30 år siden stemmerett for utenlandske statsborgere

I samarbeid med Stortingsbiblioteket har IMDi samlet materiale om begrunnelsen og debatten rundt at stemmerett for utenlandske statsborgere ble innført for 30 år siden.

Det var Valglovutvalget av 1980 som kom med sin innstilling den 21.januar 1982. Bakgrunnen for at dette ble foreslått, var at reglene for stemmerett for nordiske statsborgere hadde blitt endret tidligere (med virkning fra 1979) og at en offentlig utredning foreslo at denne utvidelsen også skulle gjelde for utenlandske statsborgere.

"Bortsett fra stemmerett og valgbarhet har utlendinger som bor i Norge , i stor utstrekning de samme rettighetene som norske borgere. De medvirker på samme måte som norske borgere til å bygge opp og utvikle samfunnet gjennom sin arbeidsinnsats og ved at de betaler skatter og avgifter. Innvandrere som ikke er norske borgere , er også ellers underlagt de samme plikter som landets øvrige innvånere, bortsett fra verneplikt. Derimot har de ikke anledning til å delta i den beslutningsprosess som avgjør hvilke goder som skal prioriteres høyest og hvordan de skal betales. Videre står det at direkte kommunalpolitisk innflytelse for innvandrere må antas å ville være egnet til å stimulere arbeidet i lokalsamfunnet for å motvirke innvandrernes vanskeligheter på forskjellige måter. En slik innflytelse antas også å være egnet til å styrke innvandrernes følelse av å høre hjemme i Norge og gi dem en spore til å sette seg inn i forholdene her." (stortingsmelding nr 74 for 1979-1980, om innvandrere i Norg, kap 12)

Da Stortinget behandlet innvandringsmeldingen ble komiteen delt i et flertall og et mindretall når det gjaldt stemmerett og valgbarhet for innvandrere fra land utenfor Norden. Flertallet støttet at 3 års botid skulle være tilstrekkelig også for dem, mens mindretallet ( medlemmene fra Høyre) mente at botidskravet ved søknad om statsborgerskap skulle gjelde (7 år) og at det ikke var diskriminerende siden det nære fellesskapet mellom de nordiske landene tilsa at det var saklige grunner til en forskjellsbehandling. Dessuten viste mindretallet til at stortingsmeldingen kunne fortelle om betydelige problemer for mange innvandrergrupper når det blant annet gjaldt norskkunnskaper og manglende integrering.


3 års botid ble stående som kriterium og ble begrunnet på følgende måte:

"Det satses relativt mye på opplysnings-og integreringsarbeidet overfor innvandrere, slik at de aller fleste i løpet av 3 år ville ha fått mulighet til å skaffe seg et grunnlag for å delta i den lokale beslutningsprosessen

For stortingsvalg var komiteen enig med Regjeringen i at stemmerett og valgbarhet skulle være forbeholdt norske statsborgere på grunn av den direkte innflytelsen på landets forfatning og rikspolitikk som en slik stemmerett gir.

Valgbarhet til kommunale og fylkeskommunale organer hang sammen med stemmerett ved disse valgene, så det var en del av diskusjonen i utredningen.

"En bør ikke stille forskjellige vilkår for valgbarhet ut fra hvilket land vedkommende kommer fra", skrev utvalget.

I innstillingen til Odelstinget gjengis departementets uttalelse om at:

"Når lovgivningen dessuten legger de samme plikter på innvandrere fra og utenfor Norden, er det prinsipielt også den riktigste løsning at de stilles likt med hensyn til stemmerett og valgbarhet…”.

Referanser:

• St.meld 74 (1979-80) : Om innvandrere i Norge. Kommunal- og arbeidsdepartementet
• OT.prp 22 (1982-83) : Om lov om endringer i lov av 17.desember 1920 nr 6 om stortingsvalg og lov av 10.juli 1925 nr 6 om kommunestyrevalg og fylkestingsvalg
• NOU 1982: 6 : Om en ny valglov, avgitt til Kommunal og arbeidsdepartementet 21.januar 1982
• Innst O. nr 48 (1982-1983)
• Besl. Odelsting 54 (1982-1983)
• Debatter i Odelsting og Lagting.

Les mer: http://www.imdi.no/no/Nyheter/2013/Antall-innvandrere-med-stemmerett-oker/