Kulturell reproduksjon eller endring? - Småbarnsmødre med innvandringsbakgrunn og arbeid (2015)

av: Marjam Nadim
I: Nytt norsk tidsskrift nr. 01/2015

Etterkommere er målestokk for integrering

Etterkommere av innvandrerne, de som også kalles andre- og tredjegenerasjons innvandrere ser en målestokk for integrering. Derfor følges disse barna nøye når de står ved terskelen til voksenlivet. Det er mulig å måle i hvilken grad de velger å videreføre kultur og skikker når det gjelder familieliv og yrkesvalg.

Towards integration in Norway (2013)

dynamics of cultural incorporation in the context of transnationalism
Av: Sarvendra Tharmalingam

I: International integration and migration 14(2013)1. S. 1-18 

Somaliske og tamilske førstegangsinnvandrere tar med seg sin hjemlandskultur i sin nye norske tilværelse. Dette skaper ofte store problemer. Noen tradisjoner er direkte i konflikt med norsk lov som tvangsekteskap og omskjæring av jenter. Mindre kontroversielt er bruk av khat, men det betyr desto større negative sosiale konsekvenser for kvinner og barn i familiene der tygging av khat er omfattende. Medieoppmerksomhet har imidlertid unge jenters bruk av hijab fått.

"Det er lettere for meg" (2012)

foreldreskap blant etterkommere av innvandrere
Av: Heidi Brynildsen Grande

Masteroppgaven viser at de intervjuedes foreldreskap er preget av tiden den involverte forelder er preget av, at besteforeldrene er viktige støttespillere i hverdagen og at det er et mål å ivareta religiøs og språklig arv.

Almost married (2011)

a film by Fatma Bucak and Sergio Fergnachino

"How to tell my turkish father I want to marry an Italian man".

Prisbelønt dokumentarfilm om en tyrkisk kvinne som havner i en umulig situasjon. Filmen følger Fatma, 25 år, på hennes reise til egen frihet samtidig som hun ber om farens godkjenning til å gifte seg med italienske Davide.

Ære, lov og religion i Norge gjennom tusen år (2011)

Av: Arnved Nedkvitne

Fra forlaget:
Debatten rundt Muhammed-tegningene aktualiserte en annen forståelse av religion og ære enn den vi er vant til i Norge. Loven, religionen og æren er tre måter å skape og rettferdiggjøre sosiale normer på. I Norge er loven udiskutabelt overordnet. Det er ingen selvfølge i en global sammenheng, i andre kulturtradisjoner kan æren og religionen oppleves som like viktig eller viktigere. Disse verdiene var imidlertid grunnleggende også i vesteuropeisk kulturtradisjon helt opp til 1600-tallet.

Møter vi gjennom innvandrerne våre egne forfedre fra noen århundrer tilbake? Det historiske perspektivet er viktig dersom en ønsker å forstå og forklare hvorfor æresforestillingene i dag er så ulike i Vest-Europa på den ene siden og i mer tradisjonsbundne samfunn i for eksempel Midtøsten og Pakistan på den andre.

Dette er første framstiling av æren i et langtidsperspektiv i norsk så vel som internasjonal historieskriving

For lån, omtale og kritikk klikk her.