Den internasjonale sosialarbeiderdagen - integreringsfaglig tema ved HINN og OsloMet (2025)

FO 2008

Fagkonferanser 18. mars 2025 med fokus på mangfold, integrering og flerkulturell kompetanse i sosialt arbeid. IMDi har flere ansatte som er organisert i FO (fellesorganisasjonen) 

12.15: Sammen finner vi de beste løsningene på fremtidens utfordringer

Cato Brunvand Ellingsen er vernepleier og universitetslektor ved Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). Han har jobbet med levekår, rettigheter og tjenester til personer med utviklingshemming i hele sin yrkeskarriere. Cato er også politiker både lokalt i egen bydel og vararepresentant på Stortinget. Han har tidligere i flere år jobbet og vært tillitsvalgt i FO.

12.45  Pause/underholdning

13.10:  Sagene; lokalsamfunn

13.30:  Inkluderende lokalsamfunn og ekskluderende boligmarked: refleksjoner om fellesskap og utenforskap : Katrine M. Woll har jobbet med utviklingsarbeid  i det boligsosiale feltet i over tjue år. Hun har erfaring fra prakisfeltet, kommunal og statlig forvaltning og fra undervisning og forskning. Hun er særlig opptatt av forutsetninger for reell medvirkning fra beboere og samarbeid på tvers av fag, nivåer og siloer.

13.50  Pause

14.10  Underholdning v/ Maria Bjørneskaret

14.15  Bydelsmødre: Frivillige kvinner, primært med etnisk minoritetsbakgrunn, som har fullført et opplæringsprogram om temaer som foreldreskap, helse og samfunn. Opplæringen koordineres av bydelen/kommunen, i tett samarbeid med Bydelsmødre Norge. Sammen med det offentlige jobber frivillige bydelsmødre med å løse lokale utfordringer, ved å bygge bro mellom kvinner og tjenesteapparatet.

14.35  Konferansier oppsummering av dagen

14.45  Avslutning

Høgskolen i Innlandet (Lillehammer)

Del 2 er spesielt IMDi-relevant:

Kl. 13:30 - 15:00:

• Studentaktive læringsformer i danningen av barnevernspedagogen v/Bjørg Midtskogen, førsteamanuensis og studieprogramansvarlig for barnevernspedagogutdanningen

• Positive ressurser og mestring hos ungdom med fluktbakgrunn v/Cecilie Ruud Dangmann, førsteamanuensis ved Master i helsesykepleie.

• Hverdagsrasisme og illusjonen om fargeblindhet i Norge v/Mari Rysst, professor og PhD-leder ved fakultet for helse- og sosialvitenskap

• "Å krysse grenser. Flyktninger forteller" v/Yassin Hosseini, bidragsyter i boka "Å krysse grenser. Flyktninger forteller". Yassin Hosseini er utdannet sosionom fra HiNN og jobber nå ved Nav Ringsaker

HiNN: I en stadig mer polarisert verden blir solidariteten mellom mennesker, nasjoner og generasjoner utfordret. Hvordan kan sosialvitenskapen og sosialarbeidere fremme solidaritet i en urolig tid slik at vi bygger gode liv for alle? På denne konferansen ønsker vi å invitere til refleksjon over dette vanskelige, men viktige temaet.

Frivillighet, integrering, strategi og tilskudd (2021)

Onsdag 20. januar 2021 holdt Kunnskapsdepartementet et seminar om integrering og sivilsamfunnet. Dette inngår som en del av arbeidet med egen strategi. Samme dag hadde IMDi "Søkerkonferanse om ulike tilskuddsmidler". 

Korona har støtt ut mange fra arbeidslivet

Pandemien har ført til en rekordhøy arbeidsledighet blant innvandrere. Der viser tallene 13,7% (mot 4,9% i øvrig befolkning). Innvandrere blir dermed svært utsatt på arbeidsmarkedet. Tilsvarende vanskelig å komme tilbake i yrkeslivet. Dette er en utfordring for alle og samfunnet som helhet. IMDi gjør et viktig arbeid ved å støtte organisasjoner gjennom tilskudd, deling av god praksis og som kunnskapsbase.

Regjeringen.no. Ordsky-frivillighet

Stian S. Johnsen (Frivillighet Norge)
De har store forventninger til strategien og forventer at den vil bidra til å øke mangfoldet. I dagens Norge viser tall at: 60% gjør frivillig arbeid, 70% deltar og 80% er medlemmer i en eller flere organisasjoner. Rekrutteringen skjer gjennom sosiale nettverk. Det er av ulike grunner og lett å velge noen som ligner en selv. En intern undersøkelse viser at 29% melder om at enten de selv eller har foreldre er født utenfor Norden. Minoritetsorganisasjonens kompetanse er stor og bør brukes enda mer. Brukes mer som en aktiv samarbeidspartner. Det jobber fram mot frivillighetens år i 2022: økt deltakelse, mangfold og synlig verdi. Konkret eksempel:
Håp Kompetanse i Oslo opprettet en egen koronatelefon i april 2020. De tok et viktig ansvar da pandemien slo inn.

Isa Malene Isene (LNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner)
LNU dekker et særs bredt felt og favner alle store og små innen alle typer organisasjoner. Totalt dekker organisasjonene 450 000 enkeltmedlemsskap. Men LNU ser at vi ikke er mangfoldige nok. Et viktig prinsipp for barn og unge i Norge: alle skal kunne delta i minst én fritidsaktivitet.
Mange barrierer for deltakelse: tilgjengelig, språk, funksjonsgrad og "opplevelse av relevans". At barna selv kan være med å bestemme. Den enkelte selv må kunne velge og ha lyst til å delta. Viktig å vise bredden i type aktiviteter. Undersøkelser fra Oslo viser at minoritetsjenter er aktive i politiske fora, men mindre i idrett. For få nok mangfold i typer og interessert må de små organisasjonene ha en økonomisk trygghet. De må ha nok kapasitet til å drive selve arbeidet. Mangfold her sikrer også mangfold seinere i livsløpet. Å bygge fellesskap med andre med samme interesser.
I den unge frivilligheten har ikke "glasstaket" slått inn enda. Aktiv handling å velge mangfoldig.
Speideren er en foregangsorganisasjon; den er internasjonal og har globale koder allerede, innser lettere at det finnes praktiske barriere (turutstyr). AUF bruker aktivt de folkene de har rekruttert lokalt.
Finne fram til ulike måter å vise fram mangfoldet og tenke representativitet som passer i din organisasjon. Utvide horisonten for både dem som er innafor og utenfor. Det er mer fokus på dette nå enn for 20 og 30 år siden.
Svar på utfordring: Legge til rette for frivillig aktivitet. Bedre med frie midler heller enn prosjektsøknader. Kan være en felle hvis kommunen setter en % på minoritetsandel. Mange org får ikke gjort det de skal for å drive nok med integreringsarbeid.

Fahim Naeem (Pakistansk kulturforening, Skedsmo)

De representerer en av de eldste frivillige minoritetsorganisasjonene i Norge. Mange aktive i frivillig arbeid. I bytte lærer de om hvordan storsamfunnet fungerer, om det offentlige hjelpeapparatet (søknader, tar og formidler kontakt osv). Og ikke minst: lærer om de ulike sosiale kodene. Alt dette som er usynlig og ikke sier. Foreningen har en brobyggerrolle gjennom å avmystifisere holdninger: barnevern som eksempel. De har et godt samarbeid med barnevernet i Skedsmo, faste møtepunkter. Ønsker å fortelle gode historier og hindre svart/hvitt-tenking. Fungerer i visse tilfeller som tolk også. De arrangerer workshop om også vanskelig tema, tabu. Uteaktiviteter, bruke naturen osv.
Fin plattform for å øke nettverket, kan du ikke språket så må du komme i gang et sted. Deltakelse i ulike utvalg bidrar også inn med kunnskap osv. Etterlyste mer kunnskap fra kommuneoverlegen for å formidle best mulig under koronaepidemien. Kulturmiks (1 gang i året) for å dele på tvers. Pandemien har lært oss mye om samarbeid og hvor skoen trykker mest. Integreringen må gå begge veier og må ha en annen partner på den "norske siden". Naeem viste til Prop 89 L (2019-2020). Det må implementeres videre og bli mer kjent med lovverket. Språket er alfa og omega, aktiviteter for barn & unge. Kommunen må være først på banen og støtte organisasjonene. 
Svar på utfordring: Innvandrerorganisasjoner kjemper på flere fronter. Myke opp lovverket for å gjøre det lettere å søke på midler?

Fatiha Kalif Gele (Multikulturelt initiativ og ressursnettverk, MIR)

De erfarer hvor viktig det er å brukt den uformelle kompetansen som ellers ikke verdsettes i arbeidslivet. MIR tar innvandrere på alvor og rekrutterer bredt, ulike morsmål, seminarer i små grupper, brukermedvirkning i de ulike lokallag. Deltakerne ser at det nytter å engasjere seg. Samarbeid på tvers av organisasjoner, styrke & løfte hverandre.

Narges Pourzia (Rælingen kommune)
Kommunen jobber for å få til et gjensidig ansvar i et samarbeid, relasjonsbygging. De inviterer alle organisasjonen 1 gang hvert året. Eksempelvis har Lions bidratt med leksehjelp og skapt relasjoner der. 
Viktig å gjøre mer enn å ha gode skriftlige møteplasser, trenger flere flyktningguider. Slår et slag for hvor positivt en slik brobyggeropplevelse det er å være flyktningguide.
De har jobbet mye med å bygge relasjoner i "fredstid" (når det er roligere tider), og de har mange planer på vent til post-koronatiden. Hun foreslo flere kampanjer utad? Reklamefilmer på tv og lignende. Gode forbilder er viktig. 
Svar på utfordring: Vær enda mer aktive ute i samfunnet for økt rekruttering.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby innledet og avsluttet seminaret. Frivillig sektor spiller en viktig rolle både for hverdagsintegrering og for forståelse av samfunnet. Ulike typer frivillige organisasjoner skaper muligheter for deltakelse for den enkelte. Integreringspolitikkens hovedmål: delta og bidra i arbeid og samfunnsliv. Denne nye frivillighetsstrategien bygger videre på integreringsstrategien fra 2018.

Vi må finne og identifisere de barrierene som hindrer deltakelse i frivilligheten.

Milepæl fra 2021 med den nye integreringsloven. Gårsdagens introduksjonsprogram (2003-2019) dekker ikke gapet mellom flyktningers kompetanse & samfunnets krav.

Kilder

Møhlenpris idrettslag. Hentet 21.01.2021 fra http://www.findglocal.com/NO/Bergen/1333801726683035/MIL---M%C3%B8hlenpris-Idrettslag
Open Hands for you. Hentet 21.01.2021 fra https://www.openhands.no/
Walberg, M. (20.01.2021). De som faller fra: vi trenger en politikk som motvirker uønskede effekter av krisepolitikken. Klassekampen. https://klassekampen.no/utgave/2021-01-20/de-som-faller-fra

Glimt fra seminaret: smittetiltak mot innvandrerbefolkningen (2020)

Seminar med lansering av rapporten og de 29 tiltakene som gruppen har foreslått. Men ingen simultantolker er å se eller høre. Det kunne jo vært en god ting for faktisk å gi informasjon på ulike språk. Dette er en klareste oppsummeringen: Bruk flerspråklige som ressurser og bruk aktivt tolk i live-situasjoner. Bruke illustrasjoner, filmer, lyd for å formidle budskapet (se eksempel fra Paris' 19.).

Paris 19. arr. (=bydel). C-19-test = gratis

Espen Nakstad (HOD): Smittetrykket er likt i hele Europa; alder, bo- og levekår gir utslag. Helsemyndighetene vil og må nå fram til alle & hele befolkningen: TISK (testing-isolering-smittesporing-karantene).
Viktige kanaler for å nå minoritetsgrupper: Facebook fra ulike land og språk. Hvor får du vite om hvordan du kan bestille test? Informasjon om vaksinen? 
Siden mars har helsemyndighetene (HOD, FHI) sendt ut informasjon på 20-30 ulike språk.
Arbeidsinnvandrere har hatt detaljerte spørsmål om økonomiske forhold, karantenetid og sted osv.
Engstelse for å smitte andre, stigma rundt å si hvem en har møtt når det gjelder smittesporing.

Libe Rieber-Mohn (IMDi): Av de som er koronasmittet er: 35% utenlandskfødte og 39% innlagte på sykehus. Det gir en stor andel når det totalt i Norge er ca 14% med innvandrerbakgrunn. Dermed vil det fort angå oss alle når noen grupper blir hardere rammet. Vi må huske på fire barrierer som gir utslag: språk, økonomi, sosiale og kulturelle forhold. Informasjon har ikke vært godt nok tilpasset de ulike gruppene. Foreslår bl.a.: en autorativ nettside, mer muntlig kommunikasjon med innbyggerne og aktiv bruk av tolk.

Kommuneoverlege Siri Fuglem Berg (Gjøvik): Smitteklynge på vårparten blant somalisk ungdom. Medio oktober kom det inn fire tilfeller, 3 etnisk norsk, 1 eritreer som ikke var lett å få tak, fant eritreisk mann i hjemmetjenesten. "Ingen nærkontakter" var et fast svar = stemte ikke. Kommunen jobbet med å finne effektive og gode informasjonskanaler, gjennom ulike kirkesamfunn og grupperinger. Helsearbeider fra Somalia var en viktig person for å nå fram til mange. Eget info-skriv oversatt til somali og eritreisk ble levert i postkasser om karantene og meldeplikt. På det meste 1600 i karantene, ble sendt ut sms'er både via skolene og ringte alle med utenlandsklydende navn. Lagde egne plakater som ble hengt opp i mat- og innvandrerbutikker. Ressurspersonene i miljøet hjalp til å spre info gjennom både formelle og uformelle kontakter, flerkulturelt råd og NAV flyktning
Trengte bedre verktøy til analfabeter. Flyttet teststasjonene inn på skoler og moské. Kommunen har hatt stor nytte av helsesykepleierne med migrasjonshelsekompetanse, fulgte opp storfamilier ekstra. Folk flest fulgte bestemmelsene og utbruddet ble stoppet.

Morad Jarodi (Groruddalen Think Tank, Stovner): Bruke en tillitsskapende retorikk. Referanse til Carpe Diem: "Ville tilstander i Tigerstaden, er du bittelitt brun er du bittelitt Bin Laden". Ha dette i bakhodet. Og "være grei og snill, for øvrig kan du gjøre det du vil" (Kardemommeloven).
Think tank har gjort enkle ting; oppsøkende arbeid i ulike grupper med og for ungdommer. Den lokale moskeen på Stovner (gir dem ekstra honnør til dem, fikk snakke om korona før fredagsbønnen + dele ut informasjon på ulike språk rett etter bønnetiden). Stovner bydel ansatte en del ungdom og slo dermed flere fluer i en smekk. Delte og deler ut munnbind & ordnet med antibac og informasjon ved inngang til senteret og t-banen og de to største matbutikkene. Vår erfaring er at de fleste er positive og tar godt i mot disse tilbudene. Få som ødelegger for andre og klart utfordrende med mange folk i små boliger.

Caritas Norge (Kristin V Strøm), den katolske kirkens hjelpeorganisasjon: Informasjonsarbeid mot ulike typer fastboende innvandrergrupper og arbeidsinnvandrere. Her vektlegger hun polske arbeidsinnvandrere. Caritas jobber spesielt med Sør- og Øst-Europa og har selv mange ansatte med innvandringsbakgrunn. Mange polakker i den gruppen snakker lite norsk. Polsk ansatt i Caritas lager podkaster på polsk. Polakker i Norge er en svært sammensatt gruppe.
Importsmitte fra Polen i høst, ulike turnusarbeidere utgjorde en smitterisiko. Dette er personer som er her på korttidsopphold og jobber i en rotasjonsturnus. For flere betyr det 4 uker på jobb i Norge og 2 uker hos familien i Polen. Det er mange som har jobbet slik i årevis. I starten var det en massiv forvirring om karantene og regler. Tok litt for lang tid før informasjon fra helsemyndighetene kom til. Spredte nye podkaster på Facebook for å bøte på informasjonsgapet. Effektiv og god informasjonsspredning! Smittetallene er nå på vei ned, men en del stigma og negativitet henger ved. Problemer med karantenetiden, både at arbeidsgiver presser den enkelte til å bryte karantene. Må bli tydeligere fra helsemyndighetene om "må-krav".

Panelsamtalen (IMDi, Gjøvik kommune, Groruddalen Think Tank)

IMDi: Følger opp 6 landsdekkende & 140 øvrige frivillige organisasjoner. Vi har sett behovet for at nasjonale myndigheter gjør budskap enklere og mer tilgjengelig. Slik at de frivillige kan bruke tiden i menneskemøter. Koordinerende rolle mot sektormyndighetene. Krevende å forstå forskjellen på "isolasjon" og "karantene" for alle, og særlig ved språk-/kulturelle barrierer.
Gjøre testmulighetene enklere, komme dit uten bil, drop-in, ambulerende team. De utenlandskfødte har en mye høyere positiv andel av totale tester. Det tyder på store mørketall. Vi må få opp antall tester for å gi et riktigere bilde av smitteandeler.

Jarodi: Korte punkter for å få noe fort ut, så kan mer informasjonen bygges ut mer underveis. Passe seg for at viktig informasjon kan "bli sittende fast" i byråkratiet. Opplevde i starten at noen ikke ville bruke antibac siden den inneholder alkohol, feilinformasjon fra bloggere osv. Stigma og problemer med å oppgi nærkontakter, ikke så lett å oppgi navn til en fremmed person som ringer, tillit og trygghet. Føler et press for å delta i sosiale sammenkomster og må styrke på ditt eget individuelle ansvar. Samle alle gode råd i rapporten og dele inn i mindre tiltak og punkter. Viktig grep om at teststasjonene har kommet nærmere folk. Ser fysisk at testkøene øker.
Råd: Viktig ressurs med flerspråklighet. Mange instanser i dag og det gir risiko for oppstykket informasjon. 

Fuglem Berg: Noen grupper hadde vanskelig for å oppgi nærkontakter, næret skepsis/mistillit til myndigheter. God effekt å flytte teststasjoner å nå folk er uten å måtte bruke bil. Bestille testing både på telefon og nett, og må jobbe enda bedre for å få fram at det er gratis for den enkelte.
Råd: Enklere informasjonsmateriell, nasjonalt smittevernteam med flerspråklige personer som kan trå til.

Vi puster fortsatt - oppvekst, rasisme og røtter (2020)

Samfunnsgeograf, journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam (f. 1979) kaller boken en tidskapsel. Han kom 6 år gammel til Ås da faren begynte i jobb på Norges landbrukshøgskole (NMBU). Han hadde en god oppvekst med naboer og norske "besteforeldre". Men. Det var likevel nok påminnelser om å være annerledes. Med far fra Sri Lanka og japansk mor var denne "Asian mix" litt fremmed.

Han skriver om rasisme som ble en del av oppveksten. Fremskrittspartiet og Arne Myrdal på 80-tallet. Mohammed Mustafa-brevet (det falske brevet Carl I. Hagen leste opp rett i forkant av stortingsvalget i 1987).

Shanmugaratnam skriver godt om tematikken. Han var valgt formen å skrive til sine to barn. De som var helt små og var sammen med foreldrene like ved høyblokka da det smalt 22. juli 2011.

"​Vi har ikke annet valg enn å fortsette å leve sammen, og vokse opp sammen, som individer og som land."  

Han skriver om det gode lokalsamfunnet på Ås. Beskriver noen av dem som står i "samfunnets maskinrom": lærere, idrettsledere og ikke minst bibliotekarer. Selv om rasismens strukturer repeteres, tar han til orde for at det er mulig å tenke annerledes. Vi må finne et felles språk og det kan vi klare selv med økt polariseringen og "no-platforming". 

©Manifest forlag

Historien flettes videre med innen- og utenrikssaker. Flere hendelser utover 22. juli har han en forbindelse til. Det inkluderer Benjamin-drapet.
Med sin kunnskap som utenriksjournalist tar han oss med tilbake til 11. september 2001 (med eksempel fra avstemmingen i USAs kongressen om krigsautorisasjonen, kun én stemme mot; den svarte demokraten Barbara Lee). Protestene mot invasjonen av Irak (2003), om hvordan avhumanisering blir brukt for å legalisere overgrep.

En stor liten bok som dels er vond å lese.

Yohan Shanmugaratnam er samfunnsgeograf og har vært ansatt i Klassekampen siden 2006.

Aktivitetshuset på Furuset, møtested for bydelen nesten hele døgnet (2016)

Foto: Marco Heyda

Furuset bibliotek- og aktivitetshus ble åpnet 1. mars 2016, og har hatt "stinn brakke" siden. Så fullt har det vært at det blir kø og ikke har alle får plass! Fra et besøk på ca 600 i det gamle lokalet, har de nå mellom 1200 og 1700 innom hver dag. Dette er Oslo-rekord og besøkene håndteres av 23 ansatte med ulik faglig bakgrunn.

Fellesskap og forskjellighet (2014)

: integrasjon og nettverksbygging i flerkulturelle lokalsamfunn

Av: Guro Ødegård, Jill Loga, Kari Steen-Johansen, Bodil Ravneberg

Nøkkelen til vellykket integreringspolitikk = frivillig organisasjonsarbeid

Ny bok om integreringspolitikk! Boken har særlig lagt vekt på studier og empiri i fire lokalsamfunn og betydningen av samvirke lokaldemokrati og frivillige organisasjoner. Hvilken rolle spiller idretten? Og religiøse foreninger? Og hva med musikk og kultur??