Barns tilknytning til riket

MoM-biblioteket ønsker å følge opp debatten rundt asylbarna og barns tilknytning til riket med eksempler fra høyesterettsdommene fra desember 2012 og en samling artikler fra tidsskriftene Lov og rett og Jussens venner.

De to Høyesterettsavgjørelsene fra desember 2012 har vært fulgt tett av utlendingsforvaltningen og i media.  Avgjørelsene gjelder "barns tilknytning til riket", det vil si spørsmål knyttet til utlendingslovens §38 (om opphold grunnet tilknytning) og barnekonvensjonens artikkel 3 (om barnets beste). 

Det er flere viktige rettsspørsmål som nå har blitt avgjort av Høyesterett:

• Hvor langt kan domstolene prøve forvaltningens avveininger etter § 38 i saker som berører barn

• Er hensynet til barnets beste, jf tilknytning, forsvarlig vurdert og avveid mot innvandringspolitiske hensyn

• Hvilken betydning skal nye faktiske omstendigheter etter vedtakstidspunktet ha for gyldighetskontrollen for domstolene

• Relevans og vekt av internasjonale forpliktelser etter Barnekonvensjonen og EMKs rett til privatliv

Artikler:

Barnets rettigheter på barnets premisser: utfordringer i møtet mellom FNs barnekonvensjon og norsk rett

I: Lov & Rett 09/2010 Av: Karl Harald Søvig (s. 561-563)
Omhandler EMAer ift Barnekonvensjonen og norsk rett: kritikk fra FN ang. barn mellom 15-18 år i fengsel, soning med voksne lovbrytere ift BK art. 37c, barnets beste ift BK art. 3, lange saksbehandlingstider samt spørsmålet om barns tilknytning til riket og de midlertidige oppholdstillatelsene og utsendingene på 18-årsdagen. Ashok-saken (Rt. 2009 s.1261) nevnes.

Om dom for realiteten i forvaltningssaker. Grunnlag for en ny teori om domstolenes kontroll med forvaltningens maktutøvelse

I: Jussens venner 04/2012. Av: Tarjei Bekkedal. (s. 217-249)
Utdrag fra innledning: “Gjennom kjennelsen i Rt. 2009 s. 170, som følger opp den omdiskuterte kjennelsen i Rt. 2001 s. 995, har Høyesterett avklart rekkevidden av norske domstolers kompetanse til å avsi dom for realiteten i forvaltningssaker. Kjennelsene fra 2001 og 2009 trekker snevrere rammer for domstolenes kompetanse enn det som har vært alminnelig antatt i norsk juridisk teori i godt over 100 år.”

Tidspunkt for faktumvurderinga ved domstolsprøving av forvaltningsvedtak - rettstilstanden før mai 2012

I: Lov og rett 08/2012. Av: Gunnar O. Hæreid (s. 451-472)
Sammendrag: Gjennom ei rekkje avgjerder frå Høgsterett og frå kjæremålsutvalet og anke-utvalet på 2000-talet og fram til mai 2012, vart det fastlagt ein hovudregel om at forvaltningsvedtak skal prøvast av domstolane ut frå faktum på vedtakstidspunktet. Artikkelen drøftar kva som nærare ligg i dette. Drøftinga dannar bakgrunnen for ein artikkel som kjem i neste nummer av Lov og Rett. Der er temaet rekkjevidda av dommen i Rt. 2012 s. 667, som bryt med hovudregelen.

Tidspunkt for faktumvurderinga - rettstilstanden etter mai 2012

I: Lov og rett 09/2012. Av: Gunnar O. Hæreid (s. 533-551)
Som drøfta av same forfattar i førre nummer av Lov og Rett, hadde Høgsterett fram til mai 2012 fastlagt ein hovudregel om at forvaltningsvedtak skulle prøvast ut frå faktum på vedtakstidspunktet. I dommen i Rt. 2012 s. 667 bryt fleirtalet på fire av dei fem dommarane med dette, fordelt på to tilnærmingar. Den eine fraksjonen legg til grunn at domstolane alltid skal byggja på domstidspunktet ved prøving av forvaltningsvedtak. Den andre fraksjonen byggjer på at i alle fall innanfor utlendingsretten skal domstolane alltid byggja på domstidspunktet ved prøving av vedtak. Artikkelen drøftar rekkjevidda av dommen.

Om Høyesterett og EMD sin innflytelse og praksis:

Anmodninger om iverksettelse av midlertidige tiltak: Praksisomlegging i Strasbourg

I: Lov og rett 09/2011. Av: Marius Emberland (s. 509-510)
Sammendrag: Gjennom en revisjon i juli 2011 har EMD strammet vesentlig inn på sin egen praksis om å pålegge nasjonale myndigheter å iverksette midlertidige tiltak i påvente av utfallet av EMDs behandling av en klagesak. Vilkåret etter regel 39 er at tiltakene anses nødvendige av hensyn til en part eller av hensyn til en behørig behandling av saken («in the interests of the parties or of the proper conduct of the proceedings before it»).

Forføyningskompetansen har særlig vært brukt i saker om utsendelse av utenlandske statsborgere: EMD har anmodet oppholdsstaten om å unnlate å effektuere utsendelsen inntil EMD har avklart om den vil stride mot vedkommendes rettigheter etter EMK.

Det var uunngåelig at forføyningsanmodningene ville øke i antall under slike forhold. Og økningen var så formidabel at den truet med å hemme domstolens øvrige virksomhet. Antallet anmodninger økte med 4 000 % fra 2006 til 2010. For en domstol som i mange år har strevd med dramatiske kapasitetsproblemer var det nå nødvendig med en revisjon av retningslinjene for anmodninger om midlertidige tiltak. Det kan i ettertid spørres hvorfor praksisomleggingen ikke kom tidligere.

Til avgjørelse - og til debatt

I: Lov og rett 08/2012. Av: Marius Emberland (s. 449-450) 

Utdrag: Visjonen om en synlig og aktiv samfunnsrolle for Høyesterett er blitt en realitet, blant annet som følge av Carsten Smiths virke. Makt- og demokratiutredningen påpekte i 2003 at «Domstolene … øker sin beslutningskompetanse på bekostning av politikk og forvaltning» (NOU 2003: 19 Makt og demokrati s. 30). Observasjonen om rettsliggjøring hadde stor gjennomslagskraft – men har også blitt kritisert. Uavhengig av hva en måtte mene om fenomenet domstolsaktivisme, kan det vanskelig gjøres annet enn å slå fast at tanken om domstolenes samfunnsoppdrag har fått kraftig vind i seilene, til tross for at merkelappen «rettsliggjøring» ble påheftet domstolene for snart ti år siden.
 

Den rettslige betydningen av avgjørelser fra menneskerettslige konvensjonsorganer

I: Lov og rett 09/2012. Av: Geir Ulfstein. (s. 552-570) 

Sammendrag: Artikkelen drøfter den rettslige betydningen av avgjørelser truffet av internasjonale menneskerettighetsorganer. Det hevdes at forarbeidene til den norske menneskerettighetslovgivningen er preget av debatten om rettsliggjøring. Høyesterett bør løsrive seg fra forarbeidene og i stedet ta utgangspunkt i de folkerettslige kildene. Norsk tilslutning til nye klageordninger bør først og fremst bestemmes ut fra ønsket om deltakelse i det internasjonale menneskerettighetssamarbeidet.

Bokanmeldelser:

Njål Høstmælingen, Elin Saga Kjørholt, Kirsten Sandberg (red.): : Barnekonvensjonen barns rettigheter i Norge

I: Tidsskrift for rettsvitenskap 05/2012 - av Rikke Lassen (s. 717-718)

Utdrag: “Boka har gitt meg som praktiker dypere innsikt i Barnekonvensjonen og en kjærkommen oppdatering av «rikets tilstand». Jeg anbefaler boka som sammenhengende lesning for den som er interessert i norsk og internasjonal barnerett, men også som tematisk oppslagsverk for den som befatter seg med ulike forvaltningsområder som berører barn.” [...]

“Samtidig løftes fram grupper av underprivilegerte og ofte diskriminerte barn også i Norge; som asylsøkende barn, barn som er eller burde være omfattet av barneverntiltak, samt barn i konflikt med loven.”

Marco Valenta og Berit Berg (red.): Asylsøker i velferdsstatens venterom

I: Sosiologisk tidsskrift 04/2012. Av: Ada Engebritsen (s. 387-389) 

Utdrag: "Å analysere spenningsfeltet mellom en restriktiv asylpolitikk og inkludering gjennom å studere relasjoner i mottakssystem, krever et rikt empirisk materiale, og en analyse av koblinger mellom problemstillinger forutsetter en mer overordnet analyse av feltet enn det en finner i delrapporter." […]

"Oppsummeringsmessig mener jeg at svakhetene ved denne boka først og fremst ligger på redaktørsiden, fordi de ikke har lagt et godt nok empirisk og analytisk grunnlag som artiklene kunne bygge på. Her er de ikke alene, siden det er en generell svakhet ved redigerte bøker at de ofte har som ambisjon å overskride partikularistiske analyser, men lett bare reproduserer dem. Men når det er sagt, er det i denne boka nok av gode oversiktsartikler om de forskjellige sidene av asylsøkeres liv til at boka vil være nyttig for alle som skal sette seg inn i feltet."


NB!

Om du leter etter informasjon om et bestemt tema, eller har funnet en artikkel eller lignende du vil se nærmere på: Spør gjerne biblioteket om hjelp til søk, fjernlån eller bestilling: bibliotek@imdi.no.