 |
| @Abdullah Alsabeegh |
Abdullah Alsabeehg (28 år): Fra flyktningmottak til Oslo Rådhus
Det er viktig å føle seg velkommen og godt mottatt, etablere et samfunn som gjør at de flest føler dette. Norge kan gjøre ting på systemnivå (lover, regler, debatten om midlertidighet), gir flere mulighet til deltakelse og jobb. Flere bibliotek og flere som er medåpne vil bidra til flere medborgere. Hvert individ må lage innhold i livet; ta utdanning, få jobb, skaffe bolig. Frafall i videregående skole handler mye om manglende motivasjon. Han hadde truffet mange uten håp om læreplass i tekniske yrker fordi de har annen hudfarge og navn.
Politiker Alsabeehg kom til Norge i 1989 og bodde to år på Klemetsrud mottak. Det arabiske Bahrain er styrt siden 1783 av samme klan uten demokrati i sikte. Faren gjorde opprør mot styresmaktene og måtte flykte. Reisen gikk gjennom Syria og endte i Norge som eneste derfra.
Planen for ham og hans familie var midlertidig opphold, men det ble aldri mulig å returnere til Bahrain. Mentaliteten om "midlertidighet" finnes hos svært mange som kommer. Det positive ved det er at håpet om stabilisering i hjemlandet er der. Men mentaliteten arves også til de yngre, kanskje-kanskje kan jeg også returnere? Alsabeehg hadde tankene selv som 16-åring; identitetskrise og hvem er jeg? Norsk, norsk-araber, araber? Skal jeg se på NRK hver dag eller på de 300 arabiske kanalene jeg har hjemme? Med alderen kommer gjerne mer innsikt og han landet selv på norsk-araber. Det gir en ekstra dimensjon, har føtter i Norge og røtter gjennom foreldrenes kulturarv. Han er i dag glad for at faren var streng på at det arabiske språket måtte læres grundig.
Han trakk fram begrepet "minoritetspolitiker"; hva med fotballspillerne, skulle de bli kalt "minoritetsfotballspiller"? En folkevalgt politiker er for alle og skal ikke begrenses med et ord.
Beret Bråten, Fafo: Integrering, hva, hvorfor og hvordan:
Den norske modellen følger i prinsipp individuell integrering av innvandrere, ispedd noe assimilering. Modellen legger vekt på diskrimineringsvern, rett & plikt og krav om universelle verdier.Likeverdig = likestilling, men hva med fellesskapet og medborgerskapet?
Det finnes ulike "blinde flekker" spesielt innen demokrati og reell medvirkning. Når universelle rettigheter knyttes mot integrering blir det fort assimilerende trekk. Hvorfor er det vanskeligere for innvandrere å bruke enkelte goder som barnehage? Er det andre hindre enn vilje?
Det økende hatpratet i samfunnet går ikke til kjernen i problematikken, men kategoriserer mennesker utifra overfladiske egenskaper.
Introduksjonordningen innført i Norge fra 1.1.2005 og skal lede fram til arb, utdanning og økonomisk selvstendighet. Hele ordningen evalueres i 2016 av Fafo på oppdrag fra Justisdepartementet.
Anette Gordner Guldahl, avdelingsleder ved NAV Integrering Sandefjord
Hva gjøres i Sandefjord, og hvilke planer har NAV Sandefjord for videre integrering og sysselsetting av flyktninger? Behov for et stort infomøtet i fjor høst ble naturlig holdt på biblioteket.Det har en spennende og samtidig slitsom tid å jobbe på med alle endringene på feltet. Sandefjord kommune følger opp i fem år etter bosetting. De vil bosette 110 (25 barn) personer i 2016.
Rekkefølgen er at vi først finner bolig før vi kontakter IMDi. Samarbeidet med IMDi har fungert godt og fått passende flyktninger til oss. Høy måloppnåelse gjennom tett oppfølging og mål om inngang til arbeidslivet for hver deltaker.
Hvem kommer til oss og hvordan skjer det praktiske i integreringsprosessen?
Alle blir vist hvor de skal bo, så handle mat, svært mange detaljer som skal læres og erfares. De får en pott penger til møbler og blir vist hvordan skaffe brukte møbler (for at pengene skal rekke lengst mulig). De fleste er unge menn fra Syria, Irak, Eritrea og Afghanistan. Erfarer at unge syrere har hatt veldig god språkutvikling på få måneder. I krisen som oppsto under de verste periodene okt-november 2015, var det det frivillige apparatet som fungerte best.
I Sandefjord skal det gjennomgående være de samme regler for deltakere på introduksjonsprogrammet som øvrige kommunale ansatte. Norskopplæring skjer i stor grad hos Fønix (arbeidsmarkedsbedrift og tiltaksarrangør) og kombinere språk- og innføring i norsk arbeidsliv. Biblioteket i Sandefjord henger sammen med Hjertnes kulturbygg og blir aktivt brukt. Andre tiltak og tilbud er "Jobbsmak" der en deltaker kan være med en uke på et relevant arbeidssted/yrke. De har nylig fått tilskudd fra IMDi i 2016 for å utvikle fagutdanninger. Dette for å matche enda bedre lokalt næringsliv og ansatte. De får da tilpasset norskopplæring samtidig med innlæring av fag spesielt innen næringsmiddelindustrien som er stor i Vestfold.
Fakta om "Integrering 2.0 - fra flyktning til borger"
Rekordstor interesse for dagens møte med 122 påmeldte fra bibliotek, frivillighetssentraler og andre interesserte. Biblioteket er en viktig del for dem som deltar på introduksjonsprogrammet. Dette viser undersøkelser Fafo nylig har gjort som del av oppdraget fra Justisdepartementet om evaluering av introduksjonsordningen.
Det ble referert til undersøkelser gjort av Flerkult og Det flerspråklige bibliotek samt den svenske undersøkelsen om asylsøkere i Stockholmsregionene. Stikkord: Gratis, åpent, likeverdig, møteplass og tilgang til informasjon og underholdning.
DFB har hatt en brukerundersøkelsen rettet til 820 bibliotek (folke-, fylke- og skolebibliotek). Den viser en klar sammenheng mellom dem som er del av en transportordning og kjennskap til DFB. Lav kjennskap = lav bruk
Hilde Ljødal (Nasjonalbiblioteket om utviklingsmidler). I bibliotekstrategien 2015-18 er det satt av 20 millioner til nyskaping i ulike bibliotek. Prosjekter innen integreringsfeltet som har fått støtte i 2016: Språkvenn (gjensidig språklæring, ideen kommer fra Rosengård ved Malmø), Fortell, u sheeg! (samarb Buskerud og Hordaland fylkesbibliotek med 27 folkebibliotek skal i samarbeid med en institusjon i sin kommune, kurs i tospråklig fortellermetodikk, fortellerpar formidler). Flerspråklig lesestund, Eidskog.
Ein veg inn i lokalsamfunnet, Bømlo (samarbeid med frivillige org, biblioteket som knutepunkt & ressurssenter).
Beret Bråten ga tilhørerne en historisk gjennomgang fra da innvandringen startet for alvor i 1967 (de ti første pakistanske arbeidsinnvandrerne registreres, les gjerne Mahmona Khans bok "Tilbakeblikk"). De kom i oppgangstiden da Norge trengte arbeidskraft. Det ble antatt at fremmedarbeiderne ville reise hjem etter en tid, men da de ble værende kom uttrykket "fremmedarbeiderproblemet". Og dårlige bo- og arbeidsforhold ble avdekket samt om problemer knyttet til annen kultur.
I 1975: Midlertidig innvandringsstopp som ble gjort permanenet fra 1991 (familiene kom nå, nesten bare kvinner og barn i perioden 1970-90). I 1983 ble stemmerett og valgbarhet ved lokalvalg innført etter tre års botid; ønsket ble fremmet blant finner i Sverige. Norge hadde nå en innvandringspolitikk, men manglet en integreringspolitikk og mer om integreringen starter i "St.meld.nr 17 1997 (1996-97): Om innvandring og det flerkulturelle Norge".
Det finnes ulike modeller for å forholde seg til innvandreren; assimilering (innvandrere som grupper), individuell integrering (motsatt, gjør individet til deltaker), multikulturalisme (grupper, omarbeider den nasjonale identiteten; som samene), kosmopolitisme (full frihet for alle uansett opprinnelse).
Bråten har forsket på de norske partiprogrammene (inntil 2013) sier og hvilke modeller de bruker. Den individuelle integreringsmodellen er gjennomgående på tvers av partigrenser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar