Hope is a rope - glimt fra ISFs jubileumsseminar (2020)

Institutt for samfunnsforskning fyller 70 år den 9. februar 2020. Torsdag 6. februar hadde de invitert utvalgte samarbeidspartnere til festseminar med tema "Er vi på vei mot et polarisert samfunn?". Målet for ISF er å fortsette å forske på det samfunnet vi faktisk har.

Innledningsforedraget, "key note speech" ble holdt av Michèle Lamont (Harvard). Hun viste hvordan graden av meritocracy* er ganske likt i Norge og USA. Økt polarisering i USA mellom høyt utdanna (flest hvite i den gruppen) og lavere utdanna (der det er flest latino/svarte). Lovreguleringer kan styre utvikling positivt hvis myndighetene vil. Dette ses i stater som har innført lover som likestiller LHBTQ. Representasjon i filmer, TV, SoME: 90% viser overklasseyrker, og resten blir ofte skildret mindre pent. De 10% gis lavere verdi, fremstår som "dummere".

"Hope is a rope" - kommer fra en undersøkelse blant flyktningbarn i Hellas/Tyrkia. De barna som hadde håp og visualiserte en framtid klarte seg best.

 ©dreamstime - stockphotos

Innlegg og paneldiskusjoner (ledet av Asta Busingye Lydersen)

Johannes Bergh (ISF), valg & demokrati: Mer polarisering høyre/venstre. Politisk nasjonsbygging har spilt en rolle også hva som er forsket på. Noe overraskende er kanskje at mistroen mot jøder var sterkere i 1952 (57%) enn i 2017 (11%).

Erling Barth (ISF) økonomi & arbeidsliv: Vi ser nå en uthuling av arbeidslivet "på midten". Flere jobber topp (forskning, teknikk) og bunn (restaurant, hotell osv). Norge har verdens mest åpne økonomi, men også hos oss øker forskjellene mellom topp og bunn.

Mari Teigen (ISF), likestilling: Dette er fortsatt et kontroversielt felt for mange. Vi ser at arbeidsmarkedet er noe mindre kjønnsdelt. Mange sterke meninger i offentligheten om kvinners stilling. Forskningen søker å få fram at likestilling gjelder alle, ikke kun kvinner.

Paneldebatter og innspill - polariseres offentligheten og velferdsmodellen?

Det har polarisering i politikken før også; EU-debatten før valget i 1994 som eksempel. Mange flere plattformer og stemmer kan være en fordel, men faren for ekkokamre og "fake news" øker uten kvalitetssikring i desker og redaksjoner. Likeverdighet henger også sammen med hvilke ord vi bruker (Mohamed Abdi). Utnytte tiden bedre fra flyktninger/asylsøkere kommer til Norge til norskopplæring og arbeidsretting.

Vi må gjøre noen grep for å kunne bevare den norske velferden (Christine Meyer). Vi er snart nede på 2,3 yrkesaktive per trygdet (halvert fra for ca 20 år siden da tallet var 4,7).



*meritokrati (meritocracy) = en styreform der intelligens, kompetanse og ytelse gir grunnlaget til maktfordeling og sosial status. Kan i praksis minne om styreformen demokrati, men makt og autoritet tildeles etter evner og ferdigheter, og ikke etter popularitet som i et demokrati.

Nordisk samarbeid om sysselsetting (2019)

IMDis fagmøte 3. september: Om prosjektet «Nordisk samverkan om integration» for å bidra til deling av erfaring mellom landene.

Program for fagmøtet:

• Informasjon om ekspertgruppen; oppdraget fra Nordisk ministerråd og aktiviteter i 2019 ved prosjektleder Kristin Marklund, Nordens velferdssenter
• Innlegg: Leif Klingensjö (Sverige), Sara Gladher (Danmark) og Varpu Taarna (Finland)
Hva skjer på kvalifiserings- og integreringsfeltet på overordnet nivå?
Hvordan er de politiske strømningene og styringssignalene i landet?
Hvilke konkrete endringer har ev. skjedd den siste tiden?
Hvordan vil politiske signaler/ev. endringer på sikt kunne påvirke måloppnåelse i form av
overgang til arbeid, og varig tilknytning til arbeidslivet?


Lenke til prosjektets hjemmeside: www.integrationnorden.org 

Deltakere i prosjektgruppen (2017-19): https://nordicwelfare.org/integration-norden/om-oss/expertgrupp-arbetsmarknad/

European spring (2014)

: why our economies and politics are in a mess - and how to put them right
av: Philippe Legrain

EUropa etter krisen

Krisen er over i Europa men mange mener at EU fikk uopprettelig skade for sin måte å håndtere krisen på. EU-valget i 2014, fikk som ventet, rekordlav deltagelse og i noen land ble det et rent protestvalg. Mange mener som Legrain at EU ikke kan fortsette som før, men må gjennomgå endringer, man trenger en "ny vår". Legrain lanserer her hvilken medisin som skal til for å redde EU prosjektet.

Europe’s immigration challenge: reconciling work, welfare and mobility (2013)

Av Elena Jurado og Grete Brochmann (red.)


I et Europa preget av høy arbeidsledighet og økonomisk krise er arbeidsinnvandring et meget aktuelt politisk tema. I den offentlige debatten stilles det spørsmål om hvorvidt Europa har råd til å ta imot flere innvandrere, om lavtlønn-konkurranse og om alt dette kan ende med å ødelegge europeiske velferdssystemer. Boken er et godt utgangspunkt for å bli kjent med disse problemstillinger og lære om kompleksiteten som ligger bak de politiske beslutninger.

The changing face of world cities (2012)

: young adult children of immigrants in Europe and the United States. Av Maurice Crul og John Mollenkopf

Hvordan mestrer ungdom med innvandrerbakgrunn forhold til skole, arbeidsmarked, kjønnsroller, nabolag, identitet og det å være en medborger -  på begge sider av Atlanterhavet?

The Polish worker in Norway (2013)

emerging patterns of migration, employment and incorporation after EU's eastern enlargement

Av: Jon Horgen Friberg

Polakkene er for tiden den største nasjonale innvandringsgruppen i Norge. Mange polakker ser ut til å bli værende i Norge, men uten nødvendigvis å  innlemmes i de norske standardene i arbeidslivet. Denne rapporten ser på en forskjellsbehandling av utenlandsk og nasjonal arbeidskraft i ulike land i Europa.

Rødt, hvitt og blått (2012)

Om demokratiet i Europa
Av: Asle Toje

Hva er norsk kultur?

Tojes bok om multikulturismens status i Europa, ble brukt av mange i vinterens store debatt om norsk kultur. Bokens teorier ble brukt til inntekt for de som argumenterte mot multikulturismen og for en strengere innvandringpolitikk.

Politikkens betydning for innvandringen til Norge (2012)

av:  Ådne Cappelen, Terje Skjerpen og Marianne Tønnessen

I: Søkelys på arbeidslivet Årg. 29, Nr. 4 (2012). S. 277-288

I 2011 flyttet 79 500 mennesker hit til landet. Beregninger viser at norske innvandringspolitiske vedtak siden 1974 har begrenset innvandringen til Norge med drøye 115 000 personer. 

EØS- og Schengen-avtalen har trukket i den andre retningen: Uten disse avtalene ville Norge fått drøye 77 000 færre nye innvandrere mellom 1994 og 2010.

Et skritt tilbake? (2012)

en sosiologisk studie av unge kunstnere med innvandrerbakgrunn
Av: Anders Vassenden og Nils Asle Bergsgard og Norsk kulturråd

Hvorfor er det relativt få minoritetsnordmenn som er synlige i kulturlivet?

Forfatterne drøfter sosial klasse og mobilitet, bakgrunn og nettverk som årsak. Selve kulturlivets natur og "portvokternes" betydning og hva det betyr med en utøver som har synlig minoritetsbakgrunn.

En betraktning om nettverk og ekskludering i Dagbladet 27.08.2012: "Nært, kjært og familiært"

Armenia, Albania, Argentina (2012)

Av: Rønnaug Kleiva

“Om litt skal eg  reise til Aswan og sola som går ned over Nilen. Asorane. Armenie. Albania. Argentina. Abu Simbal ein annan stad. Folk forflytta, Nasser – sjøen fløymd ut over  landsbyar og landskap.

Vatn og jord og menneske. Himmel og natt og dag.

Det er ikkje farleg, Rønnaug. Frykt ikkje. Vær ikkje redd. “

Boka inneholder en samling korte fortellinger, og her møter vi "Rønnaug". Hun tar oss med på reise gjennom ulike land, noe tidligere krigsland, alt fra Hellas, Albania, Kosovo, Bosnia og litt utenfor som Armenia og Tyrkia. Gjennom disse landene, får vi bli kjent med byene, matkulturen, folkekultur, forglemte perler og deres historier.

Handbook on integration (2010)

for policy makers and practitioners

Av: Jan Niessen og Thomas Huddelston

Dette er tredje utgave av Håndbok om integrering for beslutningstakere og utøvere. Inneholder eksempler på god praksis og erfaring fra 27 medlemstater og andre innvandringsland om ulike emner som: god praksis på det europeiske plan, utdanning, arbeidsmarked, massemedier og økonomisk integrasjon.

Håndboken er rettet mot politiske beslutningstakere og praktikerer på lokalt, nasjonalt og europeiske plan.

Artikkel: "No income of mye own" - paths towards integration for women who live as family-supported individuals in Denmark

Av: Dorte Caswell, Kræn Blume Jensen og Helle Bendix Kleif

Denne artikkelen tar for seg nyere forskning av innvandrerkvinner som er støttet av sine familier. Hele perioden 1994-2005 var rundt 11% av innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land i alderen 25-66 år familiestøttet i Danmark.

Det viser seg at man kan grovt sett dele innvandrerkvinner med familiestøtte i to grupper. Den ene gruppen er kvinner fra den tidligere Østblokken, som nylig har ankommet Danmark, som har et har et lavere utdanningsnivå og som regel kommer til landet med sin mann med samme etniske opprinnelse.


I: International journal of migration, health and social care. Vol. 7 s. 64-76 (hefte nr 2/ 2011)