Biblioteklederkonferansen 2016: Åpnere bibliotek - åpnere samfunn?

Kort oppsummering av dag én: Nei, det blir ikke automatisk et åpnere samfunn med digitalisering. Bibliotekene er viktigere enn noensinne som portåpnere og et fysisk sted som gir tilgang. Morgendagens innbyggere vil være digitale og hvis vi skal henge med må vi trenes i å stille gode spørsmål, ikke kun videreformidle ferdigtygde svar. Hvis vi mener noe med mangfold, må det også representeres at flere ledere har annen bakgrunn en heltetnisk norsk (sluttkommentar fra Iffit Quershi).

Roly Keating fra British Library viste elementer fra strategien og dagens situasjon rundt "Living knowledge" (- år 2023). De opplever at mer tilgang til digitale kilder gir økt fysisk besøk i signaturbygget St. Pancras ved King's Cross i London. The British Library er 75-80% offentlig finansiert. I tillegg til faste biblioteksoppgaver er en avdeling for business og entreprenørskap viktig. Det har de siste fem årene blitt startet 3500 ulike virksomheter som de har hjulpet i gang; mange av disse kvinner og med annen bakgrunn.

Erik Fichtelius - leder for svensk nasjonal bibliotekstrategi (2019). De har sett hva Norge har gjort siden Norge har vært tidlig ute med å tenke digital sikring og formidling av informasjon.
Digitalisering innebærer ikke nødvendigvis åpenhet; noen må betale for å gjøre forskning tilgjengelig. Monokapitalistisk innlåsing: de tre store forlagene Elsevier, Blackwell og Springer alene står for 42% av verdens akademiske publisering. Høy pris for å publisere og for å få tilgang, også OA (open access) koster. 

Hva er dagens og morgendagens bibliotek? Visuelle eksempler tok oss inn til feks Kista bibliotek som ble kåret til verdens beste folkebibliotek i 2015. Intervju med en bibliotekar understreker bibliotekets multifunksjon. En annen bibliotekar sa at den digitale hjelpen de ansatte gjør er helt vesentlig for samfunnsdeltakelse.

Heidi Arnesen Austlid fra IKT-Norge viste oss eksempler på hvordan og delvis hvorfor vi må satse på smart bruk av teknologi. Vi befinner oss i en kaotisk virkelighet og vi må lære barn og unge navigering. Lære dem å stille spørsmål. Undersøkelser viser at vi bruker smarttelefonen til 221 ulike oppgaver per dag. Undersøkelse om norske lederes IT-kompetanse og -interesse viser nedslående resultater. Det brukes for lite tid på tematikken og store avgjørelser overlates til andre. Hun viste oss hvor givende Girl Tech-dagen var og at det er gledelig hvor mange bibliotek som holder og inspirerer til kodekurs. Hun mener vi må jobbe smartere framover; gjøre mer for mindre.

Iffit Quershi; Humans of Oslo og samfunnsdebattant om identitetsdannelse. Hun minnet oss på hvor viktig det er å tørre å møte egne fordommer og se innover i oss selv. Viste oss bilder fra egen oppvekst og inn i prosjektet "Humans of Oslo" som har resultert i 2000 bilder, flere utstillinger og boka "Oslofolk" så langt.