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket i IMDi.
Innledningen av konferansen også ved Tove Nilsen, forfatter gjennom 40 år og ordfører i Oslo Marianne Borgen.


tirsdag 28. september 2021

Demokrati og reell deltakelse (2021)

Hva betyr demokrati for deg? Hva er å være en borger med "rettigheter og plikter"? Hvor mye frihet har DU? Hvis du må kjempe for en trygg bolig, nok penger til å klare deg, få en jobb - hvor mye energi og tid har du da til å "holde deg oppdatert? Det finnes steder der noen kan "holde deg i hånda" (= ikke fysisk, men billedlig talt). Bibliotekene ses som en av løsningene for å møte trusler mot demokratiet på. I alle tider har det å styre kunnskap = makt. Det skjer noe med Norge og innholdet hvis flere havner i et informasjonsprekariat*.

Google, Facebook - salg og bruk av privatdata

Shoshana Zuboff har forsket på overvåkningskapitalisme og hva det gjør med oss. I vårt digitale liv vil  «algoritmenes makt» påvirke oss når vi vandrer rundt på nettet. Et betydelig antall personer har vansker med å skille mellom sant og usant i fakta. Flere land ser ut til å være «seg selv nok», digitale ekkokamre der de store aktørene kan utnytte dette. Desinformasjon er skapt for å villede oss der vi er.
Bekreftelsestendenser: vi mennesker søker oss til de sakene og personene vi allerede tror på.

Rom for dannelse og demokrati

Om en felles demokratiarena gjennom 6000 år, med fordypning i de siste 300 årene:  "Kunnskap er makt - norsk bibliotekhistorie". Læring, kunnskapsdeling og formidling er kjernen både "da og nå".
Digital dømmekraft betyr også forståelse av nettvett. Felles og inkluderende offentlighet for å motvirke innsnevring hos oss mennesker. Folkeopplysning, dannelse og sosial utjevning er bærekraften der Habermas' teorier fortsatt påvirker oss.
Ragnar A Audunson (bibliotekprofessor, fra seminaret 22.09.2021): Unge bruker i stor grad SoMe for å orientere seg i forkant av valget. Blir problematisk «ved en offentlig, opplyst samtale». Ved å bruker valgomater blir eget standpunkt påvirket både bevisst og ubevisst. Biblioteket gi tilgang til å belyse alle sider av en sak. Skiller seg fra andre offentlighetsarenaer (eks Oslo bymuseum, viste Oslo på 70-tallet). Trond Berg Eriksen, aviser og bibliotek, eksponerer brukerne for mangfoldet av interesser og er demokratibyggende. Digitalisering overalt skaper det behov for fysiske og analoge møteplasser? 40% sier at de har kommet i snakk med ukjente, en annen enn dem selv

Nyere dokumenter er strategiene som «Rom for demokrati».

Bakgrunn

Seminaret  Biblioteket som demokratisk arena under litteraturfestivalen Kapittel 21 i Stavanger 22. september 2021. Flere kultur- og bibliotekmeldinger «i bunn»: ytringsfrihet står oftest fram som den viktigste overordnede verdien for kulturpolitikk. Første avsnitt i kulturmeldingen beskriver dette ytringsfriheten som norm.

Jürgen Habermas-teorier har vært fremtredende i Norge i 50 år. Åpen offentlig samtale er avgjørende for demokrati. Sørge for offentlige rom som gir rom for samtaler. Habermas handlingsteori , motivere aktører til å handle gjennom å kommunisere.

*informasjonsprekariat = de som holdes utenfor informasjon/kunnskap i dagens samfunn, sett i sammenheng med de som ikke kan delta i et samfunn fordi de har en "løsere tilknytning til arbeidslivet"

Kilder

Elstad, J.&Heggebø, K (2019). Et voksende prekariat? Langvarige tilknytninger til arbeidslivet blant kjernegruppene i arbeidsmarkedet. I: Søkelyset på arbeidslivet 03/2019
Frisvold, Ø. (2021). Kunnskap er makt - norsk bibliotekhistorie. ABM-rapport
Zuboff, S. (2020). Overvåkingskapitalismens tidsalder - kampen for en menneskelig framtid ved maktens nye frontlinje

onsdag 10. mars 2021

Glimt fra Bibsys-konferansen 2021

Rekordmange deltakere i år med 600 (dag 1) og ca 500 (dag 2). En klar gevinst og gir muligheter for flere slike digitale seminarer. Vi fikk erfaringer siden sist (Bibsys-konferansen rakk akkurat å bli avholdt før lock down i fjor). Videre mer om status mars 2021, ulike bidrag fra fagmiljøene og de store institusjonene. Avslutningen dag 2 var status fra ExLibris og noe frampek om blant annet UI* og "Library mobile app".

UiO har etablert biblioteket som en "digital hub" og fikk en uvurderlig rolle utover 2020. En stor gruppe med 28 000 studenter /  7000 ansatte. Biblioteket ser en stor gevinst i å koordinere og gi retning ved å mobilisere egen kompetanse. 
INN ser at vi har gode muligheter for en bedre (jobb)hverdag. En strategisamling legger vekt på at arbeidet blir bedre. Pandemien utløste en annen kreativitet ("Nød lærer naken kvinne å spinne"). Det kreves mer en bare digitale tjenester i seg. Alt må knyttes tettere inn i læreverk og undervisning. Post-korona ser vi at det beste må bli en hybrid løsning. INN har 16000 studenter  / 1220 ansatte.

UIT fremhever 3 bein: åpen vitenskap, tilgang til data, digitalisering. Temaene og trendene er godt integrerte. Vil artikkelen overleve som kommunikasjonsform? Sannsynligvis blir: Data den nye kommunikasjonsformen, eks grundere Keenious, hente ut data med KI / AI. Må dokumentere på en annen måte om hva som finnes av forskning, kunnskap fra før. Må rydde og kaste data også, hvem skal ha hovedansvaret for dette. Bør UH i større grad ha plattformer for publisering og deling-

UiB: Bibliotekene har en svært viktig rolle for læring og utvikling av læringsmiljø, -arenaer og undervisningen. Pandemien har vist oss hvor viktig også det fysiske rommet er for studentenes læring og samhandling.

Tarjei Vassbotn: KI, Norge er svært langt framme mikroprosessorteknologi, Nofence (trådløse husdyrgjerder). 5 år i Google og "Internet of Things (IoT)"*, jobbet med Chromecast og Nest (termostat, ringeklokke), Google Home. Hvordan tenker Google, ca 90% inntekt på søk, stemmestyring er det neste forbrukerdrevede utviklingen som de store selskapene henger på. Grunn til å være oppmerksom på farene med misbruk, hacking ol. Der er GDPR en viktig faktor.

Bibliotekene som utløsende faktor for UH-sektor
ens digitale transformasjon

OsloMet viste en graf den store økningen i digitale brukere fra medio mars 2020. De har lagt åpne tilganger både læreverk og undervisning gjennom bokskapet. Eksempel: Startpakka. Diku-søknad om digitalt læreverk, jobber med kunnskapsorientering og -deling. Kan sammenlignes med Bison, felles nasjonal løsning for digitale tidsskrift : "Norge trenger et Spotify for læring" (Teknologirådet, ref 09.03.21). Ser på hvordan medier og andre formidler materiale for å endre faginnhold og fleksibilitet. Samlingsutvikling med bibliotekenes rolle, hva med alle millioner med læringsvideoer som er publisert? Må skape gode strukturer og systemer for gjenfinning og -bruk. 

Policy for hvordan vi skal dele faglig materiale som også gir vitenskapelige poeng.
En nasjonal og dels internasjonal oppgave (se også UIT).

DLR: Ulike smertepunkter for deling - av ulike grunner. DLR er derfor inndelt i 3 nivåer: 1. Lagre for egen del. 2. Egen institusjon 3. Åpent for "alle". Gratis for bruk i 2021 for konsortiet. Oppfordrer til å bruke muligheten for: enklere lagring og deling, gevinster for hele sektoren og Unit som støttespiller.

Nasjonalt vitenarkiv - fra utredning til prosjekt

Det blir en inkorporering av Cristin i 2021 til dette felles arkivet. Felles metadata som skal gi mindre arbeid og høyere kvalitet. Fulltekst og metadata samlet ett sted.

Biblioteket - hvem, hva, hvor

Vi har en sammensatt brukergruppe, ulik bruk til ulik tid. Det er også en ganske stor gruppe som ikke vet at de bruker bibliotektjenesten (lisenser osv). Finne ny plass digitalt samtidig som en del faste tjenester skal gå. Tradisjon vs framtid - samtidig. Er de "ny oppgavene" naturlig inkludert i rollen, "bibliotek on demand"? Hva er det, koronatiden har gitt en ny nærhet til brukerne (studentene ved NTNU), både digitalt og fysisk. Finne balansen mellom disse to post-korona. Kobling bibliotektjeneste og eierne og hva skal dekkes overordnet av KD og hva skjer på institusjonsnivå? 

Endrer hvordan vi "gjør" brukerstøtte, det siste året har gitt et boost for digital formidling og uttesting av plattformer. Har det også dreid og påvirket brukernes forventninger til bibliotektjenestene?

Teknisk

Unit vil måle tilfredshet med biblioteksystemet, hvilke muligheter finnes det i markedet? Det har vært strandede forsøk før ExLibris/Alma ble valgt i sin tid. Innovative var en av ble innlemmet og endret inn i ProQuest. OCLC (WorldShare) er noe annet i dag enn det var i 2009-10. I dag er det kun 3 aktører/leverandører. Vi tror at det var en god løsning med Alma i lys av digitalisering og fleksibilitet. Stor bøyg å bytte system på nytt. Arbeidet med å vurdere utskifting av Alma må starte i 2023-24.

Forbedring kobling bibsok.no og Alma for mer presisjon og redusere feilbestillinger. Innlogging med Base bibliotek inkl rydding i basen og innlogging der. BIM ble skrudd av i dag (BIM = 
Meldingsfunksjon i Oria: Unit har utviklet dette selv. Lastet inn 600 000 omslagsbilder (2020) på utenlandske bøker, dette for å øke presisjonen for bestillinger i tillegg til de visuelle.
Leganto - pensumlister, det er 22 institusjoner som bruker dette og gir 265 000 studenter tilgang. Økt bruk innad og mellom institusjoner og flere integrasjoner med andre fagsystemer.

Om konferansen og konsortiet mars 2020-21

Oppsummert siste året: digital skranke kom fort på plass - 8 av 10 Google-treff av på bibliotek.
Ett nytt direktorat og en ny felles tjenesteleverandør: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse operativ fra 01. juli 2021. Ny digital strategi 2021-25: Innovativ utdanning og fremragende forskning.

*UI = user interface = brukergrensesnitt
IoT = internet of things, hvordan internett og ting virker smart sammen; altså det som får prefikset smart- foran

tirsdag 21. januar 2020

Møteplasser i en digital tid: glimt fra ALMPUBs sluttkonferanse (2020)

Grad av tillit avgjør hvor mye og hvordan arenaer som arkiv, bibliotek og museum brukes. De av oss som har nok tillit til offentlige institusjoner bruker alle disse mest.
ALMPUB-prosjektet 2016-2019 dekket seks land (Danmark, Norge, Sveits, Sverige, Tyskland, Ungarn). Metodene var både større surveys (Sentio Research) og 12 måneders kvalitative undersøkelser på alle filialene til Deichmanske bibliotek i Oslo. ALMPUB holdt sin sluttkonferansen mandag 20. januar 2020 på Nasjonalbiblioteket (Oslo). Antologien fra prosjektet kommer i mai 2020.

60% av den norske befolkning besøker fysisk et bibliotek

Gjennom ett år er denne 60% innom et bibliotek minst én gang hver. Tilsvarende tall for arkiv er 17% og museer er 56%. Særlig arkiv skårer høyest på digitale søk og "uthenting" uten fysiske besøk.


Hvorfor er bibliotekbesøket høyt i en digital tid?

Rangerte grunner for bruk av bibliotek
Det er flere teorier. Den viktigste er at vi trenger biblioteket som fysisk møteplass. Personer må finne sammen og skape interaksjon for egen læring. Stedet blir videre et rom der vi tilegner oss kunnskap og kultur. Et sted som (uten at vi må tenke over det) bygger dannelse, deltakelse og demokrati.

Undersøkelsene til ALMPUB viser at tendensen er lik i alle seks land. På forhånd hadde forskerne hypoteser om at særlig Norge ville skille seg ut. Vi skårer ofte høyt både på tillit og demokrati. Begrepet og stedet "bibliotek" er universelt. Det unike er at det i Norge, Sverige og Danmark er det gratis* å bruke et bibliotek.
I Sverige er det fra 2019 en økende gruppe menn(esker) som har lav tillit til offentlige institusjoner*. Dette vil være viktig å holde øye med videre i 2020+.

Digitalisering som ekstern idé

©Library Ervin Szabó (Budapest-Ungarn)
"Alt" skal digitaliseres, men av hvem og for hvem? Digitalisering har til dels fått en selvforklarende verdi. Hvem skal bygge stabilt innhold slik at flertallet får nytte av det? Hvordan håndterer vi langtidslagring av alt det som er "født digitalt"? At noe er digitalt betyr ikke nødvendigvis lett tilgjengelig. En konklusjon kan være å ha begge tanker i hodet samtidig og ikke være redd for å stille spørsmål om nytteverdi for digitalisering.


*Utskrifter, enkelte arrangementer ol kan koste noe, men hovedtjenesten er gratis. Flere andre land som Tyskland krever ofte en medlemsavgift
*Undersøkelse utført i Gøteborg

tirsdag 5. november 2019

Strategi for en ny tid : biblioteklederkonferansen 2019

Glimt fra dag to på årets biblioteklederkonferanse (24. oktober 2019).
Nasjonalbiblioteket (NB) lanserte i september "Rom for demokrati og dannelse : Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023"

En av de viktigste oppgavene for NB er en åpen metadatabrønn. At alle typer bibliotek kan høste og dele kvalitetsdata mest mulig samlet. Alle bibliotek sliter med å formidle godt nok sitt digitale innhold. En stor og sentral oppgave for NB videre for å gi mest mulig tilbake til hvert enkelt bibliotek. NB skal også "heile veien" legge til rette for mer samarbeid på tvers. Finne løsninger for å gi mest tid på det som gir effekt for brukeren. Strategi for folkeopplysning (se også fjorårets tema).


"Ledelse og den offentlige dimensjon" av Dag Ingvar Jacobsen
Ledelse i offentlig sektor er noe helt annet enn i privat. Det er mindre handlingsrom og mer tid som slukes av møter. Høyere konfliktnivå, men samtidig mindre byråkrati enn i privat sektor. Hva er egentlig privat? DnB er 50% offentlig eid - men oppfattes & drives som privat? Boken bygger på undersøkelsen "Livet som leder" som hadde 3000 respondenter. Her fikk forskerne en utrolig svarprosent på 72% (Jacobsen refererte til Frankrike som har svarprosent på 18-20).
Undersøkelsen viste ingen forskjeller i lederstil mellom offentlig/hybrid/privat. Det finnes ingen støtte i forskning om det forskjell på å lede kvinner og menn. Ikke helt overraskende er det overvekt kvinner som er ledere i offentlig sektor.



"Bibliotekutvikling og ledelse: utfordringer og muligheter i en digital tid" ved statsbibliotekarie Daniel Forsman (Stockholms stadsbibliotek, "före detta" leder for Chalmers tekniska): Målet for den svenske og norske strategien er å gi en retning i arbeidet. Hva skal biblioteket være og hvorfor skal vi finnes? Våge å stå ved beslutninger som er faglig funderte. Be brukerne om å komme med ønsker. Våge å ta nok risiko. Bibliotekrommet rommer møter mellom mennesker; både fysisk og digitalt. UX-metoder er en måte å utvikle seg på. Og uttrykke seg slik at folk utenfor biblioteksektoren forstår.



mandag 4. november 2019

Framtidas folkeopplyser : biblioteklederkonferansen 2018

Ole Vig ble født 1824 i Stjørdal og døde i 1857, bare 33 år gammel. Han var en norsk skole- og folkeopplysningsmann som arbeidet for utdanning for alle. Vig regnes også av mange som den norske folkehøyskolens far.
Ole Vig (1824-1857), skole- og folkeopplyser, arbeidet for utdanning til alle
Glimt fra dag én på fjorårets biblioteklederkonferanse (24. oktober 2018).

Den nye folkeopplysningstida er nå. Mange likhetstrekk med 1800-tallets fragmenterte kilder og fake news.
Dagens offentligheten må formes, og digital formidling er en annen måte å folkeopplyse på enn tidligere.

Digitalisering som Nasjonalbiblioteket har sørget for er en stor skatt. En innovasjonsråvare*!!

Årets konferanse fungerte godt for både fag- og folkebibliotek. Det ble synliggjort at vi vil lykkes ved å forene flinke generalister og spesialister.

Interessant avslutningspanel med Knut Skansen (Deichman) og Hanne Graver Møvig (Universitetet i Oslo) om hvordan de jobber med kunnskap og formidling fra fag- og folkesiden. Forskerne må formidle, hvordan og til hvem? Deichman må kjenne enda bedre både sitt publikum og hvem som formidler fra deres plattform.

Trud Berg fra Stormen bibliotek og ByLab viste oss med tekst, tale og bilder hvordan byens storstue fungerer. Aktive byrom skapes sammen og balansere "børs og katedral".

Hovedforedraget - the key note speach - var ved professor Matt Finch.
Han innledet og avsluttet med "The mission of the librarian" (O y Gasset, eksistensiell filosof) fra 1934. Som han sa: Finn målet, finn veien og finn medreisende. Bruk mulighetene i gode møteplasser.

Åpen forskning / Open access - det grønne skiftet ved Johanne Raade og Helene N Andreassen (UiT)
Open access er strategi og politikk. EU vil at all offentlig finansiert forskning skal være åpen fra 2020. Norge satser på åpne forskningsdata fra 2024. Etter beslutningen om

*Bjørn Heineman fra Infuture om "Fremtidens kultur". Trender bestilt og levert Kulturdepartementet med innspill til kulturmeldingen. Heineman introduserte oss for begrepet innovasjonsråvare.
Hvordan nå hele befolkningen med ulike kulturtiltak? Eksemplet fra Storbritannia og Bar Klarman om de økte antall ikke-hvite besøkende.


Relatert bilde





Hvordan fornye folkeopplysningen i bibliotekene?
Kan fag- og forskningsbibliotek og folkebibliotek ha en felles tilnærming til det å være folkeopplysningsinstitusjoner i samfunnet? Hvilke trender vil berører bibliotekene?
Hva er historien og identiteten til biblioteket? Kan vi se inn i framtida hvordan arbeidsmarkedet blir og hvilken betydning det får for bibliotekene?
Hvordan brenne for vitenskap og kunnskap og

formidle det slik at alle forstår hva det handler om? Hva er verdibasert ledelse og hva innebærer ytringsmot?

torsdag 12. september 2019

Befolkningens digitale kunnskap - Digital festival uke 38 (2019)

©Nasjonalbiblioteket.no
Aksepterer vi digitale klasseskiller? Hva med halve Norge som ikke er "på nett"? Uke 38 vil vise og gjennomføre digitale aktiviteter i bibliotekene. Mandag i samme uke har Kompetanse Norge: Konferanse om nettbasert og fleksibel opplæring. Samme dag 16. september. Er dette tilfeldig?

Bonusen for begge arrangementer er at de strømmes. Du må ha nok digitale ferdigheter for å henge med altså. Og teknisk utstyr: pc/nettbrett/smarttelefon og en god nok datalinje.



Program for mandag 16. september


Nasjonale åpning av "Digital festival" på Nasjonalbiblioteket kl. 12-15:
Paul Chaffey, statssekretær for digitaliseringsministeren, som vil holde foredraget “Halve Norge har gode digitale ferdigheter – hva med resten?”
Skuespiller Lise Fjeldstad, som deler egne erfaringer med Merete Lie, avdelingsdirektør for Deichman, Hovedbiblioteket.
Torgeir Waterhouse, IKT Norge, som holder foredraget "Mennesker og teknologi, er mennesket slave av teknologien eller superhelt ved hjelp av teknologi?"
©Kompetanse Norge







*lurer du på hvordan du får tilgang? Hva er "strømmes" (streaming)? Send gjerne en e-post til bibliotek@imdi.no


tirsdag 27. august 2019

Det internasjonale Norge - nasjonal bibliotekdag (2019)

Bilderesultat for bokåret 2019
©nb.no
I 2018 hadde Europarådet tema "Typisk norsk - ikke bare norsk". Verden har blitt vevet inn i Norge gjennom generasjoner.

Siden 1970-tallet har innvandringen og impulser "utenfra" tatt andre former. Noen årstall å huske på: 1989 (Berlinmurens fall), 1992 (€ = euro), 1995 da Internett kom til "alle i Norge" og Schengen-avtalen ga stor arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa. Først i 2016 kom grensekontroller og passkrav tilbake. Dette skjedde grunnet flyktningene som kom fra Syria og deler av Afrika fra høsten 2015. I 2019 ser vi "Festung Europa" med grensemurer og sprengte flyktningleire i Libya og Hellas.

Er vi i dag "cyborgere" og "verdensborgere"? Mange kan og snakker flere språk, vi har familie og aner (=familie, gener) fra andre land og kontinent. De første norske bøkene ble trykt i 1519. Norske bøker, men produsert i utlandet (Tyskland; Johann Gutenbergs hjemland).

Markeres i IMDi 2. september 2019

Årets nasjonale bibliotekdag er viet "Det internasjonale Norge"

IMDi er internasjonalt på flere plan. Vi er mangesidige gjennom ansatte med ulik bakgrunn. IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor*. Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket er en offentlig bibliotektjeneste og basen (det biblioteket har) kan søkes i og innholdet kan brukes av alle som bor i Norge - og via et bibliotek kan tjenesten brukes i hele verden**.

©"Vi elsker bibliotek" (kvensk, et av norges' språk), NBF 2019




* IMDi undersøker forvaltningens behov for tolk i ulike språk, bistår statlige etater og kommunale tjenester med kvalitetssikring, bestilling, bruk og oppfølging av tolk

** Internasjonale regler gjør at materiale kan lånes over landegrenser gjennom bibliotek. Lokale opphavsrettigheter tas hånd om i de enkelte land.

mandag 8. juli 2019

Lesing som møteplass - sommeren 2019

"Skjønnlitteraturen opnar ei dør inn i dei mest private romma, dit du aldri kan kome verken på eigne bein eller gjennom reportasjar i media." Martha Norheim, NRK

Jeg* hadde nylig en samtale med tre 20 år gamle jenter. De "lever" på Snap og får sine daglige doser kjappe nyheter og andre "flows". - Men leser dere bøker da?" spurte jeg. "Åja, det gjør vi (sa jentene, kanskje 20-årige gutter hadde gitt meg et annet svar). En av dem utdypet: "Det er best å lese en papirbok faktisk". Da måtte "den gamle" innrømme at jeg leser en del bøker via bibliotekenes eBokBib / Bookbites. Men at jeg husker litt dårligere innholdet i e-bøkene. Vi leser, bruker og memorerer e-bøker på en annen måte. Den fysiske boken hjelper deg gjennom haptikk deg med hermeneutikken. Det å fysisk ta på noe (haptikk) bidrar til forståelse av helhet (hermeneutikk).

Les og "reis" gjennom bøker i sommer

Bilderesultat for bøker bilder
© ndalem sukacan

Ali, Mah-Rukh (1997).
Den sure virkeligheten.
Ti år etter Khalid Hussains Pakkis skrev Ali (f. 1981) om identitet og tilhørighet som norsk med pakistanske foreldre. Den kan lånes fysisk på biblioteket eller leses via NB digitalisert.

Zeniter, Alice (2019). Kunsten å miste.
Hva innsikt i familiens tvungen migrasjonshistorie gir til oppvekst i dagens Frankrike. Naima forsøker å finne ut av begge deler.

Niemi, Mikael (2019). Koke bjørn.
I Norden har vi også rikelig av gamle og nye kulturkonflikter. Her skildrer Niemi når prosten Lars Læstadius anerkjenner samegutten Jussi. Fortalt som en type krim der prosten og samegutten opptrer som detektiver. Jussi spør "Men hvis bibliotekene finnes, trenger vi da kirkene?".
rak buku dinding
©PT Lifull Media Indonesia

Vitanza, Deminan (2017). Dette livet eller det neste.
Forfatterens lange samtaler i fengsel med en dømt IS-medløper ble til en virkelighetsroman om tro, krig og utenforskap. Fortsatt høyst aktuell i 2019.

Agalusa, José Eduardo (2017). Allmenn teori om glemsel
En morsom og magisk bok med handling fra Angola. Hovedpersonen er portugisiske Ludo, som fulgte med søsteren til Angola da søstera gifta seg, og hva Ludo gjør når borgerkrigen starter.


- Er disse utlånt eller ikke tilgjengelig fra ditt lokale bibliotek (eller via eBokBib/BookBites), spør den ansatte!

Les, les, les, les, hør, hør, les for andre, be andre lese for deg.



*inkognito; de visste ikke at "tanta"var bibliotekar


Kilder

Boktips fra MIGRDIR, NB.no digital og andre bibliotek i Norge
Winsnes, Eirik H. Her er en veldig enkel oppskrift for å komme tilbake etter ferien både uthvilt og med nye ideer
Hentet 08.07.2019 fra https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/9vxGLM/Her-er-en-veldig-enkel-oppskrift-for-a-komme-tilbake-etter-ferien-bade-uthvilt-og-med-nye-ideer

tirsdag 11. juni 2019

Mangfold i barne- og ungdomslitteraturen (2019)

Mangfold og mangfald i litteraturen som produseres er også viktig for helhelten. Hvordan tekst kan gi gjenkjennelse for yngre leserne. Litteraturen som faktisk del av inkludering og representasjon for barn og unge i Norge.
Nasjonalbiblioteket holder 11. juni 2019 seminaret Litteraturen som kaleidoskop - mangfold i barne- og ungdomslitteratur.
©Pixers.se Fototapet barn läser 

Program


13:00    Introduksjon. Mangfold. Fra inkludering og kulturmøter til representasjon, medvirkning og «Inklusive Books for alle».
Michelle A. Tisdel, forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
13:20    Om forfatterutdanningen, mangfold og barne- og ungdomslitteratur.
Dag Larsen, utdanningsleiar ved Norsk barnebokinstitutt.
13:40    Et forfatterperspektiv på mangfold i litteraturen.
Veronica Salinas, forfattar og skodespelar.
14:00-14:10  Pause
14:10    Det flerspråklige bibliotekets barnesamling. Om inkludering og representasjon.
Gulnara Bakke, hovudbibliotekar ved Det fleirspråklege bibliotek, Nasjonalbiblioteket.
14:30    Ser du meg? Synshemmede i barne- og ungdomslitteraturen.
Ingvild Aanensen, spesialbibliotekar og formidlingskoordinator ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB).
14:50    Om arabisk barnelitteratur i Midtøsten og Norge.
Nisrin Maktabi Barkouki, seniorrådgjevar ved Det fleirspråklege bibliotek, Nasjonalbiblioteket.
15:10   Mangfold og andres livsverdener. Møter med barnelitteratur.
Ruth Seierstad Stokke, universitetslektor ved OsloMet.
15:30   Om mangfoldets mangfold. Panelsamtale med:
Camille Oneida Charles, skulelærar i Oslo.
Sally Kamara, forfattar, føredragshaldar innan motivasjon, gründer og medlem i Noregs Handikapforbunds Ungdom (NHFU).
Thee-Yezen Al-Obaid, muslimsk fredsaktivist, antirasist og ein av grunnleggarane av organisasjonen Salam.

Seminaret blir arrangert i  samarbeid med Inklusive books og Michell Sibongiseni Mpike som er støtta av FrittOrd.

torsdag 21. mars 2019

Verdensbiblioteket.no (2019)

Verdensbiblioteket.no er en felles nordisk digital tjeneste for formidling av  e-bøker og lydbøker på flere utenlandske språk, og inneholder både barne- og voksenbøker, skjønn- og fagbøker. Basen har materiale på språkene arabisk, persisk, tigrinja, bosnisk/kroatisk/serbisk, somali.


Forskning og øvrige undersøkelser viser hva litteratur og tilgang på denne gjør for oss som hele mennesker. Det er i mange sammenhenger livsendrende. Tilgang på litteratur på eget morsmål er en styrke i språkopplæringen.



Om Verdensbiblioteket

Det er fri bruk av tjenesten for alle i Norge. Det er ingen begrensninger i bruken.
Du trenger en e-postadresse for å registrere deg.
Ansvarlig for siden er nasjonalbibliotekene i Norge, Sverige, Danmark. Tjenesten er støttet av Nordisk ministerråd. Nasjonalbiblioteket i Norge har ansvaret for driften.

Nasjonalbiblioteket holdt lanseringsseminar for tjenesten 26. mars 2019 i Oslo.

fredag 28. oktober 2016

Biblioteklederkonferansen 2016: Åpnere bibliotek - åpnere samfunn?

Kort oppsummering av dag én: Nei, det blir ikke automatisk et åpnere samfunn med digitalisering. Bibliotekene er viktigere enn noensinne som portåpnere og et fysisk sted som gir tilgang. Morgendagens innbyggere vil være digitale og hvis vi skal henge med må vi trenes i å stille gode spørsmål, ikke kun videreformidle ferdigtygde svar. Hvis vi mener noe med mangfold, må det også representeres at flere ledere har annen bakgrunn en heltetnisk norsk (sluttkommentar fra Iffit Quershi).

Roly Keating fra British Library viste elementer fra strategien og dagens situasjon rundt "Living knowledge" (- år 2023). De opplever at mer tilgang til digitale kilder gir økt fysisk besøk i signaturbygget St. Pancras ved King's Cross i London. The British Library er 75-80% offentlig finansiert. I tillegg til faste biblioteksoppgaver er en avdeling for business og entreprenørskap viktig. Det har de siste fem årene blitt startet 3500 ulike virksomheter som de har hjulpet i gang; mange av disse kvinner og med annen bakgrunn.

<div style="float:right;padding-bottom:10px;font-size:12px"><a href="/var/ezflow_site/storage/images/media/images/05_e/26430-1-nor-NO/05_e.jpg" target="_blank">Last ned høyoppløselig bilde</a></div><p style="clear:both">05_e</p>
Erik Fichtelius - leder for svensk nasjonal bibliotekstrategi (2019). De har sett hva Norge har gjort siden Norge har vært tidlig ute med å tenke digital sikring og formidling av informasjon.
Digitalisering innebærer ikke nødvendigvis åpenhet; noen må betale for å gjøre forskning tilgjengelig. Monokapitalistisk innlåsing: de tre store forlagene Elsevier, Blackwell og Springer alene står for 42% av verdens akademiske publisering. Høy pris for å publisere og for å få tilgang, også OA (open access) koster. 

Hva er dagens og morgendagens bibliotek? Visuelle eksempler tok oss inn til feks Kista bibliotek som ble kåret til verdens beste folkebibliotek i 2015. Intervju med en bibliotekar understreker bibliotekets multifunksjon. En annen bibliotekar sa at den digitale hjelpen de ansatte gjør er helt vesentlig for samfunnsdeltakelse.

Heidi Arnesen Austlid fra IKT-Norge viste oss eksempler på hvordan og delvis hvorfor vi må satse på smart bruk av teknologi. Vi befinner oss i en kaotisk virkelighet og vi må lære barn og unge navigering. Lære dem å stille spørsmål. Undersøkelser viser at vi bruker smarttelefonen til 221 ulike oppgaver per dag. Undersøkelse om norske lederes IT-kompetanse og -interesse viser nedslående resultater. Det brukes for lite tid på tematikken og store avgjørelser overlates til andre. Hun viste oss hvor givende Girl Tech-dagen var og at det er gledelig hvor mange bibliotek som holder og inspirerer til kodekurs. Hun mener vi må jobbe smartere framover; gjøre mer for mindre.

Iffit Quershi; Humans of Oslo og samfunnsdebattant om identitetsdannelse. Hun minnet oss på hvor viktig det er å tørre å møte egne fordommer og se innover i oss selv. Viste oss bilder fra egen oppvekst og inn i prosjektet "Humans of Oslo" som har resultert i 2000 bilder, flere utstillinger og boka "Oslofolk" så langt.