FN-dagen - Books without borders (2025)

Aktiviteter for å nå ut til voksne lesere i Polen, Tyskland, Ukraina og Norge. Både minoritetsspråklige og andre voksne er målgruppen i å skape leselyst og -evne. Hvordan når du ikke-leseren? FN-dagen, 80 år - “Folkeretten : verdens felles spilleregler”. For å kunne delta i spillet må DU kunne lese og forstå.
Hvem skal være med å hjelpe deg? Jo, se innom et bibliotek nær deg♎

©Aschehoug2025

Erasmus+-prosjektet går hånd-i-hånd med temaet “FN-dagen”
Den 24. oktober markeres FN-dagen i alle landets skoler i Norge. Hvorfor gjør vi dette? For å verne om folkeretten og vise at alle har betydning og et ansvar.

Erasmus+ - Bøker uten grenser

Bidra til konkret livsmestring ved å bygge stolthet ved å være flerspråklig og -kulturell. Parallellsp
råklig materiale er godt egnet til både voksenopplæringer og i skoleverket (videregående og ungdomsskoler).

Noen ganger 3 og flere språk om gangen - avhengig av språk og bakgrunn i gruppene.

Dele norske erfaringer utenfor grensene om inkludering og integrering

Hvordan skape gode samfunnsborgere? Det er et felles mål for alle som jobber med tematikken i ulike nivåer. Dette har vært belyst i ulike settinger gjennom mange år, se også prosjektet til Noor Jdid tilbake i 2015. Active citizenship er smart å legge til rette for.

For å skape lesende barn, må vi også ha med de voksne

Prosjektet har gjort det mulig å utvikle nye bøker som er skrevet parallelt på feks ukrainsk og norsk, dari og norsk - helt ny “Ingen planer om å bli” / Iryna Shuvalova (nor-ukr, utgis 07.11.). Metoden kalles verkstedmodellen ved samtidig skriving/diktning på (minst) 2 språk.

Les for livet - eksempler fra Trøndelag

Musikk og tekst i samspill og formidling - kobling til prosjektet “Demensvennlige bibliotek”.

Relevant i lys av at vi får flere eldre innvandrere samtidig som antall mennesker i Norge med en demenstilstand øker.

Fakta

Erasmus-prosjekt: "Cooperation partnerships in adult education"

Håndbok/veileder “Bøker for alle : hvordan utvikle, bruke og dele universelt utformet litteratur”. Utgitt på polsk, tysk, norsk og ukrainsk

Målgruppe: minoriteter og lesevansker, og ikke-lesere i Polen, Tyskland, Norge og Ukraina

Mål: deltakelse i samfunnet og robusthet (jf livsmestring)

“Shared reading” kan være en metodikk, opplæring av andre fagpersoner i landene 

Praksis og empiri: Utprøvd ved videregående skoler, voksenopplæring og folkebibliotek i Trøndelag

Psykisk helse på jobben og i livet - verdensdagen (2025)

Styrk psykisk beredskap på jobb

 1. Gjør det trygt å være ærlig
    Si at tunge dager er greit. Start med deg selv – det åpner døra for andre.
 2. Gi beskjeder i god tid
    Klare avtaler gjør arbeidsdagen mer forutsigbar.
 3. Husk små pauser – ofte! 
    Korte pauser gir ny energi og bedre konsentrasjon.
 4. Inkluder psykisk helse i HMS-arbeidet
    Snakk om stress og uenigheter som en naturlig del av arbeidshverdagen.
 5. Vær en støttespiller
    Spør og lytt – uten å komme med løsninger.
 6. Gi anerkjennelse
    Et «bra jobba» gir mer enn du tror.
 7. Sett grenser – og respekter dem
    Oppmuntre til pauser, fritid og skjermfri tid.
 8. Bygg fellesskap med små grep
    Del erfaringer, husk å feire milepæler og gjør noe hyggelig sammen.
 9. Vis hvor du kan få hjelp
    Gjør det enkelt å finne informasjon om HR, verneombud og hjelpetelefoner.
10. Øk kunnskapen – gi trygghet
    Gi ansatte og ledere opplæring i psykisk helse. 

Verdensdagen for psykisk helse

Å krysse grenser : flyktninger forteller (2024)

Lillehammer museums venner 2024

I regi av Lillehammer museums venner (LMV) og i samarbeid med Nansenskolen og andre i og rundt LiLllehammer, ble bokprosjektet Å krysse grenser en realitet i løpet av 2024.
Resultatet er blitt en solid bok i dobbel forstand. Denne kilotunge boken er ikke noe du så lett tar i veska. Innholdet er tilsvarende solid og bærer preg av gode forteller- og formidlingsevner. Leseren tas med inn i ulike perspektiver fra både flukten og innsikt i oppbyggingen av et nytt liv og dels ny identitet i dette nye landet. Tekstene viser en grunnleggende tillit mellom dem som skriver/forteller egen historie og den som er med som medformidler. Innholdet bærer preg av et godt stykke arbeid i alle faser av utgivelsen.

Ulempen er at noen av tekstene noe lange og boka fysisk for tung. Tekstene og enkeltfortellingene kunne romme en hel bok i seg, så dette å klare å kutte i en persons livsberetning forstår jeg har vært vanskelig. Litt mindre utmalende innhold ville likevel vært en fordel. Historiene er så sterke i seg at vi forstår mye mellom linjene.

Et stort pluss ved boka er helheten. Både de ulike personenes unike stemmer og bredden i både deres bakgrunn, både geografisk, kulturelt og i kjønn og alder. Balansen mellom den livsfarlige flukten fra krigssituasjoner og ulike fluktruter inkludert svært kummerlige forhold i flyktningleire og fortellerstilen i sindige ordelag fra Innlandet fungerer godt. 

De 37 flyktninger som deler sine historier er bosatt i Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringsaker. Alderen spenner fra 22 til 74 og disse 18 ulike opprinnelseslandene/områdene: Vietnam, Kurdistan (Iran), Eritrea, Bosnia, Sierra Leone, Somalia, Myanmar, Serbia, Afghanistan, Palestina, Etiopia, Kurdistan / Syria, Øst-Kurdistan, Iran, Egypt, Kongo, Ukraina, Øst-Turkistan.

Bokprosjektet ble støttet med en sum fra kommunens integreringsmidler til frivillige organisasjoner som del av IMDis tilskuddsmidler.

Boka kan lånes fra Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket og ellers skaffes via bokhandelen (som Ark og Norli) eller direkte fra LMV.

Integrering - arrangementer juni-juli 2024

Juni 2024

Tittel / kort beskrivelse	Dato	Arrangør/sted
Kommunepanel – erfaringsdeling 10 kommuner	10.-11.	IMDi / Oslo-området
Beregningsutvalgets sommerseminar (23 kommuner)	12.-13.	IMDi / Tromsø
Pride-markering internt	13.	IMDi / Narvik og Oslo
Barn på flukt – tema i kunstnerisk utviklingsarbeid (livsmestring, formidlingsmetode, kort botid, traumer)	13.	Oslo / Norsk barnebokinstitutt - OsloMet
Verdens flyktningdag (søkelys på antall, forhold, FN)	20.
Pride-måneden og lokale markeringer i samfunnet (i Narvik by skjer det 09.-14. september)	29.	IMDi  / Oslo

©Magikon - Salinas/Mohammadi

Fattigdom - utenforskap - motvekt (2023)

NTB Gorm Kallestad

Det er mange initiativ og tiltak innen feltet fattigdom. Gjelda øker og mange sliter ved inngangen til desember 2023. Kredinor melder om økning hos flere som har mistet kontrollen på økonomien. Forskningsrådet har samfunnsoppdraget Inkludering av barn og unge fra 2024. Dette kan ses på som en videreføring av 0-24 samarbeidet. Fellesnevneren er å lytte til "dem med skoa på" og å jobbe tverrfaglig.
Bra møteplasser? Se flere gode bibliotek og fine bydelsbibliotek i Oslo, Furuset, Stovner og det nye Holmlia.

Arrangementer

Forskningsrådet (2023). Innspillsmøter. https://www.forskningsradet.no/arrangementer/?subjects=161
Redd Barna (2023, 5. desember). https://www.reddbarna.no/aktuelt/fortellinger-om-familiefattigdom/

Bøker / rapporter

Arvola, I. (2019). Buffy By er talentfull. Cappelen Damm. Omtale: https://bokslukerprisen.no/tekst/buffy-by-er-talentfull/

Jdidi, N. (2021). "Taking part in society the way I am" An exploration of active citizenship norms in Denmark and Norway. https://www.prio.org/publications/12621

Utdanningsdirektoratet. (2021). Oppsummering 0-24 samarbeidet. https://0-24-samarbeidet.udir.no/

Livsmestring, resiliens og samfunnets møteplasser

Folkebibliotekene i alle kommuner er et åpent og gratis tilbud for alle som bor i landet uansett oppholdsstatus. Et minimum av vanlig fungering i et offentlig rom er det som kreves. Sammen med bibliotekene er frivillige organisasjoner og ulike kirkesamfunn en del av sikkerhetsnettet. Når kulda senker seg er Grønland kirke en helt nødvendig og viktig varmestue (i dobbel forstand) for dem som venter på mat fra Fattighuset.
I Oslo åpner nye Holmlia bibliotek lørdag 2. desember 2023. Et sted å være, lære, utvikle seg og praktisk motvirke utenforskap. I sin tur vil det berede grunnen for aktive samfunnsborgere.

Gratis kunst til utlån i noen kommuner - og annet som bibliotekene låner ut

Fredrikstad (Kommunal Rapport, november 22.), Skaun, Asker, Sandnes, Stokke og Nannestad har tilbud om kunst på utlån. For å få lån kunstverk hjem må du oppfylle noen krav som alder (Fredrikstad sier 20-årsgrense) og at husstanden har innboforsikring.
Ellers er BUA og annet utstyrsutlån noe mange bibliotek gjør. Slik kunne "Buffy By" delta i en altfor dyr idrett (slalåm), og den lokale bibliotekaren kunne være fleksibel med utlånstida.

"Navnet skjemmer ingen" (Aasen, s 157) er del av et gammel ordtak. Det kan overføres til den skamen noen kan føle over å være fattig på penger. Fattigdom ved utgangen av 2023 kan for noen ligne på fattigdom i tidlige tider. "Det skal lønne seg å jobbe". En reell risiko for å bli sittende fast i fattigdom. Hvis en voksen ikke kan jobbe grunnet helsen er det mange sårbarheter. Som det også ble sagt under NAV-konferansen om fattigdom (16.11.23): trygda er lavere enn prisstigningen de siste årene. Det er flere sektorer, institusjoner og organisasjoner som har hatt tema fattigdom langt framme i 2023. Noen få politikere har også vært aktivt ute i det offentlige ordskiftet. Disse tilhører stort sett venstresiden (eksempelvis Mímir Kristjánsson, Karin Andersen). En krevende øvelse for arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (tiltrådte 16.10.2023) å balansere arbeids- og inkluderingslinja i i dagens dyrtid sammen med et økende antall flyktninger fra Ukraina. 

Mer enn det du ser : kulturforskjeller, fordommer og makt (bokomtale) (2023)

Vi er alle mye mer enn det du ser. Ordet respekt betyr "se om igjen". I boken "Mer enn det du ser : kulturforskjeller, fordommer og makt" ønsker forfatter og flyktningveileder Besa Emini at vi bør gjøre nettopp det.

En håndbok du kan plukke opp i hverdagen

Tekstene i "Mer enn det du ser" er basert på Eminis egne ord som hun har publisert i sosiale media. Disse utgjør her ulike korte kapitler i boken. Leseren inviteres fra starten til å reflektere over hvordan du møter en flyktning. Særlig dem som kan havne i en kategori som "ressurssvake sett med norske øyne". 
Med denne metodikken samt understøttende illustrasjoner, vil boken kunne fungere for målgruppen som er veiledere i førstelinjetjenesten. Den har med ulike caser inkludert en samtale med Amal Aden.

Den lille boken er uten kilder og referanser siden den er skrevet som erfaringsbasert bok. Den hadde blitt enda bedre med noen referanser særlig der teksten henviser til forskning. Det er tidligere utgitt ulik litteratur som ligner. UDI/IMDi ga i sin tid ut "Vi og DE" og boken "Håp smaker mango" er et annet eksempel fra Oslo Krisesenter.

©Besa Emini 2023

Livsmestering- hvem er sjefen i ditt liv?

Dette er et ord "i tiden". Altså et begrep som har blitt mer "in" å bruke de seinere åra. Et element i introduksjonsprogrammet (intro) er Livsmestring i et nytt land. Det å trene på livsmestring er ikke noe som er avgrenset til de få personene som deltar på dette intro, men noe som gjelder alle i ulike livsfaser. Poenget er å hente ut dine ressurser slik at du får brukt din kompetanse så godt det lar seg gjøre. Og gjerne hvis det er mulig at du kan få og ha en jobb som sikrer deg en inntekt og at du har det godt nok som menneske og samfunnsborger. Det er helt i tråd med det Besa Emini sier gjennom tekstene i boken: gi flest mulig en sjanse og ha tro på at dette er mulig med gjensidig kunnskap. Emini har våren 2023 levert master i Interkulturelt arbeid ved VID Stavanger. Boken lanseres i Sarpsborg onsdag 27. september.

Kilder

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2007). Vi og de: en håndbok i kommunikasjon på tvers av kulturer. https://www.imdi.no/om-imdi/brosjyrer-handboker-og-veiledere/vi-og-de--en-handbok-i-kommunikasjon-pa-tvers-av-kulturer/ 

Larsen, Ellen Berg (28. august 2023). Når vi trenger det som mest: bruk av metoden Shared reading i helsesektoren. I: Nordic Journal of Arts, Culture and Health. Vol.5 (1). https://doi.org/10.18261/njach.5.1.4 

Yusuf, Kadra (21. februar 2021). De er deres døtre, ikke deres ære!. https://www.dagsavisen.no/debatt/2017/10/13/de-er-deres-dotre-ikke-deres-aere/

Bibliotekene - alltid beredt? (2022)

Folkebiblioteket er et felles gode som har røtter tilbake til 1700-tallet i Norge. Fra Håkon Nyhuus (fra Kristiania-bohem til USA-utdannet folkebibliotekar) til dagens "all inclusive" bibliotekfunksjon. 

©Bookstr. Emily Sharkies

Å møte de nyankomne med "hva kan du?"

Ikke bare med "Dette har du krav på av ytelser". En aktiv innstilling til deg som ressurs, vil det være godt å bli møtt med. Det gjelder om du flytter fra by til bygd. Eller om du kommer som flyktning fra Ukraina.
Å finne fotfeste og så mye normalitet som mulig. Om du kan spille et instrument eller bli med på fotball på "løkka*".
Det finnes flere ordninger for å lære språk samtidig som du jobber. Slik som Kompetansepluss som Åge Skinstad snakker om i artikkelen i Dagens perspektiv. Det å finne mening og mestring kan gjøres slik Marit L. Mellingen skriver i kronikken i Kommunal rapport. Kanskje vi kan bruke "integreringsgrupper" vi allerede har, eller se til Åre (i Sverige). Bibliotekene finnes i alle kommuner og særlig i tøffere tider har de en unik samfunnsfunksjon.

Norske biblioteks rolle og funksjon

1. Bibliotek, ytringsfridom og demokrati
Biblioteka er aktive bidragsytarar i eit moderne demokrati. Openheit, ytringsfridom og tilgjenge er grunnleggjande prinsipp for biblioteka. Publikum skal sikrast gratis tilgang til informasjon. Biblioteka skal vere ein uavhengig arena for meiningsutveksling. 

2. Bibliotek som læringsrom
Biblioteka formidlar aktivt kvalitetssikra informasjon og forsking. Ved å fremje livslang læring bidrar biblioteka til å skape aktive, reflekterte, deltakande samfunnsborgarar, og eit godt fungerande samfunn. Biblioteka formidlar oppleving, lek og læring, og tilbyr informasjon, litteratur, digitale verktøy og ressursar. Biblioteka gir kunnskap om korleis digitale tenester fungerer og bidreg til at folk finn fram på nett, beherskar kjeldekritikk og nettvett. 

3. Bibliotek som møtestad
Biblioteka er møtestader i lokalsamfunna, og kan utvikle og fremje nye band mellom menneske. Dei er senter for naboskap, innbyggjardialog, frivilligheit, student- og forskarfellesskap så vel som for individuell fordjuping. Biblioteka ønskjer eit vell av aktivitetar velkomen: Lesing, læring, kulturopplevingar, samtalar, verksteder, kurs og debatt. Biblioteka bidreg til at menneske sjølv kan produsere innhald og ikkje berre er forbrukarar.

1. Bibliotek, ytringsfrihet og demokrati
Bibliotekene er aktive bidragsytere i et moderne demokrati. Åpenhet, ytringsfrihet og tilgjengelighet er grunnleggende prinsipper. Publikum skal sikres gratis tilgang til informasjon. Bibliotekene skal være en uavhengig arena for meningsutveksling.

2. Bibliotek som læringsrom
Bibliotekene formidler aktivt kvalitetssikra informasjon og forskning. Ved å fremme livslang læring bidrar bibliotekene til å skape aktive, reflekterte, deltakende samfunnsborgere; og et godt fungerende samfunn. Bibliotekene formilder opplevelser, lek og læring, tilbyr informasjon, litteratur, digitale verktøy og ressurser. Bibliotekene gir kunnskap om hvordan digitale tjenester fungerer og bidrar til at folk finner fram på nettet, behersker kildekritikk og nettvett.

3. Biblioteket som møtested
Bibliotekene er møtesteder i lokalsamfunnene og kan utvikle og fremme nye forbindelser mellom mennesker. De er sentre for naboskap, innbyggerdialog, frivillighet, student- og forskerfellesskap så vel som individuell fordypning. Bibliotekene ønsker et vell av aktiviteter velkomne: lesing, læring, kulturopplevelser, samtaler, verksteder, kurs og debatt. Bibliotekene bidrar til at mennesker selv kan produsere innhold og ikke bare er forbrukere.

Kilder

Brugrand, C.S. (29.03.2022). Ukrainske flyktninger. Vi har de beste forutsetningene for å integrere de i arbeidslivet. Dagens perspektiv. https://www.dagensperspektiv.no/arbeidsliv/2022/vi-har-de-beste-forutsetninger-for-a-integrere-de-inn-i-arbeidslivet

Mellingen, M.L. (04.04.2022). Velkommen! Kven er du og kva kan du?. I Kommunal rapport. 
https://www.kommunal-rapport.no/debatt/velkommen-kven-er-du-og-kva-kan-du/141775!/

Norsk bibliotekforening. Dette jobber vi med. Hentet 11.04.2022. https://norskbibliotekforening.no/vare-hjertesaker-2/

Riksantikvaren (18.12.19). Utvalgte kulturminner. https://www.riksantikvaren.no/her-danser-vi-med-boker/

Skansen, K. (26.11.16). Biblioteklegenden som endret Norge. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1JvLq/biblioteklegenden-som-endret-norge

* = kan være små eller litt større bane, plass, område for å leke med ball, evt spille litt mot et fotballmål.