Psykologisk tortur - venting i mottak (2026)

©Fafo2026 Asmodee Group

Nettverkssamling for vertskommuner 7. mai 2026

Nerina Weiss (Fafo)
Første tiden i Norge, hvordan denne tiden oppleves 175 t norsk + 25 t samfunnskunnskap (fra fylte 18 år). Ønsker å starte et liv i Norge og få mulighet til å delta og lære. Å gå på skole utenfor mottaket har gitt både pusterom fra traumer og rom for læring. Jobbe mot et mål = fremtid. Fraværstall og -prosent framstår som et paradoks mht at mange i utgangspunktet ønsker å lære/delta (Rokkan 2016, IMDi 2026)

Ulike hinder for læring
Ytre omstendigheter: (reisevei, øk, barnepass og org/innhold på kurset)
Indre:  uavklart livssituasjon, dårlig motivasjon, helseutfordringer mv. Sverre Varvin har sagt (2015, s 205): den mest stressende livsfasen er ventetiden i mottakVentetid = median på 346 dager. Store variasjoner mellom landbakgrunn, mange har ventet mer enn 1 1/2 år. Ukrainere fikk svar innen 1 mnd (men usikkerheten fortsetter etter mht midlertidigheten). Fafo har sett at utfall blir svært negative, like traumatisk som krig og flukt, psykologisk tortur
Store søvnproblemer hos yngre (75%), antas å være tilsvarende hos de voksne.
Spesielt personer med store helseproblemer får ikke et adekvat tilbud før bosetting er avklart.
På tross av dette er det mange "løvetannbarn", mange har en sterk resiliens hvis dette tilrettelegges for. Forståelse for kontekst vil være et avgjørende avbøtende tiltak

UDI - prosessteamet: "Fra venting til hverdagsliv" 
Mål: øke innovasjonskraft på mottakene. - prosjektet fra februar 2026 skal se på meningsfulle aktiviteter, tidlig integrering og økte helsegevinster. Utvikle ideer, teste disse på 2 mottak + muligens vertskommuner. Sterk politisk føring om å få flest mulig ut i jobb - også nyankomne og innvandrere. Stille flere krav til dem som kommer (med opphold og er bosatt) - men også møte et samfunn som stiller opp for å realisere dette. Mottaksarbeid: forberede flyktningene på de ulike kravene som møter dem i kommunen og samfunnet.

Lier kommune (ulike ansatte i kommunen representert), Renskaug asylmottak

Tertiæraktører (i randsonen), betyr også mye for helheten i tilbudet som gis og kan gis.

Hvor mange i mottak per 07.05.2026?
11 527; 5016 (venter på bosetting) og dem med søknad til behandling hos UDI: 5166. De fleste, 76% (2025) skal bosettes. De få som returneres får også noe "med seg i sekken" de kan ta med videre av kvalifikasjoner. Informasjonsprogram og samarbeidsråd er essensielt. Avklare hva enkle arbeidsoppgaver som er tillat å utføre.
Bare 12,2% av mottaksbeboerne gjennomfører 175 t norsk (flere starter, men få gjennomfører)

Erfaringsdeling - Færder, Vang, Bømlo og Modum kommune
Flere har prøvd ut ulike modeller mht dager og timer per dag. For eksempel 3 dgr / 3 timer. 2 dgr a 4 timer. Kostnad buss/transport er sentralt.

Modum har hatt god effekt med en koordinator for å binde tjenestene sammen.
Gode erfaringer med bibliotektjenestene. Spesielt god effekt der mottaket er tidlig ute med å informere om hvem som er der, god støtte i språkkafeer i det å trene norsk og lære om samfunnet. Spesielt fint for dem med mindre "inngangskompetanse", mindre skolebakgrunn.

Fakta
IMDis digitale seminar for vertskommuner og asylmottak 7. mai 2026. Samlingen erstatter den fysiske som tidligere har vært avholdt på våren. Rundt 100 deltakere + IMDi-ansatte

Fra IMDis ledelse: Mottak og vertskommuner bidrar i tillegg til hverdagsdrift å legge grunnlaget til en god integreringsprosess. Tidligere har samlingene vært fysiske, men tester digitalt seminar i år.
Gjøre det lettere å delta + komprimerer innholdet til dette til å dele kunnskap og erfaringer.

Måltall flyktninger 2026: 13 000 (3300 er pt bosatt 07.05.26)
Store endringer kan skje i begge retninger, og mange venter på vedtak. 24 ny mottak åpnes snart (2026).

Gjennomgang innstramming i Utlendingsforskriften fra 04.05.2026
Større innstramming fra september 2024 som har påvirket innvandringene mest.
Høringsfrist i mars 2026 (Utlf §7-5 a, ledd c). Ingen menn mellom 18 og 60 kan få opphold; 3 unntak mht ansvar (foreldre, eneansvar), dokumentert fritak for militærtjeneste og Medevac. Mottakssenteret på Råde avgjør hvilket asylspor flyktningen havner i.

Informasjonsmateriell på flere språk

Vi har samlet oversikt over materiell på ulike språk - og vil bygge ut siden når vi får tips om flere publikasjoner. Vi har ikke med materiell som finnes dfb.deichman.no.

Målgruppen er: Folkebibliotek, mottak og frivillige organisasjoner

http://mighealth.net/no/index.php/Brosjyrer_p%C3%A5_ulike_spr%C3%A5k

Forside DVD

DVD-en “Oppvekst i Norge” (2012) / Filmconsult, BLD, IMDi, Udir og NAFO
Omhandler følgende emner: Norge i dag, å leve i Norge, lover og regler

om barn og ekteskap, sosial- og helsetjenester, barnevern og psykisk

helse, barnehager 1 til 6 år, grunnskoleopplæringen, SFO -

skolefritidsordninger, grunnskolen, videregående opplæring, lek og

fritidstilbud, deltakelse og innflytelse, høyere utdanning, arbeid.

DVD'en er ikke tekstet, men har tale på åtte språk: Norsk bokmål og

nynorsk, engelsk, polsk, somalisk, urdu, dari og arabisk.http://mino.udir.no/id/1164.0

Brosjyrer på IMDis nettsider er knyttet til informasjon for dem som har fått opphold.
Eksempelvis: 

http://www.imdi.no/no/Kunnskapsbasen/Innholdstyper/Brosjyrer/2010/Brosjyre-om-bosetting-pa-10-sprak/

Øvrige læremidler (for norskopplæring)

VOX har ulike kurs og læremidler - og det finnes en samleside om norskopplæring på nett:

http://www.vox.no/Norsk-og-samfunnskunnskap/Nettbasert-opplaring/gratis-norskopplaring-pa-nett/

Barbro Thorvaldsens lærebøker; Lese- og skriveglede og på nettsiden om suggestopedi finnes informasjon om materiell:

http://www.suggestopedi.no/2013/05/16/litt-om-materiell/

Gunhild Aakervik: http://www.fagnorsk.no/blogg/2015/8/6/skrivehjelpen

Tema: Et mottakssystem i endring

Vårkonferansen UDI 2014

Regjeringen har gitt signaler om at de ønsker å gjøre endringer i mottaksstrukturen. Årets konferanse skal belyse ulike muligheter og utfordringer i forbindelse med dette. Biblioteket har laget en oversikt over aktuell faglitteratur i den forbindelse. Litteraturen kan lånes i biblioteket.

Erfaringer med ulike typer mottak

- Valenta & Thorshaug (2011): Avviste asylsøkere i Norge: - Ventemottaksordningen og andre returmotiverende tiltak

Artikkelen viser til at ventemottaksordningen ikke fungerte som planlagt, og at disse mottakene istedet bidro til faktorer som antas å motvirke retur. Beboerne ble passiviserte og nedbrutte, livet i ventemottakene ble preget av antisosial atferd, rusmisbruk og konflikter. Artikkelen konstaterer at returarbeid undergraves av en interessekonflikt mellom avviste asylsøkere og norske myndigheter. Avviste asylsøkere gir ikke opp målsettingen om å få opphold i Norge, mens norske myndigheters mål er at de skal returnere, enten frivillig eller med tvang. Ventemottak kan virke avskrekkende, men primært med hensyn til avgjørelsen om en skal flytte til ventemottak eller ikke, og ikke om hvorvidt man skal returnere til eget hjemland.


- Thorshaug & Valenta : Retursentre for utreisepliktige: evaluering av konseptutvikling og etableringsarbeid i Utlendingsdirektoratet


Rapporten tar primært for seg UDIs erfaringer fra konseptutviklings- og etableringsprosessen i arbeidet med retursentre. Arbeidet avlet mange gode ideer, disse kan også videreføres til arbeid med andre typer mottak. Evalueringen konkluderer med at det burde ha vært gjort et bedre forarbeid, og retningslinjene burde vært klarere. Mangel på økonomisk vilje trekkes også frem som en av hovedgrunnene til at prosjektet ikke fungerte. Forfatterne har også valgt å dra noen historiske linjer i arbeidet overfor personer med endelig avslag, og studert utviklingen i den norske asyl- og returpolitikken tilknyttet denne gruppen. Rapporten kan brukes som bakgrunnsmateriale for det videre arbeidet overfor personer med endelig avslag.


- Søholt & Holm (2010): Desentraliserte asylmottak (NIBR)

Undersøkelsen belyser hvordan desentraliserte asylmottak fungerer for asylsøkere og for vertskommunene, og hvorvidt asylsøkere i denne type mottak får integreringsgevinst ved bosetting. Det oppfordres til at flyktinger selv tar aktivt del i finne bolig, og at asylsøkere i mottak får opplæring i håndtering og bruk av boliger og tekniske installasjoner.

Barn og spesielt sårbare grupper

- Liden m.fl (2013): Levekår i mottak for enslige mindreårige

Rapporten tar for seg levevilkårene på mottak for mindreårige som er eldre enn 15 år. Tiltak som blir foreslått er blant annet øremerking av midler, slik at ulike tilbud ikke går på bekostning av hverandre. Også dekning av helserelaterte utgifter, økt bemanning og kompetanse ved mottakene, samt sikring av velferdstilbud, vil kunne bidra til å forbedre levesituasjonen til lengeværende asylsøkere.

- Alhassan (2011): Unaccompanied minor asylum seekers

Funnene i Abdul-Razak Kuyini Alhassans masteroppgave avslører at flere unge enslige asylsøkere sliter med psykologiske og sosiale problemer, blant annet søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, kulturelle og språklige vansker og problemer med å delta i sosiale aktiviteter. For å ivareta barnas psykiske helse burde en psykolog ha vært ansatt, enten ved barnas mottak eller skole.

- Mer om barn og sårbare grupper på bibliotekets nettsider

EU

- De Bauche (2012): Vulnerability in European law on asylum (BIBSYS)

Analyse av mottaksforhold for asylsøkere i henhold til EU-direktivet. Forfatteren tar for seg svakhetene i lovverket, og fremhever både gode og dårlige praksiser ved ulike mottaksland. Det presenteres også anbefalinger for en god, felles asylpolitikk for EU-landene.

Politikk

-Valenta og Berg (2012): Asylsøker: i velferdsstatens venterom (BIBSYS)

Boken gir et innblikk i hvorfor asylsøker kommer til Norge, og hvilke utfordringer som preger situasjonen. Vi får følge prosessen fra ankomsten til Norge, livet på mottak, avviste søkeres kamp for opphold, livet utenfor mottakssystemet, og retur til hjemlandet. Boken gir et godt grunnlag for økt innsikt og forståelse, og kan være særlig relevant dem som arbeider med asylsøkere og flyktninger.


- NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom: mottakstilbudet for asylsøkere (Bergeutvalget)

Utvalget ble satt til å vurdere organisering og rammer for tilbudet til personer som søker asyl i Norge. I tillegg til å gi en oversikt over den norske ordningen, presenteres også andre lands løsninger. Norsk regelverk og praksis vurderes i forhold til minstestandardene som fremgår av EUs mottaksdirektiv. Utredningen etterlyser blant annet tiltak som begrenser private driftsaktører, sikrer at beboere omfattes av kommunale sosiale tjenester, samt økt bemanning ved mottakene.

- Aslymottak gjennom 20 år: artikkelsamling fra mottakskonferansen 2008 (BIBSYS)

Dette er en samling av foredragene fra konferansen som markerte at det var gått 20 år siden opprettelsen av UDI, og av etableringen av de første statlige mottakssentrene. Heftet kan sees på som et første bidrag til historien om statlig asylmottaksdrift i Norge. Foredragene byr på mange interessante tilbakeblikk og mye kunnskap.

Tema: Opplæring av barn og unge i asylmottak og omsorgssentre (2013)

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (Nafo) har etablert en kursserie for ansatte i skoler, asylmottak og omsorgssentre. Et toårig prosjekt ligger til grunn for dette kurset og i sluttrapporten for prosjektet fastslås det at:

“Alle barn og unge i grunnskolealder som man skal anta vil komme til å oppholde seg i Norge i mer enn 3 måneder, har rett til et fullverdig grunnskoletilbud. Når oppholdet har vart i 3 måneder, inntrer plikten til grunnskoleopplæring. Dette innebærer at alle barn som bor i asylmottak, uavhengig av foreldrenes oppholdsstatus, skal få skoletilbud på sin nærskole.“

Hva slags skoletilbud asylsøkerbarn i skolepliktig alder får i Norge - ulik praksis

Barnekonvensjonen ble inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven i 2003 og skal ivareta barns behov for spesiell beskyttelse. I følge konvensjonen har alle barn, inklusive barn som søker flyktningstatus eller som anses som flyktninger, rett til utdanning som gir dem mulighet for utvikling.

  

I følge NOU 7:2010: Mangfold og mestring ledet av Østberg-utvalget, er kvaliteten på utdanningstilbudet svært ulik i kommunene. En kartelgging fra 2009 utført av NTNU samfunnsforskning avdekker at mottakselever ikke får dekket nødvendige behov for tospråklig fagopplæring og morsmålsundervisning. Det settes ikke inn nok ressurser og det er også mangel på formell kompetanse blant ansatte.

NOVA gjennomførte i 2011, på oppdrag av Utdanningsdirektoratet, en rapport: Kartlegging av opplæringstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere og barn av asylsøkere. Denne rapporten gir et solid datagrunnlag for å si noe om tilbudet til disse barna i 72 kommuner og forteller at gode rutiner på mottakene og samarbeid mellom mottak og skole er det som er mest effektivt.

Statlig tilskuddsordning til grunnskoleopplæring for asylsøkere

Barne- Likestillings- og inkluderingsdepartementet har utgitt en håndbok for kommunene: Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Under kapittelet 3. om opplæring, finnes informasjon om en tilskuddsordning som skal bidra til bedre grunnskoleopplæring for asylbarna.

Skolens betydning for enslige mindreårige

Forfatterene av artikkelen: Enslige mindreårige flyktninger i kommunene - faglig perspektiv på bosettingsarbeidet mener at erfaringer viser at med utgangspunkt i skole og fritidsaktiviteter, kan man få til utvikling av et godt sosialt nettverk av jevnaldre og voksne.

I samme retning finner vi flere internasjonale og nasjonale studier som bekrefter at skole er en viktig arena der barna kan utvikle seg ikke bare ved ta i bruk sitt fulle læringspotensial, men også gjennom å utvikle sin psykososiale tilpasning i det nye samfunnet de har kommet i. Lutine de Wal Pastoor skriver om dette i Skolen – et sted å lære og et sted å være.

”Skolen er en viktig arena for å kunne bedre de enslige mindreåriges framtidsutsikter gjennom læring, språktilhørighet, etablering av sosiale nettverk og gjenopprettelse av hverdagsrytmen”

Om læringsutbytte og morsmålsopplæring

Når det gjelder læringsutbytte, finnes det mange studier som påpeker at ferdigheter på morsmålet påvirker andrespråkferdigheter, noe som har betydning for pedagogisk praksis.

Referanser:

• I NOU 7:2010 Mangfold og mestring. Lastet ned fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2010/NOU-2010-7.html?id=606151
• Valenta, Marko (2009): Asylsøkerbarns rett til skole: kartlegging av skoletilbudet til asylsøkerbarn. NTNU Samfunnsforskning. Lastet ned fra: http://samforsk.no/Sider/Publikasjoner/Asyls%C3%B8kerbarns-rett-til-skole-Kartlegging-av-skoletilbudet-til-asyls%C3%B8kerbarn.aspx
• Sletten, Mira Aaboen & Engebrigtsen, Ada I. (2011): Kartlegging av opplæringstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere og barn av asylsøkere. NOVA-rapport: Lastet ned fra: http://www.nova.no/asset/4915/1/4915_1.pdf
• Myhrer, Hilde R. & Stenerud, Elin (2011): Enslige mindreårige flyktninger i kommunene - faglige perspektiv på bosettingsarbeidet. I: Tidsskriftet for Norges barnevern. Tilgang via Idunn.no: http://www.idunn.no/ts/tnb/2011/02/art03?languageId=2 eller bestill artikkelen fra biblioteket
• Pastoor, Lutine de Wal (2012): Skolen - et sted å lære og et sted å være. I:Barn på flukt: psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger
• Melby-Lervåg, Monica og Lervåg, Arne (2011): Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket? – En oppsummering av empirisk forskning. I: Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 5
• Ongstad, Sigmund (2012): Trender i internasjonal morsmålsdidaktisk forskning. I: Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 3

Barn på flukt (2012)

- psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger

av: Kjetil Eide (red.)

Ny bok for helsepersonell og andre fagpersoner som skal jobbe med enslige mindreårige flyktninger! Arbeidet med barn på flukt berører et stort praksisfelt og denne boken gir en oversikt over hvilken kompetanse som er nødvendig for de som skal  jobbe med disse barna.

Sårbare asylsøkere i Norge og EU (2010)

identifisering, organisering og håndtering

Av: Jan-Paul Brekke, Nora Sveaass og Vigdis Vevstad
Institutt for samfunnsforskning (ISF)

EUs mottaksdirektiv stiller krav til hvordan sårbare asylsøkere identifiseres og håndteres i medlemslandene. I denne studien ser forfatterne på hvordan disse oppgavene utføres i Norge og seks EU-land. Med utgangspunkt i en komparativ europeisk studie gis det eksempler fra lovgivning og praksis i de til sammen syv landene. Gjennomgangen viser at Norge ikke har en samlet helhetlig regulering av mottaksarbeidet på samme måte som medlemslandene.