Innvandrerromanen anno 2023

Siden Pakkis (1986) kom ut har det vært snakk om "den nye innvandrerromanen". Tilbake i 1854 kom første del av "Amtmannens døtre". Dette ble Norges første samfunnskritiske roman og endatil forfattet av en kvinne. Begrepet kvinneroman / kvinnelitteratur og innvandrerroman / innvandrerlitteratur setter et stempel. Vi har ikke helt tilsvarende "mannsroman", eller?

©Hamza Hirsi 2023

Camilla Collett (1813-95) var en forløper i Norge
"å bruke litteraturen til å sette problemer under debatt". Ta eierskap til eget liv og fortelling gjennom skrevet og formidlet tekst ble mulig for flere.

Både Pakkis og "Den sure virkeligheten" (1997) og senere "Hør her'a" var skrevet av en med egenerfaring til unge i samme situasjon. Å sette ord på hvordan innvandrerungdom kan føle seg som utlending både i sitt eget land og foreldrenes/forfedrenes land.
Denne dobbelt- og dels trippeltheten lever mange leve med også anno 2023.

Nancy Herz, Zeshan Shakar, Mah-Rukh Ali, Deeyah Khan, Amal Aden, Sumaya Jirde Ali, Hamza Hirsi

Alle er personer i kraft av ulike kunstneriske uttrykk har vært synlige i samfunnsdebatter og i offentligheten. Det har samtidig gitt store personlige kostnader for i særdeleshet kvinnene. Dessverre. Kvinnene er ekstra utsatt for "kjønning" i tillegg til meninger de tar og har. Også kvinner fra det som kalles majoritetsbefolkningen blir utsatt for hets og trusler hvis de ytrer seg på "innvandringsfeltet". 
Det er mange som skriver litteratur som representerer ulike sider av dagens samfunn. Representativitet for dem som trenger det, gi et vindu inn til andre om en annen virkelighet er kulturens egenart.

Minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur

Forskningsprosjektet ved UiO (2021-2025) skal fremme kunnskap om forholdet mellom litteratur og demokrati. De skal forske på unge forfattere med minoritetsbakgrunn som krever medborgerskap i et Skandinavia. Innvandring har utfordret nasjonal identitet og mekanismer for inkludering og ekskludering, og hva gjør og bidrag de ulike stemmene inn i dette. Prosjektet undersøker i tillegg litteratur skrevet av kvinner med bakgrunn i nordiske urbefolkninger. 

Vil du låne bøkene til personene som er nevnt over?

Søk & finn i databasen til Mangfolds- og migrasjonsbiblioteket. Eller e-post til bibliotek(a)imdi.no

Kilder

Njie, R.A (2023, 2. april). Inspirert av Koranen, rap og Mortensrud. Hamza er en del av en ny norsk litteraturbølge. https://www.nrk.no/osloogviken/xl/hamza-er-en-del-av-den-nye-bolgen-i-norsk-litteratur-1.16155333  

Store norske leksikon (2023, 2. mars). Camilla Collett. https://snl.no/Camilla_Collett 

UiO. Institutt for lingvistikk og nordiske studier (2021). Minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur. Hentet 13.04.23. https://www.hf.uio.no/iln/forskning/prosjekter/minoritetsstemmer-i-skandinavisk-samtidslitteratur/index.html 

Wikipedia (2021, 11. juni). Khalid Hussain. https://no.wikipedia.org/wiki/Khalid_Hussain

En storm kom fra paradiset (2013)

av Johannes Anyuru

Hva gjør historien med oss?

Svenska dagbladet skriver (22.12.2012)
Johannes Anyurus ”En storm kom från paradiset” präglas också av ibland nästan osannolika händelser, men i en helt annan kontext. I början av romanen återfinns fadern, i boken kallad P, i ett tanzaniskt förhörsrum. Han misstänks för att vara Amin-vänlig agent, och ingen tror på hans förklaring: varför skulle någon vilja återvända till Afrika från Europa bara för att flyga besprutningsplan? 

Längtan efter att flyga och hungern efter flygandet som det lyckligaste av tillstånd löper genom romanen. I återblickar får läsaren möta P i en räcka av bilder, från barndomens Uganda, i händerna på sin sadistiske äldre bror, till utbildningen till stridspilot i Grekland, dit små nationer skickade utvalda unga män som skulle bli stommen i hemländernas flygvapen. Men när Idi Amin kommer till makten genom sin militärkupp 1971 slås framtidsdrömmar och möjligheter i

spillror, och för P tar en ofrivillig diaspora sin början.