Psykologisk tortur - venting i mottak (2026)

©Fafo2026 Asmodee Group

Nettverkssamling for vertskommuner 7. mai 2026

Nerina Weiss (Fafo)
Første tiden i Norge, hvordan denne tiden oppleves 175 t norsk + 25 t samfunnskunnskap (fra fylte 18 år). Ønsker å starte et liv i Norge og få mulighet til å delta og lære. Å gå på skole utenfor mottaket har gitt både pusterom fra traumer og rom for læring. Jobbe mot et mål = fremtid. Fraværstall og -prosent framstår som et paradoks mht at mange i utgangspunktet ønsker å lære/delta (Rokkan 2016, IMDi 2026)

Ulike hinder for læring
Ytre omstendigheter: (reisevei, øk, barnepass og org/innhold på kurset)
Indre:  uavklart livssituasjon, dårlig motivasjon, helseutfordringer mv. Sverre Varvin har sagt (2015, s 205): den mest stressende livsfasen er ventetiden i mottakVentetid = median på 346 dager. Store variasjoner mellom landbakgrunn, mange har ventet mer enn 1 1/2 år. Ukrainere fikk svar innen 1 mnd (men usikkerheten fortsetter etter mht midlertidigheten). Fafo har sett at utfall blir svært negative, like traumatisk som krig og flukt, psykologisk tortur
Store søvnproblemer hos yngre (75%), antas å være tilsvarende hos de voksne.
Spesielt personer med store helseproblemer får ikke et adekvat tilbud før bosetting er avklart.
På tross av dette er det mange "løvetannbarn", mange har en sterk resiliens hvis dette tilrettelegges for. Forståelse for kontekst vil være et avgjørende avbøtende tiltak

UDI - prosessteamet: "Fra venting til hverdagsliv" 
Mål: øke innovasjonskraft på mottakene. - prosjektet fra februar 2026 skal se på meningsfulle aktiviteter, tidlig integrering og økte helsegevinster. Utvikle ideer, teste disse på 2 mottak + muligens vertskommuner. Sterk politisk føring om å få flest mulig ut i jobb - også nyankomne og innvandrere. Stille flere krav til dem som kommer (med opphold og er bosatt) - men også møte et samfunn som stiller opp for å realisere dette. Mottaksarbeid: forberede flyktningene på de ulike kravene som møter dem i kommunen og samfunnet.

Lier kommune (ulike ansatte i kommunen representert), Renskaug asylmottak

Tertiæraktører (i randsonen), betyr også mye for helheten i tilbudet som gis og kan gis.

Hvor mange i mottak per 07.05.2026?
11 527; 5016 (venter på bosetting) og dem med søknad til behandling hos UDI: 5166. De fleste, 76% (2025) skal bosettes. De få som returneres får også noe "med seg i sekken" de kan ta med videre av kvalifikasjoner. Informasjonsprogram og samarbeidsråd er essensielt. Avklare hva enkle arbeidsoppgaver som er tillat å utføre.
Bare 12,2% av mottaksbeboerne gjennomfører 175 t norsk (flere starter, men få gjennomfører)

Erfaringsdeling - Færder, Vang, Bømlo og Modum kommune
Flere har prøvd ut ulike modeller mht dager og timer per dag. For eksempel 3 dgr / 3 timer. 2 dgr a 4 timer. Kostnad buss/transport er sentralt.

Modum har hatt god effekt med en koordinator for å binde tjenestene sammen.
Gode erfaringer med bibliotektjenestene. Spesielt god effekt der mottaket er tidlig ute med å informere om hvem som er der, god støtte i språkkafeer i det å trene norsk og lære om samfunnet. Spesielt fint for dem med mindre "inngangskompetanse", mindre skolebakgrunn.

Fakta
IMDis digitale seminar for vertskommuner og asylmottak 7. mai 2026. Samlingen erstatter den fysiske som tidligere har vært avholdt på våren. Rundt 100 deltakere + IMDi-ansatte

Fra IMDis ledelse: Mottak og vertskommuner bidrar i tillegg til hverdagsdrift å legge grunnlaget til en god integreringsprosess. Tidligere har samlingene vært fysiske, men tester digitalt seminar i år.
Gjøre det lettere å delta + komprimerer innholdet til dette til å dele kunnskap og erfaringer.

Måltall flyktninger 2026: 13 000 (3300 er pt bosatt 07.05.26)
Store endringer kan skje i begge retninger, og mange venter på vedtak. 24 ny mottak åpnes snart (2026).

Gjennomgang innstramming i Utlendingsforskriften fra 04.05.2026
Større innstramming fra september 2024 som har påvirket innvandringene mest.
Høringsfrist i mars 2026 (Utlf §7-5 a, ledd c). Ingen menn mellom 18 og 60 kan få opphold; 3 unntak mht ansvar (foreldre, eneansvar), dokumentert fritak for militærtjeneste og Medevac. Mottakssenteret på Råde avgjør hvilket asylspor flyktningen havner i.

Folkedialog, Folk møter folk - metodikk (2025)

Metoden "Folk møter folk" kom som svar i 2015 på lokalbefolkningens ønske om å bli bedre kjent med nyankomne. Arendal voksenopplæring, "Med hjerte for Arendal" og Arendal bibliotek utviklet metoden. 30 minutters innledende samtale, 2 personer møtes "med blanke ark" og så bygges relasjonen videre derfra☺💞

Et viktig grunnprinsipp at Folk møter folk-arrangementer skal være lokalt forankret. Derfor gis det alltid god opplæring i metoden i forkant av arrangement.

Metoden har spredt seg til Polen, Spania og Portugal.

IMDi er en av samarbeidspartnerne. Nobel fredssenter har tatt i bruk denne - og de vi også gjøre det ved et større arrangement 21. mai 2026.

Andre metoder som brukes på grasrotplan er "Folkedialog i bibliotek". Her eksempel fra et pågående prosjekt i Innlandet (= Oppland, Hedmark). Nansen (Lillehammer, etablert 1938) har et kursopplegg som kan spres gjennom midlene i 2025-26.

Flere språk - digital inkludering (2025)

Digitalt påfyll er en serie kompetanseseminarer for biblioteksektoren og andre som jobber med formidling. Den 22. mai var tema "Digital inkludering". Neste samling for Erfaringssamling for digital inkludering skjer 27.-28. oktober 2025 (sted: Lillestrøm).

20% av befolkningen regnes som digitalt sårbare. Barrieren BankID er en gjenganger. Som nyankomne eller flyktning og for andre med ulike andre fysiske og psykiske hinder blir du fort utestengt. Å få trygg hjelp er avgjørende.

Ressurspakke om digital inkludering og opplæring i bibliotek (Trøndelag fyb ved K. Storvig)

KS har undersøkt hva kommunene gjør og har av tilbud (mars 2025). Tallene viser at 63 % av kommunene har formalisert veiledning tilbud i digital kompetanse. Av disse tilbyr 84% veiledning og kurs i folkebibliotekene.

Digidel (Hk-dir ved T. Aas)

Utivet med flere ressurser på flere språk fra våren 2025. Materiell som er beregnet både for kursholder eller deg som enkeltbruker.
Egen del "Til deg som veileder"
KS, NAV, seniornett, NB, flere bibliotek, fylke- og ulike lokale folkebibliotek
Nettbanksimuleringen er laget på etterspørsel og er svært populær.

Digdir (ved S. Lindbøl)

Om tilskuddsordningen for etablering av kommunale opplæringstilbud og prioritering for tildeling. Dette er et tilskudd for oppstart av et tilbud. Nye kommuner og tilbud blir prioritert og en kommunal virksomhet må stå som søker. Søkeportalen går via Altinn.
Ny undersøkelse om befolkningens digitale ferdigheter vil skje høsten 2025 med planlagt publisering i 2026. 

Shared reading - styrke individet med litteratur som middel og mål (2025)

Målet er å motvirke ulikheter i samfunnet og åpne litteraturen for flere.
En umiddelbar og felles opplevelse. Du trenger ikke en gang å kunne lese for å delta.
Litterær, personlig og sosial opplevelse.

"Den menneskelige hjernen er litterær". Du bidrar til egen utvikling og annen læring gjennom tekster, enten at du selv leser, hører eller at andre formidler disse til deg. Samlesing eller "shared reading" er en metodikk som ble startet i Storbritannia i 2002 ved litteraturviter Jane Davies. Norge var tidlig ute og per 2025 er det flere sertifiserte leseledere (3-dagers grunnkurs + valgfri fordypning, eksempelvis voksenopplæring, norskopplæring mv).

·  Shared Reading handler om å lese en tekst i fellesskap, om tilstedeværelse, refleksjon og gode samtaler.
·  Shared Reading innebærer et trygt rom uten prestasjonskrav, der man kan være nysgjerrig og utforskende, der man kan være helt stille, eller tenke høyt og lære noe nytt, om seg selv og andre.
· Metoden passer for alle 

Grunntanken er, uavhengig av møtested og antall deltakere; det handler om å møtes rundt teksten med en åpen tilnærming. Det søkes ikke fasitsvar. Kan se etter resonans i eget liv, eller undre seg sammen over hvordan andres liv kan arte seg forskjellig fra ens eget (Larsen 2023).

Kilder

Bibliotekutvikling (u.å.). Hva er shared reading? Nasjoalbiblioteket.  https://bibliotekutvikling.no/sharedreading/shared-reading/hva-er-shared-reading/ 

Larsen, E.B (2023). Når vi trenger det som mest: Bruk av metoden Shared reading i helsesektoren. I: Nordic Journal of Arts, Culture and Health 5(1) S. 1-5. https://doi.org/10.18261/njach.5.1.4  

Helgesen, P. (2024, 24. oktober). Mer samlesing inn i skolen. 
https://foreningenles.no/mer-samlesing-inn-i-skolen

Muhle, K. (u.å.) Litteratur for alle. Shared reading. https://www.litteraturforalle.no/shared-reading

The reader. https://www.thereader.org.uk/. Hentet 21.05.2025

 

Digital inkludering - beste praksis for veiledning av minoritetsspråklige (2024)

©istock-photos

Den 7. november arrangerer KS, Hk-Dir, Fylkesbibliotekene i Akershus, Østfold og Buskerud nettverksseminaret om digital inkludering. Hovedtema: inkludering digitalt av minoritetsspråklige.

"Et nasjonalt arrangement og målgruppen er ansatte i offentlig sektor som jobber med veiledning og som har erfaringer med digital inkludering."

Hovedtemaet er: Beste praksis – digital veiledning for minoritetsspråklige 

Innlegg fra flere ulike aktører - en statlig del (IMDi, Hk-dir, DigDir), kommunale og regionale prosjekter (Alna/Bjerke i Oslo, Bærum, Larvik, Holmestrand). Mangfold i arbeidslivet forteller fra frivillighetssiden om hvordan de rigger og formidler digitale ferdigheter.

Referanse til rapportene: Nyankomne flyktningers digitale hverdag (Proba, 2022) + Var det oppskriften som manglet? (Fafo, 2024)

Samlingen på Bekkestua er en frittstående fortsettelse av Erfaringssamling om digital inkludering (27.-28.05.24).