Fattigdom - artikler og rapporter (2023)

©Unicef2023

Nyere rapporter, utredninger og forskning av relevans for relativ og absolutt fattigdom i Norge. Hovedvekten er på barn og unge i fattige familier. Barnefattigdom er en undersøkelse som følges videre av Riksrevisjonen. Unicefs rapport viser at det blir flere fattige barn i Norge: 12 prosent (Rees, 2023). Se også egen tekst om NAV-konferansen (2023).
Vil du låne noe eller få tilgang på artikkel?
Spør Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket.

Søkestreng: barnefattigdom, fattigdom, familiefattigdom, bolig og fattigdom, fattigdom og innvandrere
Søkesteder: Oria, Kudos, idunn.no, dypindeksering av nye bøker innen feltet hos MIGRDIR
Tidsavgrensning: 2020-23

Artikler / forskningsartikler

Danielsen, M. & Kalstø, Å.M. (2023, 07. desember). Vanligere med bidragssaker blant innvandrere. Arbeid og velferd nr. 3-23. https://arbeidogvelferd.nav.no/journal/2023/3/m-1426/NAV_fastsetter_barnebidraget_for_en_stadig_mindre,_men_s%C3%A5rbar_gruppe

Fløtten, T. (2023). 9. Den norske ulikhetsdebatten. Ulikhetens drivere og dilemmaer (s. 157–174). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215065403-23-09

Flåto, M. (2023). Hjem eller bolig? Kategoriers betydning for kunnskapsutvikling om bostedsløshet. Nordisk välfärdsforskning. Nordic Welfare Research, 8(2), 91–102. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.2

Friberg, J. H., & Sterri, E. B. (2023). 16. Mangfold og ulikhet i det nye Norge: Innvandrernes barn på terskelen til voksenlivet. I Ulikhetens drivere og dilemmaer (s. 276–293). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215065403-23-16

Hansen, H.-T., & Skeide Horvei, M. (2023). Sosial eksklusjon og opphopning av levekårsproblemer: Nye eller tradisjonelle risikofaktorer? Tidsskrift for samfunnsforskning, 64(3), 206–229. https://doi.org/10.18261/tfs.64.3.2

Hansen, I. L. S. (2023). Når svikt i tilgang til helsetjenester blir et boligproblem for personer med alvorlig psykisk helse og rusproblemer. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 127–140. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.5

Hansen, I. L. S., & Flåto, M. (2023). Bak tallene på bostedsløse. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 85–90. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.1

Jahnsen, S. Ø. (2023). Hva skal vi med en kjønnsnøytral boligsosial politikk? Kjønn og vold som blindsoner for forskning og tiltaksutvikling mot bostedsløshet. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 103–114. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.3

Mølland, E., Lundberg, K. G., Haraldstad, K., Vigsnes, K. L., Bøe, T., Danielsen, H., Ask, T. A., Wilson, P., & Abildsnes, E. (2023). Economic composition and income volatility of Norwegian low-income families – a mixed method study of its implications. Nordic Journal of Social Research, 14(1), 1–22. https://doi.org/10.18261/njsr.14.1.2

Månsson, H., & Kristiansen, A. (2023). Hjemløshed blandt unge – et produkt af et velfærdssamfund, der ikke reelt synes sensitivt over for børn og unges selvoplevede udfordringer. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 165–170. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.8

Paulsen, V., & Thoresen, S. (2023). Structural Disadvantages and Individual Characteristics Exacerbating Care Leavers’ Housing Vulnerabilities: Overview of Research in Norway and Australia. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 141–151. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.6

Sahlin, I. (2020). Moving Targets: On reducing public responsibilities through re-categorising homeless people and refugees. 14(1). Moving Targets: On reducing public responsibilities through re-categorising homeless people and refugees — Lund University

Samzelius, T. (2023). ‘It’s like they are doing injustice’: A Single-Mother Perspective on Family Homelessness in Sweden. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 115–126. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.4

Bøker / rapporter

Barne- og familiedepartementet (2023, 17. oktober). En barndom for livet. Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/en-ny-barndom-for-livet/id3000835/

Bufdir. (2023). Fattigdom - veileder om arbeid for barn som lever i fattige familier. Hentet 01.12.2023 https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/veileder-fattigdom/

Gjeldsregisteret (2023). Nøkkeltall. Hentet 01.12.2023 https://www.gjeldsregisteret.com/pages/nokkeltall

Fløtten, T., Hansen, I.L.S., Frisell, G.A.& Thau, M. (2023). Mathjelp på dugnad: En undersøkelse av det norske matutdelingstilbudet (Fafo-rapport 2023:29). Fafo. Mathjelp på dugnad | Fafo-rapport 2023:29. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/mathjelp-pa-dugnad

Fløtten, T. Kavli, H.C. & Trygstad, S. (red.). (2023). Ulikhetens drivere og dilemmaer. Universitetsforlaget. https://www.universitetsforlaget.no/ulikhetens-drivere-og-dilemmaer

Halogen. (2023). Utfordringer og behov knyttet til helhetlig innsats for inkludering av barn og unge : En kartlegging av erfaringer og kunnskap med relevans for det målrettede samfunnsoppdraget for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.  https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/2023/kartlegging-2023_halogen_malrettet-samfunnsoppdrag.pdf

Hansen, T.B. & Hansteen, M. [2022]. Ivaretakelsen av barns rettigheter i forvaltningen av økonomiske stønadsordninger: Utvalgte problemstillinger. Hentet 06.12.2023 https://www.reddbarna.no/content/uploads/2021/01/Redd-Barna-og-Wiersholm-rapport.-Ivaretakelsen-av-barns-rettigheter-i-forvaltninge-av-okonomiske-stonadsordnigner.-2022.pdf

Gustavsen, K. (2023). Livet bak tallene: Dårlige levekår og fattigdom i barnefamilier sett innenfra og hva vi kan gjøre med det (1. utgave.). Fagbokforlaget. 

Poppe, C. & Kempson, E. (2023). Dyrtid 4: det er ikke over ennå. Husholdenes økonomiske trygghet i august 2023 (SIFO-rapport;11-2023). Forbruksforskningsinstituttet. https://hdl.handle.net/11250/3091870 

Rees, G., Timar, E., Dedewanou, A.F., Otchere, F., Carraro, A. & Cunsolo, S.  (2023, 06. desember). Child Poverty in the Midst of Wealth: Innocenti Report Card 18. Unicef. https://www.unicef.org/globalinsight/reports/report-card-18-child-poverty-amidst-wealth

Riksrevisjonen (2021). Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget: Dokument 3:1 (2021–2022). https://riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2021-2022/dokument-3-1-20212022.pdf

Soggiu, A.-S. (2023). Vi fattigfolk. Forlaget Manifest AS. 

SSB. (2023.26.oktober). Høyere risiko for fattigdom blant barn i Norge. Høyere risiko for fattigdom blant barn i Norge. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/hoyere-risiko-for-fattigdom-blant-barn-i-norge

SSB. (2023, 30. juni). Mange økonomisk utsatte blant enslige mindreårige flyktninger. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/mange-okonomisk-utsatte-blant-enslige-mindrearige-flyktninger

Sørvoll, J., & Astrup, K.C. (2023). Botrygghet på leiemarkedet i dyrtida. En diskusjon av virkemidler som kan redusere boutgiftsbelastningen til leieboere med lave inntekter (BOVEL-notat; 5/2023). NOVA/OsloMet. https://hdl.handle.net/11250/3100602

Finansiell inkludering i Norge (2023)

©Holmestrandbibliotekene
(Hof, Sande, Holmestrand)

Fra november 2022 trådte bransjenormen om finansiell inkludering i kraft. Hvilke erfaringer og resultater kan vi se ett år seinere? 
Finans Norge avholder fagdagen med dette programmet (fysisk samling for dem som jobber direkte med feltet).

Det lokale folkebiblioteket ser og hører mye til dem som trenger ulike hjelp til å forstå og bruke digitale tjenester. Siden BankID kreves som pålogging svært mange steder, er det ikke bare bank, men NAV, Skatteetaten og ulike tjenester der folk trenger hjelp til å "komme til dørstokken". Hvem skal hjelpe personer som "Bamsegutt"?

Dette er beskrevet i bl.a. utredninger hos NAV og IMDis egne kartlegginger. Som eksempel driver Holmestrandbibliotekene sin Digihjelp og Deichman har en digital veiledning i samarbeid med Seniornett. Dette er eksempler på at mange banker er klar over hvilken ressurs som finnes i bibliotekene med å bidra til å minske digitale gap.

Innhold i fagdagen: Bransjenormen finansiell inkludering 16. november

Ett år etter innføring av bransjenormen - hvordan har det gått?
[Gro H. Storebråten i Sparebank 1 Hallingdal Valdres]

Hva mener kundene om bankenes bransjenorm og hva mener bankene om bransjenormen?[Hilde E. Johansen, Finans Norge]

En bedre fullmaktsløsning kommer - om arbeidet med å utforme en bedre løsning [Vegard Sundsaasen, advokat i SpareBank 1 og leder av Kontraktsutvalget (KU)]

Hvordan tilrettelegger det offentlige for digital inkludering? Hva skjer i kommunene, og er det muligheter for samarbeid med finansnæringen lokalt? [Anna Holm Vågsland, spesialrådgiver i Kommunenes sentralforbund]

Del 2: Finansiell inkludering av nye kundegrupper, flyktninger og asylsøkere

Ny veileder om legitimasjonskontroll for asylsøkere, flyktninger og utenlandske statsborgere [Lana Zaychenko, Finans Norge]

Hvordan skal man balansere kravene til kontraheringsplikt og finansiell inkludering opp mot hvitvaskingsreglene? [Jo Gjedrem, seksjonssjef i Finanstilsynet]

Hvordan balanserer vi ulike hensyn og lovverkene? Hvilke utfordringer møter vi i arbeidet [Anita Ekeberg Gibbons, Leder personmarked i Larvikbanken]

«Slik sørget DNB for tilgang til grunnleggende banktjenester da flyktningestrømmen fra Ukraina kom» - om oppstarten, tilgjengeliggjøring av våre tjenester, dialog med eksterne underveis og dilemmaer på veien. [Hans Olav Rønningen, seksjonsleder Bærekraft og kvalitet, Personmarked i DNB]

Pakkeforløp for bedre onboarding av asylsøkere og flyktninger [Berit Refve Vik, fagleder i SpareBank 1 SR-Bank]

Kilder

IMDi (28.08.23). Nyankomne flyktningers digitale hverdag. https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2022/nyankomne-flyktningers-digitale-hverdag/

NRK (2023. 15. november). Ingen elsker Bamsegutt. https://tv.nrk.no/serie/ingen-elsker-bamsegutt/sesong/1. Episode 3.

Statsbudsjettet 2022 og IMDi

Tirsdag 12. oktober kom Statsbudsjettet for 2022.
De delene som er sentrale for IMDi er presentert for IMDis ansatte fra KD.

©Regjeringen.no - Statsbudsjettet

Viktige områder direkte og indirekte for IMDi:

• Åpner for at flere organisasjoner kan søke om tilskudd til integreringsarbeid - regjeringen.no,
  40,9 millioner til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet, 36,1 millioner til innføring av tolkeloven, 30 millioner til norskinnsatsen = klippekortordningen
  
  
• Aukar innsatsen for eit likestilt samfunn - regjeringen.no, herunder 6 millioner til tilskuddsordning tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle uttrykk
  
  
• Fleire tiltak for å hjelpe barn og unge - regjeringen.no, økning med 400 millioner på ulike felt og tiltak
  
  
• Tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak - regjeringen.no
  
  
• 200 millioner kroner for å ivareta barn og unges psykiske helse - regjeringen.no
  
  
• Mer bostøtte til familier - regjeringen.no
  
  
• Foreslår at flere skal få fri rettshjelp - regjeringen.no
  
  

Flere detaljer på "IMDi-nivå" blir presentert av KD hos IMDi.

Voksne i grunnskole- og videregående opplæring : finansiering av livsopphold (2019)

Livsoppholdsutvalget leverte NOU 2018: 13 i november 2018.

IMDi har fagmøte 9. april 2019 der utvalgsleder Oddbjørn Raaum kommer for å snakke om:

©Regjeringen.no 2018

1. Hva vet vi, og hva vet vi IKKE om verdien av norsk utdanning for innvandrere/flyktninger
2. Hva er de viktigste barrierene for å ta utdanning for flyktninger i dag?
3. Hvordan kan vi endre finansieringsordningene, slik at flyktninger i større grad enn  i dag får økonomisk handlingsrom til å ta norsk utdanning?

Se også NOU 2019: 7 - Arbeid og inntektssikring

Denne rapporten med undertittel "Tiltak for økt sysselsetting" har også mye knyttet til innvandrere. Dette gjelder både arbeidsinnvandrere og andre typer innvandrere.

Fattig i fjor - fattig i år? Tilstandsavhengighet i innvandrerfattigdom (2014)

av Manudeep Bhuller & Eirik Eylands Brandsås
I: Søkelys på arbeidslivet nr 3/2014. S. 209-227



Manudeep Bhuller, SSB

Innvandrere i Norge har høyere risiko for å oppleve fattigdom, og dessverre er innvandrerfattigdommen i større grad vedvarende. Nærmere en fjerdedel av innvandrere forblir fattige over en 10–15 årsperiode, mens det samme gjaldt en av ti i den øvrige befolkningen (Bhuller & Aaberge 2010).

European spring (2014)

: why our economies and politics are in a mess - and how to put them right
av: Philippe Legrain

EUropa etter krisen

Krisen er over i Europa men mange mener at EU fikk uopprettelig skade for sin måte å håndtere krisen på. EU-valget i 2014, fikk som ventet, rekordlav deltagelse og i noen land ble det et rent protestvalg. Mange mener som Legrain at EU ikke kan fortsette som før, men må gjennomgå endringer, man trenger en "ny vår". Legrain lanserer her hvilken medisin som skal til for å redde EU prosjektet.

Vellykkede kommuner: innvandring, befolkning og suksess i norske kommuner - en sammenligning (2013)

av: Mari O. Mamre


Mari O. Mamre

Civita gir årlig ut en rekke rapporter og bøker om aktuelle temaer innen norsk politikk og samfunnsliv. Denne rapporten går inn under saksfeltet innvandring, befolkning og suksess i norske kommuner.

Europe’s immigration challenge: reconciling work, welfare and mobility (2013)

Av Elena Jurado og Grete Brochmann (red.)


I et Europa preget av høy arbeidsledighet og økonomisk krise er arbeidsinnvandring et meget aktuelt politisk tema. I den offentlige debatten stilles det spørsmål om hvorvidt Europa har råd til å ta imot flere innvandrere, om lavtlønn-konkurranse og om alt dette kan ende med å ødelegge europeiske velferdssystemer. Boken er et godt utgangspunkt for å bli kjent med disse problemstillinger og lære om kompleksiteten som ligger bak de politiske beslutninger.

Cultural diversity (2004)

av: Jean-Michel Baer, Arjo Klamer, David Throsby og Issiaka-Prosper Laléyê

Kulturelt mangfold er et abstrakt gode, en moralsk form for biologisk mangfold - og en kode for proteksjonisme på kulturfeltet.
Hvordan fungerer samspillet mellom disse to like reelle motiver i debatten om mangfold? Kan de bli forsonet? Er det fellestrekk mellom synet på kultur som en omsettelig vare og kultur som hjertet av nasjonal identitet?

Boken inneholder fire artikler som stiller spørsmål rundt hva kultur og kulturelt mangfold er, og blant annet problematiserer forholdet mellom lands kulturer og deres økonomi - kan kultur kjøpes og selges, og vil den kulturen isåfall bety det samme på tvers av landegrenser?

Artikkeltitlene:
In the name of freedom (s.10)
The economic nonsense of cultural diversity (s.20)
Sweetness and light? Cultural diversity in the contemporary global economy (s.40)
Culture: merchandise or an ideal/value? (s.54)

Kontakt biblioteket hvis du ønsker å låne denne!

Kulturverdier, etikk og økonomi (2012)

for økonomiske og administrative fag
Av: Andreas Wyller Falkenberg

"Vår samvittighet er preget av tiden vi lever i og det stedet vi er oppdratt".

I denne  fagboken velger han å se nærmere på hvordan geografiske forhold preger verdiene til et menneske. Han tar opp tre omfattende fagområder: etikk, kultur og økonomi og drøfter sammenhengene mellom disse. Videre tar han opp hvordan disse nokså vide men også nokså begrensede begrepene påvirker mennneskets etikk eller kall det gjærne moralsk kompass. Men er den din moral eller samfunnets?