Mangfold, identitet, tilhørighet og møteplasser: Flerkulturelt bibliotekmøte (2022)

Representativitet , nettverk og "ekte mangfold" var en fellesnevner for seminaret. Det er i tråd med det Abid Hussein sa under bibliotekmøtet i mars: målet må være å være mangfoldig i det vi gjør.

Om mangfold i  Asker-bibliotekene ved biblioteksjef Siri Tidemann Naalsund* : 

«Medborgerskap omfatter sider ved menneskers liv som identitet, tillit, tilhørighet og deltaking.» 

Asker kommune har 20% flerspråklig befolkning. Biblioteket har 35 ansatte og 6 forskjellige nasjonaliteter blant dem. Mangfoldet blant ansatte bør økes framover. Naalsund tok opp betydningen av språk, informasjon og formidling. Hun brukte som eksempel kommunikasjonshåndtering under pandemien som særlig i starten var langt fra god nok. Hvor viktig er språklig tilrettelagt informasjon for samfunnet? «Hva betyr det å være aktuelle og relevante for hele befolkningen?» Ifølge henne må det bli bedre (formidling til alle).

Verdensbiblioteket.no : Visjoner

Asker kommune har 2 ordinære flyktningmottak, samtidig 1 for enslige mindreårige. Det skal ta imot 305 flyktninger i 2022.

*fra 01.09.22 leder for lokal- og spesialavdelingene på Deichman

Holmlia bibliotek og hvordan nå bredt ut ved programansvarlig Selma Benmalek
Ett nytt element (2021) er Benjaminrommet. Det er innredet av og for ungdom og har en egen boksamling om antirasisme, representasjon og flerkultur.

Hva sier vi med samlingen vår? Hvilke bøker står i hyllene våre? Gjenspeiler dette samfunnet vårt? Benmalek beskrev Facebook-gruppen "Books of Colour», Fomålet med denne gruppen er å fremme verdenslitteratur som går under radaren og da spesielt i vest. Gruppene ønsker å fremheve forfattere som bidrar med varierte fortellinger. 

Hun snakket om hvor viktig det er å ha et arbeidssted med ulike fagfolk. Hun selv er ikke utdannet bibliotekar. Finn og engasjér ungdommer på biblioteket som kan bli fremtidens bibliotekansatte.

«Ser du potensiale eller hindringer?» Hun har også sagt at kompetanse og mangfold henger sammen. 

Lag og skap rom for nye ideer og tankesett på ditt bibliotek - inkludert å ta sjanser og tørre og feile. Still spørsmålene: Hvilke bøker mangler? Hvem har vi ikke invitert enda? Hvilken kunnskap mangler vi i teamet vårt? 

Nettverk og nettverksbygging blir også mer sammensatt med ulike folk. De samarbeider med Lingofestivalen, som eksempel TekstLab Unge stemmer. Demokratidagene 2022 var på Holmlia med «Hvem som bestemmer hva som er vår kulturarv?» 

"Identitet og tilhørighet" ved forfatter Lill Salole

Følelsen av identitet og tilhørighet er påvirket av en lang rekke ulike faktorer, erfaringer og miljø. Salole fremhever betydningen av faktorer som migrasjonsstress, transnasjonalitet, sosial ekskludering og diskriminering.  Førsteutgaven av boken ble lansert for 10 år og er fortsatt aktuell og andreutgaven kom i 2018. Særlig teoridelen holder seg inn i 2022. 

Noen spørsmål til refleksjon: Hvor og hva er hjemme?, både «oss» og «dem", tilhørighet skifter, krysspress, motsetningsfulle meninger, ferdigheter og styrker (kapital), språk, evnen til å tilpasse seg forandring, inkludering av mekanismer, definere seg selv og egen tilhørighet. 

Panelsamtale 1 (Salole, Jovanovic, Zagrobelny): Innenfor/utenfor, mekanismer for utstøting om hva som skaper tilhørighet

Forfatter Bruno Jovanovic. «Etter hvert vil øynene venne seg til mørket»:. Han ble født i Bosnia- Hercegovina i 1990 og vokste opp i Arendal. Han ble interessert i litteratur i voksen alder og kom også ut av skapet som voksen. Tok kontakt med forlag for å finne litteratur om en lignende karakter. Det fant de og han ikke og slik ble Damjan til: en fire år gammel gutt fra Bosnia som vokste opp med en psykisk syk mor og som skeiv voksen mann har han fått kjenne på hva det vil si å være utenfor det norske samfunnet. Han snakket om vanskelighetene med mangfold på et lite sted, og hvor ukomfortabelt det kan være å oppsøke slik litteratur på små steder. Han hevdet også at det er viktigere å gjøre slik litteratur mer synlig på små steder enn på større steder. 

Forfatter Marek Zagrobelny «Lov og rettferdighet- slik lærte jeg å elske det autoritære». Han var politisk engasjert i Polen og begynte etter mange år å tvile på sitt politiske ståsted. Han flyttet til Norge i 2015. Boken handler om hvordan moderne autoritarianisme kan vokse frem og vinne valg, fortalt fra innsiden. 

Panelsamtale 2 (Alexander Løken, Veronica Salinas, Brynjulf Jung Tjønn): Mer mangfold i barnelitteraturen - hva må til?
At det er nok representativitet i litteraturen som finnes. Salinas som i tillegg til forfattergjerningen jobber på Norsk barnebokinstitutt, og det at det finnes all type mangfold representert er viktig. Barn i rullestol som eksempel. Skrive for alle - hvem er alle? Hvem kan skrive om en LHBTIQ-person med innvandrerbakgrunn? Er det annerledes enn om en voksen kvinner skriver om et liten gutt?
Det å være god leseforbilder for sine barn og ha bøker tilgjengelig hjemme. Det er det beste rådet for å holde lesing blant barn og unge oppe. Tjønn kommer med en barnebok til høsten om en gutt som er adoptert fra Sør-Korea.

Kulturrådet presenterte sin mangfoldundersøkelse. Den viste at 79 prosent har mål for mangfold og 87 prosent gjør konkrete tiltak for å fremme mangfold. Virksomheter innenfor litteraturfeltet har lavest andel oppgitte mål og tiltak sammenlignet med øvrige kunstfelt.

Den hadde en svarandel på 66 prosent fordelt på 321 virksomheter rundt om i landet. Grupper som er underrepresentert i norsk kulturliv :

1) personer med funksjonsnedsettelser 36%,
2) personer med flerkulturell bakgrunn 54%,
3) den samiske befolkningen 33%
4) nasjonale minoriteter 22% (samer, kvener, rom mv). 

Suksesskriterier: ledere som ser verdien av mangfold som er en naturlig del av driften. Barrierer i arbeidet oppgis å være økonomi, kompetanse for å jobbe helhetlig og daglige prioriteringer.

I tillegg var det innlegg og foredrag fra:
Nafo, hvordan kan arbeid & innhold brukes og støtte opp under bibliotekenes virksomhet. Grunnlegging av Det nordiske biblioteksnetværk - det følger Norge opp via både DFB og spesialgruppen Flerkulturelle bibliotektjenester. I Danmark heter foreningen "Bibliotekarer i Tværkulturelt arbejde" (BITA).

Hvordan mangfoldsarbeide i bibliotek inkluderer LHBTIQ+-gruppen(e). Amalie Ørum Hansen ved Gentofte hovedbibliotek leder regnbuenettverket i danske bibliotek. Nettverk er en styrke.