Viser innlegg med etiketten inkludering. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten inkludering. Vis alle innlegg

fredag 28. august 2026

Folkekongen er død - Kong Harald til minne (2026)

Tidlig morgen fredag 28. august 2026 døde Kong Harald etter noen dagers sykeleie. Han var med oss som nasjon fra han ble født, evakuert under 2. verdenskrig under dramatiske omstendigheter da hans farfar Kong Haakon VII sa nei til tysk herredømme.
Da HKH Kong Harald ble født i 1937 kunne bare menn arve tronen, så selv om han var barn nummer 3 etter Ragnhild (1930-2012) og Astrid (1932-). Endringen i tronefølget kom først etter 1971 og dermed blir Haakon Magnus (1973-) vår neste konge, og blir Kong Haakon den 8.

Denne talen betydde og betød veldig mye for mange. Den blir stående som noe av det viktigste Kong Harald sto for og ønsket å vise oss. Tenk på hva som forener mer enn som splitter oss.


Siste del av talen fra HKH Kong Harald V (2016)
....

Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.

Norge er oss.

Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.

At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet.

At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.

At Norge er ett.

onsdag 9. april 2025

Oppvekstprofiler - inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn (2025)

©Helsedirektoratet 2025
I dag har hvert femte barn i Norge innvandrerbakgrunn. Antallet har økt mye de siste årene – ikke minst som følge av krigen i Ukraina. Mange møter utfordringer knyttet til skolegang og fritidsaktiviteter. Hvilke muligheter og barrierer opplever de? Og hvordan kan vi sikre en god oppvekst og like muligheter for alle barn og unge i Norge?
Helsedirektoratet har i 2025 tema "Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn" (fagartikkel med tallmateriale).
Se på Folkehelse- eller Oppvekstprofiler i ditt område eller kommune.


Innlegg fra to unge voksne ressurspersoner deler sine erfaringer og råd til kommuner og andre:
Sahra Jaber, daglig leder ved Furuset bibliotek og aktivitetshus (Fubiak; Deichman og Bydel Alna), bydelspolitiker og tidligere leder av Alnaskolen i 10 år. 1000 personer er innom Fubiak hver eneste dag.
Drive tjenester sammen med ungdommen, få med foreldre til å bidra der de kan. Å lovfeste fritidsklubber ville vært et godt utjevnende tiltak. Mat og prat, ikke undervurder hvor viktig et lite måltid er. Det fysiske rommet er også viktig - ha fine, ordentlige lokaler har stor betydning.
Warsame Ali, daglig leder av FlexID, forsker ved FHI (permisjon pt for å lede FlexID). Bidra til at unge får et språk til å reflektere over sin krysskulturelle identitet. Forskning viser at det gir robusthet.

- To representanter fra IMDis ungdomspanel; både byrde og gave samtidig å være to- og trekulturell. De voksne må bære hovedbyrden. Viktig med mer representasjon av alle typer mennesker blant lærere og andre i samfunnet.

Hvordan vi kan skape god oppvekst med like muligheter for barn og unge med innvandrerbakgrunn.

©1997 Mah-Rukh Ali


Se Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn (2024): Jenter mellom 9 og 15 år: 89% av dem bruker biblioteket (=folkebiblioteket, som Fubiak er et eksempel på).













Seminar 9. april 2025 (Sentralen, Oslo) presenterte oppdatert statistikk, gode eksempler og konkrete tiltak beregnet for arbeidet i kommuner. Ble strømmet direkte via nettet + mulighet for noen fysiske plasser.



Lansert som intern strategi i IMDi 01. november 2024



torsdag 3. april 2025

Beredskap og offentlige, trygge rom (2025)

©Beredskap / Norsk bibliotekforening 2025
Bibliotek og museer* som demokratiske bærebjelker. Folkebibliotek finnes i hver kommune i hele landet og sikrer en allmenn og gratis tilgang. Museer kan ha inngangspenger, men flere er gratis for dem under 18 år.

Torsdag 3. april 2025 hadde Agder fylkesbibliotek og Norsk bibliotekforening et seminar om "Bibliotek og beredskap".

KS redegjorde for beredskapsplaner i kommunene. Samme plikt for Utsira (215 innbyggere) og Oslo (717 000 innbyggere). I beredskapsplikten inngår også demokratisk beredskap, forebygging av ungdomskriminalitet, ekstremisme og radikalisering og kultur som beredskap. Fylkeskommunene har en del overordet ansvar som for veier, transport, regional planlegging og folkehelse. DSB støtter opp under alle forvaltningsnivåene, ansvar og bistand inn i totalberedskap.
UiO holdt innlegg om lesing og ytringsfrihet som elementer i beredskap. Bibliotekene er og har fysiske rom som raskt kan mobiliseres i kriser. Både at bibliotekene finnes, de ansatte kjenner lokalmiljøet og deler av befolkningen og at selve organiseringen innebærer en etablert infrastruktur.
Bibliotekenes rolle støtte opp under utvikling av individets kognitive beredskap - evnen til å lære og forstå nok av det vi leser og det vi blir presentert for.









Tema under Arendalsuka 2024 var "Demokrati og møteplasser".
*Kronikk fra Stavanger bibliotek og Museum Stavanger i Stavanger aftenblad (02.04.2025)

fredag 28. mars 2025

Det tredje stedet - bibliotekets ekstra dimensjon som fysisk rom (2025)

Samfunnet og bibliotekene er heldigvis (?) i evig utvikling. En felles drøm er at bibliotekene er et sted gjerne vil oppsøke. Et sted til støtte for demokratiet, en motgift mot økt ensomhet, et sted for kunnskap og et sted for å kjempe mot sensur. I 2025 er det et viktig tema å bringe "til torgs" i lys av både storpolitikk, økt polarisering og de ulike sidene KI berører oss. 

Aarhus bibliotek - Biblioteket som sted for demokratisk deltagelse (Asmund Bertelsen, Aarhus)
I 2020 startet Aarhus Bibliotekene en strategisk demokratiinnsats med 2 hypoteser: 1. Borgernes aktive deltagelse er afgørende for at holde demokratiet stærkt. 2. Princippet om fri og lige adgang gør bibliotekerne til oplagte steder for demokratisk deltagelse.
De erfarte raskt at en slik demokratisk deltagelse ikke "spirer og gror af sig selv". Begrepene demokratisk selvtillit og demokratisk vertsskab viste Bertelsen hvordan de siden 2020 med både praksis og forskning om hvordan de jobber. Å skape de beste betingelser for at demokratiske deltagelse kan vokse og trives på bibliotekene. Som eksempel at ordfører og kommuneledere møter innbyggerne sammen - snakke med og ikke bare til. Rommet bibliotekene gir innbyr til demokratibygging og at vi har alle muligheter til å bidra med robusthet i samfunnet.
Les mer i artikkelen til Gabrielle Graatrud BOK365 (28.03.2025)

Biblioteket som et sted å være (Anne-Gry Skonnord, UiOs bibliotek HumSam)
Studenter, ansatte, forskere og allmennheten møtes i Georg Sverdrups hus på Blindern. Mange også høyt utdannede trenger jevnlig påfyll om hva bibliotekets tjenester og tilbud faktisk er. Eksempler på ulike tilbud i tillegg til de faste (søkehjelp, kurs og veiledning, kurs, bok- og litteraturformidling osv).
Språkkafeer på UiO er svært populære. De har i tillegg ekstra oppfølging av ferske studenter for et godt psykososialt miljø. Studentdrevet Utstyrsbibliotek (tursekk, fiskestang, verktøykasser mv), særlig utenlandsstudenter trenger turutstyr. UiO er sertifisert som Grønn mht bærekraft, biblioteket er først ute i Norge med grønt sertifikat. Frøbiblioteket drives av biblioteket selv, læring for livet mht dyrking. Arrangementer i HumSam-biblioteket er både egne- og studentdrevet. Bygget ble åpnet 1999 og viste seg å være noe upraktisk og mørkt. Ombyggingen av HumSam for 10 år siden slapp inn mer lys og ga bedre dynamikk og 100 flere lese- og studieplasser.

Litteratur for alle - uansett som du ikke betrakter deg som en leser (Kriticos Mwansa, Belgia)
The Book Club for People That Didn’t Read the Book – Sparking Important Conversations Through Literature. He is a multidisciplinary creative who wears many hats: as creative director, activist, and speaker based in Brussel. In 2021, Kriticos created “The Book Club”, a book club for people that didn’t read the book. Kriticos seeks to create safe spaces for intimate honest conversations, while educating people on art, literature and culture. His hope is to make knowledge accessible to all. 

Demokrati, valg, propaganda og falske nyheter (Bente Kalsnes, Høyskolen Kristiania)
Hennes forskningsinteresser gjelder blant flere: politisk kommunikasjon, politisk bruk av sosiale medier, digital journalistikk, plattform-makt, falske nyheter, desinformasjon og AI. I 2019 utga hun Falske nyheter: løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten (bokomtale, SCUP).  

©UiO/HumSam C. Neverdal
I ytringsfrihetens tjeneste: Forbudte bøker-uka Norge 2024 (Runhild Seim /Cathinka Neverdal, UiO)
Disse to sto bak den første landsdekkende "Banned books"-uka i Norge. Viste eksempler på hvordan ulike bibliotek over hele landet markerte forbudt litteratur og samfunnsreaksjoner på dette. Viste hvordan ulike former for sensur utgjør trusler mot demokratiet, og bibliotekets rolle som forsvarer for ytrings- og lesefriheten.

Menn uten midje kan også lese - tar for seg en forbudt bok (Alexander Sandtorv / Kristoffer Schau)
Alexander Sandtorv (kjemiker) og Kristoffer Schau (musiker, forfatter, multikunstner). "Lesing er et frirom og øver vår empatiske muskel" - her dykker de inn i Gender Queer.

Fakta: Kort oppsummert fra Vårkonferansen til Nasjonalbiblioteket 27. mars : "Det tredje stedet".



mandag 12. august 2024

Demokrati og møteplasser - Arendalsuka 2024

                                                                                                       ©Arendalsuka
Med svimlende 2140 arrangementer under årets Arendalsuke er det litt av en utfordring å velge. Tema demokrati er og har vært grunnstammen for arrangementet siden 2012 (som startet med 50 arrangementer og 20 000 deltakere). I 2023 landet antall deltakere på 160 000 (og 1962 arrangement).
Det vil alltid være en diskusjon om dette er god pengebruk og om vi når mangfoldet. Det er uansett blitt et satsingen utenfor "Oslo-gryta" og med mange aktører og interessenter

Lesing er beredskap - hvem utøver makta?

Vi må klare å lese både godt og raskt nok til "å henge med". Både for å kunne skille "skitt og kanel" mellom ekte, semi- og helfalske nyheter og kunnskap samt nok leseferdigheter slik at vi reelt kan delta i samfunnet. Arrangementet er i regi av Norsk bibliotekforening holdes tirsdag 13. august kl 14-15 på Arendal bibliotek. Se også saken Lesing, folkehelse, demokrati og mestring (2024) 

Hvem utøver den skjulte makta i Norge?(flere aktører), tirsdag 13.08. kl 19-20. 

Fysisk og digitalt utenforskap - og tillit

Både sammen og hver for seg.
Idrett, korps eller kriminalitet  (KS) og dette skjer 13.08. kl 13-14

- Ghulam Abbas* innledet og sa bl.a. hvor viktig det har vært å "dra inn" barn og unge i lesing. "Noen leser aldri bøker eller har blitt lest for". Finne tekster å lese og så skape refleksjon i etterkant.
Øvrige konkrete råd: Se etter tegn til begynnende utenforskap i barnehagen.

Digitalt utenforskap - hvordan kan vi best hjelpe norges digitale sårbare? - Telia Norge er arrangør: 13.08. kl 15-15:50. Ærlig digitalt! (KS) - onsdag 14.08. kl 16-17

Hvordan står det til med tilliten? (Arendalsuka) - torsdag 15.08. kl 10-11
Blanke ark - utenforskap - innenforskap - fellesskap (ARKIVET med fl.)  - fredag 16.08. kl 10-12

IMDis arrangementer - informasjon - "Folk møter folk" og "Foreldreskap i minoritetsfamilier - å navigere mellom positiv og negativ sosial kontroll".

*Brukte 3 1/2 år på å skrive og utgi "Gudfaren" (2022).





torsdag 4. april 2024

Lesing, folkehelse, demokrati og mestring (2024)

©Kulturrådet Sverige
Deltakelse og forståelse av samfunnet. "En av de viktigste integreringsarenaene vi har", med eksempler fra Drammen bibliotek (Mashud Gharahkhani, stortingspresident). Demokratiet er under press i hele verden og svært mange land har valg i 2024. KI kommer inn som en joker og agent og kan dreie hodene våre.
Kraften av leselyst, ærlighet og soliditet som folkebibliotekene er i sin funksjon er uvurderlig.

Nioosha Shams (läsambassadör 2022-24): et politisk spørsmål å sikre god nok leseforståelse og tilretteleggelse av lesefremmende virksomhet. Mange dyktige lesefremmere som bibliotekar og lærere er under press med små ressurser og ulike samfunnsproblemer rundt. Representasjon er viktig for alle - gjelder også for å skape og holde på lesere. Viktig å satse på ulike stemmer. Områder med fattigdom og utrygghet; er du for sulten og redd er det å lese bok nesten umulig.
Leseforståelse og lesemål i Sverige gjelder alle politikkområder og statlige myndigheter og øvrige sektorer siden 2013. Barn og unges lesing er alles ansvar. Läsråd fra 2021 - kulturradet.se. Samarbeid - samverkan for å gi barn og unge mulighet til å bli lesere. Felles nordisk satsing siden vi har mye til felles (Ann Catrine Eriksson og Cecilia Löfberg, Kulturrådet, Sverige).

Espen Ytreberg (UiO, Medier og kommunikasjon og forfatter). Sosiale medier er designet for avhengighet og blir noe "som sitter fast i kroppen din". Vi leser mengdevis av korte snutter, men sjeldnere og sjeldnere  lange og fordypende tekster på samme måte. Lange og konsentrerte leseøkter blir kortere. Studenter fra hjem som ikke har hatt tilgang eller opplæring i dybdelesing, det skaper også "inngangsforskjeller" hos studenter. Leselyst skapes i og rundt oss. Alle har ikke hatt samme mulighet til en slik startpakke i både lesing og skriving. Arbeid over tid å bli gode nok lese og skrive for å utvikle seg selv. Skrivelærer er ikke det samme som en fagperson.
Motivasjonen for norske 10-åringer til å lese er lavest i Europa - så det er ekte krise som krever en felles dugnad i samfunnet for å snu. Leseplikt vil være med å danne et grunnlag for din egen leseglede.

Kilder

Migrasjonsbibliotekbloggen. Bibliotekene alltid beredt (2022, 11. april). https://mombloggen.blogspot.com/2022/04/bibliotekene-alltid-beredt-2022.html

Nasjonalbiblioteket (2024, 4. april). "Er lesing nødvendig?". https://bibliotekutvikling.no/nyheter/er-det-nodvendig-a-lese/

Norsk barnebokinstiutt (03. april 2024). Interesse for norsk barnelitteratur i Kairo. NBI. https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/suksess-med-samarbeid-i-kairo/

onsdag 15. november 2023

Finansiell inkludering i Norge (2023)

©Holmestrandbibliotekene
(Hof, Sande, Holmestrand)
Fra november 2022 trådte bransjenormen om finansiell inkludering i kraft. Hvilke erfaringer og resultater kan vi se ett år seinere? 
Finans Norge avholder fagdagen med dette programmet (fysisk samling for dem som jobber direkte med feltet).

Det lokale folkebiblioteket ser og hører mye til dem som trenger ulike hjelp til å forstå og bruke digitale tjenester. Siden BankID kreves som pålogging svært mange steder, er det ikke bare bank, men NAV, Skatteetaten og ulike tjenester der folk trenger hjelp til å "komme til dørstokken". Hvem skal hjelpe personer som "Bamsegutt"?

Dette er beskrevet i bl.a. utredninger hos NAV og IMDis egne kartlegginger. Som eksempel driver Holmestrandbibliotekene sin Digihjelp og Deichman har en digital veiledning i samarbeid med Seniornett. Dette er eksempler på at mange banker er klar over hvilken ressurs som finnes i bibliotekene med å bidra til å minske digitale gap.

Innhold i fagdagen: Bransjenormen finansiell inkludering 16. november

Ett år etter innføring av bransjenormen - hvordan har det gått?
[Gro H. Storebråten i Sparebank 1 Hallingdal Valdres]

Hva mener kundene om bankenes bransjenorm og hva mener bankene om bransjenormen?[Hilde E. Johansen, Finans Norge]

En bedre fullmaktsløsning kommer - om arbeidet med å utforme en bedre løsning [Vegard Sundsaasen, advokat i SpareBank 1 og leder av Kontraktsutvalget (KU)]

Hvordan tilrettelegger det offentlige for digital inkludering? Hva skjer i kommunene, og er det muligheter for samarbeid med finansnæringen lokalt? [Anna Holm Vågsland, spesialrådgiver i Kommunenes sentralforbund]

Del 2: Finansiell inkludering av nye kundegrupper, flyktninger og asylsøkere

Ny veileder om legitimasjonskontroll for asylsøkere, flyktninger og utenlandske statsborgere [Lana Zaychenko, Finans Norge]

Hvordan skal man balansere kravene til kontraheringsplikt og finansiell inkludering opp mot hvitvaskingsreglene? [Jo Gjedrem, seksjonssjef i Finanstilsynet]

Hvordan balanserer vi ulike hensyn og lovverkene? Hvilke utfordringer møter vi i arbeidet [Anita Ekeberg Gibbons, Leder personmarked i Larvikbanken]

«Slik sørget DNB for tilgang til grunnleggende banktjenester da flyktningestrømmen fra Ukraina kom» - om oppstarten, tilgjengeliggjøring av våre tjenester, dialog med eksterne underveis og dilemmaer på veien. [Hans Olav Rønningen, seksjonsleder Bærekraft og kvalitet, Personmarked i DNB]

Pakkeforløp for bedre onboarding av asylsøkere og flyktninger [Berit Refve Vik, fagleder i SpareBank 1 SR-Bank]

Kilder

IMDi (28.08.23). Nyankomne flyktningers digitale hverdag. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2022/nyankomne-flyktningers-digitale-hverdag/

NRK (2023. 15. november). Ingen elsker Bamsegutt. https://tv.nrk.no/serie/ingen-elsker-bamsegutt/sesong/1. Episode 3.

mandag 5. juni 2023

Er du en leser? (2023)

Er du? Er barna dine det? Hvor ofte hører du noen snakke om den siste boka de har lest?
Eller dominerer snakk om ulike serier og reiser praten?
Vi som er "digitale innvandrere" er vokst opp med papirbøker og papiraviser.
Og NRK først bare som radio og fra 1960-tallet også TV (svart/hvitt til overgangen 1970/80-tallet).
Lesing var en grunnleggende ferdighet vi har tatt for gitt. 

Helt til nå. Eller? Er det grunn til bekymring når færre og færre leser fordi de vil?
Altså "lystlesere" som skaper grobunn for å lese det de må (skole, studier, førerkort, lese skilt, forstå en oppskrift, forstå en bruksanvisning osv osv). Mye bra på Youtube om å snekre og lære seg et instrument - men er det nok? TikTok, Booktok, Snap' og Insta' og Twitter startet det hele - si det viktigste med inntil 140 tegn. Eller hvor startet det? Den berømte 

Nå tar AI, ChatGPT, OpenAI med flere større plass. Slik at både ekte og "fake news" spinner jorda rundt enda raskere. Motvekten er å lese nok selv i pålitelige kilder for å selv ha god nok plattform for egne meninger.

UiS. Å lese bøker på fritida er viktigere... (2022)

Gjør ditt som voksen!

Heng med på Sommerles - eller lag din egen sommerles med barna og ungdommene dine. Sett deg som mål at du skal lese 1 eller 2 bøker i løpet av sommerferien.
I et integreringsperspektiv må vi se på ulike kilder vi kan bruke - bibliotekenes fysiske og digitale tilbud. 
Bruk verdensbiblioteket.no som støtte (lydbok eller e-bok) og ha en fysisk bok ved siden av.

Kilder

Asphaug, Helene (03. juni 2023). Mangel på hjerneføde : replikk. https://www.nrk.no/ytring/mangel-pa-hjernefode-1.16429069

Foreningen !les (02. juni 2023). EURead: Foreningen !les på toppmøte om lesing. https://foreningenles.no/euread-foreningen-les-pa-toppmote-om-lesing

Opetushallitus Utbildningsstyrelsen (03. september 2021). Läskunnighet skapar jämlikhet och välbefinnande. https://www.oph.fi/sv/blogg/laskunnighet-skapar-jamlikhet-och-valbefinnande 


tirsdag 10. november 2020

Humor, fortellinger og møter (2020)

Hva ler vi av? Hvorfor ler vi? Hva kjennetegner en god historie? Hvordan snakker vi sammen hvis vi ikke kan se hverandre? Ikke se hverandre fysisk eller i øynene?

"Digitale salong: Fortellingene om oss"

På selveste fredag 13. (kl 18) møtes Thomas Hylland Eriksen, Maria Navarro Skaranger, Marie Hafting og Gunhild Nymoen. De vil snakke om fortellingens kraft, hva forener og hva splitter oss? De tar utgangspunkt i teaterstykket "Antipodene" (Nationaltheatret).

Humor - et tveegget sverd

Å bli beskyldt for å mangle humor kan svi. For noen. I hvert fall hvis "alle andre" ler av en vits og du ikke skjønner bæret (= skjønner ikke noe). Det kan fort avsløres at du ikke har samme bakgrunn, enten kulturelt eller sosialt. Og hva hvis du frykter de andre ler av DEG? Hva med det britiske "understatement", alt det som ikke sies og bare skal forstås mellom linjene - eller gjennom kroppsspråk. Ironi er også en slektning i humorfamilien. Da får en fort generasjonsskiller på toppen av andre forskjeller. Ordtak og ordspill er også slike artigheter. Eller kilde til forvirring.

Copyright: Norsk humor-tv
Norsk humor: Fleksnes - Skåber og Hadaoui

Hvem husker Fleksnes? Ganske mange som har levd en stund (i Norge). Kanskje særlig dem som husker 70- og 80-tallet. De som nå tenker at Fleksnes er urnorsk. Men nei da, opprinnelsen og ideen er britisk. "Fleksnes fataliteter" var egentlig en skandinavisk versjon av den britiske serien Hancock’s Half Hour.
Linn Skåber og Yousef Hadaoui vil borre litt i hva som gjorde at Fleksnes traff med humoren den 10. desember. Opptaket ligger åpent på Facebook siden det ikke ble mulig med publikum.
Duoen har også planlagt en tur rundt i Norge for å finne ut hva "norsk humor anno 2021" er. Grunnet korona er planene noe endret.

Kilder

Hadaoui, Y. & Bjånesøy, K. B. (2019). Pappa elsker Fleksnes!: mitt liv med svart humor. Aschehoug

Johansen, M.G. (2020).
Hva er humor (Hva er-serien). Universitetsforlaget

Nasjonalbiblioteket (10.12.2020).
Norsk humor: Fleksnes
https://m.facebook.com/nasjonalbiblioteket/videos/norsk-humor-fleksnes-med-yousef-hadaoui-og-linn-sk%C3%A5ber/2988134288138964/

Nasjonaltheatret. (2020).
Digitale salong: fortellinger om oss. 
https://www.nb.no/hva-skjer/digital-salong-fortellingene-om-oss/

Nasjonaltheatret. (2020).
 Norsk humor: Fleksnes.
https://www.nb.no/hva-skjer/norsk-humor-fleksnes/ 

Nilsen, D.L.F. & Nilsen, A.P. (2018).
The language of humor: an introduction. Cambridge university press  

Nystøyl, K.F (23.09.2020).
Leirbål i kapitalismens tid: anmeldelse. 
https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse_-_antipodene_-pa-nationaltheatret-1.15170396

torsdag 29. oktober 2020

Vi puster fortsatt - oppvekst, rasisme og røtter (2020)

Samfunnsgeograf, journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam (f. 1979) kaller boken en tidskapsel. Han kom 6 år gammel til Ås da faren begynte i jobb på Norges landbrukshøgskole (NMBU). Han hadde en god oppvekst med naboer og norske "besteforeldre". Men. Det var likevel nok påminnelser om å være annerledes. Med far fra Sri Lanka og japansk mor var denne "Asian mix" litt fremmed.

Han skriver om rasisme som ble en del av oppveksten. Fremskrittspartiet og Arne Myrdal på 80-tallet. Mohammed Mustafa-brevet (det falske brevet Carl I. Hagen leste opp rett i forkant av stortingsvalget i 1987).

Shanmugaratnam skriver godt om tematikken. Han var valgt formen å skrive til sine to barn. De som var helt små og var sammen med foreldrene like ved høyblokka da det smalt 22. juli 2011.

"​Vi har ikke annet valg enn å fortsette å leve sammen, og vokse opp sammen, som individer og som land."  

Han skriver om det gode lokalsamfunnet på Ås. Beskriver noen av dem som står i "samfunnets maskinrom": lærere, idrettsledere og ikke minst bibliotekarer. Selv om rasismens strukturer repeteres, tar han til orde for at det er mulig å tenke annerledes. Vi må finne et felles språk og det kan vi klare selv med økt polariseringen og "no-platforming". 

©Manifest forlag
Historien flettes videre med innen- og utenrikssaker. Flere hendelser utover 22. juli har han en forbindelse til. Det inkluderer Benjamin-drapet.
Med sin kunnskap som utenriksjournalist tar han oss med tilbake til 11. september 2001 (med eksempel fra avstemmingen i USAs kongressen om krigsautorisasjonen, kun én stemme mot; den svarte demokraten Barbara Lee). Protestene mot invasjonen av Irak (2003), om hvordan avhumanisering blir brukt for å legalisere overgrep.

En stor liten bok som dels er vond å lese.

Yohan Shanmugaratnam er samfunnsgeograf og har vært ansatt i Klassekampen siden 2006.


tirsdag 13. oktober 2020

"En som ligner meg" - å kjenne seg hjemme i barnelitteraturen (2020)

Ti norske offentlige personer ble nylig spurt om hvilken bok som hadde betydd mest for dem i oppveksten*. Det var mye "gammalt" som gikk igjen.
Hva vil den neste generasjonen møte av "litteratur"? Musikk, film, spill i samspill eller ikke med den tradisjonelle litteraturen? Og hva med representativitet og gjenkjennelse for for barn og unge anno 2020? Noe som skaper en form for gjenklang og som "gir mat til sjelen". Odumosus foredrag vil drøfte hvordan litteratur møter den oppvoksende slekt.

Hvordan kan flerkulturelle barn og unge føle inkludering gjennom litteratur og kultur?

Nordisk seminar arrangert av Norsk barnebokinstitutt. Følg hele eller deler av seminaret 13. oktober 2020 via strømming (kl 10:30-16:15):
https://barnebokinstituttet.no/arrangement/a-kjenne-seg-hjemme-i-barnelitteraturen/

Innledende foredrag ved Temi Odumosu (Malmø universitet, kunsthistoriker):

10.45–11.45: To feel at home in children’s literature?
What will it take to make multicultural children feel that Norwegian children’s literature is their own? How inclusive is the Nordic children’s literature scene? And in what ways can we encourage diverse artists to contribute their creativity, wisdom, and voices into literature for children and young adults?

©Scanpix. Norsk SF Vg1, tekst og identitet

Demokrati og medvirkning i den nye læreplanen

Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg (kap 1.6).
Å finne gjenkjennelse gjennom litteratur og andre kunstformer og -uttrykk kan bygge god selvfølelse. Dette er også omtalt i "Å møtes gjennom litteraturen" med referanse til Marta Nussbaum.


Kilder

*Danielsen, D. & Øvergård, M. (18. august 2020). Ti kjendiser om barneboken som aldri går i "glemmeboken". NB, bak betalingsmur (spør om tilgang).
https://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/i/pLJWGW/ti-kjendiser-om-barneboken-de-aldri-glemmer

Naveen, N. (2017). Må utenforskap alltid være definerende for hovedpersonen i ungdomsromaner? I: Periskop.no. Hentet 13.10.2020.
http://www.periskop.no/ma-utenforskap-alltid-vaere-definerende-hovedpersonen-ungdomsromaner/

Utdanningsdirektoratet (2020). Opplærings verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Opplæringens verdigrunnlag: 1.6 Demokrati og medvirkning. Hentet 12.10.20.
 https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.6-demokrati-og-medvirkning/


onsdag 13. mai 2020

Bibliotekene åpner som fysisk møteplass igjen (2020)

Copyright: Hamar dagblad 2020
Hamar bibliotek er en av flere bibliotek som åpner igjen for fysiske besøk torsdag 14. mai. Eller det som er koronavanlig anno mai 2020! Stavanger bibliotek åpnet gradvis den 4. mai og åpner også for flere typer besøk også fra den 14. De grunnleggende reglene gjelder for smittevern og antall personer i samme rom. De digitale tjenestene og "take away"- tjenester fortsetter


Men hva med skolebibliotekene?

Dette varierer fra kommune til kommune. Eksempel fra Bærum er at rektorene har bestemt at skolebiblioteket holdes fysisk lukket for elevene. Bibliotekaren (i sin lave stillingsprosent) kan komme til noen klasser/grupper for å formidle. Og kan samtidig få anledning til å overlevere fysisk materiale til elever som trenger det.

Informasjonsbanner på Stockholms statsbiblioteks nettside

Sverige stengte aldri alle skoler og bibliotek

Der ble smitte, smittevern og den totale samfunnsøkonomien vurdert annerledes. Det norske og svenske samfunnet er ulike, selv om en del velferdsordninger som helsetjenester kan ligne noe. Barnehager og grunnskolene holdt åpne sammen med mange folkebibliotek. Bibliotekene som har holdt åpne har hatt tekniske bygg som tillater det (se minibilde).


Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket stengte heller ikke

Hovedvirksomheten til biblioteket dekkes inntil 90% uten fysiske besøk i Tollbugata 20. Med en viss åpning av samfunnet fra 27. april, kan bibliotekaren lettere ekspedere og sende/skanne inn ønsket materiale. Biblioteket har en unik samling med over 5100 titler som ingen andre bibliotek har. Den er derfor i jevnlig bruk av forskere, studenter og samarbeidspartnere i inn- og dels utland.


Referanser

Brenden, Jo E. (2020, 12. mai). Nå åpner biblioteket igjen. Hentet 13.03.2020 fra https://www.hamar-dagblad.no/na-apner-biblioteket-igjen/s/5-80-71103
Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket. https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?vid=MIGRDIR&sortby=rank&lang=no_NO
Stockholms stadsbibliotek. https://biblioteket.stockholm.se/

tirsdag 11. juni 2019

Mangfold i barne- og ungdomslitteraturen (2019)

Mangfold og mangfald i litteraturen som produseres er også viktig for helhelten. Hvordan tekst kan gi gjenkjennelse for yngre leserne. Litteraturen som faktisk del av inkludering og representasjon for barn og unge i Norge.
Nasjonalbiblioteket holder 11. juni 2019 seminaret Litteraturen som kaleidoskop - mangfold i barne- og ungdomslitteratur.
©Pixers.se Fototapet barn läser 

Program


13:00    Introduksjon. Mangfold. Fra inkludering og kulturmøter til representasjon, medvirkning og «Inklusive Books for alle».
Michelle A. Tisdel, forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
13:20    Om forfatterutdanningen, mangfold og barne- og ungdomslitteratur.
Dag Larsen, utdanningsleiar ved Norsk barnebokinstitutt.
13:40    Et forfatterperspektiv på mangfold i litteraturen.
Veronica Salinas, forfattar og skodespelar.
14:00-14:10  Pause
14:10    Det flerspråklige bibliotekets barnesamling. Om inkludering og representasjon.
Gulnara Bakke, hovudbibliotekar ved Det fleirspråklege bibliotek, Nasjonalbiblioteket.
14:30    Ser du meg? Synshemmede i barne- og ungdomslitteraturen.
Ingvild Aanensen, spesialbibliotekar og formidlingskoordinator ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB).
14:50    Om arabisk barnelitteratur i Midtøsten og Norge.
Nisrin Maktabi Barkouki, seniorrådgjevar ved Det fleirspråklege bibliotek, Nasjonalbiblioteket.
15:10   Mangfold og andres livsverdener. Møter med barnelitteratur.
Ruth Seierstad Stokke, universitetslektor ved OsloMet.
15:30   Om mangfoldets mangfold. Panelsamtale med:
Camille Oneida Charles, skulelærar i Oslo.
Sally Kamara, forfattar, føredragshaldar innan motivasjon, gründer og medlem i Noregs Handikapforbunds Ungdom (NHFU).
Thee-Yezen Al-Obaid, muslimsk fredsaktivist, antirasist og ein av grunnleggarane av organisasjonen Salam.

Seminaret blir arrangert i  samarbeid med Inklusive books og Michell Sibongiseni Mpike som er støtta av FrittOrd.