Viser innlegg med etiketten utenforskap. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten utenforskap. Vis alle innlegg

fredag 30. oktober 2026

Anerkjennelse for viktig formidler og tverrfaglighet (2026)

Veronica Salinas favner IMDis mandat overfor barn og unge med kraft og kreativitet. Hun har gjennom minst 10 år brukt sin samlede kompetanse - også som innvandrer til Norge fra Argentina - sett at det å gi dem som "står lengst fra tilgang og tilbud på kultur og litteratur" bygger et godt samfunn. Styrke egenverdet, individet og samfunnet samtidig.

Når vi mot slutten av 2026 ser at innvandringsdebatten tar andre spor samtidig som KI, datasentre og kriger rykker tettere på Norge, er en slik person og den anerkjennelse hun nå har fått, ekstra viktig.

Tidligere tekst om hennes virke spesielt over barn og unge med bakgrunn fra krig: Å skape historier sammen

Salinas in action for nyankomne barn unge 2023




tirsdag 16. juni 2026

Sekundærflytting - flytte på nytt (2026)

Fafo 16.06.22026
"Å høre hjemme i kommunen du blir bosatt i (først)", er viktig mål for integreringspolitikken (Stenseng, 16. juni 2026; innledet og avsluttet seminaret). Den foreslåtte integreringsstønaden søker å samle ytelser og gi raskere og enklere tilgang til norskopplæring og arbeidsliv. "By og bygd", det er fort at noen lurer på om dette også er distriktspolitikk.

En "sekundærflytter" (som flyktning) - kan gjøre det vanskeligere for både kommunen du flytter fra og den du flytter til. Men gjennomgående får de fleste som flytter det bedre.

Ida Kjeøy: vil nyansere bildet på sekundærflyttingen. Finne riktige tiltak på problemene dette kan skape.
Hvem er det som flytter? De som flytter oftest: aleneboende menn. Etter 5 år bor fortsatt 2 av 3 i sin opprinnelige kommune. Tilflytting som kan skape problemer: store barnefamilier, folk med store helseutfordringer og er arbeidsledige. 
Godt lokalt integreringsarbeid og tid fungerer for de aller fleste. Hva virker? Få bosted noenlunde sentralt i byen/bygda/tettstedet så flyktningene selv klarer å komme seg rundt og oppsøke og bruke møteplasser. Flyktninger bosettes over hele landet og mer spredt enn befolkningen ellers. 
Hvis du flytter før det er gått 5 år (5 år = introduksjonsprogrammets varighet i dag), må du være selvforsørget dit du skal bo. Kommunene klarer stort sett å håndtere sekundærflyttingen, men det er kommuner som Sarpsborg som har vist at til slutt ryker strikken (se Arnesen).

Marius Emberland, professor, Handelshøyskolen BI: gjennomgåelse av statens juridiske handlingsrom for å begrense flytting. Bostedsvalg innen bevegelsesfrihetens grenser.

Flytting og årsaker er generelt vanskelig å forske på. De underliggende årsakene til flytting endrer seg og er ofte sammensatte. Konsekvensene ses ofte etter mange år, ulike grunner til ulike tider. Tall og statistikk hos SSB og IMDi.no.

Panelsamtale om sekundærflytting

  • Andreas Furuseth, juridisk seniorrådgiver, Stiftelsen NOAS: Hvis 5-årsregelen utvides til 10 år, hvilke utslag vil det gi? Hvis flyktningen får enda flere år "på vent" (hvis 5-årsregelen utvides), kan det potensielt få negative utslag for dem som trenger å bytte kommune.

  • Nina Gran, fagleder, KS: flere kommuner rundt Oslo-fjorden og større kommuner melder om disse utfordringene (jf Sarpsborg). Etter bosettingsmodellen (fra 2000) ble det bedre stabilitet og mindre sekundærflytting. De minste kommunene fikk ikke flyktninger, så 250 kommuner kontra 350 (den gangen. Venter på oppdaterte SSB-tall i monitorer.

  • Magnus Arnesen, ordfører (H), Sarpsborg kommune: først og fremst et ressursspørsmål, direkte på utbetalinger, men også samfunnets integreringsevne (skole, aktiviteter, helse mv).
    Flyktningandel i kommunen - vanskelig å finne tall som er "brukanes" for det kommunale arbeidet. Pekte på at flyttetall før 2020 har lav relevans for Sarpsborg i dag. For mange som har kommet trenger flere tjenester over tid som til sammen er svært kostnads- og ressurskrevende.

mandag 15. desember 2025

Filmer - seminaret 16. desember om frivilligheten og rasisime - diskriminering (2026)

KUN 2025 - Mange bekker små (mikroaggresjoner)

Eksempler fra frivilligheten / organisasjoner:

Ndey Jobarteh, styremedlem og prosjektleder – Inter-African Committee of Norway (IAC)
Et sted der du kan møte som "den du er" og få utvikle seg. 80 medlemmer (kr 100,- årskontigent).
100% av ungdommene holder seg unna kriminalitet, sikrer trygg boligsituasjon, 80% kvinner i jobb.
FN-støtte, ECOSOC, er dermed representert i FN. Egen eldregruppe som ivaretar dem.
Forumet ble etablert for å sikre at afrikanske stemmer kunne høres. Bygger programmet kunnskapsbasert og med empiri.

Michal Abraha Solomon, – Møhlenpris  idrettslag 
Pilotert undervisning på mange barneskoler i Bergen. Målet er at undervisning og -materiell.
Gratis musikkstudio og tilbud ulike idretter. Samarbeid med Rafto stiftelsen + 3-årig prosjekt Vestlands brobyggertjeneste. Overbygg
Studieteck - hjelp til å navigere i det norske studielandskapet for dem som er nye studenter.
Jenterom, samarbeid med 1 barneskole i Bergen, 5.-6. trinn. Normalisere at r/d, NSK og annet kan prates om. Tabuene påføres ofte til barna fra de voksne.

Andreea Anghelea, styremedlem i Norsk Folkehjelp Drammen og Sande
Folkehjelpen er en antirasistisk organisasjon og en synlig aktør i bybildet i Drammen. Utviklet et kurs i psykososial og antirasisme. DiMe - gratis, juridisk hjelp. Antirasismeveileder (til over 100 lokallag).
Jobber tett med LO og andre fagforbund.

Panelsamtale (30 minutter) - Rasisme starter lenge før loven stopper den (A.S.)

Per Wenneberg– Norsk Folkehjelp.
Veileder og arbeid både sentrale og i lokallag - den kommer 1. kvartal 2026.

Umar Ashraf, daglig leder – Antirasistisk Senter
Reell sikkerhetsrisiko for ansatte på senteret. Ingen juridisk gratishjelp hvis du blir utsatt for rasisme

Eli K. Langset, daglig leder – Mangfold i arbeidslivet (MIA). Spesielt overfor arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Kunnskaps- og informasjonsgap, kjenner ikke ansettelsesvern, rettigheter mot r / d. Utstrakt diskriminering på arbeidsmarkedet - et stort antall får heller ikke tilbakemelding på jobbsøknader mv. Arbeidsgiver bestrider ofte sykmelding, mangler lønn, sykepenger, ferie mv. Juridisk veiledning på polsk og ukrainsk. Har bare D-nummer og mangler dermed fastlege, tilgang til felles sikkerhetsystem siden D-nummeret begrenser, digitale hinder og språklige hinder.

Simay Leblebicioğl, rådgiver – Røde Kors
Frivillige får et innledende kurs om rasisme. Bygger et fellesskap og kunnskapsplattform for alle som skal være frivillige i RK.


Hva sier forskningen? Karen Sofie Pettersen (IMDi)

76% - spørreundersøkelse i 2024, deltatt i minst 1 frivillig forening. 83% i majoritetsbefolkningen.
Probas kartlegging om barns erf rasidisk gjør at en del b/u trekker seg unna. Eksempel på r/d påvirker deltakelse i sivilsamfunnet - men få studier per i dag. Kan fungere både som inkluderende og ekskluderende.
ARP-rapportering (aktivitets- og redegjørelsesplikt i offentlig sektor)










Hva er mikroaggresjoner? | Mange bekker små

Fordommer- hva ser du?

Minoritetsstress– Den usynlige byrden




fredag 14. november 2025

Integrering og kontrakter - og øyet som ser (2025)

Boken til Almir Martin ønsker å se på det flere sider ved "manglende integrering" og risikoen for unges utenforskap. Det er viktig å ikke ha berøringsangst - noe som er en krevende øvelse. Det er derfor vi har forskning og kunnskapsbaser, og han ønsker å løfte fram dette i sin bok. Se også innlegg fra Sylo Taraku i Klassekampen 13.11.2025.: Likhetsidealets skyggeside

Han fikk også et innlegg her (08.11.25):
Innvandringsgapet politikerne nekter å se
©CappelenDamm2025




Flere kjente stemmer fra utgivelsen i 2001, "Svart på hvitt" (digital på norsk IP).
Ulike erfaringer som kan være et interessant bakteppe til noe av problematikken Martin tar opp.


Begge titler kan lånes fra Mangfolds- og migrasjonsbibioteket



torsdag 28. august 2025

Folkehelse og bibliotek - demens (2025)

Kommuneveileder ABC for god psykisk helse
Demensplan 2025 er regjeringens 3. handlingsplan. I dag er det ca 100 000 som lever med demens i Norge. Det forventes en dobling de neste 20 årene. Antall pårørende er ca 4 ganger så mange.

Folkebibliotekene tilbyr en trygg møteplass og "Books without borders", Erasmus+ prosjekt med bl.a.Trøndelag fylkesbibliotek deltar. Å slite med å lese kan ha ulike årsaker og bør møtes med erkjennelsebidrag inn  Deichman Oppsal er foregangsbibliotek og er fra 2018 alders- og demensvennlig. 
Det er laget en ressursbank for å øke kunnskapen hos biblioteket og den enkelte:
1. Kunnskap om demens - Vestland fylkesbibliotek har laget veileder som passer til det nasjonale kurset til Nasjonalforeningen om folkehelse. Kurset anbefales til bibliotekansatte og de tilbyr materiell og annet.
2. Formidling til personer med demens; lesevenn (leseombud), eldebibliotekar
3. Universell utforming, 7 punkter som tydelige skilt og fargekoder

ABC for god psykisk helse



 Startet som en pilot i Trøndelag i 2022, utvidet til fullskala i 2024,   nasjonal satsing i 2025 der 11 fylker ble med på dette.
 Vær aktiv - Gjør noe sammen - Gjør noe meningsfylt 
 Act - Belong - Commit (har sin opprinnelse fra Australia)

Psykisk helse (WHO): en tilstand av mental velvære som gjør det mulig for mennesker å håndtere livets stress, realisere sine evner, lære og arbeide godt, samt bidra til samfunnet.

Bibliotekene er sentrale i ABC - inngår i filmen fra Helsedirektoratet fra 12.05.2025:
https://bibliotekutvikling.no/nyheter/biblioteket-sentralt-i-ny-kampanjefilm-fra-helsedirektoratet/

tirsdag 12. august 2025

Arendalsuka 2025 - demokrati og KI

 Antall arrangementer øker fortsatt - 2309 (2025) mot fjorårets 2140. Inspirert av "Almedalsveckan" (Gotland, Sverige) startet noe tilsvarende i Norge og i Arendal i 2012.

Å nå eller "cruise innom" så mange arrangementer er umulig. Hovedtema i år er Demokrati og KI. Tema "utenforskap" ga 74 treff, helse, arbeid og sysselsetting henger sammen med dette.

IMDi har 2 egne arrangementer. For oss som har befatning med offentlig sektor var "Rømmer de flinkeste fra offentlig sektor, eller er det en myte?"* noe å få med seg.
Fafos rapport "Den fremtidige arbeidsdag" var en del av kunnskapsgrunnlaget her.


*Spoiler alert: ja, det er en myte.

fredag 6. juni 2025

Hvor skal du i helga? (2025)

©Cappelen Damm forskning 2025
Boken med undertittel : en bok om religionsmangfold, trosopplæring og skole er en praktisk del av forskingsprosjektet FAITHED. Det tverrfaglige prosjektet har samlet et omfattende datamateriale fra offentlig skole, moskéer og katolske kirker.

Forskerne har snakket med både elever, lærere og ledere i ulike trossamfunn og har sett på hvilke metoder, organisering og materiell de enkelte bruker. Målet er å formidle forskningsbasert kunnskap med hovedmålgruppen lærere og lærerstudenter. Det er mange elever som deltar i ulike trosopplæringer utenfor den offentlige skolen. Viktig for lærere og andre som møter barn og unge kan bedre forstå dem og hvilke ressurser de besitter. 

Boken kan lånes ved Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket - annen litteratur om unge og religiøsitet finnes også der.



torsdag 22. mai 2025

Flere språk - digital inkludering (2025)

Digitalt påfyll er en serie kompetanseseminarer for biblioteksektoren og andre som jobber med formidling. Den 22. mai var tema "Digital inkludering". Neste samling for Erfaringssamling for digital inkludering skjer 27.-28. oktober 2025 (sted: Lillestrøm).

20% av befolkningen regnes som digitalt sårbare. Barrieren BankID er en gjenganger. Som nyankomne eller flyktning og for andre med ulike andre fysiske og psykiske hinder blir du fort utestengt. Å få trygg hjelp er avgjørende.

Ressurspakke om digital inkludering og opplæring i bibliotek (Trøndelag fyb ved K. Storvig)

KS har undersøkt hva kommunene gjør og har av tilbud (mars 2025). Tallene viser at 63 % av kommunene har formalisert veiledning tilbud i digital kompetanse. Av disse tilbyr 84% veiledning og kurs i folkebibliotekene.

Digidel (Hk-dir ved T. Aas)

Utivet med flere ressurser på flere språk fra våren 2025. Materiell som er beregnet både for kursholder eller deg som enkeltbruker.
Egen del "Til deg som veileder"
KS, NAV, seniornett, NB, flere bibliotek, fylke- og ulike lokale folkebibliotek
Nettbanksimuleringen er laget på etterspørsel og er svært populær.

Digdir (ved S. Lindbøl)

Om tilskuddsordningen for etablering av kommunale opplæringstilbud og prioritering for tildeling. Dette er et tilskudd for oppstart av et tilbud. Nye kommuner og tilbud blir prioritert og en kommunal virksomhet må stå som søker. Søkeportalen går via Altinn.
Ny undersøkelse om befolkningens digitale ferdigheter vil skje høsten 2025 med planlagt publisering i 2026. 

fredag 28. mars 2025

Det tredje stedet - bibliotekets ekstra dimensjon som fysisk rom (2025)

Samfunnet og bibliotekene er heldigvis (?) i evig utvikling. En felles drøm er at bibliotekene er et sted gjerne vil oppsøke. Et sted til støtte for demokratiet, en motgift mot økt ensomhet, et sted for kunnskap og et sted for å kjempe mot sensur. I 2025 er det et viktig tema å bringe "til torgs" i lys av både storpolitikk, økt polarisering og de ulike sidene KI berører oss. 

Aarhus bibliotek - Biblioteket som sted for demokratisk deltagelse (Asmund Bertelsen, Aarhus)
I 2020 startet Aarhus Bibliotekene en strategisk demokratiinnsats med 2 hypoteser: 1. Borgernes aktive deltagelse er afgørende for at holde demokratiet stærkt. 2. Princippet om fri og lige adgang gør bibliotekerne til oplagte steder for demokratisk deltagelse.
De erfarte raskt at en slik demokratisk deltagelse ikke "spirer og gror af sig selv". Begrepene demokratisk selvtillit og demokratisk vertsskab viste Bertelsen hvordan de siden 2020 med både praksis og forskning om hvordan de jobber. Å skape de beste betingelser for at demokratiske deltagelse kan vokse og trives på bibliotekene. Som eksempel at ordfører og kommuneledere møter innbyggerne sammen - snakke med og ikke bare til. Rommet bibliotekene gir innbyr til demokratibygging og at vi har alle muligheter til å bidra med robusthet i samfunnet.
Les mer i artikkelen til Gabrielle Graatrud BOK365 (28.03.2025)

Biblioteket som et sted å være (Anne-Gry Skonnord, UiOs bibliotek HumSam)
Studenter, ansatte, forskere og allmennheten møtes i Georg Sverdrups hus på Blindern. Mange også høyt utdannede trenger jevnlig påfyll om hva bibliotekets tjenester og tilbud faktisk er. Eksempler på ulike tilbud i tillegg til de faste (søkehjelp, kurs og veiledning, kurs, bok- og litteraturformidling osv).
Språkkafeer på UiO er svært populære. De har i tillegg ekstra oppfølging av ferske studenter for et godt psykososialt miljø. Studentdrevet Utstyrsbibliotek (tursekk, fiskestang, verktøykasser mv), særlig utenlandsstudenter trenger turutstyr. UiO er sertifisert som Grønn mht bærekraft, biblioteket er først ute i Norge med grønt sertifikat. Frøbiblioteket drives av biblioteket selv, læring for livet mht dyrking. Arrangementer i HumSam-biblioteket er både egne- og studentdrevet. Bygget ble åpnet 1999 og viste seg å være noe upraktisk og mørkt. Ombyggingen av HumSam for 10 år siden slapp inn mer lys og ga bedre dynamikk og 100 flere lese- og studieplasser.

Litteratur for alle - uansett som du ikke betrakter deg som en leser (Kriticos Mwansa, Belgia)
The Book Club for People That Didn’t Read the Book – Sparking Important Conversations Through Literature. He is a multidisciplinary creative who wears many hats: as creative director, activist, and speaker based in Brussel. In 2021, Kriticos created “The Book Club”, a book club for people that didn’t read the book. Kriticos seeks to create safe spaces for intimate honest conversations, while educating people on art, literature and culture. His hope is to make knowledge accessible to all. 

Demokrati, valg, propaganda og falske nyheter (Bente Kalsnes, Høyskolen Kristiania)
Hennes forskningsinteresser gjelder blant flere: politisk kommunikasjon, politisk bruk av sosiale medier, digital journalistikk, plattform-makt, falske nyheter, desinformasjon og AI. I 2019 utga hun Falske nyheter: løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten (bokomtale, SCUP).  

©UiO/HumSam C. Neverdal
I ytringsfrihetens tjeneste: Forbudte bøker-uka Norge 2024 (Runhild Seim /Cathinka Neverdal, UiO)
Disse to sto bak den første landsdekkende "Banned books"-uka i Norge. Viste eksempler på hvordan ulike bibliotek over hele landet markerte forbudt litteratur og samfunnsreaksjoner på dette. Viste hvordan ulike former for sensur utgjør trusler mot demokratiet, og bibliotekets rolle som forsvarer for ytrings- og lesefriheten.

Menn uten midje kan også lese - tar for seg en forbudt bok (Alexander Sandtorv / Kristoffer Schau)
Alexander Sandtorv (kjemiker) og Kristoffer Schau (musiker, forfatter, multikunstner). "Lesing er et frirom og øver vår empatiske muskel" - her dykker de inn i Gender Queer.

Fakta: Kort oppsummert fra Vårkonferansen til Nasjonalbiblioteket 27. mars : "Det tredje stedet".



tirsdag 18. mars 2025

Den internasjonale sosialarbeiderdagen - integreringsfaglig tema ved HINN og OsloMet (2025)

FO 2008
Fagkonferanser 18. mars 2025 med fokus på mangfold, integrering og flerkulturell kompetanse i sosialt arbeid. IMDi har flere ansatte som er organisert i FO (fellesorganisasjonen) 

12.15: Sammen finner vi de beste løsningene på fremtidens utfordringer
Cato Brunvand Ellingsen er vernepleier og universitetslektor ved Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). Han har jobbet med levekår, rettigheter og tjenester til personer med utviklingshemming i hele sin yrkeskarriere. Cato er også politiker både lokalt i egen bydel og vararepresentant på Stortinget. Han har tidligere i flere år jobbet og vært tillitsvalgt i FO.
12.45  Pause/underholdning
13.10:  Sagene; lokalsamfunn
13.30:  Inkluderende lokalsamfunn og ekskluderende boligmarked: refleksjoner om fellesskap og utenforskap : Katrine M. Woll har jobbet med utviklingsarbeid  i det boligsosiale feltet i over tjue år. Hun har erfaring fra prakisfeltet, kommunal og statlig forvaltning og fra undervisning og forskning. Hun er særlig opptatt av forutsetninger for reell medvirkning fra beboere og samarbeid på tvers av fag, nivåer og siloer.
13.50  Pause
14.10  Underholdning v/ Maria Bjørneskaret
14.15  Bydelsmødre: Frivillige kvinner, primært med etnisk minoritetsbakgrunn, som har fullført et opplæringsprogram om temaer som foreldreskap, helse og samfunn. Opplæringen koordineres av bydelen/kommunen, i tett samarbeid med Bydelsmødre Norge. Sammen med det offentlige jobber frivillige bydelsmødre med å løse lokale utfordringer, ved å bygge bro mellom kvinner og tjenesteapparatet.
14.35  Konferansier oppsummering av dagen
14.45  Avslutning


Del 2 er spesielt IMDi-relevant:

Kl. 13:30 - 15:00:
• Studentaktive læringsformer i danningen av barnevernspedagogen v/Bjørg Midtskogen, førsteamanuensis og studieprogramansvarlig for barnevernspedagogutdanningen
• Positive ressurser og mestring hos ungdom med fluktbakgrunn v/Cecilie Ruud Dangmann, førsteamanuensis ved Master i helsesykepleie.
• Hverdagsrasisme og illusjonen om fargeblindhet i Norge v/Mari Rysst, professor og PhD-leder ved fakultet for helse- og sosialvitenskap
• "Å krysse grenser. Flyktninger forteller" v/Yassin Hosseini, bidragsyter i boka "Å krysse grenser. Flyktninger forteller". Yassin Hosseini er utdannet sosionom fra HiNN og jobber nå ved Nav Ringsaker

HiNN: I en stadig mer polarisert verden blir solidariteten mellom mennesker, nasjoner og generasjoner utfordret. Hvordan kan sosialvitenskapen og sosialarbeidere fremme solidaritet i en urolig tid slik at vi bygger gode liv for alle? På denne konferansen ønsker vi å invitere til refleksjon over dette vanskelige, men viktige temaet.

mandag 12. august 2024

Demokrati og møteplasser - Arendalsuka 2024

                                                                                                       ©Arendalsuka
Med svimlende 2140 arrangementer under årets Arendalsuke er det litt av en utfordring å velge. Tema demokrati er og har vært grunnstammen for arrangementet siden 2012 (som startet med 50 arrangementer og 20 000 deltakere). I 2023 landet antall deltakere på 160 000 (og 1962 arrangement).
Det vil alltid være en diskusjon om dette er god pengebruk og om vi når mangfoldet. Det er uansett blitt et satsingen utenfor "Oslo-gryta" og med mange aktører og interessenter

Lesing er beredskap - hvem utøver makta?

Vi må klare å lese både godt og raskt nok til "å henge med". Både for å kunne skille "skitt og kanel" mellom ekte, semi- og helfalske nyheter og kunnskap samt nok leseferdigheter slik at vi reelt kan delta i samfunnet. Arrangementet er i regi av Norsk bibliotekforening holdes tirsdag 13. august kl 14-15 på Arendal bibliotek. Se også saken Lesing, folkehelse, demokrati og mestring (2024) 

Hvem utøver den skjulte makta i Norge?(flere aktører), tirsdag 13.08. kl 19-20. 

Fysisk og digitalt utenforskap - og tillit

Både sammen og hver for seg.
Idrett, korps eller kriminalitet  (KS) og dette skjer 13.08. kl 13-14

- Ghulam Abbas* innledet og sa bl.a. hvor viktig det har vært å "dra inn" barn og unge i lesing. "Noen leser aldri bøker eller har blitt lest for". Finne tekster å lese og så skape refleksjon i etterkant.
Øvrige konkrete råd: Se etter tegn til begynnende utenforskap i barnehagen.

Digitalt utenforskap - hvordan kan vi best hjelpe norges digitale sårbare? - Telia Norge er arrangør: 13.08. kl 15-15:50. Ærlig digitalt! (KS) - onsdag 14.08. kl 16-17

Hvordan står det til med tilliten? (Arendalsuka) - torsdag 15.08. kl 10-11
Blanke ark - utenforskap - innenforskap - fellesskap (ARKIVET med fl.)  - fredag 16.08. kl 10-12

IMDis arrangementer - informasjon - "Folk møter folk" og "Foreldreskap i minoritetsfamilier - å navigere mellom positiv og negativ sosial kontroll".

*Brukte 3 1/2 år på å skrive og utgi "Gudfaren" (2022).





torsdag 30. mai 2024

Digital inkludering - flest mulig med lengst mulig (2024)

Norges fotballforbund har visjonen "Flest mulig - lengst mulig - best mulig".
©KS 2024

Dette kan gjerne også brukes i forhold til digital inkludering - digitalt medborgerskap.
For at vi skal være flest mulig må vi (= samfunnet og vi som både aktører og medborgere) bidra til at de aller fleste innbyggere i Norge kan klare å navigere i samfunnet.
Lengst mulig vil gjelde både i tid & alder. Og lengst mulig "inn i" de nødvendige datasystemer, app'er og annet som omgir oss hver dag.
Best mulig - at offentlige tjenester er best mulig for befolkningen som en start. At ikke NAV fremmedgjør eller i verste fall umuliggjør en vanlig bruk av tjenestene hvis digitale barrierer blir uoverkommelige. Best mulig: trygghet og selvhjulpenhet hos oss som individer.

Helseforetak med sms med påminnelse om time


Finn 5 feil/rom for misforståelser? - viktig informasjon er utelatt.
Her skal pasienten møte 1 time tidligere enn dette for å ta røntgen. Ingen "hint" i sms'en om at du MÅ inn på helsenorge.no.
Har du fått brev i posten må dette leses nøye siden timer og "steg" ikke står kronologisk opplistet. Altså en time kl 10 står gjerne i 1-2 avsnitt før beskjeden om at du må møte kl 09 et annet sted. 

Du får fysisk brev i posten hvis du ikke har bruker på Helsenorge eller har digital postkasse.

Integrering, digitale sårbare - manglende norskkunnskaper - andre kognitive eller fysiske hindre

Deler av denne tematikken ble belyst fra flere ståsteder og ulike aktører under "Erfaringssamling 27.-28. mai 2024"om digital inkludering. Hvordan oppnår vi at flertallet i Norge kan delta i det digitaliserte samfunnet?
Arrangert av Fylkesbiblioteket  Akershus, Buskerud og Østfold, Hk-dir og KS. Representanter og bidrag fra Digitaliseringsdirektoratet, Politiet, Skatteetaten, NAV, UDI, IMDi, Vestland og Agder fylkeskommune og kommunene Bergen, Lesja, Bærum, Drammen, Hamar, Hole, Lillestrøm, Tjeldsund, Vestby,  Austevoll, Halden, Kristiansand, Nesodden, Nordre Follo, Ål, Kongsberg, Trondheim, Øygarden, Harstad og Stavanger.

Folkebibliotekene som trygg havn for å skape trygge, digitale borgere

Fremhevet i ulike rapporter (IMDi, 2022) og (Bekkengen, 2024) og mye empiri hver dag i bibliotekene. Grenseflater mellom ulike sektorer og ulike digitale barrierer er gjennomgående. Jus, etikk, ansvar og "mer og mer KI" gjør bibliotekene til en trygg havn for både enkeltbrukere og institusjonene selv.
"To be continued" - helhetlige, sammenhengende tjenester for og i det digitale Norge.

Kilder

Audunson, R., & Aabø, S. (2013). Biblioteket som motor i å skape lokalsamfunn med sammenhengskraft i en flerkulturell storbykontekst. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab Og Kulturformidling, 2(1), 39–50. https://doi.org/10.7146/ntik.v2i1.26058

Bakken, F. (2024, 20. mars). Gratis bibliotek – ingen selvfølge. Klassekampen. https://klassekampen.no/artikkel/2024-03-20/gratis-bibliotek-ingen-selvfolge 

Bekkengen, F. V. (2024). Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2023. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/artikler/kulturbruk-blant-personer-med-innvandrerbakgrunn-2023

Rasmussen, C. H. (2024). Bibliotek og demokrati. Bok og bibliotek, nr 2, 80–84.


Folkebibliotekloven. Lov om folkebibliotek av 01. januar nr.108. https://lovdata.no/lov/1985-12-20-108 

IMDi (2022). Nyankomne flyktningers digitale hverdag. Oppdatert 17. mars 2022. https://www.imdi.no/arkiv/arkiverte-publikasjoner/nyankomne-flyktningers-digitale-hverdag/  

Norsk bibliotekforening. (2024). Yrkesetiske retningslinjer. https://norskbibliotekforening.no/yrkesetiske-retningslinjer/

KS. (2024, 21. mars). Opptak av nettseminar om samarbeid i veiledningstilbudet. Digihjelpen: Eksempler fra kommunene. https://www.ks.no/fagomrader/digitalisering/kompetanse-og-verktoy/digihjelpen/eksempler-fra-kommunene/opptak-av-nettseminar-om-samarbeid--i-veiledningstilbudet/ 

KS. (2024). Bibliotek: Universell utforming for aktive og sosiale liv. https://www.ks.no/contentassets/b3b7ed461beb434f8615c0c92a5a1f1e/UUhefteBibliotekNy.pdf

Regjeringen (u.å.). Prioriterte livshendelser. https://www.digdir.no/handlingsplanen/prioriterte-livshendelser/2594




torsdag 4. april 2024

Lesing, folkehelse, demokrati og mestring (2024)

©Kulturrådet Sverige
Deltakelse og forståelse av samfunnet. "En av de viktigste integreringsarenaene vi har", med eksempler fra Drammen bibliotek (Mashud Gharahkhani, stortingspresident). Demokratiet er under press i hele verden og svært mange land har valg i 2024. KI kommer inn som en joker og agent og kan dreie hodene våre.
Kraften av leselyst, ærlighet og soliditet som folkebibliotekene er i sin funksjon er uvurderlig.

Nioosha Shams (läsambassadör 2022-24): et politisk spørsmål å sikre god nok leseforståelse og tilretteleggelse av lesefremmende virksomhet. Mange dyktige lesefremmere som bibliotekar og lærere er under press med små ressurser og ulike samfunnsproblemer rundt. Representasjon er viktig for alle - gjelder også for å skape og holde på lesere. Viktig å satse på ulike stemmer. Områder med fattigdom og utrygghet; er du for sulten og redd er det å lese bok nesten umulig.
Leseforståelse og lesemål i Sverige gjelder alle politikkområder og statlige myndigheter og øvrige sektorer siden 2013. Barn og unges lesing er alles ansvar. Läsråd fra 2021 - kulturradet.se. Samarbeid - samverkan for å gi barn og unge mulighet til å bli lesere. Felles nordisk satsing siden vi har mye til felles (Ann Catrine Eriksson og Cecilia Löfberg, Kulturrådet, Sverige).

Espen Ytreberg (UiO, Medier og kommunikasjon og forfatter). Sosiale medier er designet for avhengighet og blir noe "som sitter fast i kroppen din". Vi leser mengdevis av korte snutter, men sjeldnere og sjeldnere  lange og fordypende tekster på samme måte. Lange og konsentrerte leseøkter blir kortere. Studenter fra hjem som ikke har hatt tilgang eller opplæring i dybdelesing, det skaper også "inngangsforskjeller" hos studenter. Leselyst skapes i og rundt oss. Alle har ikke hatt samme mulighet til en slik startpakke i både lesing og skriving. Arbeid over tid å bli gode nok lese og skrive for å utvikle seg selv. Skrivelærer er ikke det samme som en fagperson.
Motivasjonen for norske 10-åringer til å lese er lavest i Europa - så det er ekte krise som krever en felles dugnad i samfunnet for å snu. Leseplikt vil være med å danne et grunnlag for din egen leseglede.

Kilder

Migrasjonsbibliotekbloggen. Bibliotekene alltid beredt (2022, 11. april). https://mombloggen.blogspot.com/2022/04/bibliotekene-alltid-beredt-2022.html

Nasjonalbiblioteket (2024, 4. april). "Er lesing nødvendig?". https://bibliotekutvikling.no/nyheter/er-det-nodvendig-a-lese/

Norsk barnebokinstiutt (03. april 2024). Interesse for norsk barnelitteratur i Kairo. NBI. https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/suksess-med-samarbeid-i-kairo/

fredag 8. desember 2023

Fattigdom - artikler og rapporter (2023)

©Unicef2023
Nyere rapporter, utredninger og forskning av relevans for relativ og absolutt fattigdom i Norge. Hovedvekten er på barn og unge i fattige familier. Barnefattigdom er en undersøkelse som følges videre av Riksrevisjonen. Unicefs rapport viser at det blir flere fattige barn i Norge: 12 prosent (Rees, 2023). Se også egen tekst om NAV-konferansen (2023).
Vil du låne noe eller få tilgang på artikkel?
Spør Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket.

Søkestreng: barnefattigdom, fattigdom, familiefattigdom, bolig og fattigdom, fattigdom og innvandrere
Søkesteder: Oria, Kudos, idunn.no, dypindeksering av nye bøker innen feltet hos MIGRDIR
Tidsavgrensning: 2020-23

Artikler / forskningsartikler

Danielsen, M. & Kalstø, Å.M. (2023, 07. desember). Vanligere med bidragssaker blant innvandrere. Arbeid og velferd nr. 3-23. https://arbeidogvelferd.nav.no/journal/2023/3/m-1426/NAV_fastsetter_barnebidraget_for_en_stadig_mindre,_men_s%C3%A5rbar_gruppe

Fløtten, T. (2023). 9. Den norske ulikhetsdebatten. Ulikhetens drivere og dilemmaer (s. 157–174). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215065403-23-09

Flåto, M. (2023). Hjem eller bolig? Kategoriers betydning for kunnskapsutvikling om bostedsløshet. Nordisk välfärdsforskning. Nordic Welfare Research, 8(2), 91–102. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.2

Friberg, J. H., & Sterri, E. B. (2023). 16. Mangfold og ulikhet i det nye Norge: Innvandrernes barn på terskelen til voksenlivet. I Ulikhetens drivere og dilemmaer (s. 276–293). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215065403-23-16

Hansen, H.-T., & Skeide Horvei, M. (2023). Sosial eksklusjon og opphopning av levekårsproblemer: Nye eller tradisjonelle risikofaktorer? Tidsskrift for samfunnsforskning, 64(3), 206–229. https://doi.org/10.18261/tfs.64.3.2

Hansen, I. L. S. (2023). Når svikt i tilgang til helsetjenester blir et boligproblem for personer med alvorlig psykisk helse og rusproblemer. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 127–140. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.5

Hansen, I. L. S., & Flåto, M. (2023). Bak tallene på bostedsløse. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 85–90. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.1

Jahnsen, S. Ø. (2023). Hva skal vi med en kjønnsnøytral boligsosial politikk? Kjønn og vold som blindsoner for forskning og tiltaksutvikling mot bostedsløshet. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 103–114. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.3

Mølland, E., Lundberg, K. G., Haraldstad, K., Vigsnes, K. L., Bøe, T., Danielsen, H., Ask, T. A., Wilson, P., & Abildsnes, E. (2023). Economic composition and income volatility of Norwegian low-income families – a mixed method study of its implications. Nordic Journal of Social Research, 14(1), 1–22. https://doi.org/10.18261/njsr.14.1.2

Månsson, H., & Kristiansen, A. (2023). Hjemløshed blandt unge – et produkt af et velfærdssamfund, der ikke reelt synes sensitivt over for børn og unges selvoplevede udfordringer. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 165–170. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.8

Paulsen, V., & Thoresen, S. (2023). Structural Disadvantages and Individual Characteristics Exacerbating Care Leavers’ Housing Vulnerabilities: Overview of Research in Norway and Australia. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 141–151. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.6

Sahlin, I. (2020). Moving Targets: On reducing public responsibilities through re-categorising homeless people and refugees. 14(1). Moving Targets: On reducing public responsibilities through re-categorising homeless people and refugees — Lund University

Samzelius, T. (2023). ‘It’s like they are doing injustice’: A Single-Mother Perspective on Family Homelessness in Sweden. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 8(2), 115–126. https://doi.org/10.18261/nwr.8.2.4

Bøker / rapporter

Barne- og familiedepartementet (2023, 17. oktober). En barndom for livet. Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/en-ny-barndom-for-livet/id3000835/

Bufdir. (2023). Fattigdom - veileder om arbeid for barn som lever i fattige familier. Hentet 01.12.2023 https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/veileder-fattigdom/

Gjeldsregisteret (2023). Nøkkeltall. Hentet 01.12.2023 https://www.gjeldsregisteret.com/pages/nokkeltall

Fløtten, T., Hansen, I.L.S., Frisell, G.A.& Thau, M.
(2023). Mathjelp på dugnad: En undersøkelse av det norske matutdelingstilbudet (Fafo-rapport 2023:29). Fafo. Mathjelp på dugnad | Fafo-rapport 2023:29. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/mathjelp-pa-dugnad

Fløtten, T. Kavli, H.C. & Trygstad, S. (red.). (2023). Ulikhetens drivere og dilemmaer. Universitetsforlaget. https://www.universitetsforlaget.no/ulikhetens-drivere-og-dilemmaer

Halogen. (2023). Utfordringer og behov knyttet til helhetlig innsats for inkludering av barn og unge : En kartlegging av erfaringer og kunnskap med relevans for det målrettede samfunnsoppdraget for å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.  https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/2023/kartlegging-2023_halogen_malrettet-samfunnsoppdrag.pdf

Hansen, T.B. & Hansteen, M. [2022]. Ivaretakelsen av barns rettigheter i forvaltningen av økonomiske stønadsordninger: Utvalgte problemstillinger. Hentet 06.12.2023 https://www.reddbarna.no/content/uploads/2021/01/Redd-Barna-og-Wiersholm-rapport.-Ivaretakelsen-av-barns-rettigheter-i-forvaltninge-av-okonomiske-stonadsordnigner.-2022.pdf

Gustavsen, K. (2023). Livet bak tallene: Dårlige levekår og fattigdom i barnefamilier sett innenfra og hva vi kan gjøre med det (1. utgave.). Fagbokforlaget. 

Poppe, C. & Kempson, E. (2023). Dyrtid 4: det er ikke over ennå. Husholdenes økonomiske trygghet i august 2023 (SIFO-rapport;11-2023). Forbruksforskningsinstituttet. https://hdl.handle.net/11250/3091870 

Rees, G., Timar, E., Dedewanou, A.F., Otchere, F., Carraro, A. & Cunsolo, S.  (2023, 06. desember). Child Poverty in the Midst of Wealth: Innocenti Report Card 18. Unicef. https://www.unicef.org/globalinsight/reports/report-card-18-child-poverty-amidst-wealth

Riksrevisjonen (2021). Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget: Dokument 3:1 (2021–2022). https://riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2021-2022/dokument-3-1-20212022.pdf

Soggiu, A.-S. (2023). Vi fattigfolk. Forlaget Manifest AS. 

SSB. (2023.26.oktober). Høyere risiko for fattigdom blant barn i Norge. Høyere risiko for fattigdom blant barn i Norge. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/hoyere-risiko-for-fattigdom-blant-barn-i-norge

SSB. (2023, 30. juni). Mange økonomisk utsatte blant enslige mindreårige flyktninger. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/mange-okonomisk-utsatte-blant-enslige-mindrearige-flyktninger

Sørvoll, J., & Astrup, K.C. (2023). Botrygghet på leiemarkedet i dyrtida. En diskusjon av virkemidler som kan redusere boutgiftsbelastningen til leieboere med lave inntekter (BOVEL-notat; 5/2023). NOVA/OsloMet. https://hdl.handle.net/11250/3100602

fredag 1. desember 2023

Fattigdom - utenforskap - motvekt (2023)

NTB Gorm Kallestad
Det er mange initiativ og tiltak innen feltet fattigdom. Gjelda øker og mange sliter ved inngangen til desember 2023. Kredinor melder om økning hos flere som har mistet kontrollen på økonomien. Forskningsrådet har samfunnsoppdraget Inkludering av barn og unge fra 2024. Dette kan ses på som en videreføring av 0-24 samarbeidet. Fellesnevneren er å lytte til "dem med skoa på" og å jobbe tverrfaglig.
Bra møteplasser? Se flere gode bibliotek og fine bydelsbibliotek i Oslo, Furuset, Stovner og det nye Holmlia.

Arrangementer

Forskningsrådet (2023). Innspillsmøter. https://www.forskningsradet.no/arrangementer/?subjects=161
Redd Barna (2023, 5. desember). https://www.reddbarna.no/aktuelt/fortellinger-om-familiefattigdom/

Bøker / rapporter

Arvola, I. (2019). Buffy By er talentfull. Cappelen Damm. Omtale: https://bokslukerprisen.no/tekst/buffy-by-er-talentfull/

Jdidi, N. (2021). "Taking part in society the way I am" An exploration of active citizenship norms in Denmark and Norway. https://www.prio.org/publications/12621

Utdanningsdirektoratet. (2021). Oppsummering 0-24 samarbeidet. https://0-24-samarbeidet.udir.no/

Livsmestring, resiliens og samfunnets møteplasser

Folkebibliotekene i alle kommuner er et åpent og gratis tilbud for alle som bor i landet uansett oppholdsstatus. Et minimum av vanlig fungering i et offentlig rom er det som kreves. Sammen med bibliotekene er frivillige organisasjoner og ulike kirkesamfunn en del av sikkerhetsnettet. Når kulda senker seg er Grønland kirke en helt nødvendig og viktig varmestue (i dobbel forstand) for dem som venter på mat fra Fattighuset.
I Oslo åpner nye Holmlia bibliotek lørdag 2. desember 2023. Et sted å være, lære, utvikle seg og praktisk motvirke utenforskap. I sin tur vil det berede grunnen for aktive samfunnsborgere.

Gratis kunst til utlån i noen kommuner - og annet som bibliotekene låner ut

Fredrikstad (Kommunal Rapport, november 22.), Skaun, Asker, Sandnes, Stokke og Nannestad har tilbud om kunst på utlån. For å få lån kunstverk hjem må du oppfylle noen krav som alder (Fredrikstad sier 20-årsgrense) og at husstanden har innboforsikring.
Ellers er BUA og annet utstyrsutlån noe mange bibliotek gjør. Slik kunne "Buffy By" delta i en altfor dyr idrett (slalåm), og den lokale bibliotekaren kunne være fleksibel med utlånstida.

"Navnet skjemmer ingen" (Aasen, s 157) er del av et gammel ordtak. Det kan overføres til den skamen noen kan føle over å være fattig på penger. Fattigdom ved utgangen av 2023 kan for noen ligne på fattigdom i tidlige tider. "Det skal lønne seg å jobbe". En reell risiko for å bli sittende fast i fattigdom. Hvis en voksen ikke kan jobbe grunnet helsen er det mange sårbarheter. Som det også ble sagt under NAV-konferansen om fattigdom (16.11.23): trygda er lavere enn prisstigningen de siste årene. Det er flere sektorer, institusjoner og organisasjoner som har hatt tema fattigdom langt framme i 2023. Noen få politikere har også vært aktivt ute i det offentlige ordskiftet. Disse tilhører stort sett venstresiden (eksempelvis Mímir Kristjánsson, Karin Andersen). En krevende øvelse for arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (tiltrådte 16.10.2023) å balansere arbeids- og inkluderingslinja i i dagens dyrtid sammen med et økende antall flyktninger fra Ukraina. 

fredag 27. oktober 2023

Redningsvest, filosofi og rasisme (2023)

©CappelenDamm 2023
Egen integritet og hvor kan vi nå med litterær formidling. Noe av dette kan vi møte i Jirde Alis nye bok Et liv i redningsvest. Dette er en sterk fortelling om hvordan rasismens store og små drypp kan skade. Sumaya Jirde Ali har gitt ut poesi, faktabøker (Norsk røyndom) og bidragsytere i andre verk (Minotenk) og som dramatiker ved Den Nationale scene. Dette som del av og i tillegg et liv som aktiv samfunnsdebattant.
Hele tiden har hun måtte dra på det tunge åket rasisme og utsatthet. I flere runder har hun måtte ha politibeskyttelse og andre sikkerhetstiltak. En slik kostnad kan vil hun vise i denne boken. At rasisme er et ran. Vi har et innlegg fra Tinashe Williamson på IMDis årskonferanse 2023 (30. oktober).

Tørre å møte rasisme og ikke "woke" det vekk

Opprinnelsen til woke var god - å sette søkelys på rasisme og urettferdighet. Så ble det en dreining mot "de lettkrenkede". Dette har en lang historisk kontekst, ikke minst over jøder og andre minoriteter (samer, rom, kvener - norsk utgangspunkt). Vi må fortsette å etterspørre rettferdighet og kunnskap. Og å oppdatere litteraturen der det er naturlig, at vi kan omtale Pippis pappa mer presist som "sydhavskonge" og vite at det hadde vært i Astrid Lindgrens ånd. Men at omskriving av Roald Dahl ikke bidrar til heving av verkene.

Kilder

Ali, S.J (2023). Et liv i redningsvest : dagboksopptegnelser om norsk rasisme. Oslo
Ali, S.J. (2023). Havet tar det det ikke gir : drama. Bergen
Ali, S.J. (2018). Ikkje ver redd sånne som meg : Norsk røyndom. Oslo
Ali, S.J. (2021). Når jeg ser havet, slokner lyset : dikt. Oslo

Auestad, L. (2023). Rasisme, eksklusjon, mangfold : refleksjoner og intervensjoner. Oslo.

Kopreitan, T. (26. oktober 2023, kl 12:25). Nedslående skildringer av norsk rasisme : anmeldelse. https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_et-liv-i-redningsvest_-av-sumaya-jirde-ali-1.16606738

Pedersen, F.H. (2023). Akademisk aften om litteratur etikk og estetikk : BOBCAST. https://soundcloud.com/bergenbibliotek/akademisk-aften-om-litteratur-etikk-og-estetikk-med-frode-helmich-pedersen#t=0:00

Skjong, H. (2023). Å snakke om rasisme : når rasismestempelet svir mer enn rasismen. Oslo

mandag 20. mars 2023

Bokanmeldelse: Blomsterselgerne av Sannar Araszadeh (2023)


©Hilme forlag / S. Araszadeh
Blomsterselgerne handler om to tenåringer som møtes da de selger blomster på gata i Teheran. Deres veier skilles etter én sommer da den ene, en afghansk flyktning, blir kidnapped og manipulert til å krige i Syria. Den andre, en kurdisk gutt, reiser tilbake til landsbyen han kom fra. Han får mat og mulighet til å gå på skole, men blir mishandlet på skolen og tørr ofte ikke gå dit. Faren giftet seg på nytt etter morens død og vil ikke ha sønnen boende hjemme. Han må flytte til en rusmisbrukende tante som jevnlig mishandler gutten . Det finnes noen få lysglimt for denne gutten med én snill voksen og et barn på skolen som viser omsorg. Soldaten får en venn under krigen.

Guttene møtes ikke igjen, men de tenker ofte på hverandre og blir med en støtte for hverandre livet ut.
Boken handler om utenforskap, diskriminering for bakgrunn og religion, vold og ensomhet. 

Når man leser boken er det lett å forestille seg hvordan de to guttene har det spesielt når det gjelder det de ser og føler. Beskrivelsene av områder, mennesker og tankelivet til guttene er omfattende og klar. Selve historien derimot er voldsom og det blir vanskelig å fullt ut forstå hvor ille barna har det,
uten selv å ha opplevd så ubegripelig fattigdom og vold. 

Forfatteren Sannar Araszadeh (1982- ) er i likhet med ett av de to gatebarna, kurder fra Iran. Han flyktet til Norge og jobber som journalist og forfatter. Boken skrev han, imponerende nok, på norsk. 

Araszadeh, S. (2022). Blomsterselgerne : roman. [Oslo]. Himle forlag

torsdag 29. oktober 2020

Vi puster fortsatt - oppvekst, rasisme og røtter (2020)

Samfunnsgeograf, journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam (f. 1979) kaller boken en tidskapsel. Han kom 6 år gammel til Ås da faren begynte i jobb på Norges landbrukshøgskole (NMBU). Han hadde en god oppvekst med naboer og norske "besteforeldre". Men. Det var likevel nok påminnelser om å være annerledes. Med far fra Sri Lanka og japansk mor var denne "Asian mix" litt fremmed.

Han skriver om rasisme som ble en del av oppveksten. Fremskrittspartiet og Arne Myrdal på 80-tallet. Mohammed Mustafa-brevet (det falske brevet Carl I. Hagen leste opp rett i forkant av stortingsvalget i 1987).

Shanmugaratnam skriver godt om tematikken. Han var valgt formen å skrive til sine to barn. De som var helt små og var sammen med foreldrene like ved høyblokka da det smalt 22. juli 2011.

"​Vi har ikke annet valg enn å fortsette å leve sammen, og vokse opp sammen, som individer og som land."  

Han skriver om det gode lokalsamfunnet på Ås. Beskriver noen av dem som står i "samfunnets maskinrom": lærere, idrettsledere og ikke minst bibliotekarer. Selv om rasismens strukturer repeteres, tar han til orde for at det er mulig å tenke annerledes. Vi må finne et felles språk og det kan vi klare selv med økt polariseringen og "no-platforming". 

©Manifest forlag
Historien flettes videre med innen- og utenrikssaker. Flere hendelser utover 22. juli har han en forbindelse til. Det inkluderer Benjamin-drapet.
Med sin kunnskap som utenriksjournalist tar han oss med tilbake til 11. september 2001 (med eksempel fra avstemmingen i USAs kongressen om krigsautorisasjonen, kun én stemme mot; den svarte demokraten Barbara Lee). Protestene mot invasjonen av Irak (2003), om hvordan avhumanisering blir brukt for å legalisere overgrep.

En stor liten bok som dels er vond å lese.

Yohan Shanmugaratnam er samfunnsgeograf og har vært ansatt i Klassekampen siden 2006.


onsdag 13. mai 2020

Bibliotekene åpner som fysisk møteplass igjen (2020)

Copyright: Hamar dagblad 2020
Hamar bibliotek er en av flere bibliotek som åpner igjen for fysiske besøk torsdag 14. mai. Eller det som er koronavanlig anno mai 2020! Stavanger bibliotek åpnet gradvis den 4. mai og åpner også for flere typer besøk også fra den 14. De grunnleggende reglene gjelder for smittevern og antall personer i samme rom. De digitale tjenestene og "take away"- tjenester fortsetter


Men hva med skolebibliotekene?

Dette varierer fra kommune til kommune. Eksempel fra Bærum er at rektorene har bestemt at skolebiblioteket holdes fysisk lukket for elevene. Bibliotekaren (i sin lave stillingsprosent) kan komme til noen klasser/grupper for å formidle. Og kan samtidig få anledning til å overlevere fysisk materiale til elever som trenger det.

Informasjonsbanner på Stockholms statsbiblioteks nettside

Sverige stengte aldri alle skoler og bibliotek

Der ble smitte, smittevern og den totale samfunnsøkonomien vurdert annerledes. Det norske og svenske samfunnet er ulike, selv om en del velferdsordninger som helsetjenester kan ligne noe. Barnehager og grunnskolene holdt åpne sammen med mange folkebibliotek. Bibliotekene som har holdt åpne har hatt tekniske bygg som tillater det (se minibilde).


Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket stengte heller ikke

Hovedvirksomheten til biblioteket dekkes inntil 90% uten fysiske besøk i Tollbugata 20. Med en viss åpning av samfunnet fra 27. april, kan bibliotekaren lettere ekspedere og sende/skanne inn ønsket materiale. Biblioteket har en unik samling med over 5100 titler som ingen andre bibliotek har. Den er derfor i jevnlig bruk av forskere, studenter og samarbeidspartnere i inn- og dels utland.


Referanser

Brenden, Jo E. (2020, 12. mai). Nå åpner biblioteket igjen. Hentet 13.03.2020 fra https://www.hamar-dagblad.no/na-apner-biblioteket-igjen/s/5-80-71103
Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket. https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/search?vid=MIGRDIR&sortby=rank&lang=no_NO
Stockholms stadsbibliotek. https://biblioteket.stockholm.se/

tirsdag 16. oktober 2018

Den kritiske fase (2018)


Bokforside Den kristiske fase av Korbøl med Arnfinn H. Midtbøen
Arnfinn Midtbøen skrev i 2017 en artikkel om migrasjonsforskningens historie*. Her fant han svært mye interessant i avhandlingen til Korbøl (f. 1940). Arbeidet med bokverket startet.
Midtbøen har skrevet en introduksjon. Tante Ulrikkes vei-forfatter Zeshan Shakar har skrevet etterordet. Korbøl har i tillegg bidratt med en ny epilog til verket.

Innvandring til Norge fra Pakistan 1970 - 1973
Sosiologen Aud Korbøls forskning ble vekket til live av Arnfinn Midtbøen i 2017. Hvorfor ble forskningsresultatene nesten borte? Hvilken betydning har funnene vist seg å ha for integreringen i dag? Interessant problematikk ble drøftet ved lanseringen 11. oktober på Litteraturhuset i Oslo.


Pakistanerne og deres livsvilkår var utgangspunktet

Korbø ville lage en statistisk oversikt over fremmedarbeiderne. Hun ville finne ut hvorfor de kom, hvordan de hadde det i Norge og hvordan de tilpasset seg. De rundt 300 mennene (!) ville på sin side at hun skulle dokumentere de pressede forholdene de levde under.

En samfunnsfaglig klassiker?

Det kan den kanskje bli nå. Aud Korbøl forutså faremomentene med parallellsamfunn, ære, negativ sosial kontroll og arrangerte ekteskap.

Les mer om boka og forskningen på Institutt for samfunnsforsknings sider: ISFs klassiker blir endelig bok.

*Midtbøen, AH (2017). Innvandringshistorie som faghistorie. I: Nytt norsk tidsskrift 02/17 vol 34