Viser innlegg med etiketten sosiale medier. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten sosiale medier. Vis alle innlegg

tirsdag 29. mars 2022

Sosiale medier og sosial kontroll - hvordan følges dette opp? (2022)

Depositphotos Girl bullied
IMDi vil i 2022 undersøke mer om hvordan negativ sosial kontroll utøves på digitale flater. Da Norge stengte i mars-april 2020 måtte alle flytte inn i ulike apper og program. Og bruken av og utstrekningen av SoMe økte samtidig. Denne utstrekningen ble dessverre også en mulighet for ekstra kontroll mellom generasjoner og over landegrenser.

Om minoritetsrådgivere og andre trygge havner som bibliotekarer og bibliotek, ble skrevet om i fjor: Sårbare og sterke under koronatiden

Onsdag 30. mars holder IMDi et fagmøte der minoritetsrådgiverne deler funn og andre eksempler fra året 2021.

Ett annet aspekt er hvordan SoMe også lager skillelinjer. Det beskriver Fariba Salimi i sin masteroppgave om unges bruk av Snapchat og betydning for selvbildet. Utvalget er tre minoritetsspråklige jenter fra en videregående skole.
 

Kilder

Salimi, Fariba. (2021). «Du er ikke med dem fysisk, men du er med dem psykisk, hvis du skjønner..». Masteroppgave. Universitet i Oslo. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-90359

Bekkevold, J.K. & Kjørven, O.K. (2020). Om religion, identitet og SKAM. I Kirke og kultur, vol 125 (2). S 166-178. https://www.duo.uio.no/handle/10852/87808

IMDi (2022). Negativ sosial kontroll. Temaside. Hentet 29.03.22. https://www.imdi.no/negativ-sosial-kontroll/


onsdag 3. november 2021

Nådde informasjon om korona fram til hele befolkningen? (2021)

Det korte svaret er nei.
Tilliten til norske medier var høy, men det tok for lang tid før informasjonen nådde skikkelig ut. Samt at hangen til å være navlebeskuende (= mer opptatt av lokale, norske forhold) slo uheldig ut under pandemien.

Medietilsynet hadde høsten 2021 en kvalitativ undersøkelse med 60 informanter om deres mottak, bruk og forståelse av koronainformasjon under pandemiens intense faser. Det betyr at de snakket med 60 personer om hvordan de fikk, forsto og kunne gjøre nytte av denne informasjonen og kunnskapen de fikk. Denne gruppen besto av en overvekt personer med høyere utdanning.
Rapporten "Mediebruk ble presentert onsdag 3. november med et kort seminar med panelet Espen R. Nakstad, Shazia Majid og Gøril Huse.

Espen R. Nakstad (assisterende helsedirektør): Muntlig formidling av tung og massiv informasjon er og var viktig. Store utfordringer ved starten av pandemien, store mengder informasjon på dels tungt helsefaglig språk, korte frister før endret ønsket adferd. Norske myndigheter ga anbefalinger om adferd = betydde det samme som pålegg. Dette ble tolket ulikt i flere deler av befolkningen, ikke bare innvandrergruppene.

©Medietilsynet november 2021
Shazia Majid (VG-journalist): Det tok altfor lang tid før det ble en skikkelig koronainformasjon som også nådde innvandrerbefolkningen. Først i januar-februar 2021 ble dette både satt i system og fikk det ut til folket. Viktig lærdom for VG og medier at de aktivt jobber med å formidle på "vanlig språk". Ha kortere tekster, mer aktiv bruk av bilder og illustrasjoner. Mye av den tilpassede skriftlige informasjonen som ble gitt innvandrere på 1970-90-tallet var god. Tanken om hvordan formidle bredt bør tas med videre. Det ble en del negative oppslag om reiser til Pakistan i desember 2020. Det bredte seg en feilaktig oppfatning om at flere regioner der var "grønne" og trygge.

Wasim Zahid (lege og aktiv på sosiale media): En god kombinasjon av tillit, språklig og kulturell kunnskap for å nå fram i en slik krisetid. Verdt å merke seg at medietilsynets rapport ikke omfattet dem som ble hardest rammet av korona. Han kunne bruke sin posisjon på en god måte ved at han allerede var kjent i miljøet og aktivt bruke en av sine morsmål (urdu).
Korona har også tydelig vist at vår sosio-økonomiske status betyr mye. Vår egen evne og vilje til å ta i mot informasjon.

Gøril Huse (redaktør av Klartale): Det er riktig å kritisere både norske medier og dels myndigheter for å ikke nå bedre ut til innvandrerbefolkningen. Lærepunkter for oss må være at vi må tørre å stille de enkle spørsmål for å nå flest mulig. I den første fasen ble ikke kombinasjonen med massive informasjonsmengder og korte frister håndtert godt. Klartale opplevde at tilpasset koronainformasjon ble oversatt til ulike språk av den enkelte.




torsdag 13. februar 2020

Hvor informerte borgere er vi? (2020)

Boken "Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati" vil belyse ulike sider om vår mediebruk. Både hvem av oss som bruker hva og hvordan vi forstår og tolker de ulike kanalene og innholdet.
I Norge av i dag kan kanskje mange tenke at flertallet er "en rasjonell, informert borger". Sannheten er mer at vi sitter på hver vår skjerm - ikke minst "smart"telefonen. Forskerne bak boken har undersøkt bruk av kilder og kanaler gjennom både kvalitative (50 personer er fulgt tett over tid) og kvantitative metoder. De har brukt Reuters digital news report som basis i det kvantitative (drøyt 2600 respondenter).

Offentlig tilknytning kan deles inn i:


  • Tema & saker du er opptatt av
    ©Universitetsforlaget 2019-2020
  • Mediebruken i din hverdag
  • Valg du har i livsstil og sosiokulturelle ressurser


Et eget kapittel er viet "Alarmerte borgere" som belyser innvandring. Her ser vi en mer polarisert borger som er både innvandrings- og mediekritisk samtidig.

Oppsummert har forskerne funnet at vi er:

Omtrentlig informerte & sporadisk overvåkende.
Mange av oss har nok informasjon (ekte nyheter, mange nok kanaler) som vi bruker jevnlig nok til at vi kan sies å ha en slags oversikt. Graden av "plikt" til å holde oss oppdatert varierer med alder, kjønn, bakgrunn og sosiale rammer.

"Nyhetsunnvikerne"

Er funnet å være en viss overvekt kvinner under 30 år. Svært få (6%) oppga at de brukte sosiale medier som sin viktigste kilde til nyheter. 70% svarte at "joda, de leste nyheter på sosial medier når de først var der". Ofte kan vi stole mer på hvem som deler en sak enn hvor nyheten er publisert.
Det ses også en en klasseforskjell. Men gruppene er mer sammensatte enn det mer klassiske elite/folkelig.

Universitetsforlaget lansert boken med seminar hos Fritt Ord torsdag 13. februar 2020. Boken ble utgitt i desember 2019.

Referanser

Kalsnes, Bente (2019). Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk. Hentet 13.02.2020 fra https://www.cappelendamm.no/_falske-nyheter-bente-kalsnes-9788202581176

Moe, H & Hovden, J.F. & Ytre-Arne, B. & Figenschou, T.U. & Nærland, T.U. & Sakariassen, H. & Thorbjørnsrud, K (2019). Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati. Oslo: Universitetsforlaget. Hentet 13.02.2020 fra https://www.universitetsforlaget.no/informerte-borgere-1

mandag 21. september 2015

Mangfold og deltakelse i velferdssamfunnet - hva sier forskerne? (2015)

Konferanse under Forskningsdagene 2015
Foto: Vincent van der Pas og Johan Bakker

Tilhørighet viktigere enn integrering


- Jeg vet ikke helt hvordan integrering skal defineres, men i min undersøkelse ser jeg på tilhørighet, sa Noor Jdid som forsker på samfunnsengasjement eller “Active citizenship”.

Knut Lundby fra UiO opplever at mange i Norge nå er i en overgangsfase i erkjennelsen av hva det vil si å leve i et mangfoldig samfunn. De som holder fast i det gamle vil kunne føle seg truet av endringene som skjer.

- Forskningen må gjøres lett tilgjengelig i relevante fagtidsskrifter samt bruke sosiale medier parallelt. I prosjektet TRANSWEL brukes blant Facebook for direkte kontakt med informantene, sa Jørgen Carling.

Noor Jdid fra PRIO ga innblikk i sitt doktorgradsprosjekt om aktivt medborgerskap eller mer presist: samfunnsengasjement. Eksempelvis er tilhørighet gjennom en organisasjon som Røde Kors ungdom viktigere enn etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn.
Metodikk: Hun gjør 70 intervjuer og har 15 fokusgrupper og vil gjennom en kvalitativ tilnærming forsøke å finne ut hva, hvor og hvordan vi engasjerer oss. Utvalget er fra Tøyen, Holmlia og Røa og informantene er valgt ut gjennom eget utvidede nettverk.

Jørgen Carling fra PRIO representerte forskningen på fenomenet “transnasjonalisme”. Prosjektet TRANSWEL er nystartet og vil samle forskning og forskere i Norge og Nederland for kvalitative studier av personer som lever transnasjonalt. Her vil de dybdeintervjue 100 personer som har konkrete bindinger i to land i form av familie, jobb og økonomi.

Mona Abdel-Fadil fra UiO forsker på hvordan en konflikt tematiseres gjennom “Korsnektsaken” fra 2013 og den etterfølgende debatten på Facebook-siden.

Marry-Anne Karlsen fra Uni Rokkansenteret har sett på irregulær migrasjon og de velferdsutfordringene det reiser. Hun deltok i prosjektet “Eksepsjonell velferd” som ble lansert i juni 2015: 
Feltarbeidet er utført i Oslo og Bergen og det er sett på hvordan livet kan leves med begrensede ressurser og velferdsgoder.

Ragnhild Muriaas ved UiB har blant annet studert arbeidsinnvandring og hvorfor noen arbeider svart.
Fra den korte paneldebatten (sterkt amputert fra 35 min til 5 min...)

Om konferansen

Gikk av stabelen på Litteraturhuset torsdag 17. september under Forskningsdagene 2015.
Forskningsrådet og programmene Velferd, arbeidsliv og migrasjon VAM og Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL.


fredag 16. mars 2012

Tunisian girl (2012)

blogger i den arabiske våren
av Lina Ben Mhenni

Tunisian girl"Kvinner betaler prisen for den arabiske våren" sier blogger og forfatter Lina Ben Mhenni.
Hun fortsetter å blogge om livet i Tunisia på tross av faren for eget liv. Flere kvinner opplever nå å være fritt vilt og ekstremisme og islamister gjør livet farlig.