Viser innlegg med etiketten folkehelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten folkehelse. Vis alle innlegg

torsdag 28. august 2025

Folkehelse og bibliotek - demens (2025)

Kommuneveileder ABC for god psykisk helse
Demensplan 2025 er regjeringens 3. handlingsplan. I dag er det ca 100 000 som lever med demens i Norge. Det forventes en dobling de neste 20 årene. Antall pårørende er ca 4 ganger så mange.

Folkebibliotekene tilbyr en trygg møteplass og "Books without borders", Erasmus+ prosjekt med bl.a.Trøndelag fylkesbibliotek deltar. Å slite med å lese kan ha ulike årsaker og bør møtes med erkjennelsebidrag inn  Deichman Oppsal er foregangsbibliotek og er fra 2018 alders- og demensvennlig. 
Det er laget en ressursbank for å øke kunnskapen hos biblioteket og den enkelte:
1. Kunnskap om demens - Vestland fylkesbibliotek har laget veileder som passer til det nasjonale kurset til Nasjonalforeningen om folkehelse. Kurset anbefales til bibliotekansatte og de tilbyr materiell og annet.
2. Formidling til personer med demens; lesevenn (leseombud), eldebibliotekar
3. Universell utforming, 7 punkter som tydelige skilt og fargekoder

ABC for god psykisk helse



 Startet som en pilot i Trøndelag i 2022, utvidet til fullskala i 2024,   nasjonal satsing i 2025 der 11 fylker ble med på dette.
 Vær aktiv - Gjør noe sammen - Gjør noe meningsfylt 
 Act - Belong - Commit (har sin opprinnelse fra Australia)

Psykisk helse (WHO): en tilstand av mental velvære som gjør det mulig for mennesker å håndtere livets stress, realisere sine evner, lære og arbeide godt, samt bidra til samfunnet.

Bibliotekene er sentrale i ABC - inngår i filmen fra Helsedirektoratet fra 12.05.2025:
https://bibliotekutvikling.no/nyheter/biblioteket-sentralt-i-ny-kampanjefilm-fra-helsedirektoratet/

mandag 5. juni 2023

Er du en leser? (2023)

Er du? Er barna dine det? Hvor ofte hører du noen snakke om den siste boka de har lest?
Eller dominerer snakk om ulike serier og reiser praten?
Vi som er "digitale innvandrere" er vokst opp med papirbøker og papiraviser.
Og NRK først bare som radio og fra 1960-tallet også TV (svart/hvitt til overgangen 1970/80-tallet).
Lesing var en grunnleggende ferdighet vi har tatt for gitt. 

Helt til nå. Eller? Er det grunn til bekymring når færre og færre leser fordi de vil?
Altså "lystlesere" som skaper grobunn for å lese det de må (skole, studier, førerkort, lese skilt, forstå en oppskrift, forstå en bruksanvisning osv osv). Mye bra på Youtube om å snekre og lære seg et instrument - men er det nok? TikTok, Booktok, Snap' og Insta' og Twitter startet det hele - si det viktigste med inntil 140 tegn. Eller hvor startet det? Den berømte 

Nå tar AI, ChatGPT, OpenAI med flere større plass. Slik at både ekte og "fake news" spinner jorda rundt enda raskere. Motvekten er å lese nok selv i pålitelige kilder for å selv ha god nok plattform for egne meninger.

UiS. Å lese bøker på fritida er viktigere... (2022)

Gjør ditt som voksen!

Heng med på Sommerles - eller lag din egen sommerles med barna og ungdommene dine. Sett deg som mål at du skal lese 1 eller 2 bøker i løpet av sommerferien.
I et integreringsperspektiv må vi se på ulike kilder vi kan bruke - bibliotekenes fysiske og digitale tilbud. 
Bruk verdensbiblioteket.no som støtte (lydbok eller e-bok) og ha en fysisk bok ved siden av.

Kilder

Asphaug, Helene (03. juni 2023). Mangel på hjerneføde : replikk. https://www.nrk.no/ytring/mangel-pa-hjernefode-1.16429069

Foreningen !les (02. juni 2023). EURead: Foreningen !les på toppmøte om lesing. https://foreningenles.no/euread-foreningen-les-pa-toppmote-om-lesing

Opetushallitus Utbildningsstyrelsen (03. september 2021). Läskunnighet skapar jämlikhet och välbefinnande. https://www.oph.fi/sv/blogg/laskunnighet-skapar-jamlikhet-och-valbefinnande 


torsdag 10. desember 2020

Glimt fra seminaret: smittetiltak mot innvandrerbefolkningen (2020)

Seminar med lansering av rapporten og de 29 tiltakene som gruppen har foreslått. Men ingen simultantolker er å se eller høre. Det kunne jo vært en god ting for faktisk å gi informasjon på ulike språk. Dette er en klareste oppsummeringen: Bruk flerspråklige som ressurser og bruk aktivt tolk i live-situasjoner. Bruke illustrasjoner, filmer, lyd for å formidle budskapet (se eksempel fra Paris' 19.).

Paris 19. arr. (=bydel). C-19-test = gratis

Espen Nakstad (HOD): Smittetrykket er likt i hele Europa; alder, bo- og levekår gir utslag. Helsemyndighetene vil og må nå fram til alle & hele befolkningen: TISK (testing-isolering-smittesporing-karantene).
Viktige kanaler for å nå minoritetsgrupper: Facebook fra ulike land og språk. Hvor får du vite om hvordan du kan bestille test? Informasjon om vaksinen? 
Siden mars har helsemyndighetene (HOD, FHI) sendt ut informasjon på 20-30 ulike språk.
Arbeidsinnvandrere har hatt detaljerte spørsmål om økonomiske forhold, karantenetid og sted osv.
Engstelse for å smitte andre, stigma rundt å si hvem en har møtt når det gjelder smittesporing.


Ekspertgruppens rapport smittetiltak covid-19

Libe Rieber-Mohn (IMDi): Av de som er koronasmittet er: 35% utenlandskfødte og 39% innlagte på sykehus. Det gir en stor andel når det totalt i Norge er ca 14% med innvandrerbakgrunn. Dermed vil det fort angå oss alle når noen grupper blir hardere rammet. Vi må huske på fire barrierer som gir utslag: språk, økonomi, sosiale og kulturelle forhold. Informasjon har ikke vært godt nok tilpasset de ulike gruppene. Foreslår bl.a.: en autorativ nettside, mer muntlig kommunikasjon med innbyggerne og aktiv bruk av tolk.


Kommuneoverlege Siri Fuglem Berg (Gjøvik): Smitteklynge på vårparten blant somalisk ungdom. Medio oktober kom det inn fire tilfeller, 3 etnisk norsk, 1 eritreer som ikke var lett å få tak, fant eritreisk mann i hjemmetjenesten. "Ingen nærkontakter" var et fast svar = stemte ikke. Kommunen jobbet med å finne effektive og gode informasjonskanaler, gjennom ulike kirkesamfunn og grupperinger. Helsearbeider fra Somalia var en viktig person for å nå fram til mange. Eget info-skriv oversatt til somali og eritreisk ble levert i postkasser om karantene og meldeplikt. På det meste 1600 i karantene, ble sendt ut sms'er både via skolene og ringte alle med utenlandsklydende navn. Lagde egne plakater som ble hengt opp i mat- og innvandrerbutikker. Ressurspersonene i miljøet hjalp til å spre info gjennom både formelle og uformelle kontakter, flerkulturelt råd og NAV flyktning
Trengte bedre verktøy til analfabeter. Flyttet teststasjonene inn på skoler og moské. Kommunen har hatt stor nytte av helsesykepleierne med migrasjonshelsekompetanse, fulgte opp storfamilier ekstra. Folk flest fulgte bestemmelsene og utbruddet ble stoppet.

Morad Jarodi (Groruddalen Think Tank, Stovner): Bruke en tillitsskapende retorikk. Referanse til Carpe Diem: "Ville tilstander i Tigerstaden, er du bittelitt brun er du bittelitt Bin Laden". Ha dette i bakhodet. Og "være grei og snill, for øvrig kan du gjøre det du vil" (Kardemommeloven).
Think tank har gjort enkle ting; oppsøkende arbeid i ulike grupper med og for ungdommer. Den lokale moskeen på Stovner (gir dem ekstra honnør til dem, fikk snakke om korona før fredagsbønnen + dele ut informasjon på ulike språk rett etter bønnetiden). Stovner bydel ansatte en del ungdom og slo dermed flere fluer i en smekk. Delte og deler ut munnbind & ordnet med antibac og informasjon ved inngang til senteret og t-banen og de to største matbutikkene. Vår erfaring er at de fleste er positive og tar godt i mot disse tilbudene. Få som ødelegger for andre og klart utfordrende med mange folk i små boliger.

Caritas Norge (Kristin V Strøm), den katolske kirkens hjelpeorganisasjon: Informasjonsarbeid mot ulike typer fastboende innvandrergrupper og arbeidsinnvandrere. Her vektlegger hun polske arbeidsinnvandrere. Caritas jobber spesielt med Sør- og Øst-Europa og har selv mange ansatte med innvandringsbakgrunn. Mange polakker i den gruppen snakker lite norsk. Polsk ansatt i Caritas lager podkaster på polsk. Polakker i Norge er en svært sammensatt gruppe.
Importsmitte fra Polen i høst, ulike turnusarbeidere utgjorde en smitterisiko. Dette er personer som er her på korttidsopphold og jobber i en rotasjonsturnus. For flere betyr det 4 uker på jobb i Norge og 2 uker hos familien i Polen. Det er mange som har jobbet slik i årevis. I starten var det en massiv forvirring om karantene og regler. Tok litt for lang tid før informasjon fra helsemyndighetene kom til. Spredte nye podkaster på Facebook for å bøte på informasjonsgapet. Effektiv og god informasjonsspredning! Smittetallene er nå på vei ned, men en del stigma og negativitet henger ved. Problemer med karantenetiden, både at arbeidsgiver presser den enkelte til å bryte karantene. Må bli tydeligere fra helsemyndighetene om "må-krav".

Panelsamtalen (IMDi, Gjøvik kommune, Groruddalen Think Tank)

IMDi: Følger opp 6 landsdekkende & 140 øvrige frivillige organisasjoner. Vi har sett behovet for at nasjonale myndigheter gjør budskap enklere og mer tilgjengelig. Slik at de frivillige kan bruke tiden i menneskemøter. Koordinerende rolle mot sektormyndighetene. Krevende å forstå forskjellen på "isolasjon" og "karantene" for alle, og særlig ved språk-/kulturelle barrierer.
Gjøre testmulighetene enklere, komme dit uten bil, drop-in, ambulerende team. De utenlandskfødte har en mye høyere positiv andel av totale tester. Det tyder på store mørketall. Vi må få opp antall tester for å gi et riktigere bilde av smitteandeler.

Jarodi: Korte punkter for å få noe fort ut, så kan mer informasjonen bygges ut mer underveis. Passe seg for at viktig informasjon kan "bli sittende fast" i byråkratiet. Opplevde i starten at noen ikke ville bruke antibac siden den inneholder alkohol, feilinformasjon fra bloggere osv. Stigma og problemer med å oppgi nærkontakter, ikke så lett å oppgi navn til en fremmed person som ringer, tillit og trygghet. Føler et press for å delta i sosiale sammenkomster og må styrke på ditt eget individuelle ansvar. Samle alle gode råd i rapporten og dele inn i mindre tiltak og punkter. Viktig grep om at teststasjonene har kommet nærmere folk. Ser fysisk at testkøene øker.
Råd: Viktig ressurs med flerspråklighet. Mange instanser i dag og det gir risiko for oppstykket informasjon. 

Fuglem Berg: Noen grupper hadde vanskelig for å oppgi nærkontakter, næret skepsis/mistillit til myndigheter. God effekt å flytte teststasjoner å nå folk er uten å måtte bruke bil. Bestille testing både på telefon og nett, og må jobbe enda bedre for å få fram at det er gratis for den enkelte.
Råd: Enklere informasjonsmateriell, nasjonalt smittevernteam med flerspråklige personer som kan trå til.

tirsdag 6. oktober 2020

Lokal samfunnsbygger og nærbiblioteket (2020)

I september 2020 ble nærbibliotekreform sak i ulike aviser og fora. De alle fleste av landets innbyggere bor ikke i store byer (som Oslo sentrum, Bodø, Bergen, Stavanger). Ved kommunesammenslåinger er de lokale bibliotekene ekstra utsatt. I flere kommuner er dette en reell problemstilling. Lokale bibliotek fortjener å skinne (Almli, 2020). Selve biblioteket må fungerer godt, samt å være et fint sted å besøke. Hvem har mest behov for kort & enkel vei til biblioteket? I kommunene må det sikres kort vei dit fra knutepunkt (buss, tog).

Hva gjør folkebibliotekene videre #koronastyle?

Folkebibliotekene ble pålagt å stenge 12. mars (se tidligere sak). Nå etter et halvt år kan vi gjøre opp status og få vite noe mer om konsekvenser. Det vil være flere meninger om bibliotekene burde ha stengt eller ikke (jf Sverige). Interessante poeng hos Ragnar Audunson om bibliotekenes rolle i kriser.
De ulike tiltakene som ble satt i gang for å dempe virusspredning har slått ulikt ut. Dette visste vi og det vil komme mer forskning, undersøkelser om "koronatiden".

©Marite Juul. Prestrød u-skole
©Marite Juul (fotograf)

Hvordan fange opp dem som ikke er digitale (nok)?

Koronaviruset vil påvirke ulike samfunnsfunksjoner en god stund til. Noe viser seg å være positivt - som færre sykdommer. Men de som trenger fysiske møter? Hvordan fanger en opp dem som trenger noen og ikke er på "skjerm"? Flere ganger siden mars varslet helsesykepleierne ved skolene at de trengs PÅ skolene og ikke bli satt til andre oppgaver i kommunen. Forskning ved Oslo economics, NOVA, OsloMet, Institutt for samfunnsforskning følger med på hvordan det går for ulike grupper.


Kilder

Almli, M. (2020, 21. september). Norge trenger en nærbibliotekreform: nye bibliotek har de siste årene reist seg som lysfontener i norske byer. Nationen, Debatt
https://www.nationen.no/motkultur/debatt/norge-trenger-en-naerbibliotekreform/

Audunson, R. (2020, 11. september). Koronaen og bibliotekene: sviktet bibliotekene?. Bok og bibliotek
https://www.bokogbibliotek.no/news-page/news-bibliotek/koronaen-og-bibliotekene-sviktet-bibliotekene 

Forandringsfabrikken (2020). Snakke snilt: 900 barn gir råd til helsehelsesykepleiere. 
https://www.forandringsfabrikken.no/snakke-snilt 

Saxi, K. (2020, 24. september). Smått e'godt: folkebiblioteket som lokal samfunnsbygger. Kommunal rapport, Debatt. Nr 28, s. 19. Publisert digitalt 30.09.20. 
https://www.kommunal-rapport.no/debatt/smatt-e-godt-folkebiblioteket-som-lokal-samfunnsbygger/123647!/