Nådde informasjon om korona fram til hele befolkningen? (2021)

Det korte svaret er nei.
Tilliten til norske medier var høy, men det tok for lang tid før informasjonen nådde skikkelig ut. Samt at hangen til å være navlebeskuende (= mer opptatt av lokale, norske forhold) slo uheldig ut under pandemien.

Medietilsynet hadde høsten 2021 en kvalitativ undersøkelse med 60 informanter om deres mottak, bruk og forståelse av koronainformasjon under pandemiens intense faser. Det betyr at de snakket med 60 personer om hvordan de fikk, forsto og kunne gjøre nytte av denne informasjonen og kunnskapen de fikk. Denne gruppen besto av en overvekt personer med høyere utdanning.
Rapporten "Mediebruk ble presentert onsdag 3. november med et kort seminar med panelet Espen R. Nakstad, Shazia Majid og Gøril Huse.

Espen R. Nakstad (assisterende helsedirektør): Muntlig formidling av tung og massiv informasjon er og var viktig. Store utfordringer ved starten av pandemien, store mengder informasjon på dels tungt helsefaglig språk, korte frister før endret ønsket adferd. Norske myndigheter ga anbefalinger om adferd = betydde det samme som pålegg. Dette ble tolket ulikt i flere deler av befolkningen, ikke bare innvandrergruppene.

©Medietilsynet november 2021

Shazia Majid (VG-journalist): Det tok altfor lang tid før det ble en skikkelig koronainformasjon som også nådde innvandrerbefolkningen. Først i januar-februar 2021 ble dette både satt i system og fikk det ut til folket. Viktig lærdom for VG og medier at de aktivt jobber med å formidle på "vanlig språk". Ha kortere tekster, mer aktiv bruk av bilder og illustrasjoner. Mye av den tilpassede skriftlige informasjonen som ble gitt innvandrere på 1970-90-tallet var god. Tanken om hvordan formidle bredt bør tas med videre. Det ble en del negative oppslag om reiser til Pakistan i desember 2020. Det bredte seg en feilaktig oppfatning om at flere regioner der var "grønne" og trygge.

Wasim Zahid (lege og aktiv på sosiale media): En god kombinasjon av tillit, språklig og kulturell kunnskap for å nå fram i en slik krisetid. Verdt å merke seg at medietilsynets rapport ikke omfattet dem som ble hardest rammet av korona. Han kunne bruke sin posisjon på en god måte ved at han allerede var kjent i miljøet og aktivt bruke en av sine morsmål (urdu).
Korona har også tydelig vist at vår sosio-økonomiske status betyr mye. Vår egen evne og vilje til å ta i mot informasjon.

Gøril Huse (redaktør av Klartale): Det er riktig å kritisere både norske medier og dels myndigheter for å ikke nå bedre ut til innvandrerbefolkningen. Lærepunkter for oss må være at vi må tørre å stille de enkle spørsmål for å nå flest mulig. I den første fasen ble ikke kombinasjonen med massive informasjonsmengder og korte frister håndtert godt. Klartale opplevde at tilpasset koronainformasjon ble oversatt til ulike språk av den enkelte.