Sekundærflytting - flytte på nytt (2026)

Fafo 16.06.22026

"Å høre hjemme i kommunen du blir bosatt i (først)", er viktig mål for integreringspolitikken (Stenseng, 16. juni 2026; innledet og avsluttet seminaret). Den foreslåtte integreringsstønaden søker å samle ytelser og gi raskere og enklere tilgang til norskopplæring og arbeidsliv. "By og bygd", det er fort at noen lurer på om dette også er distriktspolitikk.

En "sekundærflytter" (som flyktning) - kan gjøre det vanskeligere for både kommunen du flytter fra og den du flytter til. Men gjennomgående får de fleste som flytter det bedre.

Ida Kjeøy: vil nyansere bildet på sekundærflyttingen. Finne riktige tiltak på problemene dette kan skape.
Hvem er det som flytter? De som flytter oftest: aleneboende menn. Etter 5 år bor fortsatt 2 av 3 i sin opprinnelige kommune. Tilflytting som kan skape problemer: store barnefamilier, folk med store helseutfordringer og er arbeidsledige. 
Godt lokalt integreringsarbeid og tid fungerer for de aller fleste. Hva virker? Få bosted noenlunde sentralt i byen/bygda/tettstedet så flyktningene selv klarer å komme seg rundt og oppsøke og bruke møteplasser. Flyktninger bosettes over hele landet og mer spredt enn befolkningen ellers. 
Hvis du flytter før det er gått 5 år (5 år = introduksjonsprogrammets varighet i dag), må du være selvforsørget dit du skal bo. Kommunene klarer stort sett å håndtere sekundærflyttingen, men det er kommuner som Sarpsborg som har vist at til slutt ryker strikken (se Arnesen).

Marius Emberland, professor, Handelshøyskolen BI: gjennomgåelse av statens juridiske handlingsrom for å begrense flytting. Bostedsvalg innen bevegelsesfrihetens grenser.

Flytting og årsaker er generelt vanskelig å forske på. De underliggende årsakene til flytting endrer seg og er ofte sammensatte. Konsekvensene ses ofte etter mange år, ulike grunner til ulike tider. Tall og statistikk hos SSB og IMDi.no.

Panelsamtale om sekundærflytting

• Andreas Furuseth, juridisk seniorrådgiver, Stiftelsen NOAS: Hvis 5-årsregelen utvides til 10 år, hvilke utslag vil det gi? Hvis flyktningen får enda flere år "på vent" (hvis 5-årsregelen utvides), kan det potensielt få negative utslag for dem som trenger å bytte kommune.
  
  
• Nina Gran, fagleder, KS: flere kommuner rundt Oslo-fjorden og større kommuner melder om disse utfordringene (jf Sarpsborg). Etter bosettingsmodellen (fra 2000) ble det bedre stabilitet og mindre sekundærflytting. De minste kommunene fikk ikke flyktninger, så 250 kommuner kontra 350 (den gangen. Venter på oppdaterte SSB-tall i monitorer.
  
  
• Magnus Arnesen, ordfører (H), Sarpsborg kommune: først og fremst et ressursspørsmål, direkte på utbetalinger, men også samfunnets integreringsevne (skole, aktiviteter, helse mv).
  Flyktningandel i kommunen - vanskelig å finne tall som er "brukanes" for det kommunale arbeidet. Pekte på at flyttetall før 2020 har lav relevans for Sarpsborg i dag. For mange som har kommet trenger flere tjenester over tid som til sammen er svært kostnads- og ressurskrevende.

Psykologisk tortur - venting i mottak (2026)

©Fafo2026 Asmodee Group

Nettverkssamling for vertskommuner 7. mai 2026

Nerina Weiss (Fafo)
Første tiden i Norge, hvordan denne tiden oppleves 175 t norsk + 25 t samfunnskunnskap (fra fylte 18 år). Ønsker å starte et liv i Norge og få mulighet til å delta og lære. Å gå på skole utenfor mottaket har gitt både pusterom fra traumer og rom for læring. Jobbe mot et mål = fremtid. Fraværstall og -prosent framstår som et paradoks mht at mange i utgangspunktet ønsker å lære/delta (Rokkan 2016, IMDi 2026)

Ulike hinder for læring
Ytre omstendigheter: (reisevei, øk, barnepass og org/innhold på kurset)
Indre:  uavklart livssituasjon, dårlig motivasjon, helseutfordringer mv. Sverre Varvin har sagt (2015, s 205): den mest stressende livsfasen er ventetiden i mottakVentetid = median på 346 dager. Store variasjoner mellom landbakgrunn, mange har ventet mer enn 1 1/2 år. Ukrainere fikk svar innen 1 mnd (men usikkerheten fortsetter etter mht midlertidigheten). Fafo har sett at utfall blir svært negative, like traumatisk som krig og flukt, psykologisk tortur
Store søvnproblemer hos yngre (75%), antas å være tilsvarende hos de voksne.
Spesielt personer med store helseproblemer får ikke et adekvat tilbud før bosetting er avklart.
På tross av dette er det mange "løvetannbarn", mange har en sterk resiliens hvis dette tilrettelegges for. Forståelse for kontekst vil være et avgjørende avbøtende tiltak

UDI - prosessteamet: "Fra venting til hverdagsliv" 
Mål: øke innovasjonskraft på mottakene. - prosjektet fra februar 2026 skal se på meningsfulle aktiviteter, tidlig integrering og økte helsegevinster. Utvikle ideer, teste disse på 2 mottak + muligens vertskommuner. Sterk politisk føring om å få flest mulig ut i jobb - også nyankomne og innvandrere. Stille flere krav til dem som kommer (med opphold og er bosatt) - men også møte et samfunn som stiller opp for å realisere dette. Mottaksarbeid: forberede flyktningene på de ulike kravene som møter dem i kommunen og samfunnet.

Lier kommune (ulike ansatte i kommunen representert), Renskaug asylmottak

Tertiæraktører (i randsonen), betyr også mye for helheten i tilbudet som gis og kan gis.

Hvor mange i mottak per 07.05.2026?
11 527; 5016 (venter på bosetting) og dem med søknad til behandling hos UDI: 5166. De fleste, 76% (2025) skal bosettes. De få som returneres får også noe "med seg i sekken" de kan ta med videre av kvalifikasjoner. Informasjonsprogram og samarbeidsråd er essensielt. Avklare hva enkle arbeidsoppgaver som er tillat å utføre.
Bare 12,2% av mottaksbeboerne gjennomfører 175 t norsk (flere starter, men få gjennomfører)

Erfaringsdeling - Færder, Vang, Bømlo og Modum kommune
Flere har prøvd ut ulike modeller mht dager og timer per dag. For eksempel 3 dgr / 3 timer. 2 dgr a 4 timer. Kostnad buss/transport er sentralt.

Modum har hatt god effekt med en koordinator for å binde tjenestene sammen.
Gode erfaringer med bibliotektjenestene. Spesielt god effekt der mottaket er tidlig ute med å informere om hvem som er der, god støtte i språkkafeer i det å trene norsk og lære om samfunnet. Spesielt fint for dem med mindre "inngangskompetanse", mindre skolebakgrunn.

Fakta
IMDis digitale seminar for vertskommuner og asylmottak 7. mai 2026. Samlingen erstatter den fysiske som tidligere har vært avholdt på våren. Rundt 100 deltakere + IMDi-ansatte

Fra IMDis ledelse: Mottak og vertskommuner bidrar i tillegg til hverdagsdrift å legge grunnlaget til en god integreringsprosess. Tidligere har samlingene vært fysiske, men tester digitalt seminar i år.
Gjøre det lettere å delta + komprimerer innholdet til dette til å dele kunnskap og erfaringer.

Måltall flyktninger 2026: 13 000 (3300 er pt bosatt 07.05.26)
Store endringer kan skje i begge retninger, og mange venter på vedtak. 24 ny mottak åpnes snart (2026).

Gjennomgang innstramming i Utlendingsforskriften fra 04.05.2026
Større innstramming fra september 2024 som har påvirket innvandringene mest.
Høringsfrist i mars 2026 (Utlf §7-5 a, ledd c). Ingen menn mellom 18 og 60 kan få opphold; 3 unntak mht ansvar (foreldre, eneansvar), dokumentert fritak for militærtjeneste og Medevac. Mottakssenteret på Råde avgjør hvilket asylspor flyktningen havner i.

Litteratur er ikke for alle - integrering og inkludering (2025)

I Klassekampen 19. august skriver Grethe Fatima Syéd et essay om at norskfaget i dagens norske skole ikke fungerer. Skoletiden i grunnskolen har økt med 2 år og mye av tiden går til norsk og mindre til praktisk-estetiske fag. Å bygge hele mennesker og ikke segmentere sosiale forskjeller går ikke "etter planen". Hun referer til ulik forskning som Kvaale-Conatehs dr. avhandling: Om utjevningsdiskursens opprinnelse og grunnlag i skolen: Politiske ideal og problematiseringer mot lærernes påtrengende praksis (2025). Avhandlingen ser spesielt på om satsing i levekårsutsatte områder ikke "går hele veien inn i skolen". Lærerne får ikke nok av eller de rette ressursene for å aktivt bidra til en god (nok) utjevning.

Opphopning av fattigdom, uførhet og utenforskap

NRK publiserte faktasaken Det norske rustbeltet (16.08.2025) om hvordan nedleggelse av industriarbeidsplasser har hatt direkte og negativ innvirkning på utenforskap i flere norske lokalsamfunn. I "rustbeltet" vokser 22 prosent av barna opp i familier med dårlig råd. Her skiller ikke tallen på "familier med innvanderbakgrunn", tall det vises til i IMDis indikatorrapport er at 7 prosent i øvrig befolkning lever i lavinntekt mot 27 prosent for innvandrere (2021-23, alder 0-39 år).

Den 21. august kommer IMDis indikatorrapport som bruker ulike kjennetegn (= indikatorer) for å måle utviklingen av "Hvordan går det med integreringen i Norge?"

I 1970 utgjorde innvandrere bare 1,5 prosent av befolkningen i Norge. Ved starten av 2025 utgjorde innvandrere 17,3 prosent, og norskfødte med innvandrerforeldre 4,1 prosent.
Store endringer i samfunnet har vært drivere for ulike utfall av deltakelse, skolegang, sysselsetting og hvilke levekår den enkelte har hatt mulighet til.

Arendalsuka 2025 - demokrati og KI

 Antall arrangementer øker fortsatt - 2309 (2025) mot fjorårets 2140. Inspirert av "Almedalsveckan" (Gotland, Sverige) startet noe tilsvarende i Norge og i Arendal i 2012.

Å nå eller "cruise innom" så mange arrangementer er umulig. Hovedtema i år er Demokrati og KI. Tema "utenforskap" ga 74 treff, helse, arbeid og sysselsetting henger sammen med dette.

IMDi har 2 egne arrangementer. For oss som har befatning med offentlig sektor var "Rømmer de flinkeste fra offentlig sektor, eller er det en myte?"* noe å få med seg.
Fafos rapport "Den fremtidige arbeidsdag" var en del av kunnskapsgrunnlaget her.

*Spoiler alert: ja, det er en myte.

Mangfold er normalen og hverdagen i Barnebokinstituttet (2023)

Norsk barnebokinstitutt mottok 31.10.2023 den regionale mangfoldsprisen for mindre virksomheter for 2023. Dette er en viktig og riktig annerkjennelse av hvordan en virksomhet kan innrette seg slik at mangfold faller naturlig. Prisen ble delt ut av juryleder Taban Borhan (Viken fylkeskommune) og Morten Sonniks (IMDi).

«Med en imponerende hengivenhet for et mangfoldig samfunn har Norsk barnebokinstitutt ikke bare skapt ord i bøker, men også handling i litteraturverden. Deres engasjement for å fremme mangfold bare en institusjon, men en kilde til inspirasjon, og de minner oss om at mangfold i litteratur beriker sjelene til våre yngste lesere, sa juryleder Taban borhan, som er spesialrådgiver for integrering hos Viken fylkeskommune» 

©Niklas R. Lello: Sonniks, Maktabi-Barkouki, Borhan

Instituttet ved direktør Nisrin Maktabi-Barkouki, takker for anerkjennelsen og sier at litteraturen gir mulighet til å møte fortellinger og historier uavhengig av etnisk, kulturell bakgrunn, funksjonsevne, legning eller språk. Hun peker også på at prisen viser at samfunnet fortsatt har en vei å gå for å gjøre mangfold til «den nye normalen» spesielt når det gjelder variasjon i meninger.
IMDi ved Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket fikk et godt faglig innlegg fra Maktabi-Barkouki tidligere i år i anledning "Flerkulturelt bibliotekseminar" (se eget innlegg).

Mangfoldsprisen

Prisen ønsker å anerkjenne og fremme etnisk mangfold i arbeidslivet. På samme tid vil den oppfordre til en bedre utnyttelse av innvandreres kompetanse og rekruttering i ulike sektorer. Prisen deles ut på 2 områder, én for små og én for mellomstore og større virksomheter og videre i tre geografiske regioner.

Barnebokinstuttet har et tett og nært samarbeid med bibliotekene

I Samtiden samme dag (31.10.2023) sier Vibeke Røgler fra Forening !les:

Folkebibliotekene fortjener langt mer oppmerksomhet og jubel enn det de får. De bidrar med formidling av litteratur, kunnskap og folkeopplysning. I tillegg er de uavhengige møteplasser og arenaer for samtale og debatt. Det er ikke mye som er gratis, derfor må vi virkelig ta vare på institusjoner som dette, som er inkluderende uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.  

Kilder

Migrasjonsbiblioteket (2023, mai 08.). Flerkulturelt bibliotekseminar 09. mai (2023). https://mombloggen.blogspot.com/2023/05/flerkulturelt-bibliotekseminar-09-mai.html

Norsk barnebokinstitutt. (2023, oktober 31). Mangfoldsprisen til Norsk barnebokinstitutt. https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/mangfoldsprisen-til-norsk-barnebokinstitutt/

Samtiden (2023, oktober 31). Vibeke Røgler - samfunnet blir fattigere uten kultur. https://samtiden.no/bok-fra-papirutgaven-kulturbransjen/2023/vibeke-rogler-samfunnet-blir-fattigere-uten-kultur

IMDis årskonferanse 30. oktober 2023

Dette er en samling for fagfolk fra ulike sektorer og disipliner, utveksle ideer og diskutere de nyeste fremskrittene innen integrerings- og mangfoldsfeltet. Målet er å samle noen av de mest innflytelsesrike tenkerne som kan dele sine visjoner og innsikt i sine felt. Konferansen kan ses i opptak (lenken vil komme).

©IMDi / ELopes30.10.2023

«Vi [red anm Norge] opplever historisk høye ankomster av fordrevne fra Ukraina. Rekordmange flyktninger har fått en tryggere hverdag i lokalsamfunn over hele landet. Behovet for arbeidskraft er stort i flere sektorer, men også flere innvandrere skal i jobb. Den spesielle situasjonen kan sette tjenesteapparatet under press og skaper behov for nye løsninger og samarbeidsformer» (imdi.no)

Tema for 2023 slik IMDi beskriver det:

Konferansen vil både se tilbake på det foregående året samt sette kursen for arbeidet med integrering og mangfold framover. Sentrale spørsmål som vil stilles vil vurdere om vi er på riktig vei og om hvilke lærdommer man tar med seg videre.

Utstillingen «IMDis bokhylle» viser noen av våre nyeste utredninger:

Integreringsbarometeret 2022 | IMDi

Holdninger til innvandring og integrering før og etter Russlands invasjon av Ukraina | IMDi

Tolkers kapasitet og tilgjengelighet i 2022 | IMDi

Rapport om ukrainske flyktningers møte med Norge | IMDi

Tolkemonitor LOV 2022 | IMDi

Tolkemonitor SPRÅK: Offentlige organers behov for tolketjenester i 2022 | IMDi

Hverdagsintegrering | IMDi

Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge | IMDi

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold gjennom sosiale medier | IMDi

På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+-flyktninger i Norge | IMDi

Årsaker til mye Covid19-smitte i enkelte innvandrergrupper | IMDi

Treffsikker bosetting | IMDi

Nyankomne flyktningers digitale hverdag | IMDi

Sammenhenger mellom etnisk mangfold og lønnsomhet | IMDi

Flere arbeidsgivere er positive til etnisk mangfold | IMDi

Omfang av negativ sosial kontroll | IMDi

Mer enn det du ser : kulturforskjeller, fordommer og makt (bokomtale) (2023)

Vi er alle mye mer enn det du ser. Ordet respekt betyr "se om igjen". I boken "Mer enn det du ser : kulturforskjeller, fordommer og makt" ønsker forfatter og flyktningveileder Besa Emini at vi bør gjøre nettopp det.

En håndbok du kan plukke opp i hverdagen

Tekstene i "Mer enn det du ser" er basert på Eminis egne ord som hun har publisert i sosiale media. Disse utgjør her ulike korte kapitler i boken. Leseren inviteres fra starten til å reflektere over hvordan du møter en flyktning. Særlig dem som kan havne i en kategori som "ressurssvake sett med norske øyne". 
Med denne metodikken samt understøttende illustrasjoner, vil boken kunne fungere for målgruppen som er veiledere i førstelinjetjenesten. Den har med ulike caser inkludert en samtale med Amal Aden.

Den lille boken er uten kilder og referanser siden den er skrevet som erfaringsbasert bok. Den hadde blitt enda bedre med noen referanser særlig der teksten henviser til forskning. Det er tidligere utgitt ulik litteratur som ligner. UDI/IMDi ga i sin tid ut "Vi og DE" og boken "Håp smaker mango" er et annet eksempel fra Oslo Krisesenter.

©Besa Emini 2023

Livsmestering- hvem er sjefen i ditt liv?

Dette er et ord "i tiden". Altså et begrep som har blitt mer "in" å bruke de seinere åra. Et element i introduksjonsprogrammet (intro) er Livsmestring i et nytt land. Det å trene på livsmestring er ikke noe som er avgrenset til de få personene som deltar på dette intro, men noe som gjelder alle i ulike livsfaser. Poenget er å hente ut dine ressurser slik at du får brukt din kompetanse så godt det lar seg gjøre. Og gjerne hvis det er mulig at du kan få og ha en jobb som sikrer deg en inntekt og at du har det godt nok som menneske og samfunnsborger. Det er helt i tråd med det Besa Emini sier gjennom tekstene i boken: gi flest mulig en sjanse og ha tro på at dette er mulig med gjensidig kunnskap. Emini har våren 2023 levert master i Interkulturelt arbeid ved VID Stavanger. Boken lanseres i Sarpsborg onsdag 27. september.

Kilder

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2007). Vi og de: en håndbok i kommunikasjon på tvers av kulturer. https://www.imdi.no/om-imdi/brosjyrer-handboker-og-veiledere/vi-og-de--en-handbok-i-kommunikasjon-pa-tvers-av-kulturer/ 

Larsen, Ellen Berg (28. august 2023). Når vi trenger det som mest: bruk av metoden Shared reading i helsesektoren. I: Nordic Journal of Arts, Culture and Health. Vol.5 (1). https://doi.org/10.18261/njach.5.1.4 

Yusuf, Kadra (21. februar 2021). De er deres døtre, ikke deres ære!. https://www.dagsavisen.no/debatt/2017/10/13/de-er-deres-dotre-ikke-deres-aere/

Bibliotekene - alltid beredt? (2022)

Folkebiblioteket er et felles gode som har røtter tilbake til 1700-tallet i Norge. Fra Håkon Nyhuus (fra Kristiania-bohem til USA-utdannet folkebibliotekar) til dagens "all inclusive" bibliotekfunksjon. 

©Bookstr. Emily Sharkies

Å møte de nyankomne med "hva kan du?"

Ikke bare med "Dette har du krav på av ytelser". En aktiv innstilling til deg som ressurs, vil det være godt å bli møtt med. Det gjelder om du flytter fra by til bygd. Eller om du kommer som flyktning fra Ukraina.
Å finne fotfeste og så mye normalitet som mulig. Om du kan spille et instrument eller bli med på fotball på "løkka*".
Det finnes flere ordninger for å lære språk samtidig som du jobber. Slik som Kompetansepluss som Åge Skinstad snakker om i artikkelen i Dagens perspektiv. Det å finne mening og mestring kan gjøres slik Marit L. Mellingen skriver i kronikken i Kommunal rapport. Kanskje vi kan bruke "integreringsgrupper" vi allerede har, eller se til Åre (i Sverige). Bibliotekene finnes i alle kommuner og særlig i tøffere tider har de en unik samfunnsfunksjon.

Norske biblioteks rolle og funksjon

1. Bibliotek, ytringsfridom og demokrati
Biblioteka er aktive bidragsytarar i eit moderne demokrati. Openheit, ytringsfridom og tilgjenge er grunnleggjande prinsipp for biblioteka. Publikum skal sikrast gratis tilgang til informasjon. Biblioteka skal vere ein uavhengig arena for meiningsutveksling. 

2. Bibliotek som læringsrom
Biblioteka formidlar aktivt kvalitetssikra informasjon og forsking. Ved å fremje livslang læring bidrar biblioteka til å skape aktive, reflekterte, deltakande samfunnsborgarar, og eit godt fungerande samfunn. Biblioteka formidlar oppleving, lek og læring, og tilbyr informasjon, litteratur, digitale verktøy og ressursar. Biblioteka gir kunnskap om korleis digitale tenester fungerer og bidreg til at folk finn fram på nett, beherskar kjeldekritikk og nettvett. 

3. Bibliotek som møtestad
Biblioteka er møtestader i lokalsamfunna, og kan utvikle og fremje nye band mellom menneske. Dei er senter for naboskap, innbyggjardialog, frivilligheit, student- og forskarfellesskap så vel som for individuell fordjuping. Biblioteka ønskjer eit vell av aktivitetar velkomen: Lesing, læring, kulturopplevingar, samtalar, verksteder, kurs og debatt. Biblioteka bidreg til at menneske sjølv kan produsere innhald og ikkje berre er forbrukarar.

1. Bibliotek, ytringsfrihet og demokrati
Bibliotekene er aktive bidragsytere i et moderne demokrati. Åpenhet, ytringsfrihet og tilgjengelighet er grunnleggende prinsipper. Publikum skal sikres gratis tilgang til informasjon. Bibliotekene skal være en uavhengig arena for meningsutveksling.

2. Bibliotek som læringsrom
Bibliotekene formidler aktivt kvalitetssikra informasjon og forskning. Ved å fremme livslang læring bidrar bibliotekene til å skape aktive, reflekterte, deltakende samfunnsborgere; og et godt fungerende samfunn. Bibliotekene formilder opplevelser, lek og læring, tilbyr informasjon, litteratur, digitale verktøy og ressurser. Bibliotekene gir kunnskap om hvordan digitale tjenester fungerer og bidrar til at folk finner fram på nettet, behersker kildekritikk og nettvett.

3. Biblioteket som møtested
Bibliotekene er møtesteder i lokalsamfunnene og kan utvikle og fremme nye forbindelser mellom mennesker. De er sentre for naboskap, innbyggerdialog, frivillighet, student- og forskerfellesskap så vel som individuell fordypning. Bibliotekene ønsker et vell av aktiviteter velkomne: lesing, læring, kulturopplevelser, samtaler, verksteder, kurs og debatt. Bibliotekene bidrar til at mennesker selv kan produsere innhold og ikke bare er forbrukere.

Kilder

Brugrand, C.S. (29.03.2022). Ukrainske flyktninger. Vi har de beste forutsetningene for å integrere de i arbeidslivet. Dagens perspektiv. https://www.dagensperspektiv.no/arbeidsliv/2022/vi-har-de-beste-forutsetninger-for-a-integrere-de-inn-i-arbeidslivet

Mellingen, M.L. (04.04.2022). Velkommen! Kven er du og kva kan du?. I Kommunal rapport. 
https://www.kommunal-rapport.no/debatt/velkommen-kven-er-du-og-kva-kan-du/141775!/

Norsk bibliotekforening. Dette jobber vi med. Hentet 11.04.2022. https://norskbibliotekforening.no/vare-hjertesaker-2/

Riksantikvaren (18.12.19). Utvalgte kulturminner. https://www.riksantikvaren.no/her-danser-vi-med-boker/

Skansen, K. (26.11.16). Biblioteklegenden som endret Norge. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1JvLq/biblioteklegenden-som-endret-norge

* = kan være små eller litt større bane, plass, område for å leke med ball, evt spille litt mot et fotballmål.

Voksne i grunnskole- og videregående opplæring : finansiering av livsopphold (2019)

Livsoppholdsutvalget leverte NOU 2018: 13 i november 2018.

IMDi har fagmøte 9. april 2019 der utvalgsleder Oddbjørn Raaum kommer for å snakke om:

©Regjeringen.no 2018

1. Hva vet vi, og hva vet vi IKKE om verdien av norsk utdanning for innvandrere/flyktninger
2. Hva er de viktigste barrierene for å ta utdanning for flyktninger i dag?
3. Hvordan kan vi endre finansieringsordningene, slik at flyktninger i større grad enn  i dag får økonomisk handlingsrom til å ta norsk utdanning?

Se også NOU 2019: 7 - Arbeid og inntektssikring

Denne rapporten med undertittel "Tiltak for økt sysselsetting" har også mye knyttet til innvandrere. Dette gjelder både arbeidsinnvandrere og andre typer innvandrere.

IMDIs integreringskonferanse 2019: Alle skal delta og bidra!

IMDi arrangerer denne dagskonferansen for kommuneledere på Gardermoen 13. februar 2019. Et tettpakket program om politiske og faglig status om integrering av flyktninger/innvandrere.

Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har bidratt med en kort kunnnskapsoversikt.

Lenker til nettsteder som innen tematikken "Arbeid" og "Hverdagsintegrering"

Give a Job: https://www.giveajob.io/

Charge: https://www.charge.no/

Fubiak - Furuset bibliotek og aktivitetshus: fubiak.no 

Support not protect: https://www.supportnotprotect.com/

Papillon Bergen (omtale): https://sbanken.no/framgang-sammen/framgang-sammen---artikler/papillon/

IMDi.no
Samlesider for rapporter og brosjyrer på tema «Bosetting»:

https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/?t=bosetting

https://www.imdi.no/om-imdi/brosjyrer-handboker-og-veiledere/?t=bosetting

IMDi-publikasjoner:

Effektevalueringer på integreringsfeltet:

hva vil det si, hvorfor bør det gjøres og hvordan kan man få det til?
Fra innholdet: For å få mer kunnskap om virkning av integreringstiltak, bør de som utvikler tiltak samtidig planlegge hvordan det skal evalueres.

https://www.imdi.no/contentassets/e8cd1ca1d6964bb1aff1d85e6ff31a4a/effekt.pdf

IMDis kommuneundersøkelse 2017
Fra innholdet: Kommunene er mest fornøyde med IMDis bistand til deling av kunnskap og erfaringer om kvalifiseringsarbeid fra andre kommuner. Samtidig ønsker mange forbedring av IMDinett – bosetting. De ønsker også bedre kontakt med IMDi om dette nye systemet, og om Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) generelt.

https://www.imdi.no/contentassets/613cb1f6a31448ba923f3b5e6fadcb6b/imdis_kommuneundersokelse_2017.pdf

Integreringsbarometeret 2018
Fra innholdet: Befolkningen er delt i synet på innvandrere. Et flertall mener det går dårlig med integreringen. Det er ellers bred enighet om at det må satses på nøkkelkunnskapene språk og arbeid.
https://www.imdi.no/om-imdi/rapporter/2018/integreringsbarometeret-2018/

Tall, trender og tips: Kvalifisering av flyktninger i Agder og Telemark 2017

https://www.imdi.no/globalassets/dokumenter/brosjyrer-og-ressurser/kvalifisering-av-flyktninger-i-agder-og-telemark-2017--tall-trender-og-tips.pdf

Offentlig publikasjon:

Integrering gjennom kunnskap: Regjeringens
integreringsstrategi 2019-2022.

Et av regjeringens hovedprosjekter er å gjennomføre et integreringsløft.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/flere-ma-ut-i-jobb-og-delta-i-samfunnet/id2617268/

Forskning:

Djuve, A.B, Kavli, H.C, Sterri, E.B. & Bråten, B. (2017). Introduksjonsprogram og norskopplæring – hva virker for hvem?

Sammendrag: Fafo-rapporten konkluderer med lav effekt, tiltakene gir liten formell kompetanse og det er altfor store kommunale variasjoner.

http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/introduksjonsprogram-og-norskopplaering

Svendsen, Stina & Berg, Berit (2018). Kunnskapsoppsummering om bosetting av flyktninger. NTNU Samfunnsforskning
Sammendrag: Rapporten gir en oversikt om bosetting av flyktninger fra dagens bosettingsordning ble innført i 2002 og fram til april 2018.

https://www.imdi.no/contentassets/5201caf636f443e19ba6d56416d29767/kunnskapsoppsummering_bosetting

Søholt, Susanne et al (2018). Flere flyktninger bosatt raskere: hvordan fikk kommunene det til? NIBR-rapport
Utvalgte funn: De fleste respondentene svarer at den økte bosettingen gått utover boligkvaliteten for flyktningene, eller av andre vanskeligstilte. Noen kommuner mener at innføringen av nytt bosettingssystem har gjort det vanskeligere å forholde seg til IMDi.

https://www.imdi.no/contentassets/1b3c1f9b685440768d0075dd88ce7e
88/nibr-rapport-2018-3-flere-flyktninger-bosatt-raskere.-hvordan-fikk-kommunene-det-til.pdf

Kompletterende utdanning innen teknologi/realfag, lærer og sykepleier
OsloMet og NTNU tilbyr flyktninger dette programmet.

https://www.ntnu.no/studier/aakmprealff (Teknologi)
https://student.oslomet.no/kompletterende-utdanning-sykepleiere-fluktbakgrunn-utdannet-utenfor-eos (Sykepleie)
https://www.oslomet.no/studier/lui/evu-lui/kompletterende-lererutdanning (Lærer)

Somalis in Oslo (2013)

Av: Open Society Foundations
I: Somalis in European Cities (serie)

• De somaliske miljøene er konsentrert i de norske byene, hovedsakelig i Oslo, der de utgjør byens tredje største innvandrergruppe. 
• De somaliske innvandrerne i Norge er unge: 80 prosent av dem er under førti. I tillegg er 80 prosent av andregenerasjons somaliere under ti år gamle. 
• Personer med somalisk opphav utgjør en relativt liten andel av den totale innvandrer-befolkningen, men de er likevel blant de største flyktningegruppene. 

Innvandrerne som skulle klare seg selv : når EØS-avtalens frie flyt av arbeidskraft møter velferdsstatens bakkebyråkrati (2013)

Av: Jon Horgen Friberg, Olav Elgvin og Anne Britt Djuve

Jon Horgen Friberg

Stadig flere arbeidsinnvandrere får behov for hjelp fra NAV. Fafo har på oppdrag av NAV FARVE gjennomført et prosjekt som blant annet belyser hvilke utfordringer som oppstår i møtet mellom arbeidsinnvandrerne og NAV-apparatet.

Multikulturell teori og flerkulturelle praksiser (2011)

artikler om norsk minoritetspolitikk
Redaktør: Bente Puntervold Bø

Fører Norge en multikulturalistisk politikk i dag?
Hva er multikulturalisme, og hvorfor er den så omstridt?

Boka presenterer en variant av minoritetspolitikk som betegnes som multikulturalisme, kombinert med analyser av hvordan en slik politikk praktiseres på ulike områder av norsk samfunnsliv.