Mangfoldsarbeid og glasstak (2026)

 "Det rasifiserte glasstaket" og "Har jeg bare vært et alibi" - og forskningsrapporten om diskriminering etter ansettelse setter søkelys på flere sider ved diskriminering og mangfoldsutfordringer.

Det er ulike funn og fakta på at Norge i mange sammenhenger ikke utnytter mangfoldskompetansen som mange etterhvert besitter. At det må skje en aktiv holdning å velge mangfold for at det gir et pluss. Ikke bare for arbeidsplassen, men også at det er samfunnsøkonomisk smart. Et faktum er at Norge i 2026 er sammensatt av ulike typer mennesker med kort og lang botid, store og små familier, akademiske og ikke-akademiske utdanninger. 
Effektivisering og digitalisering har pågått så lenge at dette er sammenvevd med øvrig samfunnsutvikling. I mange tilfeller vet vi ikke helt hva som er "høna og egget" - eller kausalitet.

Det viktige er at vi fortsetter å bruke hodet - ikke overlate tenkningen til KI. Dette er noe vi må ta på alvor som Inge Strümke beskriver for oss (NRK, 15.05.26).

Vil du låne fysiske eksemplarer av disse nevnte titlene?
Ta kontakt med IMDis "Mangfolds- og migrasjonsbibliotek".

Humor, fortellinger og møter (2020)

Hva ler vi av? Hvorfor ler vi? Hva kjennetegner en god historie? Hvordan snakker vi sammen hvis vi ikke kan se hverandre? Ikke se hverandre fysisk eller i øynene?

"Digitale salong: Fortellingene om oss"

På selveste fredag 13. (kl 18) møtes Thomas Hylland Eriksen, Maria Navarro Skaranger, Marie Hafting og Gunhild Nymoen. De vil snakke om fortellingens kraft, hva forener og hva splitter oss? De tar utgangspunkt i teaterstykket "Antipodene" (Nationaltheatret).

Humor - et tveegget sverd

Å bli beskyldt for å mangle humor kan svi. For noen. I hvert fall hvis "alle andre" ler av en vits og du ikke skjønner bæret (= skjønner ikke noe). Det kan fort avsløres at du ikke har samme bakgrunn, enten kulturelt eller sosialt. Og hva hvis du frykter de andre ler av DEG? Hva med det britiske "understatement", alt det som ikke sies og bare skal forstås mellom linjene - eller gjennom kroppsspråk. Ironi er også en slektning i humorfamilien. Da får en fort generasjonsskiller på toppen av andre forskjeller. Ordtak og ordspill er også slike artigheter. Eller kilde til forvirring.

Copyright: Norsk humor-tv

Norsk humor: Fleksnes - Skåber og Hadaoui

Hvem husker Fleksnes? Ganske mange som har levd en stund (i Norge). Kanskje særlig dem som husker 70- og 80-tallet. De som nå tenker at Fleksnes er urnorsk. Men nei da, opprinnelsen og ideen er britisk. "Fleksnes fataliteter" var egentlig en skandinavisk versjon av den britiske serien Hancock’s Half Hour.
Linn Skåber og Yousef Hadaoui vil borre litt i hva som gjorde at Fleksnes traff med humoren den 10. desember. Opptaket ligger åpent på Facebook siden det ikke ble mulig med publikum.
Duoen har også planlagt en tur rundt i Norge for å finne ut hva "norsk humor anno 2021" er. Grunnet korona er planene noe endret.

Kilder

Hadaoui, Y. & Bjånesøy, K. B. (2019). Pappa elsker Fleksnes!: mitt liv med svart humor. Aschehoug

Johansen, M.G. (2020). Hva er humor (Hva er-serien). Universitetsforlaget

Nasjonalbiblioteket (10.12.2020). Norsk humor: Fleksnes
https://m.facebook.com/nasjonalbiblioteket/videos/norsk-humor-fleksnes-med-yousef-hadaoui-og-linn-sk%C3%A5ber/2988134288138964/

Nasjonaltheatret. (2020). Digitale salong: fortellinger om oss. 
https://www.nb.no/hva-skjer/digital-salong-fortellingene-om-oss/

Nasjonaltheatret. (2020). Norsk humor: Fleksnes.
https://www.nb.no/hva-skjer/norsk-humor-fleksnes/ 

Nilsen, D.L.F. & Nilsen, A.P. (2018). The language of humor: an introduction. Cambridge university press  

Nystøyl, K.F (23.09.2020). Leirbål i kapitalismens tid: anmeldelse. 
https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse_-_antipodene_-pa-nationaltheatret-1.15170396

Morsmål og flerspråklighet (2020)

Hvor vanlig er "morsmålsundervisning" i skolen? Det er noen år siden elever hadde dette på "vanlige" skoler. "Innføringsklasser", startklasser og etterhvert voksenopplæring ble opprettet. Det varierer fortsatt hvor mye og hvor ofte morsmålsopplæring tilbys. Men er behovet mindre i 2020?

I løpet av 2020 tas det i bruk en ny læreplan for fagopplæringen. Det sies fra Udir at morsmålet og flerspråkligheten skal brukes som ressurs.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har prosjektet "Fleksibel opplæring". Det er et nettbasert tospråklig fagopplæring som startet med utprøving i 2017. Opplæringen gis som støtte til kommuner som trenger språkene arabisk, somali og tigrinja.

En gevinst å kunne flere språk

Det er mange barn og unge som vokser opp som flerspråklige i Norge. Dette skal også den nye språkloven som kommer nå i 2020 ta hensyn til. Seminaret om flerspråklighet og språk som kulturbærer arrangeres på Nasjonalbiblioteket onsdag 26. februar. Eksempel på bidrag fra dagen: Morsmål, tospråklighet og metaspråklig bevissthet ved Ingebjørg Tonne*

Referanser

Leser søker bok & Språkrådet & Norsk barnebokinstitutt & Nasjonalbiblioteket (2020). Flerspråklighet - hva betyr det for barn og unge i dag? https://www.nb.no/hva-skjer/flerspraklighet-hva-betyr-det-for-barn-og-unge-i-dag/

NAFO (2020). Prosjektet Flerspråklig opplæring: nettbasert tospråklig fagopplæring. https://nafo.oslomet.no/om-nafo/nafos-prosjekter/fleksibel-opplaering/

NAFO (2020). Tema morsmål. Nettsted for morsmål og tospråklig fagopplæring. https://morsmal.no/no/

Riksrevisjonen (2019). Undersøkelse av myndighetenes arbeid med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid. Dokument 3:4 (2019-2020). https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2019-2020/undersokelse-av-integrering-gjennom-arbeid/ 

Salole, Lill (2020). Cross cultural kids: en bok for deg som vokser opp med flere kulturer. Oslo: Gyldendal

Udir (2020). Hva er nytt i morsmålsopplæringen? https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/nytt-i-fagene/hva-er-nytt-i-morsmal-for-spraklige-minoriteter/

*Professor i norsk som andrespråk ved Multiling – Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo.

Biblioteket – en tverrkulturell møteplass : seminar (2015)

Folkebibliotekene er en av de viktigste integreringstiltakene vi kan satse på.

Seminaret belyste hvordan den unike møteplassen fungerer som brobygger og bidrag til en trygg felles identitet i et lokalsamfunn.

Et skritt tilbake? (2012)

en sosiologisk studie av unge kunstnere med innvandrerbakgrunn
Av: Anders Vassenden og Nils Asle Bergsgard og Norsk kulturråd

Hvorfor er det relativt få minoritetsnordmenn som er synlige i kulturlivet?

Forfatterne drøfter sosial klasse og mobilitet, bakgrunn og nettverk som årsak. Selve kulturlivets natur og "portvokternes" betydning og hva det betyr med en utøver som har synlig minoritetsbakgrunn.

En betraktning om nettverk og ekskludering i Dagbladet 27.08.2012: "Nært, kjært og familiært"

Flerkulturell forståelse i praksis (2012)

redigert av Per Inge Båtnes og Sissel Egden

Flere i offentlig virksomhet møter flerkulturell virkelighet i sitt arbeid. Derfor er det viktig å forstå flere kulturer enn ens egen, samtidig som man må forstå hvordan man kan leve med kulturelt mangfold.

Boken presenterer et allsidig utvalg av erfaringer og problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelse i det flerkulturelle Norge. Problemstillingene settes inn i en større global kontekst, og temaene spenner fra migrasjonens betydning for levemåter og for relasjoner mellom mennesker, til transnasjonale liv og nye og uvante premisser for menneskelig utvikling og læring.

Min annerledeshet, min styrke (2012)

av Loveleen Rihel Brenna

Forfatteren kom fra India som liten jente og vokste opp i Kristiansand. Hun gir en skildring av foreldrenes historie og deres kamp for å leve sitt liv. Om strenge æreskrav til indiske jenter og hvordan Loveleen med hjelp av gode støttespillere fant fram til sin egen identitet. Etter mange år som aktiv leder av Foreldreutvalget i grunnskolen, har hun nå startet Seema.no

Tværkulturel konfliktmægling (2011)

Av: Farwha Nielsen

Farwha Nielsen har utviklet sin egen spesielle og tverrkulturelle konfliktsmeglingsmetode, hvor kvinnefrigjøring og dialog mellom partene gjennom en utfordrende prosess danner rammen for suksessfull forandring i voldsutsatte familier.

Gjennom denne modellen ønsker forfatteren å styrke sosialarbeidere og andre sin rolle innen konflikthåndtering. Spesielt når en skal megle i alvorlige familiekonflikter og samtidig ta vare på unge minoritetskvinners integritet.