Viser innlegg med etiketten informasjon til innvandrere på flere språk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten informasjon til innvandrere på flere språk. Vis alle innlegg

tirsdag 25. november 2025

Bibliotek og beredskap - fysisk og psykisk (2025)

©KD Ytringsfrihetsstrategien
Totalberedskapsmeldingen Meld.St 9 (2024-25) ga utgangspunktet for veilederen "Bibliotek og egenberedskap". Ulike kommuner, ulik topografi og ressurser. Koble sammen bibliotek- og beredskapssjefen lokalt. Alle kommuner MÅ ha en person som har ansvaret for beredskapen lokalt.

Hvordan samarbeider flyktningkontorene med beredskapsansvarlig?
Hele tiden jobbe med balansen Åpenhet - Sikkerhet - Trygghet (Lars Brustad, KD)

Steinkjer og Meråker bibliotek har egne arrangement i samarbeid med beredskapsansvarlig i kommunene. Lokale arrangement og økt bevissthet. Tønsberg og Færder bibliotek har hatt ulike arrangement med bl.a. Røde Kors. 

Hvordan inkluderes hele biblioteksektoren? Alt fra skolebibliotek til ulike fag- og forskningsbibliotek. Studenter som er nye på studiestedet, innvandrere som er ganske nye, ulikt nettverk.
Mennesker som har ulike grunner har: lite lagringsplass, dårlig råd, svakt nettverk.

Prinsipper for hvordan regjeringen skal jobbe med ytringsfrihet framover. Vi må passe på at vi har nok robusthet, hvor lagres og prosesseres data som eksempel. Rammer for trygge ytringer.

Folkebibliotek finnes i hver kommune. Biblioteket både som fysisk sted (når strøm og nett er borte) og sted for styrking av leseevne og kritisk sans (se også posten om demokrati og representasjon ).












Fakta
Norsk bibliotekforenings seminar 25. november 2025 om "Biblioteket som beredskapsressurs - fra idé til handling i egen kommune".
Innlegg fra Helene Voldner (leder NBF), Lars Brustad (Kultur- og likestillingsdepartementet), Stine Marie Schmedling (Tønsberg og Færder bibliotek)

torsdag 7. mars 2024

Bakkebyråkrater = både bibliotekarer og NAV-ansatte (2024)

©SSB 2024
Innvandrere bruker folkebibliotekene og andre bibliotek i Norge totalt sett oftere og mer enn befolkningen som helhet. Undersøkelsen viser at 6 av 10 med innvandrerbakgrunn* var på folkebibliotek i 2023 (Kulturbruk, kap 4). Et representativt utvalg på 3000 over 9 år. Vi ser også i 2023 høyere bruk av bibliotekene; 6 av 10 innvandrere mot 4 av 10 i hele befolkningen. Hele 89% av jenter i alderen 9-15 år med innvandrerbakgrunn brukte et folkebibliotek i 2023. Disse gruppene brukte også mange flere tjenester og tilbud ved bibliotekene enn øvrig befolkning. Dette kan være bruk av IKT og hjelp til dette, ulike kurs og arrangementer. Mange, 56 prosenter, sier at mangel på tid gjør at de ikke har brukt bibliotekene enda mer. 
Vi ser også både sterk mobilitet og høy score hos døtre av innvandrerkvinner i flere grupper i undersøkelsen "Innvandrerkvinner og deres døtre" (SSB, 2024).

Jon Horgen Friberg (Fafo) - NAV blir en viktig integreringsaktør siden de møter mange nyankomne. Omtrent halvparten har innvandrerbakgrunn av arbeidssøkere og mer enn halvparten for sosiale stønader. Gruppene krever totalt sett mye tid og er krevende å bygge tillit og kommunikasjon med.  Til nå finnes det mindre kvantitative (større datamengder) om hva motparten - brukerne selv - mener. Dårlig norskferdigheter og ulike sammensatte hindre. Feltsurvey er utført ved 3 NAV-kontorer i Oslo, personlig oppmøte, somalisk og arabisktalende brukere. Flinke intervjuere som møtte og samsnakket med ALLE som besøkte kontorene da. Intervjuerne spurte alle på arabisk og somalisk og oppnådde den skyhøye 76% svarprosenten.

Maria Walberg, Beate Strand, Cecilie Glomseth (NAV) - Fremhever at tolk er nødvendig i mange møter og saker. For at det skal bli en bedre opplevelse må møter avtales slik at tolk kan komme på plass. Bedring i bruk av tolk etter at tolkeloven ble innført fra 2022. Alvorlig at tilliten som innvandrerne kommer til NAV med synker med nærmere bekjentskap og erfaringer med NAV-kontorene.
Mange kulturelle koder å knekke i det norske arbeidslivet, "gjøre døren høy nok" for å åpne opp for at en kan være både seg selv og ha sin måte å være arbeidstaker på.
©Sven Tveit / Kommunal rapport 2019

Brukernes behov mot de mulighetene og rammene som finnes lokalt. Dette kan bli politisk. Hvordan skal nasjonale krav møte lokale, praktiske forhold?

Fafos har forsket mer enn 25 på migrasjon og velferd. De har brukt mye tid for å finne metoder for å øke responsen på undersøkelser blant dem som ikke så ofte får svart. "De som har skoene på" har fått mulighet til å uttale seg. Mye tid både mht intervjuer og innsamling av data.  Utfordringer og strategier for å løse/møte de ulike gruppene av innvandrere. 

*Innvandrere er SSBs definisjon: dem som selv innvandret eller barn av 2 utenlandske foreldre.

Kilder

Andresen, S., Friberg. J.H., Volckmar-Eeg, M.G. (2024). Tillit og brukerrelasjoner i møtet mellom innvandrere og Nav. Faktaflak mars 2024. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/tillit-og-brukerrelasjoner-i-motet-mellom-innvandrere-og-nav 

Bekkengen, F.V. (2024, 5. mars). Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/artikler/kulturbruk-blant-personer-med-innvandrerbakgrunn-2023

Dzamarija, M.T. (2024). Innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre. Rapporter 2024/5. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerkvinner-og-deres-norskfodte-dotre

Friberg, J.H., Volckmar-Eeg, M., Andresen, S. (2024). Avmakt og tillit: En studie av somalisk- og arabisktalende brukeres møte med Nav. Fafo-rapport 2024:02. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/avmakt-og-tillit

Kristiansen, N. (2019, 05. april). Alle innvandrere blir integrert til slutt. Kronikk. https://www.kommunal-rapport.no/kronikk/alle-innvandrere-blir-integrert-til-slutt/110895!/

tirsdag 20. februar 2024

Morsmålsdagen 2024 - urspråk, flerspråk og ordenes skattkamre (2024)

©Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
 Den internasjonale morsmålsdagen markeres den 21. februar over
 hele verden. Målet er å fremme språklig og kulturelt mangfold.

 IMDi ved Tolkeavdelingen har uke 8 og tirsdag 20. februar   satsingen "Tolkeloven i sentrum". Ansvaret for tolkeloven,   tolking i offentlig sektor og tilsynsrolle inkluderer også   minoritetsspråkene. For god integrering begynner med forståelse.



 Les mer: Flerspråklighet som ressurs (2021) og Morsmål og flerspråklighet (2020).

 Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket har ulik litteratur som   kan lånes av alle. Spør ditt lokale bibliotek hvis du trenger   spesiallitteraturen.
©verdensbiblioteket.no


"Litteratur på eget språk er en kilde til livsmestring og psykisk velvære. Bøker på morsmålet kan gi trøst og hjelp til å håndtere hjemlengsel og savn." (Norsk bibliotekforening 21.02.2024).

Kilder

Graver, H.P. (12. januar 2024). Jussens helter - hverdagsheltene. https://juridika.no/innsikt/jussens-helter-hverdagsheltene

Gujord, A.-K. H. (2023). Å studere utvikling av andrespråk. Fagbokforlaget

IMDi. (Sist oppdatert 15. februar 2024). Tolkeloven i sentrum: Utstilling på Jernbanetorget. https://www.imdi.no/om-imdi/kurs-og-arrangementer/tolkeloven-i-sentrum/ 

NAFO. (u.å.). Morsmålsdagen 2024. Hentet 20.02.2024 https://morsmal.no/morsmalsdagen2024/

Nasjonalbiblioteket (u.å.). Verdensbiblioteket. verdensbiblioteket.no

onsdag 3. november 2021

Nådde informasjon om korona fram til hele befolkningen? (2021)

Det korte svaret er nei.
Tilliten til norske medier var høy, men det tok for lang tid før informasjonen nådde skikkelig ut. Samt at hangen til å være navlebeskuende (= mer opptatt av lokale, norske forhold) slo uheldig ut under pandemien.

Medietilsynet hadde høsten 2021 en kvalitativ undersøkelse med 60 informanter om deres mottak, bruk og forståelse av koronainformasjon under pandemiens intense faser. Det betyr at de snakket med 60 personer om hvordan de fikk, forsto og kunne gjøre nytte av denne informasjonen og kunnskapen de fikk. Denne gruppen besto av en overvekt personer med høyere utdanning.
Rapporten "Mediebruk ble presentert onsdag 3. november med et kort seminar med panelet Espen R. Nakstad, Shazia Majid og Gøril Huse.

Espen R. Nakstad (assisterende helsedirektør): Muntlig formidling av tung og massiv informasjon er og var viktig. Store utfordringer ved starten av pandemien, store mengder informasjon på dels tungt helsefaglig språk, korte frister før endret ønsket adferd. Norske myndigheter ga anbefalinger om adferd = betydde det samme som pålegg. Dette ble tolket ulikt i flere deler av befolkningen, ikke bare innvandrergruppene.

©Medietilsynet november 2021
Shazia Majid (VG-journalist): Det tok altfor lang tid før det ble en skikkelig koronainformasjon som også nådde innvandrerbefolkningen. Først i januar-februar 2021 ble dette både satt i system og fikk det ut til folket. Viktig lærdom for VG og medier at de aktivt jobber med å formidle på "vanlig språk". Ha kortere tekster, mer aktiv bruk av bilder og illustrasjoner. Mye av den tilpassede skriftlige informasjonen som ble gitt innvandrere på 1970-90-tallet var god. Tanken om hvordan formidle bredt bør tas med videre. Det ble en del negative oppslag om reiser til Pakistan i desember 2020. Det bredte seg en feilaktig oppfatning om at flere regioner der var "grønne" og trygge.

Wasim Zahid (lege og aktiv på sosiale media): En god kombinasjon av tillit, språklig og kulturell kunnskap for å nå fram i en slik krisetid. Verdt å merke seg at medietilsynets rapport ikke omfattet dem som ble hardest rammet av korona. Han kunne bruke sin posisjon på en god måte ved at han allerede var kjent i miljøet og aktivt bruke en av sine morsmål (urdu).
Korona har også tydelig vist at vår sosio-økonomiske status betyr mye. Vår egen evne og vilje til å ta i mot informasjon.

Gøril Huse (redaktør av Klartale): Det er riktig å kritisere både norske medier og dels myndigheter for å ikke nå bedre ut til innvandrerbefolkningen. Lærepunkter for oss må være at vi må tørre å stille de enkle spørsmål for å nå flest mulig. I den første fasen ble ikke kombinasjonen med massive informasjonsmengder og korte frister håndtert godt. Klartale opplevde at tilpasset koronainformasjon ble oversatt til ulike språk av den enkelte.




torsdag 10. desember 2020

Glimt fra seminaret: smittetiltak mot innvandrerbefolkningen (2020)

Seminar med lansering av rapporten og de 29 tiltakene som gruppen har foreslått. Men ingen simultantolker er å se eller høre. Det kunne jo vært en god ting for faktisk å gi informasjon på ulike språk. Dette er en klareste oppsummeringen: Bruk flerspråklige som ressurser og bruk aktivt tolk i live-situasjoner. Bruke illustrasjoner, filmer, lyd for å formidle budskapet (se eksempel fra Paris' 19.).

Paris 19. arr. (=bydel). C-19-test = gratis

Espen Nakstad (HOD): Smittetrykket er likt i hele Europa; alder, bo- og levekår gir utslag. Helsemyndighetene vil og må nå fram til alle & hele befolkningen: TISK (testing-isolering-smittesporing-karantene).
Viktige kanaler for å nå minoritetsgrupper: Facebook fra ulike land og språk. Hvor får du vite om hvordan du kan bestille test? Informasjon om vaksinen? 
Siden mars har helsemyndighetene (HOD, FHI) sendt ut informasjon på 20-30 ulike språk.
Arbeidsinnvandrere har hatt detaljerte spørsmål om økonomiske forhold, karantenetid og sted osv.
Engstelse for å smitte andre, stigma rundt å si hvem en har møtt når det gjelder smittesporing.


Ekspertgruppens rapport smittetiltak covid-19

Libe Rieber-Mohn (IMDi): Av de som er koronasmittet er: 35% utenlandskfødte og 39% innlagte på sykehus. Det gir en stor andel når det totalt i Norge er ca 14% med innvandrerbakgrunn. Dermed vil det fort angå oss alle når noen grupper blir hardere rammet. Vi må huske på fire barrierer som gir utslag: språk, økonomi, sosiale og kulturelle forhold. Informasjon har ikke vært godt nok tilpasset de ulike gruppene. Foreslår bl.a.: en autorativ nettside, mer muntlig kommunikasjon med innbyggerne og aktiv bruk av tolk.


Kommuneoverlege Siri Fuglem Berg (Gjøvik): Smitteklynge på vårparten blant somalisk ungdom. Medio oktober kom det inn fire tilfeller, 3 etnisk norsk, 1 eritreer som ikke var lett å få tak, fant eritreisk mann i hjemmetjenesten. "Ingen nærkontakter" var et fast svar = stemte ikke. Kommunen jobbet med å finne effektive og gode informasjonskanaler, gjennom ulike kirkesamfunn og grupperinger. Helsearbeider fra Somalia var en viktig person for å nå fram til mange. Eget info-skriv oversatt til somali og eritreisk ble levert i postkasser om karantene og meldeplikt. På det meste 1600 i karantene, ble sendt ut sms'er både via skolene og ringte alle med utenlandsklydende navn. Lagde egne plakater som ble hengt opp i mat- og innvandrerbutikker. Ressurspersonene i miljøet hjalp til å spre info gjennom både formelle og uformelle kontakter, flerkulturelt råd og NAV flyktning
Trengte bedre verktøy til analfabeter. Flyttet teststasjonene inn på skoler og moské. Kommunen har hatt stor nytte av helsesykepleierne med migrasjonshelsekompetanse, fulgte opp storfamilier ekstra. Folk flest fulgte bestemmelsene og utbruddet ble stoppet.

Morad Jarodi (Groruddalen Think Tank, Stovner): Bruke en tillitsskapende retorikk. Referanse til Carpe Diem: "Ville tilstander i Tigerstaden, er du bittelitt brun er du bittelitt Bin Laden". Ha dette i bakhodet. Og "være grei og snill, for øvrig kan du gjøre det du vil" (Kardemommeloven).
Think tank har gjort enkle ting; oppsøkende arbeid i ulike grupper med og for ungdommer. Den lokale moskeen på Stovner (gir dem ekstra honnør til dem, fikk snakke om korona før fredagsbønnen + dele ut informasjon på ulike språk rett etter bønnetiden). Stovner bydel ansatte en del ungdom og slo dermed flere fluer i en smekk. Delte og deler ut munnbind & ordnet med antibac og informasjon ved inngang til senteret og t-banen og de to største matbutikkene. Vår erfaring er at de fleste er positive og tar godt i mot disse tilbudene. Få som ødelegger for andre og klart utfordrende med mange folk i små boliger.

Caritas Norge (Kristin V Strøm), den katolske kirkens hjelpeorganisasjon: Informasjonsarbeid mot ulike typer fastboende innvandrergrupper og arbeidsinnvandrere. Her vektlegger hun polske arbeidsinnvandrere. Caritas jobber spesielt med Sør- og Øst-Europa og har selv mange ansatte med innvandringsbakgrunn. Mange polakker i den gruppen snakker lite norsk. Polsk ansatt i Caritas lager podkaster på polsk. Polakker i Norge er en svært sammensatt gruppe.
Importsmitte fra Polen i høst, ulike turnusarbeidere utgjorde en smitterisiko. Dette er personer som er her på korttidsopphold og jobber i en rotasjonsturnus. For flere betyr det 4 uker på jobb i Norge og 2 uker hos familien i Polen. Det er mange som har jobbet slik i årevis. I starten var det en massiv forvirring om karantene og regler. Tok litt for lang tid før informasjon fra helsemyndighetene kom til. Spredte nye podkaster på Facebook for å bøte på informasjonsgapet. Effektiv og god informasjonsspredning! Smittetallene er nå på vei ned, men en del stigma og negativitet henger ved. Problemer med karantenetiden, både at arbeidsgiver presser den enkelte til å bryte karantene. Må bli tydeligere fra helsemyndighetene om "må-krav".

Panelsamtalen (IMDi, Gjøvik kommune, Groruddalen Think Tank)

IMDi: Følger opp 6 landsdekkende & 140 øvrige frivillige organisasjoner. Vi har sett behovet for at nasjonale myndigheter gjør budskap enklere og mer tilgjengelig. Slik at de frivillige kan bruke tiden i menneskemøter. Koordinerende rolle mot sektormyndighetene. Krevende å forstå forskjellen på "isolasjon" og "karantene" for alle, og særlig ved språk-/kulturelle barrierer.
Gjøre testmulighetene enklere, komme dit uten bil, drop-in, ambulerende team. De utenlandskfødte har en mye høyere positiv andel av totale tester. Det tyder på store mørketall. Vi må få opp antall tester for å gi et riktigere bilde av smitteandeler.

Jarodi: Korte punkter for å få noe fort ut, så kan mer informasjonen bygges ut mer underveis. Passe seg for at viktig informasjon kan "bli sittende fast" i byråkratiet. Opplevde i starten at noen ikke ville bruke antibac siden den inneholder alkohol, feilinformasjon fra bloggere osv. Stigma og problemer med å oppgi nærkontakter, ikke så lett å oppgi navn til en fremmed person som ringer, tillit og trygghet. Føler et press for å delta i sosiale sammenkomster og må styrke på ditt eget individuelle ansvar. Samle alle gode råd i rapporten og dele inn i mindre tiltak og punkter. Viktig grep om at teststasjonene har kommet nærmere folk. Ser fysisk at testkøene øker.
Råd: Viktig ressurs med flerspråklighet. Mange instanser i dag og det gir risiko for oppstykket informasjon. 

Fuglem Berg: Noen grupper hadde vanskelig for å oppgi nærkontakter, næret skepsis/mistillit til myndigheter. God effekt å flytte teststasjoner å nå folk er uten å måtte bruke bil. Bestille testing både på telefon og nett, og må jobbe enda bedre for å få fram at det er gratis for den enkelte.
Råd: Enklere informasjonsmateriell, nasjonalt smittevernteam med flerspråklige personer som kan trå til.

fredag 8. april 2016

Aktivitetshuset på Furuset, møtested for bydelen nesten hele døgnet (2016)

Foto: Marco Heyda
Furuset bibliotek- og aktivitetshus ble åpnet 1. mars 2016, og har hatt "stinn brakke" siden. Så fullt har det vært at det blir kø og ikke har alle får plass! Fra et besøk på ca 600 i det gamle lokalet, har de nå mellom 1200 og 1700 innom hver dag. Dette er Oslo-rekord og besøkene håndteres av 23 ansatte med ulik faglig bakgrunn.

mandag 7. desember 2015

Biblioteket – en tverrkulturell møteplass : seminar (2015)

Folkebibliotekene er en av de viktigste integreringstiltakene vi kan satse på.
Seminaret belyste hvordan den unike møteplassen fungerer som brobygger og bidrag til en trygg felles identitet i et lokalsamfunn.

tirsdag 29. september 2015

Informasjonsmateriell på flere språk

Vi har samlet oversikt over materiell på ulike språk - og vil bygge ut siden når vi får tips om flere publikasjoner. Vi har ikke med materiell som finnes dfb.deichman.no.
Målgruppen er: Folkebibliotek, mottak og frivillige organisasjoner






Forside DVD
DVD-en “Oppvekst i Norge” (2012) / Filmconsult, BLD, IMDi, Udir og NAFO
Omhandler følgende emner: Norge i dag, å leve i Norge, lover og regler
om barn og ekteskap, sosial- og helsetjenester, barnevern og psykisk
helse, barnehager 1 til 6 år, grunnskoleopplæringen, SFO -
skolefritidsordninger, grunnskolen, videregående opplæring, lek og
fritidstilbud, deltakelse og innflytelse, høyere utdanning, arbeid.
DVD'en er ikke tekstet, men har tale på åtte språk: Norsk bokmål og
nynorsk, engelsk, polsk, somalisk, urdu, dari og arabisk.http://mino.udir.no/id/1164.0

Brosjyrer på IMDis nettsider er knyttet til informasjon for dem som har fått opphold.
Eksempelvis: 

Øvrige læremidler (for norskopplæring)


VOX har ulike kurs og læremidler - og det finnes en samleside om norskopplæring på nett:

Barbro Thorvaldsens lærebøker; Lese- og skriveglede og på nettsiden om suggestopedi finnes informasjon om materiell:

onsdag 22. august 2012

Informasjon til innvandrere

på ulike språk

I gamle dager var det brosjyrer å finne om det meste. Nyankomne flyktninger og innvandrere ble utstyrt med små praktiske hefter om alt fra amming og påkledning i barnehagen til detaljert informasjon om hvordan de fyller ut selvangivelsen. Alt på 15 ulike språk og et hendig format! Biblioteket får titt og ofte telefoner om hvor disse gamle brosjyrene er blitt av.