Velferdssamfunnet bygger på en fordelingspolitikk. Inkludering av etniske minoriteter blir et spørsmål om identitetspolitikk og anerkjennelse.
Denne samlingen med tekster skrevet av ledende forskere i Norden, tar for seg ulike måter de fire landene har håndtert dette spørsmålet - både når det gjelder gamle minoriteter og nyankomne innvandrere.
Litt om de to norske bidragene:
Multikulturalisme på norsk I
Fafos forskningssjef Anne Britt Djuve og Grete Brockmann, professor ved UiO har skrevet et kapittel i denne boken som handler om den norske oppfatningen av multikulturalisme som har endret seg vesentlig over de siste tiårene. (Kap 9. Multiculturalism or assimilation? The Norwegian welfare state approach). De reflekterer over årsakene til dette, og over hvorvidt flerkulturell politikk er et middel eller et mål i seg selv.Anne Britt Djuve Forskningssjef, Fafo |
Grethe Brochmann Professor ved UiO |
"Holdningsendringene mot multikulturalismen er delvis grunnet i ideologiske endringer i den internasjonale diskursen, og delvis en reaksjon på vesentlige endringer i og opparbeidede erfaringer innenfor integrering av innvandrere i norsk økonomi og samfunnsliv.
Det ideologiske klimaet har blitt endret som en reaksjon på økonomiske, sosiale og politiske forhold blant innvandrere i mottakerland.
Enkelte innvandrergrupper er økonomisk og sosialt marginaliserte, og er ofte avhengige av langsiktig velferd. Utilfredsstillende integrering har blitt den dominerende oppfatningen, og politiske tiltak har medført mer offentlige intervensjoner i etniske minoriteters valgfrihet, både på individuell basis og i gruppene som helhet.
Fokusskifte fra en forholdsvis myk og passiv rettighetsbasert flerkulturell politikk til en mer intervenerende og pliktbasert metodikk, noe som har ført til anklager om en retrett til assimileringsstrategier."
Multikulturalisme på norsk II
Yngve Lithman Leder for IMER Bergen siden 1996 |
Yngve Lithman, leder i IMER Bergen, International Migration and Ethnic Relations, har fulgt innvandrerdebattene i de skandinaviske landene gjennom flere tiår. (Kap. 10; Norwegian Multicultural Debates in a Scandinavian Comparative Perspective). Hvorfor fremstår nordmenn som mer nasjonalistiske og svensker som liberale? Lithman mener noe av forklaringen finner man ved å studere ulikhetene i forholdet staten-nasjonen-individet - der man i Norge finner mye sterkere lokal og regional tilhørighet en i nabolandet. Mangfoldspolitikk kan dermed få annet innhold i Norge enn i Sverige.
Innholdsfortegnelse:
- Debating Multiculturalism in the nordic welfare states; Peter Kivisto & Östen Wahlbeck.
- Multiculturalism: from heterogeneities to social (In)equalities; Thomas Faist
- Reflections of an immigrant ethnographer; Ewa Morawska
- Commonalities and differences; Hugo Stokke
- The marginalization of assimilation and the introduction of integration; Mats Wickström
- Understanding swedish multiculturalism; Karin Borevi
- Danish antimulticulturalism? The significance of the political framing of diversity; Sune Laegaard
- Perspectives on multiculturalism and local implications in Denmark; Garbi Schmidt
- Multiculturalism or assimilation? The norwegian welfare state approach; Grete Brochmann & Anne Britt Djuve
- Norwegian multicultural debates in a scandinavian comparative perspective; Yngve Lithman
- The politics of diversity in Finland; Pasi Saukkonen
- Multicultural finnish society and minority rights: Östen Wahlbeck
- Reflections on the future of multicultural incusion in the nordic countries; Peter Kivisto and Östen Wahlbeck
Boken Norwegian multicultural debates in a Scandinavian comparative perspective er delvis gratis tilgjengelig på Google Books http://www.google.no/books |
Lån boken i biblioteket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar