Vellykkede kommuner: innvandring, befolkning og suksess i norske kommuner - en sammenligning (2013)

av: Mari O. Mamre


Mari O. Mamre

Civita gir årlig ut en rekke rapporter og bøker om aktuelle temaer innen norsk politikk og samfunnsliv. Denne rapporten går inn under saksfeltet innvandring, befolkning og suksess i norske kommuner.

Funn fra rapporten

• Topp ti-kommunene innen privatøkonomi ligger Rogaland, Akershus og Hordaland. Alle har opplevd kraftig vekst i befolkningen mellom 1990 og 2012 (median vekst 35%) med en innvandrereandel godt over snittet.
• Oslo-kommune er blant de kommunene som kommer dårligst ut når det gjelder privatøkonomi, men her er det store forskjeller mellom ulike bydeler.
• Bydel Vestre Aker ligger på toppen, Gamle Oslo på bunnen.
• Hedmark-kommunene er en av de kommunene som kommer dårlig ut.
• Topp ti-kommuner innen arbeidsdeltakelse er hovedsakelig små kommuner, andelen innvandrere ligger rundt snittet, men veksten har vært stor siden 1990. Her ser man at innvandringen har kompensert for en ytterligere reduksjon i befolkningen, og det er "arbeid til alle" i form av høy sysselsetting og lav registrert arbeidsledighet for alle grupper av befolkningen.
• Rogaland gjør det bra, mens Finnmark og Nordland gjør det dårlig.
• Blant de dårligste vekstkommunene er det flere Østfold-kommuner.
• De store kommunene som gjør det bra innen skole og utdanning er sterke vekstkommuner (median befolkningsvekst 31% siden 1990). Topp seks-kommunene ligger i Akershus og Oslo. Andelen innvandrere er spesielt høy i disse stedene, med et snitt uten Oslo på 10.4 % av befolkningen.
• For alle kommuner er suksess på innbyggernivå økende med innvandrerandel i kommunen.
• Møre, Romsdal og Rogaland har et positivt forhold mellom suksess og innvandrerandel, mens Østfold og Vestfold har et negativt forhold.
• De 10 kommunene som gjør det aller best totalt sett, har en høyere andel innvandrere enn de 10 dårligste kommunene (30 % høyere).

Oppsummering av noen hypoteser

Innvandring kan:

• Motvirke aldring og øke sysselsetting i en kommune gjennom endringer i befolkningens fordeling på alder og kjønn. 
• Redusere sysselsetting gjennom at innvandrere jobber mindre, hvilket igjen kan bidra til økte offentlige ytelser og lavere inntekt per husholdning. 
• Bidra til økt fruktbarhet og dermed flere unge som senere arbeider og bedrer generasjonsregnskapet i en kommune. 
• Gjennom vilje til å arbeide for lavere lønn, spesielt for ufaglærte, gi bedre fortjeneste i en næring. Dette kan føre til bedre inntjening og flere arbeidsplasser og lavere lønn for noen grupper. 
• Gi økt eller redusert trygghet. 
• Føre til økt effektivitet om arbeidsinnvandrere ikke konkurrerer om de samme jobbene og, motsatt økt ledighet dersom arbeidstilbudet er større en etterspørselen. 
• Bidra til lavere utdanningsnivå i en kommune, dersom noen grupper har svakere kvalifikasjoner. 
• Ha så uensartede effekter at få generaliseringer er mulige. 

Om forfatteren

Mari O. Mamre er prosjektmedarbeider i Civita og seminarleder på UiO, og har tatt et fem-årig profesjonsstudie i samfunnsøkonomisk analyse.



Se nærmere på rapporten her, eller kontakt biblioteket for å låne et fysisk eksemplar.